20260604

Kan vi løsne litt på Bibelbeltet?

 Et brev fra ei sørlandsjente


- Jeg sitter her og skjelver på hendene etter å ha skrevet dette. Kanskje fordi jeg fortsatt er sørlandsjenta som ville bli misjonær. Kanskje fordi jeg vet at noen vil bli skuffa over ordane mine. Men mest fordi jeg håper at alle unge som forelsker seg, skal slippe å være redde, som jeg var det. Unge mennesker som elskår fortjener ikke frykt for helvete, udkasting av menigheden, eller had. Alle mennesker fortjener kjærlighed.


Da jeg var tolv år gammel, ville jeg bli misjonær. Jeg vokste opp på det blide Sørlandet, i et landskap preget av bedehus, kristne møter og fortellinger om mennesker som reiste ut i verden for å forkynne evangeliet. Siden har jeg bodd både i London og Bergen, men som så mange andre vendte jeg tilbake til Sørlandet. Til landsdelen som en gang var en del av Vestlandet, før forfatteren Vilhelm Krag ga den navnet Sørlandet.


Mye har skjedd siden den gang. Mens mine formødre melket, solgte fisk og drev gård på Kleivset og Ålo, sitter jeg og skriver dette på en datamaskin koblet til resten av verden. Bedehusene som lå på hvert hjørne eller sentralt i hverm lita grend, er delvis erstattet av karismatiske megakirker i industribygg. Når man besøker dem, kan de minne mer om medieproduksjoner fra California enn om forsamlingshusene jeg vokste opp med.


Og misjonærene? Vel, i dag kan hvem som helst bli misjonær. Med en mobiltelefon og en konto på sosiale medier kan vi spre budskapet vårt globalt. Drømmen er ikke lenger nødvendigvis å reise til Afrika eller Asia, men å gå viralt. Problemet er at det glade budskapet ikke alltid virker så glad lenger. For hva slags evangelium er det som får unge mennesker til å tro at kjærligheten deres gjør dem mindre verdt? Hva slags budskap er det som får en ung jente til å frykte at hun er på vei til helvete fordi hun forelsker seg i en annen jente?


Derfor er jeg takknemlig for de tidligere medlemmene av Misjonskirken som nå står fram og sier tydelig fra om at vedtaket om å nekte praktiserende skeive medlemskap ikke er greit. Jeg skulle ønske flere gjorde det samme.


For dette er ikke "greit." Man kommer ikke til helvete fordi man forelsker seg i et menneske av samme kjønn. Ikke i Søgne på 1980-tallet. Ikke i Norge i 2026. Og heller ikke i framtiden. Bibelen består av et mangfold av stemmer, skrevet gjennom århundrer, i ulike kulturer og historiske situasjoner. Vi kan ikke plukke ut enkelte vers, overse andre og samtidig bruke dem til å dømme en betydelig del av befolkningen. Det handler ikke bare om bibeltolkning. Det handler om mennesker. Om ungdommer som skal vokse opp og finne ut hvem de er. Om familier. Om kjærlighed.


Jeg vet at mange kristne på Sørlandet tenker annerledes enn det vedtaket gir inntrykk av. Jeg vet at mange ønsker et mer åbent, rausere og mer inkluderende kristent fellesskab. Men da må flere si fra. For jeg er glad i Sørlandet. Jeg er glad i landsdelen som har formet meg. Jeg er glad i historien, kulturen, de bløde/blaude konsonantane og menneskan. Nettopp derfor gjør det vondt når unge mennesker fortsatt opplever at de må velge mellom troen sin og den de elsker.


Kanskje er tida kommet for å løsne litt på Bibelbeltet. Ikke for å kvitte oss med troa, men for å gi plass til mer nåde, mer omtenksomhed, mer kjærlighed. Kan noen løyse opp Bibelbeltet, så vi får puste?

20260602

Frå Camilla Collet til Polen – skal Hulda Garborg ut i verda?

For nokre år sidan skreiv eg bok om Camilla Collett, kvinna som med rette vert omtala som den første feministen og moderne romanforfattaren i Noreg. Gjennom arbeidet med ho oppdaga eg ikkje berre eit forfattarskap, men eit heilt nettverk av kvinner som inspirerte, støtta og utfordra kvarandre på tvers av generasjonar. Camilla Collett vart ein viktig ven inspirasjon for den 30 år yngre Amalie Skram. Amalie vart so ein nær ven av den 16 år yngre Hulda Garborg. Hulda vart seinare ein nær ven av den 20 år yngre Sigrid Undset. Og no sit eg her i 2026 og skriv om nettopp den fjerde boka i serien "Eit år med Sigrid Undset." Av og til kjennest det nesten som om eg følgjer ein usynleg tråd gjennom norsk litteraturhistorie, der den eine kvinna peikar vidare mot den neste.

