MOBIL
Undertegnede har en lei tendens til Ä glemme igjen mobilen i bilen om morgenen etter Ä ha levert et barn pÄ skole andre siden av byen. Klokka er 8.30 og i hodet er det kaos. I en stresset tid begynner den ekstra gÄturen de 20 metrene til bilen for Ä hente den gjenglemte iPhonen t Ä bli et ufrivillig morgenritual. Men tenker jeg, for Ä ikke bli alt for flad: dette gir meg tid til Ä tenke over hva jeg egentlig skal gjÞre i dag. Hurra for det! NÄr jeg kommer inn i huset skal jeg skrive ferdig FÊdrelandsvennen-teksten og sende inn, tenker jeg. Eller; jeg skrev teksten ferdig i natt, men den er jo ikke god nok, sÄ den mÄ jeg skrive igjen.
PETIT
Da jeg pĂ„begynte mitt hovedfag i «SprĂ„k, litteratur og mediefag» i 1997 planla jeg Ă„ skrive om «petit» eller «uten filter» og leserinnlegg-sjangren. Jeg samlet inn mange slike tekster fra norske aviser fra midtveis pĂ„ nittitallet og leste meg opp pĂ„ kommunikasjonsteori, men det som slĂ„r meg i dag, var alle tekstene skrevet av menn, som som for eksempel Kjetil Rollness i Dagbladet og BjĂžrn Gabrielsen i Morgenbladet. Hvorfor tok jeg ikke med Marie Simonsen fra Dagbladet eller Lillian RĂžssaak fra FĂŠdrelandsvennen, eller skrev ikke kvinner slike tekster pĂ„ denne tiden? I alle fall: jeg elsker petitsjangren, den litt slentrende, personlige stilen, og i dag gĂ„r det opp for meg (for jeg valgte heldigvis og dessverre til slutt pĂ„ Ă„ skrive en litterĂŠr hovedoppgave om Jan Erik Vold sin kortprosasamling «Fra rom til rom, SAD & CRAZY») at menn tradisjonelt har stĂžrre rom til Ă„ vĂŠre slentrende, hoppende og litt unĂžyaktig. Og at dette ogsĂ„ gjĂžr det lettere for dem Ă„ “mene” - og ofte har de en kameratgjeng som mener det samme. Er det ikke sĂ„nn?
80 %
Mens jeg leter etter telefonen som har falt ned mellom forsetene i bilen tenker jeg at det jeg skriver aldri er «godt nok.» Hvorfor skriver jeg ikke godt nok? Tekstene mine er full av stavefeil og krimininiminelle brudd pĂ„ kommareglene. Men min grĂŒndermentor Ă kki Lidi sier nettopp det, at 80 % er nok. Mer enn nok. Men er det det? Jeg fĂ„r (som sikkert mange som leser denne teksten her ogsĂ„ fĂ„r) mye kritikk. Sikkert ogsĂ„ mye fortjent kritikk. Det er to ting i livet som er sikkert, sa lĂŠreren min pĂ„ videregĂ„ende: «Du skal dĂž og du kommer til Ă„ fĂ„ masse kritikk.» SĂ„nn er det bare, det jeg gjĂžr er ikke godt nok, jeg burde heller gjĂžre ting sĂ„nn eller slik. Jeg er for uvĂžren, spiss, for snill eller alt for alarmistisk. Jeg anslĂ„r at teksten jeg har «ferdigsskrevet» ikke er pĂ„ 80 % er gang, kanskje pĂ„ 65 %?, og jeg undrer meg plutselig om dette kanskje ogsĂ„ er debattleder Mari Horve Reite sitt hovedpoeng i sin 8. marskronikk.
