Dette fotografiet av internasjonal fotograf Ole Amundsen får offisiell omtale av redaktørene i motemagasinet Vogue! 

— Direkte fra Kristiansands høstgader og Designkollektivet te Italia! Wow! Denne 54-åringen tar nå modelloppdrag! De Æ muli! HaHa! Flere rynkår i ruda! Stor takk til fantastiske 📸 Ole Amundsen #ÆDDEMULI 

 

8. november 1881: "Poesi gives der overhovedet ikke"

I gårsdagens "Ibsen HverDag" handlet det om hvordan Camilla Collett, Suzannah og Henrik Ibsen agiterte, inspirerte og arbeidet hardt for å åpne "Den skandinaviske forening" i Roma for kvinner, og etter mye rabalder over år lyktes de med det. Kvinner fikk også stemmerett og etterhvert ble en enedelig kvinne ansatt som bibliotekar i foreningen, Fanny Riis. Hun forteller senere i sine dagboksnotater hvordan hun ankom Roma 8. november 1881 «om Aftenen Kl. 11, i godt Veir (...) i de to (dager) første løb vi hele Tiden om efter Logis, og fandt endelig et i Via Sistina No. 149; tre Værelser, hvor vi er nokså fornøiet.» (Edvardsen, Erik H, 2001:202)

Det nærmet seg Mortensmesse og den tradisjonelle feiringen av Mortensgås, og venninnene hørte det skulle være «Gåselag» i Skandinavisk Forening (11. november.) Det gjaldt å skaffe seg innpass i selskapet fortest mulig: «Vi skyndte os derfor med at melde os ind der og med at skrive os som Deltagere, og der havde vi da vor første meget morsomme Aften. Fanny skriver hvordan hun blir venn med Ibsens. Senere oppsøkerHenrik Fanny “talte i henved to Timer med mig – lynende glittrende … var hans Ord – mange slående Ideer; blandt Andet vilde han have hele Nord-Europa til Græsgange.” Henrik Ibsen ville lage en egen skandinavisk kunstnerbydel i Roma, Fanny skriver: “Menneskene skulde alle samle sig i store, mægtige Byer rundt om Middelhavet; der alene var det værdt at opholde sig. Kvinden skal være fuldkommen ligestillet med Manden, Nor[d]mændene er de mest fantastiske af alle Folkeslag.” Dette klinger kanskje litt merkelig i våre, moderne ører (bortsett fra dette med likestillingen da,) men det var flere som hadde tanker som Ibsens på denne tiden, vennen Ole Bull hadde jo sågar grunnlagt sitt “Oleana,” en norsk nybyggerkoloni som fiolinisten grunnla i Pennsylvania i USA i 1852. Han hadde ønsket å skape et idealsamfunn der norske innvandrere kunne eie jord og få et bedre liv.

 
Henrik snakket ærlig, intenst og åpent med Fanny, han drømte om hvordan “religionen vil i sin Tid også (ville) ophøre og vige Pladsen for noget Andet; ligeså Poesien – Poesi gives der overhovedet ikke mere; dens Tid er forbi (her gjorde jeg mange Indvendinger); vi selv som Individer går over i Tilintetgjørelsen; men vor Opgave er at danne Overgangsledene for kommende Slægters Udvikling. (Ibid.) Dette tankegodset kunne kanskje Camilla og Suzannah sagt seg enige med Henrik i, førstnevnte orket ikke bo mer enn korte perioider i Kristiania etter ektemannen Jonas død, det var en by med unge ambisiøse menn i flertall, som ikke var spesielt opptatt av jenter og kvinners plass og rolle i samfunnet. Kanskje kunne store kunstnere få begynne på nytt ved Middelhavet; det må ha vært vakre drømmer for trioen. For den unge Fanny ble nok dette litt mye, skriver hun siden i sin dagbok, og jeg er glad at hun skriver at hun faktisk også tok til motmæle overfor Henrik i denne to timers lange intense samtalen, der jeg kan forstille meg at det var Henrik som snakket mest. (Ibid.)

Fanny likte også å erte Henrik med at hun husket ham fra hans tid i Bergen, og at de da hadde festet og danset sammen. Det nektet både han - og Suzannah - for, men Henrik hadde senere innrømmet at han husket henne godt, selv om han aldri danset, altså. Vi vet jo at Henrik Ibsen hadde en utagerende ungsdomstid, blant annet i Bergen, og kanskje hadde Fanny hadde rett; og uansett ble hun med Ibsensk hjelp ansatt som “Den skandinaviske forenings første kvinnelige bibliotekar.” (Ibid.)
(PS: Har du fotografi/tegning av Fanny Riis, ta gjerne kontakt med undertegnede, Birgitte Kleivset)

4. november 1879: «Et Dukkehjem» skulde være skrevet af Kvindehaand!

