Det er lett å gjøre historiske personer enten til helgener eller skurker. Men Sigrid Undset var ingen av delene. Hun var et menneske med sterke overbevisninger, stor arbeidskraft og betydelige blindsoner. Hun kunne være raus og omsorgsfull, men også hard, egenrådig og krevende. Nettopp derfor blir hun interessant. Ikke fordi hun hever seg over menneskelige svakheter, men fordi hun deler dem med oss.
Kanskje er det derfor jeg reagerer når samtalen om en av Norges største forfattere så raskt ender i spørsmålet om morskap. Ikke fordi temaet er uviktig, men fordi det fremdeles er et av de første spørsmålene vi stiller når vi skal forstå kvinnelige kunstnere. Min interesse for Sigrid Unsdet, kom etter en å ha "pandimiskrevet" en bok om Norges første feminist og moderne romanforfatter Camilla Collett (født, i det skal i dag skal være et av prøverommene på H&M i Dronningensgade min hjemby Kristiansand). I dette forskningsarbeidert oppdaget jeg at Camilla var en nær venn av den tredve år yngre Amalie Skram, begge bodde de i København store persioder (dette hadde ikke jeg lært gjennom mange år med litteraturstudier), da måtte det bli "Et år med Amalie Skram" også. Dermed kom jeg inn i Asker-kretsen, med Hulda og Arne Garborg, som Amalie var nær venn med, og nå i år altså Sigrid Undset, som vanket i samme krets, ikke minst via vennene og nasjonsbyggerne Nini Roll Anker, Fernanda Nissen - og Hulda Garborg, som var 20 år eldre enn Sigrid.
De møttes og hadde friprat, som Hulda skriver; og deres glitrende biografer Sigrun Slapgard og Arnhild Skre har vist hvordan de møttes, anmeldte hverandres bøker og kritiserte hverandre offentlig i avissspaltene. De kjente på søsterskap, delte røffe kommentarer og gapskratt i stuene der de møttes over middager laget fra hagene Hulda og Sigrid etablerte, røktet, elsket, oppdro barn - og skrev sin litteratur. Hulda var opprinnelig fra Stange og Hamar, og begge elsket de Gudbrandsdalen med sine tradisjoner, historier, folkedans og kved. Jeg tror vi er mange som skulle vært fluer, (eller knott) i utestuene og værelsene Hulda og Sigrid møttes med sine replikker, minner og fortellinger. La oss håpe vi kan møte dem i et annet liv, som begge drømte om.
Brandtsegg Johansen har nylig gitt ut verket I Sigrid Undsets hage med sin kusine og landskapsarkitekt Marit Brandtsegg, som man også kan lese om i siste nummer av Morgenbladet. Der går journalist og kommentator Marit Slotnæs gjennom både Jessens og Brandtseggenes bok og ender opp i presens, gressende i en hage. Slotnæs peker på at Ida Jessen oppholder seg ved det hun kaller «en moralsk blindflekk» i Sigrid Undsets liv. Det handler om forholdet til Anders Castus Svarstad sine barn fra første ekteskap og spørsmålet om omsorg, ansvar og skyld. Slotnæs skriver at dette er «et punkt i Sigrid Undsets livshistorie som hverken lar seg forklare eller bortforklare som annet enn en moralsk blindflekk» (Morgenbladet, 05.06.2026). Det er en sterk formulering, og jeg undrer meg litt over dette fokuset på morskapet til en av våre største forfattere. Hvorfor er man skråsikre på at Sigrid Undset hadde en plikt til å gjøre mer for barna til mannen Anders fra første ekteskap?
Marit Slotnæs peker da også på at Ida Jessen ikke først og fremst leter etter svar i essayistikken eller de offentlige debattene, men i romanene. «Det er der, i dem, at Undset setter opp et menneskelig speil som stadig er relevant for oss», skriver hun. De store romanene til Undset er fulle av mennesker som forsøker å leve med konsekvensene av egne handlinger. Men jeg stusser litt når vår offentlige samtale i 2026 så raskt ender i spørsmålet om morskap. Både Hulda og Sigrid var kritiske til urfeministen Camilla Collett og hennes Efterfølgere, og de ville igjen løfte kvinnen som Mor, som Husfrue, og leder og det var de også, samtidig var de store kunstnere, som trengte hjelp til å ta seg av daglige oppgaver, og barnepass. De hadde ikke menn som tok sitt ansvar noen av dem, og levde nok ikke som de lærte. De ble lederskikkelser, fyrtårn i et vanskelig 20- og 30-tall i den nye nasjonen Norge. De skulle være alt, og forsøkte å levere på dette så godt de kunne. Det er påfallende hvor sjelden forfattermenns svik mot ektefeller og barn trekkes frem som nøkkelen til forståelsen av deres forfatterskap. Når det gjelder kvinnelige forfattere, er morskapet derimot aldri langt unna. Arnhild Skre viser i Hulda Garborg. Nasjonal strateg også de mindre flatterende sidene ved Arne Garborg som ektemann og far, men det er fortsatt kvinner som i størst grad måles mot idealer ingen mennesker kan leve opp til. De skal være hengivne mødre, gode ektefeller, omsorgspersoner, samfunnsborgere – og samtidig skape litteratur i verdensklasse. Gjerne om natten, slik fortellingen om Sigrid Undset på Bjerkebæk har blitt stående: som om stor kunst oppstår først når alle andre behov er tilfredsstilt.