IKKE AKKURAT PETIT
Panneklask og latter: hvorfor har jeg ikke skjĂžnt det — herlighed, dette er metanivĂ„et sitt det. Mari Horve Reite mener at kvinner er opptatt av «feil» ting, ikke ordrett, altsĂ„, men det er det hun mener, tror jeg. Vi tar ikke «plass» i den offentlige debatten. Og dette er noe hun tenker pĂ„ hver 8. mars. Det er ikke noe jeg tenker pĂ„ hver 8. mars, men ok, kanskje Reite har et poeng. Men Ă„ssen tar man egentlig plass? Sender jeg leserinnlegg til FĂŠdrelandsvennen fĂ„r det gjerne pĂ„skriften under i parenentes og/eller kursiv (Innlegget er forkortet. Red.) Eller med et sabla teit illustrasjonsbilde, for eksempel av et tomt bibliotek som har vĂŠrt en gjenganger. Og da kjenner jeg pĂ„ skam. De hĂžye “herrer” og “fĂŠdrer” i FĂŠdrelandsvennen har nok ledd godt nĂ„r de har sett teksten min, jeg ser for meg at de stĂ„r rundt kaffemaskinen og ler: hun kaller den en kronikk, hĂžhĂž.) Men sĂ„ tenker de, stakkars henne og er greie og publiserer halvparten.
MODERLANDET NORGE
Men, ok, en debattleder, som endelig nĂ„ er en kvinne, hurra, hun mener vi kvinner ogsĂ„ nĂ„ bĂžr ta ordet digitalt i diskusjonene under artiklene pĂ„ fvn.no, nĂ„r der et noen fĂ„ timers vindu for det. Men, beklager, det kjenner jeg pĂ„ at jeg ikke orker. PĂ„ vei inn til huset etter Ă„ ha gravd fram telefonen mellom brukte munnbind under bilsetene kommer jeg pĂ„ boka som kom i postkassa for et par dager siden (og som jeg selvfĂžlgelig ikke har rukket Ă„ nĂŠrlese.) Tittelen er Kvinnenes by, tror jeg, og den viser det lille som finnes av kvinnenavn pĂ„ gater og kvinner pĂ„ sokkel i vĂ„r hovedstad, og er skrevet av forfattere Marta Breen, Helene Uri og Hilde Ăstby. Der skrives det ogsĂ„ at det er menn som har utviklet byene slik vi ser dem i dag (fritt fortalt) og byene kanskje hadde sett annerledes ut om det var utviklet av kvinner og barn? SĂ„nn tenker jeg litt om fvn.no ogsĂ„. Til og med navnet er patriarkalsk. Norge er da en moderland like mye som et fĂŠdreland? Hvorfor er ikke SĂžrlandets beste skribent Lillian RĂžssaak i FĂŠdrelandsvennen?
FEMINISTNETTVERK SĂR
For to Ă„r siden var jeg sĂ„ lei av Ă„ nilese hatefulle utsagn pĂ„ SĂžrlandsnyhetenes plattformer, samt debatter med manneoverskudd pĂ„ fvn.no, at jeg opprettet facebookgruppa Feministnettverk SĂžr. Den har nĂ„ over 800 medlemmer (og er du feminist er du velkommen som medlem uansett kjĂžnn.) Mitt inntrykk fra gruppa er at kvinner fĂžlger med i nyhetsbildet og Ăžnsker Ă„ diskutere. Og det er stor grad av uenighet. Jeg har pĂ„ to Ă„r kun mĂ„tte vise ut et eneste medlem, sĂ„ dette mĂ„ da si Ă„ ha fungert? Medadministratorer Maren Garmann Launes og Brita Fjermedal er ikke bare et par fagfolk som jobber beinhardt for likestilling pĂ„ SĂžrlandet, de har ogsĂ„ vĂŠrt gode samtalepartnere nĂ„r det har stormet pĂ„ gruppa. Noen mĂ„neder etter Feministnettverk SĂžr, kom MĂždrelandavennen ut med podkasten «Det ho sa» og det er virkelig et steg i riktig retning. PĂ„ mange mĂ„ter sĂ„ tenker jeg at alle de kvinnene som har vĂŠrt gjester hos Birgitte KlĂŠkken og Co, og de gode artiklene som har vĂŠrt trykket i etterkant, viser at det fins masse kvinner her i sĂžr som motbeviser debattleders pĂ„stand om at vi kvinner ikke fĂžlger med og tĂžr mene om saker offentlig?