Et Dukkehjem kom ut dags dato, 4. november 1879. Og Henrik Ibsen sendte stykket i posten til vennen Camilla Collett med en oppfordring: «Tør jeg bede Dem venligst modtage og velvilligst læse medfølgende exemplar af mit nye skuespil?” Dramatikeren visste nok at skuespillet ville falle i smak hos Camilla; flere år tidligere hadde hun skrevet et essay, «Fædrelandske Forfattere», som siden ble utgitt i samlingen Fra de Stummes Leir i 1877, her skriver hun: “(H)vem har ogsaa skabt slige Kvindeskikkelser som Ibsen? Man maa gaa tilbage til Shakespeare for at finde dem! (...) Her var Hengivelsen parret med Vilje og Karakter; hun lystrede ikke alene, men hun foreskrev, hun greb selv ind; hun gav ikke alene, men hun modtog ogsaa; hun tilgav, men som en Dronning tilgiver, ikke en pisket Slavinde (...)”

Henrik og Suzannah vil gjerne møte Camilla snart igjen og han fortsetter brevet: ”Når skal vi se Dem igen? Vi taler ofte om Dem, tænker endnu oftere på Dem, og savner Dem altid.” Det er litt av en kjærlighetserklæring fra ekteparet, som etter “1½ års fraværelse, mest i Rom,” er tilbake i Tyskøand, der hadde de “ indrettet (...) en bolig i Amalienstrasse 50 a." De gleder seg til å ses: "Det vil være en fest for os den dag vi kunde se Dem træde ind til os her. Med de bedste hilsener fra min hustru — Deres ærbødigst hengivne Henrik Ibsen.»

At Ibsens gledet seg stort til å treffe Camilla, det gjør meg så glad (selv 147 år etter,) og det viser også menings- og kampfellesskapet dem imellom. Camilla forteller at diskusjonene hadde gått høyt noen år tidligere da hun hadde besøkt dem en månede i Dresden, og nå hadde altså Henrik endelig revet av manneplasteret og levert! Bare to dager etter at skuespillet ble gitt ut (og før hun mottok signert eksemplar i posten) skrev hun dette - i betimelig høyprosa, uten å sende (det gjorde hun senere): “ «Uforlignelige Ibsen! Hil være Dem der af alle, Store og Små, har Mod til at slå rigtig i Bordet til os herhjemme.»

 
Henrik Ibsen hadde altså slått i borden, på en måte Camilla Collett selv ikke hadde maktet skriver hun. Hun hadde vært forfatter i 30 år, men som kvinne var det nesten umulig å bli lyttet til, men det hadde Suzannah og Ibsen gjort, de hadde tatt henne på alvor: “Et kvindelig Forfatterskab, der fuldstændig bryder med det foreskrevne, det er for sterkt for os” skriver hun samme år; men nå hadde av en av verdens største forfattere gjort det, og hun hadde bidratt med dype, filosofiske samtaler og høylytt krangel; Camilla skriver senere i artikkelen «Kritikken og Kvindesagen» (1879): «Et Dukkehjem» skulde være skrevet af Kvindehaand! Vel, at det ikke er saa; vi havde ikke ikke faaet det at se paa nogen Scene."

3. november 1890 «Den hele vide Verden staaer aaben»

Den nygifte Hedda Gabler føler ikke at hun kan bestemme over eget liv, men kan hun i stedet skaffe seg makt over andre mennesker, som et slags plaster på såret: «Jeg vil for en eneste gang i mit liv ha' magt over en menneskeskæbne.» I Ibsens drama, viser han hvordan vi mennesker ønsker oss makt mer enn noe; men hvor mye makt er det egenlig sundt å ha over andre? Den 3. november i 1890 er Henrik Ibsen ferdig med andre akt av “Hedda Gabler” og samme dato, 57 år før skriver Camilla Wergeland til broren Oscar om friheten og alle mulighetene han har, som hun selv savner. Broren får skolegang, et fritt valgt yrke og en karriere, Camilla selv blir satt under administrasjon når hun mister mannen sin Jonas 39 år gammel. Hun blir tildelt verge, og huset hun og Jonas bygde for pengene hun arvet etter sine foreldre, kan hun ikke fritt råde over som enke i Norge i 1851. For henne er det da kanskje ikke så merkelig at Hedda Gabler ta med seg pistol til Karl Johan, og at hun etterhvert må gi opp sitt maktspill, hun ser en hel by full av desperate kvinner i Ibsens drama.