Sigrid Undset er ofte blitt stående i norsk offentlighet som den kompromissløse nobelprisvinneren. Hun var skarp i debatter, fryktet av motstandere og kjent for å stå fast ved sine overbevisninger selv når det kostet. Men bak bildet av den urokkelige polemikeren finner vi også en forfatter som gjennom hele livet arbeidet med spørsmål om forsoning, skyld, ærlighet, ansvar og menneskelig sårbarhet. Disse ordene danner til sammen en nøkkel til å forstå både mennesket Sigrid Undset og forfatterskapet hennes. Denne interessen for forsoning kommer tydelig fram i refleksjonene rundt hjemkomsten etter krigen. I eksil i USA skrev hun: «Jeg længter efter at reise hjem, længter frygtelig, men jeg blir stiv av redsel» (Arne Skouen 1982:127). Hjemkomsten innebar også et møte med alt som hadde gått tapt. Sønnen Anders var død, venner var borte, og Bjerkebæk var forandret. Forsoning handler hos Undset ikke om å få livet tilbake slik det var, men om å finne en ny målestokk for livet slik det er, be om Guds nåde, men sjelden gi etter for press utenfra. Da Sigrid Undset brøt opp fra mann og barn midt i livet, var det ikke første gang en kvinnelig forfatter hadde valgt en smertefull frihet fremfor tidens forventninger. Som Camilla Collett og Amalie Skram før henne måtte hun ta valg som fikk konsekvenser for familielivet. Ingen av disse kvinnene kunne bli de forfatterne de ble uten at andre tok deler av omsorgen for barna. Det betydde likevel ikke at ikke de var gode mødre.
Denne staheten preger også Sigrids offentlige debatter. I striden med Nathan Söderblom avviste hun tanken om at klosterliv og sølibat var unaturlige livsformer. Hun hevdet at «Luthers syn på kvinnen skyldes kanskje hans sosiale bakgrunn» (1970:244). Utsagnet viser både hennes historiske bevissthet og hennes vilje til å utfordre etablerte sannheter. Forfatter Borghild Krane siterer Undset: «… vi er trætte av snak om friheten som koster friheten, og vi er trætte av tøv.» (1970:240). For Sigrid Undset var frihet uløselig knyttet til ansvar. Hun trodde ikke på en frihet løsrevet fra moralske forpliktelser, og oppgjør med veikryss man hadde gått i gal retning. Denne holdningen finner vi igjen i romanfigurene hennes, som ofte må velge mellom lyst og plikt, mellom egen vilje og hensynet til andre.
Jeg tror kanskje at det ordene som best beskriver både Sigrid Undsets liv og litteratur, er forsoning og aktsomhet. Ikke i betydningen forsiktighet, men som en dyp oppmerksomhet, omsorg og respekt for virkeligheten slik den faktisk er. Hun hadde liten tålmodighet med enkle forklaringer og ugjennomtenkte sannheter, både i liv, oppdragelse og litteratur. Hun ville se menneskene slik de var, på godt og vondt. Professorene Francis Bull og Ellisiv Steen har vist hvordan hun utviklet språket i Kristin Lavransdatter. Hun måtte i praksis skape et nytt litterært språk for å kunne skrive sant om middelalderen, men også om de tidløse spørsmålene som opptok henne: kjærlighet, skyld, frihet, ansvar og nåde. Språket ble et redskap for erkjennelse, og kanskje også en vei til forsoning. Gjennom litteraturen forsøkte hun å forstå både seg selv og andre mennesker. Aktsomheten kommer også til uttrykk i hennes syn på mennesket. I religionsdebattene protesterte hun mot forenklede forestillinger om godt og ondt. Hun skrev om mennesker som brukte «gamle talefigurer om lyse og mørke magter» (Krane 1970:244), men understreket samtidig at virkeligheten er langt mer sammensatt enn slike motsetningspar kan romme. Dette er et gjennomgående trekk i romanene hennes. Personene er aldri bare gode eller onde, skyldige eller uskyldige. De er motsetningsfylte, sårbare og menneskelige. Kanskje er det nettopp derfor de fortsatt lever for lesere hundre år senere.
Kanskje er det nettopp dette jeg etterlyser i vår tids lesning av Sigrid Undset: en større vilje til å se hele mennesket. Hun levde, feilet, elsket, såret andre, søkte sannheten og håpet på nåden – slik romanfigurene hennes gjør, slik alle mennesker gjør. Jeg tror også at Sigrid Undset var en god og nærværende mor, om enn ikke en feilfri en. Det ser jeg i hjemmene hun skapte, i rommene hun innredet for barn, familie og gjester, i omsorgen hun viste mennesker rundt seg, og i de mange brevene hun skrev til sine nærmeste fra eksilet i USA under krigen. Hun var et menneske med begrensninger, slik vi alle er. Da hun kom tilbake til det frie Norge, var hun preget av krigsårene, tapene og anstrengelsene. Bare få år senere døde hun av akutt nyresvikt.
I dag fremstår Sigrid Undset mer aktuell enn på lenge. Romanene, essayene og livshistorien hennes minner oss om verdien av sannhetssøken, ansvar og menneskelig verdighet i en tid preget av enkle svar, selvutnevnte sannheter og autoritære strømninger. Hun skrev om mennesker som strever, faller og reiser seg igjen. Om skyld og forsoning. Om frihet og ansvar. La oss derfor løfte frem Sigrid Undset som det litterære geniet hun var – ikke fordi hun var feilfri, men fordi hun hadde mot til å skrive sant om menneskelivet. For Undset var forsoning og aktsomhet også knyttet til fellesskap. På Bjerkebæk samlet hun prester, venner og flyktninger. Da uthuset ble bygget om, gledet hun seg over å få «et nydelig stort gjesteværelse i uthuset» (Skille 2003:76). Huset ble kjent som «prestehuset» og utviklet seg til et samlingssted for mennesker som søkte fellesskap og mening. Denne omsorgen for andre kommer også fram i vurderingene av menneskene rundt henne. Sigrid hadde blikk for menneskers særpreg og verdighet.
.jpeg)