FORM
Kanskje handler det om formen? FĂŠdrelandsvennen spesielt og den fjerde statsmakt generelt har utviklet seg enormt bare gjennom det siste tiĂ„ret. Og mye godt arbeid med debattredaktĂžr Mari Horve Reite i spissen har vĂŠrt gjort til nĂ„. Men kanskje er debattsegmentet ikke helt ferdigutviklet i mediehuset og i bransjen? Kanskje er det ting Ă„ Ă„ lĂŠre fra (inter)nasjonale delings- og diskusjonsgrupper som «Den Selskabelige» og «Feministnettverk SĂžr?» Som jeg kan se er det fĂ„ debatter og tekster vi har hatt/skrevet pĂ„ vĂ„r gruppe som har fĂ„tt videre liv i sĂžrlandske mediehus. Jeg kommer i farten kun pĂ„ et par saker fra Agderposten der man okker og oier seg over at noen pĂ„ Feministnettverk SĂžr kan mene det er galt Ă„ lĂžfte kvinnelige politikere. Hva med Ă„ ta kvinners meningsfelt mer pĂ„ alvor i sĂžrlandske mediehus?
HALVEIS I RANTEN MIN :D
Oi - dette har jeg skrevet pÄ mobilen ved kjÞkkenbenken, sÄ nÄ mÄ jeg vel komme til saken? Er ikke dette bare noe rÞr? Jeg tar en kikk til pÄ min tekst fra i natt, og fÄr god hjelp av et par pÄ Feministnettverk SÞr til Ä ta bort de verste skrivefeilene og lar det stÄ til. Her er min nattlige strikketÞysbetraktning etter Ä ha lest Mari Horve Reites debattkronikk 8. mars, min kronikkens del to (og hÄber MÞdrelandsvennen trykker ogsÄ denne.)
UDENFORSKAB
I 1842 kom det ut en annerledes tekst i avisen Den Constitusjonelle i datidens Christiania. Overskriften lĂžd: «Nogle StrikketĂžisbetragtninger» og anses av mange for Ă„ vĂŠre Norges fĂžrste offentlige feministiske tekst. PĂ„ SĂžrlandet kan vi vĂŠre stolte over at teksten var skrevet av en kvinne fĂždt og delvis oppvokst i Kristiansand, Camilla Wergeland Collett. Jeg anbefaler Ă„ gĂ„ inn pĂ„ nb.no og lese hele teksten, men kort fortalt handler Nogle StrikketĂžisbetragtninger om hva slags offentlighet vi skal ha. Collett reagerer pĂ„ at menn helst diskuterer, stĂžtter, spiser viktige middager hos hverandre, og henger med menn i Klubselskabet, mens kvinner ikke fĂ„r vĂŠre med og kun kan melde ting for dĂžve Ăžrer fra sidelinjen. Forbauselsen min ble derfor stor da FĂŠdrelandsvennens debattredaktĂžr pĂ„ kvinnedagen 8. mars, hele 180 Ă„r etter Colletts revolusjonĂŠre tekst, skriver at den stĂžrste trusselen mot likestilling er kvinner som ikke fĂžlger med i nyhetsbildet og ikke deltar i debatter, men istedet benytter sin tid til Ă„ sysle med strikking, interiĂžr, barneoppdragelse og strikking, og at hun finner dette deprimerende.
DIALOGUE
Jeg mener bĂ„de debattredaktĂžrens premiss og konklusjon er feil, men er ferdig med Ă„ vĂŠre deprimert. Som uttalt feminister er jeg vant til Ă„ bli fortalt hva jeg fĂ„r lov til Ă„ bedrive tiden med. Jeg har gjennom 13 Ă„r med Ă„pen facebookprofil sĂŠrlig hatt mange trĂ„d-debatter der jeg har blitt kalt sur, ikke faktabasert, at jeg er i et ekkokammer av enkelte menn og dessverre min erfaring er at en journalist i et kommentarfelt sjelden kommer alene. Eller, kanskje heldigvis, det er jo pĂ„ mange mĂ„ter fint, at man her en gjeng man er enige med og stĂžtter. Men jeg har kalt dette «mansplaining» og stĂ„r for det. Jeg strikker og broderer for Ă„ koble ut og deler ogsĂ„ dette. Dette med hĂ„ndarbeid er noe jeg opplever at bĂ„de kvinner og menn syns er kult i sosiale medier, selv om strikking og hĂ„ndarbeid tradisjonelt har lavstatus i forhold til fotballkamper med herrelag, trening, skogsliv og fluefiske. Derfor blir jeg litt forbauset over debattlederens pĂ„stand om at glede over og tidsbruk pĂ„ estetikk, hage og hĂ„ndarbeid, som er i en «Camilla Colletts Aand.» hindrer likestilling. Jeg vet ikke om det er riktig Ă„ dra «victim blame»-kortet her (det fĂ„r jeg nok i tilfelle svi for i sosiale medier i etterkant), men skal det vĂŠre sĂ„nn at debattleder i MĂždrelandavennen skriver at det er kvinners egen feil at de ikke er likestilte med menn, fordi kvinner bruker tid pĂ„ «feil ting,» og det pĂ„ selveste kvinnedagen? En slik analyse er jeg sterkt uenig i, likestilling handler ikke om Ă„ unngĂ„ Ă„ henfalle til hĂ„ndarbeid for den enkelte kvinner, problemet er strukturelt.