Da stykket kom ut fikk det dårlige kritikker, et eksempel gis i Jan Olav Gatlands bok: Bolette C. Pavels Larsen: I brev til Arne Garborg skrev Bolette Larsen: «Jeg er så prosaisk anlagt at det egentlig bare er vinløvet(Løvborg med vinløv i håret da han leser fra sitt manus) og kruttrøyken som har satt varig inntrykk hos meg. Men Gud velsigne Dem, ikke si dette til noen!» Garborg svarte: «Han er svært til å dundre med revolveren, den Ibsen!» (2023:42) Camilla Collett syntes også Hedda var voldsom, men hun hadde klaget og advart om kvinners fornedrelse over flere tiår; over en verden der brødrene hennes har så mye større bevegelsesfrihet enn hun og søsteren Augusta. Men enn så lenge forsøkte hun å være overlegen sin lillebror «Cadet Oscar Wergeland,» som for tiden holder til i «Hjulmager Andersens Gaard, Møllergaden Christiania.» Hun tar fram sin storesøsterlige tone og skriver i et brev at de endelig bør sette en «formelig Correspondence istand.» I så tilfelle har Camilla noen «Smaating» Oscar kan forbedre: «for det første: om Du vil spendere en lidt bedre Pen — jeg kan rigtignok dechiffrere med lidt Møie, men Du maae vide at jeg gjemmer alle mine Breve, dog isærdel eshed saadanne som foruden at de ere gode, indholdsrige, ogsaa pryder denne lille Collection ved skjøn, læselig Skrift. For det andet, jo længere jo bedre.»

Camilla er misunnelig på Oscar, for etter kadett-treningen er han jo fri til å reise og være «sin egen Herre (…) den hele vide Verden staaer aaben, især naar man af Naturen er i visse Henseender saa favoriseret.» Camilla beskriver kontrasten til et kvinneliv som hennes: «jeg lever ikke til noen Nytte; ja om jeg var borte, vilde jeg maaske blive savnet af — Faae, men Ingen vilde virkelig tabe (…) thi saa leve jo de fleste unge Piger i deres Forældres Huus, med den aldeles haabløse Fremtid! uden fjerneste Udsikt til at kunne afvinde Livet nogen Betydning!» Selv om Camilla Collett fikk et fattigere, mer outsider-liv enn hun hadde ønsket, så visste hun at dette var prisen for friheten til selv å bestemme over livet sitt. For henne var friheten viktigere enn makten.

(Utsnitt av plakat, Alla Nazimova som Hedda Gabler, 1907)

Tålløres

 

Et lide støkke sørlandsk bagehistorie! 💛 I 2013 lavde vi her et oppslag på Blaudis.no og på denne sida om "skolebrødet" og alle de nydelie navnane det har her sør: pai, purke, porke, tolvøres og skillings. Siden har vi sett temaet dukke opp hos kunstnere, komikere og på Kilden: og nå også hos Edgars bakeri! Bagverk og dialekt engasjerer tydeligvis fortsatt. 😍 Det er stas å se det leve videre. Og en liiiiden hilsen til Blaudis.no når oppslaget vårt er inspirasjonskilden, setter vi selvfølgelig pris på! 🍞✨ Nyyyyyd Sørlandsk bagverk denne helja!

Når et litterært hjem lukker døra

Har det nokon gong blitt gjeve ut fleire papirbøker i verda enn no? Eg trur faktisk ikkje det; trass i digitaliseringa. Som ung kunststudent ved Universitetet i Bergen lærte eg å sy mine eigne bøker, lage permar og binde arka saman til ein heilskap. Eg lærte at boka er eit rom. Bøker er viktige. Samlingar er viktige. Antologiar er viktige. Også bøker som rommar andre bøker, dikt og forfattarskap, er viktige. Dei samlar det spreidde, skaper samband og lyfter fram røyster som elles kan forsvinne i mengda. Ein av dei viktigaste poetane i Noreg har gjennom meir enn eit halvt hundreår vore knytt til eit av dei største forlaga i landet, Gyldendal. Forfattarskapen hens har gjeve forlaget bøker å selje, men også noko som ikkje like enkelt kan målast i salstal: kulturell kapital, prestisje og ein sentral plass i norsk litteraturhistorie. Forlaget framhevar framleis det lange og innverknadsrike virket til poeten. Det omtalar hen som ein forfattar som har gjort poesien tilgjengeleg og kjend langt utanfor den smale krinsen av lyrikklesarar. Så seint som ganske nyleg gav forlaget ut ei bok av hen. Då den no snart 90 år gamle forfattaren kom med eit nytt bokprosjekt, var svaret likevel nei.

