20180918

Fantastiske Julia Child via Sharp Objects

Jeg måtte revitalisere HBO-abonnementet mitt fordi jeg var nysgjerrig på serien Sharpe Objects - som jo er serien alle ser for tida, eller hva?

Etter å ha sett de 8 episodan i løbet av ett par døgn ett kan jeg ikke slutte å snakke om miniserien Sharp Objects, og jeg er nå på tredje gjennomseeing. (Alle samtaleemner i verden gir en fullstendig naturlig anledning til å snakke om Sharp Objects, etter min meining... ( - og ja, jeg skjønner jeg er irriterans…)

Derfor skal jeg ikke blogge om miniserien (bare se den) men heller om en fantastisk film om verdens første TV-kokk, karismatiske French Cuisine-ekspert Julia Child (1912-2004). Jeg kom over filmen Julia og Julia, fordi jeg ville se mer med to av hovedpersonene fra Sharp Objects, og Amy Adams og Chris Messina og disse utrolige skuespillerne spiller i sannhed fullstendig andre karakterer, om enn glitrans, enn i sistnevnte serie. Men filmens høydepunkt er (og er det ikke alltid?) karakterskuespilleren Meryl Streep som den farverige forfatteren og tv-kokken Julia Child.

I løbet av filmen kommer det fram at legenden bodde i Oslo på tidlig sekstitall og noen raske youtube-søg gir både intervju med Child av forfatter og journalist Henry Notaker og opptreden i Fjernsynskjøkkenet med Ingrid Espelid Hovig!

Livet tar sine twists and turns og det gjelder å stå i det. Både Amy og Meryl farer rundt med sine "Sharp Objects" og prøver å skabe sine egne liv.

Childs bestselger Mastering the Art of French Cooking er udgitt i 1961 og fins på norsk som Det gode franske kjøkken (1985) - løb og kjøb!

Det jeg liger best med filmen er selvsagt all maden, persongalleriet, men ikke minst den subtile beskrivelsen av den kampen som livet er.. Julia og Julie er en perfekt høstfilm, som jeg, i kjent stil er i gang med å se flere ganger.... Så blir det nok en ny runde med Sharp Objects igjen...



To spørsmål til slutt
  •  Ha du noen film- eller serietips for høsten? 
  • Hva likte du best med Sharp Objects?

20180525

Facepalm


Det beste jeg ved er å kjenne på mestring – problemet er bare at gründerlivet er så fult av det modsatte.

I disse dager har jeg vært gründer i 11 måneder. De første månedene i enkeltpersonsforetag, de siste fem i et AS sammen med Se de´s designsjef Kine Halland. Når man aldri har vært daglig leder i en oppstart er det mange tanker i hodet på en gang, og det er fort gjort at det gåt litt i ball. Jeg har tidligere skrevet her på Gründerbloggen om panneklask og tabbekvode. Problemet mitt er bare at mine brølere har eksalert etter at foretaget ble større, hør på dette:

·        Går det an å sende to leveranser til en by i Rogaland til henholdsvis Flekkefjord og Farsund få dager etter hverandre? – panneklask! (og så må man kjøre Sørlandet rundt og plukke opp pakker man selv har feilsendt og så flau levere kopper og t-skjorter på overtid i Rogaland.

·        Går det an å sende tekstforslag til feil epostadresse, slig at direktøren man ønsket å selge inn kopper hos ikke hører et kvekk! Panneklask, og kanossagang.

·        Går det an å ikke sjekke med bedrift hvilke av to forslag til krus de ønsker, og levere det de absolutt ikke ville ha? Går det an å i neste leveranse levere logo i feil farve? – panneklask i andre potens!

Phu! – Men fordelen med å gjøre disse feilene er at det gjør enda vondere å gjøre dem neste gang (min erfaring er altså at man har en tendens til å gjøre samme feil mange ganger, før mynten faller ned) OG at mestringsfølelsen blir desto sterkere de gangene man faktisk får noe til, og ikke minst i mødene med rause kunder som gir en en ny sjanse! Så tusen takk, Næringsforeningen og Women in Business. Vi lover å levere på merket! (og jeg publiserer ikke denne bloggen før vi har levert – hahaha). 

