Kunstnerisk CV

Utdanning

1993-2000  Cand.phil. i kunst, språk og litteratur, Universitetet i Agder / Universitetet i Bergen / Kunsthøgskolen i Bergen
• Fordypning i litteratur, språk, keramisk kunst og kulturformidling
• Kunstfaglige emner: form, farge, komposisjon, materialforståelse og visuelle uttrykk

• Grunnfag og mellomfag i kunst og visuelle fag
• Studier i tegning, farge, keramikk, tekstil og materialbaserte uttrykk

---

Kunstnerisk praksis 2026

1. Et år med Sigrid Undset, prosjekt og publikasjon
2. Eit år med Arne Garborg, prosjekt og publikasjon
3. Kunstverksteder, Haugesund, Bryne, Kristiansand

Kunstnerisk praksis 2025

• Workshops og arrangementer på Kunstsilo i samarbeid med kunstner/forfatter Kathrine Gregersen.
• Panelsamtale og workshop på Asker Museum. Mer informasjon: huldagarborg.com

Mål:
• Skape en konkret formidlingsarena for kunst, litteratur og håndverk
• Koble litteratur, kunst og kvinne–/språk–/kulturperspektiv i samtidens kunstpraksis
• Bygge synlighet regionalt og nasjonalt gjennom samarbeid med kulturinstitusjoner

---

Kunstnerisk utviklingsarbeid: «Ull på ull – litterær beredskap med Hulda Garborg»

• Workshops for ungdom og voksne – kombinerer broderi, tekstil og litterær formidling
• Utforskning av digitale uttrykk (reels, SoMe-formidling) og taktile objekter
• Samarbeid med Kunstsilo og andre institusjoner

---

2000–d.d.

— Forfatter og visuell essayist

• Kunstneriske bokutgivelser som kombinerer tekst, visuelle uttrykk, arkivmateriale og estetikk
• Titler bl.a.: Et år med Amalie Skram (2025), Et år med Camilla Collett (2023), Eit år med Hulda Garborg (2025), Blaude konsonanter (Cappelen Damm, 2013)
• Utvikling av digitale og trykte formidlingsprosjekter som camillacollett.com og huldagarborg.com

---

— Medeier og kunstner/designer i Kollektivet AS (Kristiansand)

• Utvikling og produksjon av kunstobjekter, keramikk, tekstil og materialbaserte verk
• Keramiske arbeider, «Hulda-knappen», broderiserier og objekter knyttet til lokal kulturhistorie
• Visuell formgiving til kulturprosjekter, markeder og utstillinger
• Kuratering, samarbeid og samproduksjon med lokale kunstnere og designere

---

Feministiske kunstprosjekter og objekter

• Keramiske krus, trykk, tekstilverk og småskala kunstprodukter
• Prosjekter som «Feministisk julekalender», «Gleditch-prosjektet» og samarbeid med Kvinnegrepet
• Visuell identitet og serieprodukter knyttet til kvinnehelse, språk og kulturhistorie

---

Søgnedesign / Studio på Søgne gamle prestegård

• Utvikling av stedsspesifikke designobjekter: keramikk, tekstil, grafikk
• Formgivning inspirert av lokalt landskap, arkitektur og kulturhistorie
• Produksjon og salg av kunsthåndverk knyttet til Søgnes kulturarv

---

Noen utstillinger, prosjekter og visninger 

2017–d.d. — Kollektivet AS
Løpende visning og salg av design, tekstilbaserte objekter, kunsttrykk og materialbaserte verk

2013–d.d. — Kunstsilo; Designernes
Årlige visninger av kunsthåndverk, tekstil, trykk og småskala objekter

2003 — Quartfestivalen
Visuelle kulturprosjekter og litterære objekter, #Quartbiblioteket

2000 — Kunsthøgskolen i Bergen:
«Møbiusvariabler» og «After the fact»

Keramisk praksis;en lang historie

På nittitallet var jeg #evighedsstudent og studerte blant annet Kunstfag på Universitetet i Agder, og i mars 1997 rigget jeg opp en kunstutstilling, med hjelp av andrer dyktige studenter på Katedralskolen i Kristiansand, som på denne tiden ble pusset opp til det som skulle bli byens nye kunstmuseum. Jeg stilte ut keramiske fat i steingodsleire, behandlet med glasur og oksyder, hengt på veggen som selvstendige kunstobjekter. Utstillingen het «Bruddstykker», og jeg var en av 21 studenter som viste frem over 100 arbeider fordelt på keramikk, tegning, akvarell og akryl. Det var en utstilling preget av både mangfold og humor. Jeg fikk også de andre medlemmene av UGA-styret med på å lage små selvportretter i steingodsleire. Dette ble et tidlig eksempel på noe jeg siden har gjort igjen og igjen: å bruke kunst og håndverk som et fellesskapsbyggende verktøy, som en måte å få folk til å møte seg selv og hverandre på.