Då eg byrja arbeidet med Eit år med Hulda Garborg, hadde eg eigentleg ingen store planar. Eg ville berre sjå kva som skjedde dersom eg las, skreiv og publiserte ein tekst om Hulda kvar einaste dag gjennom eit heilt år, og å utfordra meg sjølb med å skrive på nynorsk. Det viste seg å vere eit prosjekt som fann langt fleire lesarar enn eg hadde våga å håpe på. Boka har no selt i over hundre eksemplar, og dei siste månadene har eg fått reise rundt og fortelje om Hulda sitt liv og arbeid på arrangement i Haugesund, på Bryne, i Asker og fleire andre stader. Eg har møtt engasjerte lesarar saman med Inger og Ørjan på Jæren, André og Miriam i Asker og ikkje minst saman med fantastiske Kathrine Gregersen, som har vore ein viktig samarbeidspartnar gjennom heile Hulda-året.

Kvar gong opplever eg noko av det same. Folk vert overraska over Hulda. Dei kjenner kanskje namnet hennar frå Arne Garborg eller frå bunadshistoria, men når dei høyrer om alt ho faktisk gjorde, vert dei slått av kor moderne ho verkar. Hulda var forfattar, journalist, dramatikar, kulturentreprenør, språkforkjempar, folkedansentusiast, bunadspioner og samfunnsdebattant. Ho var oppteken av kvinnefrigjering, kulturbygging og identitet lenge før desse omgrepa vart allemannseige. På mange måtar kjenner eg at vi framleis ikkje har oppdaga henne heilt.

Difor vart eg ekstra glad då eg nyleg fekk invitasjon til Nordic Talking Festival i Polen i september 2026. Invitasjonen kom etter tips frå Inger Undheim ved Nasjonalt Garborgsenter, og eg kjenner stor takksemd for både henne og alle dei som gjennom åra har arbeidd for å halde interessa for Hulda levande. Når ein sit åleine framfor datamaskina og skriv dag etter dag, er det lett å gløyme kor mykje slike prosjekt faktisk er avhengige av gode menneske rundt seg.

Invitasjonen til Polen har fått meg til å tenkje større enn eg har gjort tidlegare. Dei siste åra har vi sett ei aukande internasjonal interesse for nordisk litteratur og kulturhistorie. Sigrid Undset har fått mykje merksemd, og med rette. Men kva med Hulda Garborg? Kva om tida òg er inne for å løfte fram hennar historie for eit internasjonalt publikum? Kan norske forlag endeleg henta ho fram att? Ho har vært underkommunisert alt for lengje.

Då eg arbeidde med Eit år med Hulda Garborg, prøvde eg faktisk å selje inn ideen til Samlaget. Eg fekk høyre at tekstane kanskje passa aller best digitalt. Og kanskje hadde dei rett. For no sit eg og leikar med ein idé som eg aldri heilt klarer å sleppe: Kva om eg opprettar ei engelskspråkleg side med tittelen A Year with Hulda Garborg? Kva om eg publiserer éin tekst kvar dag på engelsk, etter same prinsipp som boka? Då kunne eg formidle Hulda til nye lesarar samstundes som eg omsette boka bit for bit. Dag for dag. Eitt lite stykke om gongen. Det er kanskje ein litt ADHD-prega arbeidsmetode, men erfaringa har lært meg at dei store prosjekta ofte vert til nettopp slik – gjennom mange små steg.

Målet ville ikkje berre vere å omsetje ei bok. Målet ville vere å gjere Hulda Garborg meir synleg utanfor Noreg. Kanskje finst det lesarar i Polen, Sverige eller Danmark som ville finne glede i historiene hennar. Kanskje finst det forskarar, studentar og litteraturinteresserte rundt om i Europa som ville oppdage kor viktig rolle Hulda spelte i nordisk kulturhistorie. Kanskje finst det eit publikum der ute som berre enno ikkje har møtt henne.