God og feiltastisk helg!


20180520

Nederlag & seire

Hekken vokser kjempehøy - og viser seg å være nærmest lige bred som den er høy. Gjennom femten år har jeg knapt enset den; jeg har sidde med kaffe og avis i verandasola og latt haveflekkn leve i fred. Men nå må valpen ha et gjerde slig at han kan grave og kose seg uden å ta stikkturer til hele nabolaget. Hekken er fin og grønn på udsida, typen tror jeg er buksbom, som jo kan figurklippes i de gøyeste fasonger (lenke). Men når jeg klipper meg inn i hekken er greinene spøgelsesaktige, sprø og grå. Dette blir nok ikke vakkert, men forhåbentligvis skydes nye skudd når gjerdet er på plass.

Det er mye luft inne i en hekk, og må jeg skamfullt konstatere, farverige ettreladenskaber fra tiår tebage. Jeg finner både go’ morgen-youghurtbegre, flere tuder til haveslagen (nå skjønner jeg hvorfor de alltid mangla), og noen grå keramikk nederst. Ved nærmere ettersyn viser arkeologiske udgravibger at jeg har fjenfunnet en krukke jeg lavde (og tydeligvis begravde) på midten av nittitallet. Jeg blir litt sentimental nå jeg ser at den er knust i flere bider. På krukka pusler jeg mg fram til følgende dikt av Benny Andersen: (hjemme, løg). Minnene strømmer på: Hvordan jeg i 1996 brukte studielånet på å kjøbe keramikkovn. Hvor mye leira, denne plastiske jordtypen, har betydd i livet mitt. Hvordan man kan finne potteskår fra tusenvis av år tilbage og tolke hvordan menneskene levde flere årtusener før vår årsregning. Og hvordan leire og keramikk for meg er noe svært konkret, noe her-og-nå. Mange har jo hele rom lavd av keramikk, uden å tenke på det; Badet med vask, do, fliser på vegger og tag av porselen, brent hvid jord. Og de fleste av oss tar jo i en porselenskopp med kaffe eller te flere ganger daglig. 

Men keramikk knuses, som mye annet i livet. Drømmer knuses, hjerter kan knuses. Livet kan være en milevis vandretur på knuste bider. - Mulig jeg kan lime sammen krukka igjen, tenker jeg, det har jeg lært av en av Norgs store kunstnre, keramiker Grete Nash (...): «Gjør nederlag til seier» Nash var inspirert av japansk «.......» der hun samarebeidet med kunstner Lise Schønberg om å reparere kermamiske vinglass ved hjelp av kunstferdige sølvbeslag. Det er jo det vi gjør i Se de’ også tenker jeg. Senest i morges lagde jeg krus til https://sede.design og kom over et titalls kopper med mørke flekker, eller pigmentfeil i glasuren. Hva gjør man da? Skal man bare kaste dem? Om man følger Nash sin filosofi bør man se seg om etter andre løsninger. Kan en ekstra dekalblomst gjøre susen? (bilde) Og keramikkrukka fra seksognitti, bli ikke den bare finere om den limes med .......metoden? 

Å snu seier til nederlag er livsfilosofi som har mye for seg. Det fins nok av skam og gale valg å gruble over. Men etter en kopp kaffe er det bare å sette igang igjen. 

Kanskje spøgelsene i skabet lige gjerne kan slippes ud, og spøgelsesgreinene innerst i hekken skal hverfall nå få sol til å skyde ud noen nye skudd om det vil seg slig. 