Keramikken har fulgt meg siden. Gjennom Søgnedesign på Søgne Gamle Prestegård på 2000-tallet, gjennom Kollektivet AS i Kristiansand, gjennom keramiske objekter knyttet til mine litterære, keramiske og feministiske prosjekter.  Det har tatt tid. Det har tatt omveier. Men praksisen er reell, og røttene går dypt; helt tilbake til de store steingodsfatene som hang på veggen i Kristiansand i 1997. 

Jeg arbeider i dag som forfatter, forsker, keramiker og kulturbygger fra Kristiansand. Jeg har brukt store deler av voksenlivet mitt på å bygge ting: institusjoner, prosjekter, fellesskap, bøker. Jeg vet hvordan man får noe til å skje, og jeg vet hvordan man holder ut når det tar tid. Det er en egenskap jeg også tar med meg inn i håndverket.

Keramikken kom til meg tidlig, jeg har et keramikkverksted med ovnen jeg kjøpte etter Kunstfagstudier ved Universitetet i Agder og Kunsthøgskolen/Universitetet i Bergen, som inngår i min Cand. Phil-grad, ser jeg skrev om Jan Erik Vold (utgitt i “Jan Erik Vold og Jan Erik Vold (2000) Cappelen forlag, der jeg skrev om det særlige møtet mellom litteratur,hender og materiale. Jeg har brent krus og objekter knyttet til mine litterære og feministiske prosjekter – «Hulda-knappen», keramiske krus, småskala kunstprodukter som kombinerer håndverk og kulturhistorie. Jeg har jobbet frem gallerier Søgnedesign på Søgne Gamle Prestegård tidlig på 2000-tallet, og jeg er nå i tett dialog, blant annet med Ann Beate Tempelhaug og Eirik Gjedrem, kunstnere der og medlemmer av Norske kunsthåndverkere, om et senter for keramisk kunst ved nettopp Søgne Gamle Prestegård. Det prosjektet trenger noen som kan bygge det frem. Det kan jeg.

For det er kanskje det jeg er aller best på: å bygge frem. Jeg har gjort det ved Universitetet i Agder gjennom Kildekompasset, Senter for likestilling og e-bokprosjekter. Jeg har gjort det med Kollektivet AS i Kristiansand – en butikk helt i sentrum av byen og møteplass for kunst og design som jeg var med på å grunnlegge fra ingenting. Jeg vet hvordan man snakker med institusjoner, søker midler, skaper synlighet og bygger nettverk som holder.

Jeg har ADHD, og det betyr at veien min ikke alltid har gått rett frem. Jeg har begynner på nytt og på nytt. Det er ikke en unnskyldning – det er en del av historien, og jeg forteller den åpent fordi ærlighet er en forutsetning for godt samarbeid. Det betyr også at jeg vet hva det vil si å jobbe hardt for noe man brenner for, selv når det butter.

Det jeg bringer inn i Norske kunsthåndverkere er ikke bare mine egne hender og mitt eget arbeid. Det er et stort nettverk av kulturinstitusjoner, forfattere, kunstnere og formidlere på Sørlandet og nasjonalt. Det er erfaring med å løfte frem det som ellers ikke blir sett. Det er en sterk formidlingsstemme – i bøker, på sosiale medier og i rom der folk lytter. Og det er en genuin tro på at kunsthåndverk, litteratur og kulturhistorie hører sammen.

Jeg trenger dere fordi jeg vil inn i et faglig fellesskap som tar håndverket på alvor. Dere trenger meg fordi jeg kan bidra til å bygge noe større enn det vi hver for oss klarer alene – ikke minst i arbeidet med et keramisk senter på Søgne Gamle Prestegård, der det allerede finnes et frø som venter på å vokse. Og jeg vil fortsette med å lage mer keramisk kunst.

Stoneware Unfired #Möbius (2000)

These works sit at the threshold between the organic and the abstract, between touch and thought.

