Som litteraturforsker har jeg stor respekt for at alt skal kunne leses og diskuteres. Også Michel Houellebecq, som jeg også forstår at vår konprinsesse har en forkjærlighed for. Men er det ikke noe påfallende ved å velge den internasjonale kvinnedagen som plattform for å spørre om feminismen demografisk sett har utryddet seg selv, som kunstner og journalist Maja Hagen Torjussen gjør i sin kronikk 9. mars i Mødrelandsvennen? For feminismen lever da, det fins flere titalls kvinneforeninger som arbeider med dette bare i byen Kristiansand, og nylig fikk vi endelig vårt eget Kvinnehelsehus, for hele Agder. Verden går (også) framover.
Feminismen er ikke kun en abstrakt ideologi, men fins i den konkrete hverdagen til kvinner som tar utdanning, krever likelønn, stiller opp for hverandre og nekter å definere sin frigjøring ut fra andres premisser. Den lever i organisasjoner, i litteraturen, i samtalerommet mellom generasjoner av kvinner. At bevegelsen er fragmentert og debatterer seg selv, er ikke et tegn på død – det er et tegn på liv!
Torjussen lener seg tungt på Michel Houellebecqs polemiske påstand om at feminismen demografisk sett har evnet å utrydde seg selv. Men ideer arves da ikke biologisk? Feminismen har aldri spredt seg gjennom fødselsrater; den har spredt seg gjennom bøker, kamper, lover og solidaritet på tvers av generasjoner. Houellebecq er en skarp og, må jeg føye til, noe pessimistisk kulturtegner, men å bruke ham som demografisk analytiker? Tja
Jeg mener at vi absolutt kan og bør diskutere tradwives, fertilitetstall og individualistisk feminisme, det er viktige samtaler. Men kanskje vi kan legge Houellebecq bort i fem minutter, og i stedet lytte til hva de levende feministiske stemmene både på Sørlandet og i resten av verden faktisk sier? Norges første feminist (den første til å bruke begrepet i 1877 ble født inn i patriarkatet her i sør i 1813; gir ikke det bittelitt håp for framtidens jenter og kvinner verden over?