Difor spør eg dykk som les dette: Trur de det finst interesse for Hulda Garborg internasjonalt? Kjenner de til miljø, institusjonar eller samarbeidspartnarar som arbeider med nordisk litteratur, kvinnehistorie eller kulturarv? Og ville de sjølve følgt A Year with Hulda Garborg dersom eg sette i gang?

Eg tek imot alle råd, tankar og innspel med stor takksemd.

Og heilt til slutt: Takk til alle som har lese, delt, invitert, heia og hjelpt meg gjennom desse åra. Utan dykk hadde verken Camilla, Hulda eller Sigrid fått den plassen dei har fått i livet mitt. No ser det ut til at neste stopp vert Polen. Om alt går etter planen, håpar eg å ha med meg starten på A Year with Hulda Garborg i kofferten.

Vi får sjå kvar denne litterære stafetten fører vidare.

20260530

Navn i Søgne av Hans Try (1989)

Kart 09 – Kleivset (Transkripsjon og faksimile s. 74–75) (før korrektur)

1 Småmyran A-1 2 Varpekjerret A-2 3 Trollmyr B-2 4 Bånsbakken B-2 5 Gillerdalen A-2 6 Storstedtjeriet A-2 7 Folåsen A-2 8 Brulidsen A-1 9 Kjægemyr B-1 10 Volsmyr B-1 11 Svartekolihei A-1 12 Slettekolihei A-1 13 Vendsholet A-1 14 Vendsheia A-1 15 Primdalèn A-1 16 Støsottjønna B-1 17 Knuds myr B-1 18 Kiddelamyr B-1 19 Stembakken B-1 20 Reiersdl B-2 21 Polletjønn B-2 22 Bjønnehein B-2 23 Bastekleiv B-3 24 Brakalihei B-3 25 Storstedtjehia B-2 26 Knausan B-2 27 Kollkleiv C-2 28 Krossvoian B-2 29 Kartmyr C-1 30 Heia C-1 31 Hallheia D-1 32 Brattekleiv D-1 33 Storemyrmarka D-1 34 Stortemyr D-1 35 Hoslehei B-1 36 Reierslistø B-2 37 Vester Vollan D-5 38 Øyrar Vest på myra D-5 39 Under Skodet D-5 40 Stivollen F-5 41 Hushollkjerret E-5 42 Husholdalen E-5 43 Gjoderhytna E-5 44 Grønbeheia/Klaen B6 E-4 45 Seikleivdaen C-5 46 Tvåbekkjerret C-5 47 Øygardsheia C-4 48 Tvollán C-4 49 Kleivslettet C-4 50 Limyr C-4 51 Vinnheia C-3 52 Midtheia E-4 53 Urdalsheïa E-5 54 Stakkemyr E-4 55 Kolefennan E-4 56 Tjenna B-2 57 Lauskora F-5 58 Stødyebrodan F-5 59 Branhira F-5 60 Sobjærstrongen E-3 61 Øvre Lian - Orekjerret F-5 62 Tobakksbakken E-1 63 Gonelskjerran E-1 64 Jordet F-5 65 Kragon/Solkrona F-5 66 Kjøtskogen/Lian F-5 67 Stien F-5 68 Molkekjerret F-5 69 Molkekjerrkkleiva F-5 70 Florkmyr B-5 71 Ola Høylandshola F-4 72 Gloppa F-4 73 Helvedesmyra F-4 74 Gamle Ramslandsved F-4 75 Kiddelsmyra F-4 76 Kiddelsskbodet F-4 77 Byttingsholmen F-4 78 Gamle Kleivsetvei B-4 79 Midlona C-5 80 Bertslona C-4 81 Kjerran B-4 82 Huseheia E-5 83 Rultekjerret G-5 84 Rultsteinen G-5 85 Godsen G-5 86 Brumyra G-5 87 Brumyrskleiva G-5 88 Elvåsen F-4 89 Langekjerret F-5 90 Vollan D-5 91 Eigestelskrogen F-5 92 Trommura D/E-5 93 Vollassteinen (Trommursteinen) D-5 94 Vest på myra D-5 95 Kjølskodet D-5 96 Skottsjøndalen D-4 97 Skottsjønbekken D-4 98 Skottsjønn (Øygardstjønn) D-4 99 Øygarden D-4 100 Vollan D-4 101 Eldhushekken D-4 102 Øygardsmyr D-4 103 Bjønneheia D-4 104 Bjønnemyra D-3 105 Bjørlannkjerret D-3 106 Brynet D-4 107 Urdalen E-5 108 Saaekjerka E-2 109 Kafkjellbrodet D-4 110 Høggebrodet D-5 111 Storebekken/Trybekken D-5 112 Kvennhusfossen D-5 113 Byttingsbekken G-4 114 Steinhoven G-4 115 Revedals myra G-3 116 Braklei va G-5 117 Viga G-5 118 Fredhola G-4 119 Fredheia G-4 120 Eigeestjøn G-4 121 Sundet F-5 122 Kleivsestemmen G-5 123 Buste G-5 124 Holmensbekken G-5 125 Åsen/Neråsen =322 A-2/3 126 Bjørkebekken A-2/3 127 Skodmyr A-3 128 Rademyr A-3 129 Stedjevollen A-3 130 Finnland B-3 131 Vester Løynssjann A-3 132 Heimes Stedtjelia A-3 133 Auster Stedtjelia B-3 134 Løynlåsen B-3 135 Storestedjan B-3 136 Krogen B-3 137 Auster Løynstjønna B-3 138 Hinnestjønna B-3 139 Trykjerran B-4 140 Puddsikjerran B-3 141 Manneskodet A-3 142 Åseura A-3 143 Åsefasa A-3 144 Nybroddsåtea A-2 145 Skiftingstjønna