20180516

Den dagen går galt – det kan likeså godt være 16. mai…


Man begynner dagen i bilkø, på jobb er PC-en treg som bare søren, man har glemt passord, nista og krangler med kollegene. Dagen er dritt! Hva hjelper på humøret? – Tanken på at man med tiden vil le av dagene alt gikk galt, at dagene man bare «vil synke gjennom gulvet» er en felles menneskelig erfaring, som alle opplever med ujevne mellomrom. At det at bunadskjorta krympa, i tillegg til å få en skjemmans rosafarve i vaskemaskinen i går kveld, eller man ikke finner dressen, eller strygejernet kanskje ikke er så farlig i den store sammenhengen. Det viktigste er å glede seg over at  barna (egne eller andres) gleder seg til en dag med is og brus, selv om geiben kan henge etter en time i barnetog. Sol er meldt og kaffien smager ganske godt – spesielt i en Sørlandskopp! – God 17. mai! – Kjenner du en som blir SABLA SØD uansett bekledning eller hårsveis, tagg i kommentarfeltet. Vi trekker en heldig vinner i kveld. GOD SØDENDE MAI – men solskinn, smil og gjerne klissblaude konsonanter!

20180404

Kvinner i dødens dal


På Sørlandet er det underkommunisert at man som kvinnelig entreprenør ikke trenger å være gift. 

- Jeg gründer på sjuende måneden, det å være ny entreprenør gjør en takknemlig, fortvila og håbefull - i den rekkefølgen. For å ta det siste først. Man starter et AS fordi man har forhåbninger til at man kan skabe noe som gir avkastning. Man lever bokstavlig talt i håbet, og heier på andre som gjør det samme. Som kvinne har man både kompetanse, nettverk, arbeidskapasitet og stå-på-vilje, men hvorfor er det da ifølge Innventussor.no kun 20% kvinner som starter et AS? Når jeg spør ledere og entreprenører sier flertallet at kvinner ikke innehar samme risikovilje som menn. Men stemmer dette? Forsker May-Linda Magnussen har vist hvordan forventninger til kvinner og menn er svært ulige på sørlandskysten og hvordan det preger valgene vi tar. Jeg mener at årsagen til den deprimerende lave prosentandelen kvinnelige gründerne handler om forventningene mange av oss blir møtt med: Kvinner er mest opptatt av «de nære ting» som hus, barn og relasjoner og kan økonomisk sett «leve på ektemannen» (for alle kvinner er jo godt gift på Sørlandet?) Samt at risikovillige kvinner, gjerne med “ADHD-tendenser” som gründere ofte har, blir sett ned på som «lite samarbeidsvillige» og ja: «risikovillige.» Tenk deg en sørlandsk kvinnelig Christine Koht - hvor er hun? Min påstand er at risikovilje og håbefullhed er ligelig fordelt mellom kjønnene og at virkemiddelapparatet som banker, investorer, politikere bør kjenne sin besøgelsestid. Tenk på alle de ideene som går tapt fordi ikke flere kvinner starter opp for seg selv? 


Her kommer også takknemligheden inn: Takk til utrolig dyktige entreprenører som støtter, som vil gjøre foretninger med litt lengre nedbetalingsfrister, som heier og deler raust at råd og tips. Takk til banken som gir oss kassakreditt i de månedene vårt AS er i «dødens dal» (dvs de månedene etter oppstart mellom lansering og inntjening). Takk til Næringsforeningen, Women in business og Innovetus Sør og Coworks som gir nettverk og påfyll i form av arrangementer, mødeplasser, og råd til folk som vil og kan. En liden oppfordring til slutt! Er du investor på sørlandet: Støtt en kvinnelig gründer! 

20180219

Likestilling og #MetooAkademia

I 17 år arbeidet jeg ved en høgskole/universitet. Jeg var tillitsvalgt medlem/leder av Likestillingsutvalget og satt også i AMU de siste årene. Jeg opplevde at saker som angikk kvinner, som ulik lønn, sexstrakassering og glasstak ikke var tema man ønsket å snakke om i ledergrupper eller arbeidsmiljøkretser. Og vi som allikevel tok bladet fra munnen ble oversett og nedvurdert. Karriereveien ble stengt, siden jeg ikke «satt nok på kontoret,» og jeg så meg nødt til å finne en annen karrierevei. Her deler jeg noen tiltak jeg mener må til for å gjøre arbeidsvilkårene like gode for kvinner og menn i Akademia.


