Et brev fra ei sørlandsjente
- Jeg sitter her og skjelver på hendene etter å ha skrevet dette. Kanskje fordi jeg fortsatt er sørlandsjenta som ville bli misjonær. Kanskje fordi jeg vet at noen vil bli skuffa over ordane mine. Men mest fordi jeg håper at alle unge som forelsker seg, skal slippe å være redde, som jeg var det. Unge mennesker som elskår fortjener ikke frykt for helvete, udkasting av menigheden, eller had. Alle mennesker fortjener kjærlighed.
Da jeg var tolv år gammel, ville jeg bli misjonær. Jeg vokste opp på det blide Sørlandet, i et landskap preget av bedehus, kristne møter og fortellinger om mennesker som reiste ut i verden for å forkynne evangeliet. Siden har jeg bodd både i London og Bergen, men som så mange andre vendte jeg tilbake til Sørlandet. Til landsdelen som en gang var en del av Vestlandet, før forfatteren Vilhelm Krag ga den navnet Sørlandet.
Mye har skjedd siden den gang. Mens mine formødre melket, solgte fisk og drev gård på Kleivset og Ålo, sitter jeg og skriver dette på en datamaskin koblet til resten av verden. Bedehusene som lå på hvert hjørne eller sentralt i hverm lita grend, er delvis erstattet av karismatiske megakirker i industribygg. Når man besøker dem, kan de minne mer om medieproduksjoner fra California enn om forsamlingshusene jeg vokste opp med.
Og misjonærene? Vel, i dag kan hvem som helst bli misjonær. Med en mobiltelefon og en konto på sosiale medier kan vi spre budskapet vårt globalt. Drømmen er ikke lenger nødvendigvis å reise til Afrika eller Asia, men å gå viralt. Problemet er at det glade budskapet ikke alltid virker så glad lenger. For hva slags evangelium er det som får unge mennesker til å tro at kjærligheten deres gjør dem mindre verdt? Hva slags budskap er det som får en ung jente til å frykte at hun er på vei til helvete fordi hun forelsker seg i en annen jente?
Derfor er jeg takknemlig for de tidligere medlemmene av Misjonskirken som nå står fram og sier tydelig fra om at vedtaket om å nekte praktiserende skeive medlemskap ikke er greit. Jeg skulle ønske flere gjorde det samme.
For dette er ikke "greit." Man kommer ikke til helvete fordi man forelsker seg i et menneske av samme kjønn. Ikke i Søgne på 1980-tallet. Ikke i Norge i 2026. Og heller ikke i framtiden. Bibelen består av et mangfold av stemmer, skrevet gjennom århundrer, i ulike kulturer og historiske situasjoner. Vi kan ikke plukke ut enkelte vers, overse andre og samtidig bruke dem til å dømme en betydelig del av befolkningen. Det handler ikke bare om bibeltolkning. Det handler om mennesker. Om ungdommer som skal vokse opp og finne ut hvem de er. Om familier. Om kjærlighed.
Jeg vet at mange kristne på Sørlandet tenker annerledes enn det vedtaket gir inntrykk av. Jeg vet at mange ønsker et mer åbent, rausere og mer inkluderende kristent fellesskab. Men da må flere si fra. For jeg er glad i Sørlandet. Jeg er glad i landsdelen som har formet meg. Jeg er glad i historien, kulturen, de bløde/blaude konsonantane og menneskan. Nettopp derfor gjør det vondt når unge mennesker fortsatt opplever at de må velge mellom troen sin og den de elsker.
Kanskje er tida kommet for å løsne litt på Bibelbeltet. Ikke for å kvitte oss med troa, men for å gi plass til mer nåde, mer omtenksomhed, mer kjærlighed. Kan noen løyse opp Bibelbeltet, så vi får puste?
.jpeg)