B-3 146 Storstedajan B-2 147 Søbjer =334 C-2 148 Bna B-3 149 Brotbekka C-3 150 Nedste Svingen C-3 151 Øvste Svingen C-2 152 Slengan C-3 153 Gamle Kleiva C-2/3 154 Vest C-2/3 155 Smia C-2 156 Hestebakket C-3 157 Søbjer =334 C-2 158 Flynan C-3 159 Hestebakket C-3 160 Elpebalen C-2 161 Fidja C-2 162 Kleiva C-2 163 Kjørkekleiva C-2 164 Dallen C-2 165 Baastua C-2 166 Gomyra C-3 167 Gomyrbekken C-3 168 Skrubbeåsen C-3 169 Sommerfjaset C-3 170 Øygardsvolen C-4 171 Skaret C-2/3 172 Kringlan C-3 173 Storebekken C-2 174 Storølgeren C-2 175 Lautbakken C-2 176 Steinsstøkket C-2 177 Knuten C-2 178 Gillerskora C-2 179 Kjella C-2 180 Brønen C-2 181 Buveien C-2 182 Saga C-2 183 Fasa C-2 184 Fjorna C-2 185 Basstuægra C-2 186 Jørønsplass C-2 187 Trystrengen C-2 188 Bjønnemyra D-3 189 Myran D-3 190 Lillernyrlea D-3 191 Storedagen D-3 192 Sønnerdagen D-3 193 Tjønna D-3 194 Lilletjønn D-3 195 Kleivsleteet D-3 196 Rundmyra D-3 197 Sæuefjaset D-3 198 Fjasetdalen D-3 199 Hålasen D-4 200 Store myrlaa D-3 201 Dalan E-3 202 Daleheia E-3 203 Linnan E-3 204 Laleloa E-3 205 Stakjerret E-3 206 Stakjerrlea F-3 207 Søbjørntaa E-3 208 Gjoderhytna E-3 209 Hepet E-3 210 Dei bronte bakkan E-2 211 Bratte brodan E-2 212 Helvedosknuten E-2 213 Laustakkheio E-3 214 Sønnerskauen E-3 215 Nordkauen D-2 216 Ramslandshoet D-1 217 Lillevonnet C-2 218 Knaosan C-2 219 Anefjollet C-2 220 Bakøplassen D-2 221 Barkjonnan F-4 222 Tjønnestukket D-3 223 Kleivset F-2 224 Kleiva F-2 225 Yåklekleiva F-2 226 Farbrodèn F-2 227 Krosshgèren F-2 228 Fidja F-2 229 Haven F-2 230 Firenottingsørder F-2 231 Kamperhau F-2 232 Kleivstjønn F-2 233 Dalen F-2 234 Flormyra G-2 235 Bjønnemyra G-3 236 Åsen F-2 237 Breiviga F-3 238 Breivigdalen G-3 239 Breivigmyra G-3 240 Åsan G-4 241 Hattholmen F-3 242 Verpelassen F-3 243 Den grønne Plasen F-2 244 Grønnauan F-2 245 Fanteperniille F-2 246 Kreglingholmen E-2 247 Gillra E/F-2 248 Buhaven E-1 249 Buhavtangen E-1 250 Besseodde E-1 251 Hestesundet E-1 252 Spreglebekken G-1 253 Gammel sag F-1 254 Bjørra F-1 255 Bastadulen F-1 256 Skrubbeheia F-1 257 Midvassodden F-3 258 Søbjørstua =333 E-2 259 Kvennhustrommen E-2 260 Tjønnan G-2 261 Giskedalssen G-2 262 Vollan G-3 263 Jofresvolien G-2 264 Migerbekken G-2 265 Mørrekjerret G-2 266 Florekjerret G-2 267 Vesterbrodet F-2 268 Kjørbhørheia G-2 269 Loebrodet F-2 270 Glonan G-3 271 Kjørbarhola G-3 272 Halvelsodden F-3 273 Tunvollan D-5 274 Trymyr D-5 275 Helasslåa B-5 276 Solbakken D-5 277 Reveheia C-5 278 Berjan B-5 279 Bjønnemyra B-5 280 Varpot B-5 281 Moskelbekken C-5 282 Alddeskodet B-4 283 Berteslona (Nedre Bekkesilta) C-5 284 Bekkesiltta C-4 285 Danylelakjerran B-5 286 Molkekjepet F-5 287 Jorhauven C-5 288 Spelemennsbakken F-5 289 Brulsen G-5 290 Sauebakken F-5 291 Krossimyr F-4 292 Askehola F-4 293 Hellefura F-4 294 Krasekleiv F-4 295 Hjemmer stakksmyr E-4 296 Kvennhusfossen =44 E-4 297 Solkrona F-5 298 Mollskodet F-5 299 Sobjerdsodet D-5 300 Skottsjøndalen D-4 301 Barlønhola C-3 302 Utskiing 1874, unormert 303 Kleivgjerdet C-4 304 Dvergdalen C-4 305 Midlonstaa C-4 306 Solkronheion B-4 307 Mostekjerret C-3 308 Graskjerbakken C-3 309 Barlønbakken C-3 310 Bjønneheien D-3 311 Bronen F-5 312 Subbhelia B-4 313 Nere Urskodet A-4 314 Trappeskodet B-4 315 Tippeheia A-4 316 Nertjordet A-4 317 Søbjøleia A-5 318 Storedalen A-5 319 Sperroheia B-2 320 Buhaven D-1 321 Knaosen C-2 322 Norlasen =125 A-3 323 Brakalibakken B-3 324 Ulhus B-4 325 Øygardsveien C-4 326 Veltet B-4 327 Skytterhuset B-4 328 Telandsheia A-1 329 Øygardstekkon =97 D-5 330 Masteskodet D-5 331 Moskelstjønn C-5 332 Regeiviga E-1 333 Søbjørsta =238 E-2 334 Søbjer =149 C-2 335 Kleivsetsvannet E/G-1/5 336 Hønse holmen F-2