  • Kvinner og menn skal tjene likt i samme stilling. Dette er merkelig å måtte slå fast som et prinsipp i 2018, det er en selvfølge, ikke sant? - Nei, ikke i UH-sektoren, der tjener kvinner 90% av det menn tjener, og burde jo egentlig få gå hjem fredager kl 12 som kompensasjon? Slik det er nå får mange menn tilbud om mer lønn enn kvinner allerede ved ansettelse - og mange av oss har sett mannlige kolleger raskt oppnå både mer lønn og posisjoner, sammenlignet med kvinnelige ansatte. Fagforeninger må ta delansvar for denne ubevisst urettferdge lønns- og karrierepolitikken. Her man man gå til bunns i tallene, og endre på rutinene. Kvinner skal tjene det samme som sin mannlige kollega.
  • Mulighet for hjemmekontor og tilpassning i arbeidssituasjon. Mange kvinner er dobbeltarbeidende og ser nødt til å gå ned i stillingsprosent pga av at det kreves eksta tilgjengelighet av kvinnelige ansatte, de skal «sitte på kontoret.» Dette gjør at kvinner taper økonomisk og karrieremessig. I en tid med epost og bredbånd bør det være kurant for de som ønsker det å arbeide off campus noen timer i uka. 
  • Informasjon om seksuell trakassering og mobbing skal samles inn, undersøkes og forskes på. Blant UH-ansatte gjøres ikke dette. Det er også viktig at når en institusjon får inn varsler, uansett form og tidspunkt, skal det tas alvorlig - og med det gode. De fleste ansatte bruker ikke varsler for å skade, men for å si fra om uønsket og skadelig oppførsel. Det er ikke varsleren som skal tas. Institusjonen, med HR-avdeling skal være genuint interessert og håndtere varselet skånsomt og profesjonelt med stor grad av skriftlighet og omforente referater.
  • Kronprinskultur: Ledere av alle kjønn må slutte å bevisst eller ubevisst gi mer uformell og formell oppmerksomhet, bedre lønn, større sannhedsverdi og større ansvar til mannlige ansatte

20180212

Gründerliv - AS som bakkestart!




- Jeg møter en gründer på gada. Vi snakker om løst og fast, men mest om at vi er fortvila over et gründerliv der vi investerer mye tid og krefter, men ikke helt ser veien videre. Jeg lever livet mitt på Altinn, for tida, sier hun! Vi ler, jeg er enig: Stadig nye dokumenter dukker opp som man må signere, tida går, mens man utålmodig venter på at banken har fått grønt lys fra Altinn angående opprettelse av bedriftskonto. Regninger kommer inn, men vi får ikke sendt ut fakturaer, aksjekapitalen renner ut. Min medgründer og jeg er godt inne i den andre måneden av vår foretak - men hvor går man når man verken får penger inn eller ut av konto?

Kun 20% av de som oppretter AS 
i Norge er kvinner.

- Jeg har skrevet om mitt første halvår som gründer #Gründerbloggen - Jeg fant ut at det er gøy og meningsfullt å leve av det man produserer. Men jeg ville mer og satser derfor denne våren på et AS, Se de´, med medgründer Kine Halland. På mange måter oppleves det som å begynne på bar bakke helt på igjen, og jeg leser gamle blogginnlegg med stor interresse. Jeg må kanskje leie ut hytta igjen, og lete med lys og lykte hvordan man kan overleve som ansvarlig forelder og partner disse første spennende månedenene, som består av planlegging og opplæring, mange utgifter og få inntekter.

Ut fra situasjonen mener jeg det vi (og kanskje andre nyoppstarta selskaper) trenger er:
Kom gjerne med tips til en kjempende gründer om du har! 
Kun 20% av de som oppretter AS-er er kvinner. Hvor er støtteapparatet og de økonomiske hjelpemidlene til de som vil og kan? Er du investor: støtt kvinner med AS!