Manuset blei refusert. Det er lov. Eit forlag må sjølvsagt kunne avslå bøker; også når dei er skrivne av kjende og høgt meritterte forfattarar. Ein lang forfattarskap kan ikkje innebere ein automatisk og livsvarig rett til utgjeving. Alder er heller ingen kvalitetsgaranti. Men eit forlag er ikkje berre ein butikk. Eller? Eit forlag skal tene nasjonen. Det skal forvalte litteraturhistorie, forfattarskapar, relasjonar og kontinuitet; med skattebetalt frådrag for meirverdiavgift. Når eit stort forlag gjennom fleire tiår har kunna smykke katalogane sine med namnet til ein av dei fremste poetane våre, er det rimeleg å spørje om det også følgjer eit ansvar med denne historia.

Kva tyder lojalitet i den norske forlagsbransjen? For meg handlar dette om forståinga av kva eit stort kulturforlag er og bør vere. Enkelte bøker kan ikkje vurderast utelukkande ut frå forventa salstal, lanseringsvindauge og prognosane til marknadsavdelinga. Nokre utgjevingar inngår i ein større forfattarskap og i ein litterær samanheng som forlaget sjølv har vore med på å byggje. Då bør også heilskapen telje. Ei diktardronning eller ein diktarkonge gjer som monarkar flest: Hen arbeider livet ut. Hen held fram med å lese, presentere og lyfte fram andre forfattarar. Det nye bokprosjektet er nettopp eit resultat av mange års arbeid med dikta og tekstane til andre. Det viser ein forfattar som framleis bruker sin eigen posisjon til å gje plass til litteraturen; og særleg til andre diktarar. Hen har gjort formidling til ein kunstart. Hen har skapt og skapar enno nye lesarar. Likevel blei døra til forlaget – den litterære heimen; slengt igjen. Det er lov å gjere det. Men det må vere lov for oss lesarar å bli forbanna. Er det no "vaneloge folk" som driv små einpersonforlag, som skal vere heim for diktardronningar og diktarkongar når den store bokbransjen ikkje ser at dette er bøker som bør gis ut? 

Lesarane kan sjølve avgjere om det store forlaget vurderte rett. Difor er det heller ikkje forfattaren eg synest synd på. Hen har ein stor og varig forfattarskap bak seg. Den nye boka er ute, og plassen hens i norsk litteraturhistorie står ikkje og fell med eitt enkelt avslag. Det er forlaget og landet vårt som står fram som fattigare.

Ull på ull med Hulda Garborg

Bli med på en kreativ formiddag med broderi, sterke meninger, inspirerende samtaler og god mat på Søgne gamle prestegård søndag 18. oktober 10.30-14.00

Kunstnere, forfattere og gründere Kathrine Gregersen og Birgitte Kleivset inviterer til en annerledes workshop med ull, ord og engasjement; inspirert av Hulda Garborg (1862–1934). Hun var forfatter, bunadsentusiast, teaterpioner og en viktig forkjemper for språk, kvinnekamp og norsk kultur. Huldas ideer og engasjement er fremdeles brennaktuelle.

I løpet av kurset kan du:

• prøve deg på broderi på ull, med både tradisjonelle og egne symboler
• høre korte tekster av Hulda Garborg og samtale om tankene hennes
• utforske hva språk, håndarbeid, kunst og engasjement kan bety i vår egen tid

Du trenger ikke å ha brodert tidligere. Her er det plass til både nybegynnere og deg som allerede har erfaring med nål og tråd. Alle materialer er inkludert i billettprisen.

Kurset holdes fra kl. 10.30 til 14.00 og inkluderer en hyggelig matpause. Dagens suppe, kaffe og vann er inkludert i billetten.

Denne søndagen er det også Prestegården open, så det blir mulig å oppleve butikkene, kunsten, verkstedene og de vakre omgivelsene på Søgne gamle prestegård.

Velkommen til en inspirerende dag med ull på ull – og Hulda Garborg som følgesvenn!