20260529

Et år med Sigrid Undset

Kom og hør om prosjektet på Bjerkebæk! 17. juni kl. 18.00 | Aulaen på Bjerkebæk

I 2026 følger forfatter Birgitte Kleivset Sigrid Undset dag for dag; et unikt prosjekt der hun hver dag skriver et kort brev med utgangspunkt i Undsets biografi og tekster, knyttet til datoer og hendelser gjennom året.

Tirsdag 17. juni kan du møte Birgitte i samtale med konservator Kristin Brandtsegg Johansen på Bjerkebæk – Undsets eget hjem i Lillehammer.

Gjennom prosjektet «Et år med Sigrid Undset» kommer vi tett på en av Norges største forfattere; fra de store romanene til hverdagslivet, fra essayene til historien hun levde i.

Birgitte Kleivset har tidligere skrevet tilsvarende bøker om Camilla Collett, Amalie Skram og Hulda Garborg. Nå er turen kommet til Sigrid Undset!

Billetter: 220 kr | Rabattert pris med årskort

Kjøp billetter på bjerkebek.no

Vel møtt til en hyggelig forsommerkveld!​​​​​​​​​​​​​​​​

20260526

Blomsterkjolen

Arts and crafts-bevegelsen oppsto i Storbritannia på 1860-tallet og klesdesignet som vokste frem i denne kretsen, brøt radikalt med viktoratidens strenge korsettmote. Der datidens fashionable dame var innsydd i et timeglass av hvalbein og stål, tok arts and crafts-damene på seg løstsittende kjoler inspirert av renessansen og antikken. Stoffene var gjerne håndvevd ullkraft eller silke, farget med naturlige farger fra planter som indigo og valmue. Mønstrene var hentet fra naturens eget register: stiliserte blomster, slyngplanter, påfuglfjær.

