Hva er det med trær?

Nakne greiner mot grå himmel

På Mollestad i Birkenes står ei gammel eik - nærpå 1000 år gammel. Den er litt av et syn! Mollestadeika ligner en slags organisme og framstår mer som et sagadyr eller et troll, enn en representant for planteriket! Hva har ikke det treet sett?

Trær og litteratur har en slags dobbel forbindelse. Sannsynligheten er stor for at du leser denne teksten på et treprodukt - og papir er jo oppmalt tre. Ordet “bok” har vi antageligvis fra treet “bøk.”

Trær ligner mennesker, og overlever mennesker. Det årstidene gjør med treet minner oss om vårt egne liv og vår egen forgjengelighet. Om våren blomstrer treet lysegrønt, gjennom sommeren er treet svangert med frukt, høsten “føder” treet sine etterkommere, de faller til jorda. Så i et intenst, nærmest teatralsk, fargespill “dør” treet, greiner står nakne igjen.

I det kjente diktet “Treet” av forfatter Halldis Moren Vesaas, beskrives treet:

“Sjå treet / Einsamt står det, nakent / i kaldt, gulbleikt mars-gry / med skarp kant av skaresnø / kring foten.” Treet er i diktet gjort menneskelig, blant annet ved bruk av ord som “einsamt” og “fot.”

Hele diktet kan leses i samlingen Treet fra 1947, eller i en av de mange dikt-antologiene det kjente diktet inngår i. Halldis Moren Vesaas (1907-1995) var en Norges store lyrikere. Hun brukte sin posisjon til å formidle andres dikt. I samlinga Ein blomstervang for din fot valgte Vesaas ut dikt av 44 andre norske forfattere, boka har vært en viktig inngang til norske forfatterskap for mange lesere. Ei lydbok, der Vesaas leser diktene opp, like før hun dør i 1995, anbefales.

Treet har vært med menneskene så lenge vi har eksistert. Det er sentralt i verdensreligionene, fra Kunnskapens tre, Yggdrasil og det mer nymotens juletreet.  I ei årstid med nakne greiner “åleine,” “ventar lauv” gir det meining å ta inn et grønt, glitrende tre i stua, det minner oss på at det igjen skal bli vår, livet kommer tilbake: “Alt på vår jord som ber knuppar / og veit si fullbyrding nær / har dette skimmeret kring seg / av venting og togn og draum."