20250611

Stendahlbygget – huset der Mathilde og Lars drev landbruksskole 1895-1929.

 

Det er Lars Stendahls navn som står på minnesteinen i hagen. Det er han som nevnes i festtalene, på jubileumssider og i historiebøkene – som skolens første bestyrer og en pioner innen jordbruksutdanning i Agder. Alt dette er sant. Men det er også bare halve historien.

For i samme hus, med samme slit, levde og virket Mathilde Stendahl – ektefelle, bestyrerske og uoffisiell nestleder ved Vest-Agder Landbruksskole fra 1895 til 1929. Tolv år eldre enn sin mann, og uten egne barn(?), viet Mathilde sitt voksne liv til skolen, elevene og det store fellesskapet de bygde sammen. Hun hadde myndighet – over måltider, over husstand, over daglig trivsel og over rammene for alt det arbeidet Lars fikk æren for.

I folketellingen i 1900 (jf Digitalarkivet) finner vi Mathilde i Stendahlbygget sammen med sin mann, det som kan være hans søster Randi (husjomfru), tre tjenestepiker, én gartner – og 23 mannlige unge landbrukselever. Det var hun som sto for kosten. Hun organiserte husholdet, losjien og det sosiale livet i et bygg som både var bolig, internat, undervisningslokale og kjøkken.

Mathilde sørget for frokost, "dugurd," middag og kveldsmat – hver eneste dag, år etter år. Og hun gjorde det med det som én kilde kaller «godhjertelag og moderslig omsorg». Det er et nøkkelord: moderslig – for i praksis var Mathilde en slags mor for generasjoner av elever som bodde hjemmefra for første gang. En som så, lyttet, trøstet og stilte krav.

Mathilde deltok også utenfor kjøkkenet. Hun var med ut i felten – i 1896 dro hun og Lars ut med kaffekjelen, sammen med elevene til Moldbrokka for å plante skog. De hadde med niste i kurv. Gran og furu ble satt i jorda, og med det begynte en mangeårig tradisjon med skogkulturarbeid som hun også fikk en hånd på.

Etter at Lars gikk av som bestyrer i 1929, ble han hyllet som «en foregangsmann av rang». Men ingen reiste en stein for Mathilde. Likevel levde minnene om henne videre blant elevene – som den som skapte trygghet, rytme og fellesskap. I dag bærer bygget fortsatt ekteparets navn. Det er på tide at begge løftes frem. Lars for alt han utrettet som lærer og leder. Mathilde for alt hun bygget – med våkent blikk og et liv viet til arbeid.

Kilder:

Søgne før og nåSøgneboka, Vest-Agder fylkes landbruksskole 1847–1945 og Digitalarkivet.

20250601

Kva skjer når ein gjeng superrike tech-bros låser seg inne i ein villa midt under ein global økonomisk og politisk krise?


Du får Mountainhead – Jesse Armstrongs sylskarpe, klaustrofobiske og sylironiske HBO-film, der fire styrtrike menn med makt og usikkerheit sakte men sikkert prøver å ta livet av kvarandre. Bokstaveleg talt.

Dette er Armstrongs regidebut, men stilen kjenner vi godt att frå Succession: menn som snakkar forbi kvarandre, skjelv bak fasaden og sprekk i det stille. Steve Carell spelar den nevrotiske milliardæren Randall, flankert av Jason Schwartzman, Cory Michael Smith og Ramy Youssef – alle som ulike variantar av same sort mann: dei som aldri har blitt motsagt nok i livet.

Mountainhead er ein moderne versjon av Platons Symposion – det klassiske greske drikkelaget der menn låg henslengt, drakk vin, snakka om kjærleik og styrte verda, medan kvinnene... ja, dei fanst knapt, med mindre dei spelte fløyte eller var hetærar. Filosofien var maskulin, og heile opplegget eit maktspel i silketunika.

Og kven var det som enda opp med å døy etter desse samtalane? Sokrates. I ettertid framstilt som ein edel martyr for sanninga, men dømd av sine eigne – for å forderve ungdommen og for å tru på "feil" gudar. Han blei tvinga til å drikke gift. I Platons tekst sit han roleg og tek imot begeret. I Mountainhead er det ikkje gift i koppen, men eit mjukare, meir psykologisk drap – langsamt, brutalt og sosialt akseptert. For kva gjer mektige menn når dei kjenner på skam, tomleik og mangel på kontroll? Dei rettar blikket utover – og knivane mot kvarandre.

Filmen er spelt inn på fem veker i éi luksusvilla i Utah. Kameraet slepper oss aldri ut. Det er som å vere fanga i eit glasakvarium med fire alfahannar og ein sprekk i veggen som berre veks. Dette er ikkje berre satire – det er eit symposion-katastrofeverk i samtidsspegelen. Elon Musk, Peter Thiel, Zuckerberg & co kunne vore statistar her. Det er berre sveisen som manglar. For meg er Mountainhead er ei studie i kva som skjer når menn nektar å snakke sant med kvarandre – og med seg sjølve. Det er nesten ingen kvinner i rommet, men fråværet skrik. Hadde dette vore eit kvinnefellesskap, ville dei neppe prøvd å drepe kvarandre. Dei ville berre gått ut og funne ein betre samtale.

Så ja – Mountainhead gjer vondt. Den stikk. Den er ubehageleg. Men filmen er smart, og skarp, og for meg avslører den kva som skjer når patriarkatet låser dørene og set vinen på bordet: Nokon må døy for at maska skal halde.

20250528

Ull på ull - prosjektmøte


Referat frå møte i Cultiva-prosjektet

Tittel: Ull på ull: litterær beredskap med Hulda Garborg
Dato: 27. mai 2025
Til stades: Kathrine Gregersen og Birgitte Kleivset



Fordeling av oppgåver:

  • Birgitte:

  • Undersøkjer og bestiller pins til testing (storleikar, merkar)
  • Opprettar profil for «Hulda» på TikTok og Instagram
  • Tek i bruk InShot og reels for formidling (takk Kathrine)
  • Undersøkjer lydbøker og relevant litteratur, m.a. Eva-trilogien og Hulda sine tekstar om bunad (#HuldaDrakten #Lydbok)
  • Lagar ferdig forslag til søknad til Fritt Ord (#LitterærBeredskap)

  • Kathrine:

  • Skaffar ullstoff til broderier (gjenbruk, avkapp frå bunadsproduksjon)
  • Skaffar garn, nåler (t.d. frå Rauma, ulike fargar)
  • Berammar og bestiller tre stadar/tidspunkt for workshops

Neste møte:

1. juli – Utprøving av broderi, garn, pins med meir

20250527

Du må kunne bli sint for å finne andletet!

 🎧 Anbefaling: Lytt til den litterære samtalen om Det usynlige barnet – ei podkastperle om synleggjering, raseri og mummihumor

Eg vil varmt anbefale denne podkast-episoden der forfattarar Heidi Sævareid, Marie Aubert og Linda Fischer Høyrem snakkar om Tove Janssons Det usynlige barnet. Om traumer, humor, sinne og barndom. Det eg verkeleg likar, er korleis dei løfter fram dei eksistensielle og kroppslige kreftene i teksten: korleis det å komme i kontakt med sitt eige raseri faktisk kan vere nøkkelen til å bli synleg.

Ninni – det usynlege barnet – kjem ikkje tilbake til seg sjølv berre gjennom varme og omsorg, men gjennom sinne. Ho blir ikkje synleg før ho biter! Det er ei kraftfull forteljing om grenser, rettferd og det å finne tilbake til røysta si. Samtidig løftar episoden også fram det humoristiske og absurde i novella – for Tove Jansson skriv ikkje berre mørkt og melankolsk, ho skriv også med lun og skarp humor. Mummipappa som blir biten i halen og reagerer med indignasjon, er eit lite meisterverk i seg sjølv.

💬 Samtalen mellom dei tre er klok, varm, leiken og lærande. Perfekt lytting for deg som er glad i Tove Jansson, nevrodivergens, barnelitteratur, filosofi – eller berre god samtale. "Du må kunne bli sint for å finne ansiktet ditt!" som Linda uttalar i podkasten. Takk! Dette trengde eg!

📖 Og les novella på nytt – med eit nytt blikk.

#DetUsynligeBarnet #ToveJansson #DetåBliSett #Røynda #RaseriSomRessurs #Synleggjering #HumorOgAlvor #Mummiverda #FeministiskLesing #Podkast












20250520

Sigrid Undset og Ivar Aasen


 Nå har jeg skrevet/skriver bøker om:

  • Camilla Collett (som var 33 år eldre enn vennen Amalie Skram)
  • Amalie Skram (som var 16 år eldre enn vennen Hulda Garborg)
  • Hulda Garborg (som var 20 år eldre enn vennen Sigrid Undset)
I 2026 har jeg bestemt meg for (i dag) at jeg vil følge sistnevnte, slik at bøkene blir en "lenkende kvartett:" Et år med Sigrid Undset. Jeg gleder meg!

PS: Jeg skal gjøre én ting i tillegg. I forbindelse med at jeg skriver på nynorsk i år, om Hulda, har jeg også lyst til å bli litt mer kjent med Ivar Aasen (født samme år som Camilla Collett,) og satser på en adventskalender om ham. I den forbindelse tester jeg ut profilbilde via KI. Hva synes dere?