Karin Larsson Bergöö (1890-tallet)

Disse kjolene, som i dag gjerne kalles “blomsterkjoler” eller i dag på folkemunne “bløtkakekjoler”, kjennetegnes av rommelig snitt, høyt liv eller ingen tydelig figurutforming, blomstrete stoff i myke farger, og gjerne lange ermer eller draperte skuldre. De henspilte bevisst på noe fortidig og “naturlig”, et estetisk og politisk statement mot industrisamfunnets press. Og så kan kvinner ha inn- og utsvingninger av kroppen for seg selv.

I dag møter den samme estetikken til dels sterk motstand. Kritikerne ser en naiv romantisering av en fortid som aldri egentlig fantes, en pastoral fantasi som tilhører privilegerte kvinner med råd til å velge bort korsetten og massemoten. Andre mener kjolene er formløse og useksuelle, eller de knytter dem til en bestemt type hvit, middelaldrende, kulturelt konservativ smak. “Bløtkakekjole” er blitt et begrep med brodd.

Men det finnes også sterke forsvarere. Mange fremhever at estetikken faktisk rommet noe radikalt: frihet fra kroppsfasong som norm, vekt på håndverk fremfor effektivitet, og en tydelig motstand mot kommersiell masseproduksjon, verdier som oppleves som høyst aktuelle i 2020-årenes bærekraftsdebatt. Slow fashion-bevegelsen henter bevisst inspirasjon fra nettopp arts and crafts-idealet om det håndlagde og varige.

Det er en viss ironi i at en estetikk som oppsto som protest mot industrisamfunnet, i dag selges industrielt og masseprodusert i syntetiske stoffer fra norske klesbutikker om sommeren. Den opprinnelige bevegelsens etikk og den moderne blomsterkjolens estetikk har lite til felles. Spørsmålet er kanskje ikke om kjolen er vakker eller stygg, men om den bærer noe av det tankegodset som skapte den, eller om den bare er blitt en trend som alle andre? ​​​​​​​​​​​​​​​​

20260522

Paradis og regning på 30 000, useparert


Ingeniørvesenet skiller overvann fra kloakk.

De graver opp den lange, svingete veien

fra rekkehusene i Paradis,

bygd etter krigen, ved togstoppet,

der folk kom til byen og ble.


Naboen bodde her siden husene var nye.

Kom fra Vestfylket.

Halvt år på hybel, ventende,

før han fikk kjøpe rasjonert vegg-i-vegg

og hente kone, fire barn,

et liv.

Så alene.


Bilder på veggen.

V var i fengsel

men det snakket vi ikke om.

Han ble ikke renvasket på alle de år.


Naboen ringte på døra tidlig om morgenen,

og sa: ta ripsene nå.

Eplene nå.

Om ikke går de til spille.


Rørene strekker seg også under tunnellen

B og jeg kjører gjennom på vei til A.

Tunnellen jeg en gang gikk i og sørget,

der lyset var hypotetisk

og sorg rant ned.


Vi som ikke har snakket på flere tiår

befinner vi oss i Babylon?

Rørene går ikke rett.

Vi smiler nensomt og 

skrattler. 


Vi gjødsler det som ligger useparert.

20260520

Slam

20/5 26

Jeg tar inn det blomstrende epletreet fra kjøkkenvinduet. Når jeg flytta inn her for tjue år siden var det to som

bodde i det røde huset. Etterhvert var det bare krigsveteranen igjen.

Hun malte ikke huset på 20 år og døde i 

vinter. Jeg kan ikke se huset for bare blomster. Alle rommene i huset husket jeg store, minnene har vidvinkellinse.

Rørene ligger nagne i grøfta udenfor —

Ingeniørvesenet skal separere; jeg tenker på DNA-et i rørene i bakken, tiss, bæsj, blod og sæd fra alle oss fra ulige verdensdeler. Sementfordelerne som sender alt til sjøs med trykk.

Slammet som er igjen til dyrking

og eplemos på gang i våre krympende femtitallskjøkken. #SorgenSangenVeien