The centerpiece is a series of stoneware forms that hold the shape of something deeply familiar: the pea, the seed, the kernel. Unfired, the clay retains its raw earth tone;  a warm, deep brown that recalls soil and root, the underside of things. Two forms emerge from the series: one a closed, kidney-shaped mass, turned in on itself like a thought not yet spoken; the other a torus, a ring with a hollow eye at its center, open to the air it surrounds. They appear to float against a neutral ground, lit from above as though under quiet examination.

The title’s reference to Möbius is not incidental. The Möbius strip is a surface with only one side; a loop that returns to itself having passed through its own inside. These forms carry that same paradox in clay: they are both complete and restless, bounded and continuous. The ring-form especially seems to bend back on itself, its surface flowing without interruption from outside to in. (Read more about Möbius in my research article "Fraværet som gir nærvær" in "Jan Erik Vold & Jan Erik Vold" (2000) Cappelen forlag.)

I wrote a catalogue page with notes records the same forms in documentation: dimensions noted, length 55 cm / 25 cm / 29 cm "steingods, råbrent med krom og kopper oksyd." The forms exist here in measurement as well as in space, taken down in a hand that holds them carefully. The large granular sculpture;  covered in dense, rounded nodules like a skin of seeds, belongs to the same body of thought: growth as accumulation, form as repetition, the biological translated into something monumental and still.

Ruin (1996)

This tall, coil-built stoneware vase has the presence of something unearthed rather than made. The classic amphora form – wide shoulders tapering to a narrow base, with a flared collar at the neck – is ancient and immediately recognisable, yet the surface tells a different story.

Oxide treatments drift across the coiled bands in layers of chalk white, charcoal and rust, pooling and breaking apart like weathered plaster, like bark, like the wall of a building that has stood too long in the rain. The horizontal ridges of the coiling beneath push through, adding structure and shadow to a surface that seems to be simultaneously building itself and falling apart. A vessel that looks like it has already lived a long life; and has more living left to do.

Small fish (1996)

Four fish, handbuilt in stoneware and decorated with engobe, stand upright and facing outward; flat, frontal, unapologetic. Incised lines carve out fins, scales and wide spiral eyes, filled with oxide that settles into deep teal and burnt orange against the raw, sandy clay.

They are ancient and immediate at once. Part totem, part tide chart, part childhood memory of something pulled from the water and held up to the light. Standing together they form a small monument – to the sea, to the creaturely, to the enduring human impulse to make a mark and call it alive.

The Rider (1996)

A blue bird; handbuilt and modelled in stoneware, its surface treated with oxides that give it the weight and texture of weathered stone or ancient wood; carries a small human figure on its back. The figure is raw and unglazed, sandy and warm against the deep charcoal of the bird, arms open, body surrendered to the movement beneath.

The contrast between the two is striking: the bird sleek and directional, built for flight or passage; the figure rough and vulnerable, clinging not in desperation but in trust. Together they suggest a journey; 
mythological, perhaps, and deeply personal.

Sisters Vessels IV & V (2005)

These two coil-built vessels stand together as a study in contrast and kinship. Both are built by hand, coil by coil, and both carry the marks of that process openly – the horizontal ridges running the full height of each piece, a record of time and touch.

The first is rounded and earthbound, its full body tapering to a narrow neck in a form that echoes ancient storage vessels across cultures. Oxide treatments burn and bleed across the surface during firing, creating a landscape of ochre, charcoal and shadow, scored through with incised marks that add yet another layer of texture and depth.

The second reaches upward in a bold, flaring form, saturated in deep cobalt. The glaze pools in the crevices between coils and intensifies at the edges, transforming the same handbuilt texture into something luminous and almost architectural.

Same hands. Same technique. Two entirely different worlds; and yet, unmistakably, sisters.

Vessel III (2000)

This wheel-thrown stoneware vessel carries the marks of its making openly and with confidence. The body is shaped on the wheel, leaving visible horizontal rings that trace the movement of hands and clay in motion. A soft, matte white glaze washes over the surface, pooling in the grooves and thinning at the ridges, revealing the warm, sandy clay beneath.

The base is deliberately disrupted; struck during making to push the clay outward into an irregular, undulating foot that pools and buckles like something geological, something alive. Where the glaze meets this raw edge, it drips and gathers in small, molten clusters; Order and disruption held in the same form.