Er Barbapapa-bøkene god barnelitteratur? Tegningene er helt fantastiske, og barbafigurene er svært synlige i populærkulturen selv førti år etter at de ble skapt av Annette Tison & Talus Taylor. Barbaenes glade åsyn er å finne på alt fra tallerkner til gummibåter. Den fargerike familien framtrer som superfleksible superhelter som vil hjelpe menneskene til en bedre verden. Bøkene er politisk korrekte 70-tallsbøker med slemme glefsende gravemaskiner og trøstesløse drabantbyer som står i grell kontrast til vakre blomsterenger og en Natur som vil alle vel. Tilværelsen i byen blir uuholdelig for familien og de flytter ut på landet der bygger et organisk barbaslott, - riktignok av barbaplast.
Kjønnsroller: I den første Barbapapa-boka vokser Barbapapa opp til en stor hudfarget klump fra et lite blekt frø i jorden. Med årene har blek hudfarge blitt mer klar rosa. Rosa er en feminin "prinsessefarge", men for få tiår siden ble rosa sett på som en maskulin, potent farge. Barbapappa er en nærværende og beskyttende far, men kjønnsrollemønsteret i bøkene er nokså tradisjonet, noe også fargebruken også signaliserer: De tre barbaguttenne er i primærfargene rød, gul. blå, mens de tre jentene er i sekundærfagrene lilla, orange og grønn, kunstnerbarnet Barbagod og Barbamamma er sorte. Mor baker kaker, og døtre disker opp med matlaging og servering og hjelper til, gutta finner på sprell. Men alle er med i det store prosjektet, nemlig å hjelpe mennesker og dyr mot farer. Barbafamilien hjelper sultne ørner, babyer, og alle dyr som ikke tåler menneskenes forurensing.
UBs Barbaboksamling
UBs Barbaboksamling
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar