Man kan også føle seg dømt når man har ADHD: Katten sitter og ser på meg. Han dømmer meg ikke. Ikke hunden heller når jeg tømmer ut én av mine mange roteskuffer med akkumulerte gjenstander. Jeg leter etter et studentkort fra HiA (nå Universitetet i Agder.) Det er et lite, oransje kort. Det ligger et sted. I mitt rotearkiv med flere sedimentlag av alle tingene som ikke hadde et annet hjem.Jeg skriver dette på kjøkkenbordet mens "Gift med første blikk Australia" går i bakgrunnen på mobilen ved siden av pc-en. Det er ikke glemsomhet og det er ikke latskap. Det er hvordan hjernen min fungerer. Jeg trenger stimuli; et slags "puff" for å gjøre noe i det hele tatt. Skal jeg komme meg fra første til andre etasje på jobb eller hjemme, hjelper det med lyd eller bilde i bakgrunnen. En podcast, en reality-serie jeg har sett fire ganger allerede, musikk med tekst. Noe som holder den ene delen av hjernen opptatt, sånn at resten av meg kan jobbe. Det er rart, og jeg syns av og til det er litt flaut. Men det har alltid vært sånn – og det blir ikke bedre med alderen, det blir bare tydeligere.
Da jeg gikk på skole, gjorde jeg alltid ting i siste liten. Det var ikke fordi jeg ikke brydde meg. Det var fordi jeg ikke kunne starte uten riktig kontekst rundt meg. Jeg ville helst sitte i stua der tv-en eller radioen stod på og familiemedlemmer gikk inn og ut av rommet, en søndagskveld, gjerne med litt kaos/miljø rundt meg: for å skrive stil eller gjøre andre oppgaver. Så kunne det komme et «Gå heller på rommet og gjør leksene.» Da ble det kassettspiller med «Cheek to Cheek» eller Carola-tape. Jeg hadde plakat av Anita Skorgan og Carola Häggkvist på mitt 80-tallsrom nede i kjelleren, litt unna resten av familien, og forsøkte å skrive. Det fungerte: sånn tålig.
Norsklæreren og den ubevisste plagiaten: En gang måtte jeg sitte igjen på skolen og snakke med norsklæreren fordi hun mente at jeg hadde kopiert en skolevenn. Og hun hadde ikke helt feil. Klassekameraten min var som alltid tidlig ute og hadde lest opp stilen sin for meg – og jeg klarte ikke å legge poengene hennes fra meg. Hjernen min tok dem inn, blandet dem med egne tanker, og så skrev jeg en slags oppfølger til hennes. Ikke bevisst. Det bare skjedde i 12-årshjernen, som når noe som satt sitter seg fast; jeg visste ikke helt hvor mine tanker sluttet og andres begynte. Jeg gjorde det aldri igjen, og har siden prøvd å holde meg laaaangt unna andres uferdige tanker når jeg selv skal skrive.
Gruppearbeid og tillitsrom: Gruppearbeid var heldigvis ikke noe lærerne på barneskolen hadde hørt om på søtti- og åtti-tallet. På ungdomsskolen var det litt av det, og jeg gikk i en utrolig fin klasse – jeg fikk være kreativ, fortsette hjemme og ta med ferdige ideer og tegninger inn. Det var et tillitsrom. Jeg trengte det rommet.
Men på videregående og universitetet ble det vanskeligere. Jeg var for rask. Jeg trengte egne, trygge rom for å tenke i – ikke åpne gruppesesjoner der alle skulle bidra likt og ingen egentlig ledet. Uten tydelig struktur og psykologisk trygghet ble jeg enten for irriterende eller jeg trakk meg ut, som en tause Birgitte. Jeg trengte tillitsrom, struktur og kreativ tekning. Etter hvert prøvde jeg meg i en studentgruppe som arbeidet med litteratur. Der burde jeg jo passe inn. Men det ble kortvarig. Det gjør ofte det, de rammene som ser ut som de passer.
Sent diagnostisert med ADHD betyr blant annet dette: at jeg nå vet mer om mine arbeidsmetoder. Og så, midt i havet av ting – det lille oransje kortet. Trommelbevis for Vaskeriet. Periode 96/97. Spes. Arr gruppe. Birgitte Kleivset. Gyldig t.o.m. 01.07.97. Jeg ser på bildet av meg selv. Mørkt krøllet hår. Et lite smil. Jeg aner ikke hva jeg tenkte den dagen, men jeg vet at jeg var der. At noen ga meg et kort med mitt navn på, og et sted å være.
Det vet jeg nå mer enn jeg visste da: for oss med ADHD er det å bli akseptert ikke bare hyggelig. Det er nødvendig og livgivende. Å bli sett uten å måtte prestere seg inn i rommet. Å slippe å ta seg inn bakveien, tilpasse, oversette seg selv til noe mer forståelig. Bare – være der. Ha et kort som bekrefter det. Studentkortet er egentlig ikke bare et bevis på at du kan bruke tørketrommelen. Det er et bevis på at du hørte til. Takk.
Jeg tenker på alle menneskene jeg møtte på slike steder – i studenthus, i klasser, i kontorfellesskap og på hybel-kjøkken – som ikke spurte for mye, som lot meg være kaotisk og kreativ og for rask og for sen på samme tid. Som ikke satte spørsmålstegn ved at jeg trengte musikk for å tenke, at jeg begynte i midten, at jeg glemte å svare men aldri glemte deg.