TALL
For det andre kan statitistikken innlegget bygger pÄ i beste fall diskuteres. Mange husstander er registrert med ett navn hos mediehuset FÊdrelandsvennen, der alle kjÞnn kan lese som en Kari Normasdatter og lese om de de Þnsker. Kan det vÊre at mange kjÞnn liker Ä lese om oppussing og ny rosa tapet?
HAVELIV
Et tredje poeng er at strikking og estetisk sans ikke i seg selv er en dÄrlig ting, faktisk tvert imot! Det er produktivt, miljÞvennlig og meditativt for mange. Det er absolutt ikke noe kvinner skal bli fortalt at man skal vÊre forsiktige med. Problemet i teksten er at det fremstilles som noe kvinner bevisst velger pÄ bekostning av Ä engasjere seg i en samfunnsdebatt eller Ä lese nyheter. Det tror jeg ikke er korrekt.
TAUSHEDSKULTUR?
Jeg tror vi mĂ„ lete etter andre Ă„rsaker. I en svartekst fra 9. mars «Den rungende tausheten» av Nina Solvang hevdes det at det er en taushetskultur pĂ„ SĂžrlandet, som etter det jeg kan skjĂžnne hindrer kvinner i Ă„ ta ordet. Selv mener jeg at det som kalles uĂžnsket sĂžrlandkultur er et oppkonstruert begrep. Byen jeg bor i, Kristiansand, deler jeg med andre innbyggere fra over 200 ulike nasjoner. De bor her, og er like gode sĂžrlendinger som andre. Alle skal med, for Ă„ bruke et politisk slagord. Historiker Dag Hunstad viser i sin forskning at det sĂžrlandske lynnet ble skrevet frem av forfattere som Vilhelm Krag og Gabriel Scott i begynnelsen av nittenhundretallet, og siden ble tekstene og sjenerte karakterer som fiskere «Ludefisken» og Markus benyttet av turistindustrien. TuristnĂŠringen ville merkevarebygge SĂžrlandet som en ny «ufarlig» ferielandsdel.
GORINE UDEN KRĂLLĂ R BAG ĂRANE
Det som gjĂžr den diskusjonen Solvang reiser interessant og komplisert er at SĂžrlandet fĂžrst i 1905 endelig fikk sitt eget navn. Vi egder var vestlendinger fram til 1905, vi tilhĂžrer den minste landsdelen, er det ikke bare ca 200 000 som bor her nere da? Og utdanningsnivĂ„et har vĂŠrt tradisjonelt lavt, ingen av mine fire besteforeldre fikk utdannelse, familien hadde ikke rĂ„d, fjortenĂ„ringene ble sendt ut i arbeid. Mine foreldre var de fĂžrste i min familie med mer enn syv Ă„rs skolegang, og vi kan jo noe kaste et blikk pĂ„ de levekĂ„rsundersĂžkelsene FĂŠdrelandsvennens har videreformidlet opp igjennom. Men jeg mener at vi sĂžrlendinger ikke i oss selv har et sjenert og tafatt «gen.» Det stĂžrste antall sĂžrelendinger bor langs kysten og er etterkommere av tĂžffe damer som Fiske-Gorine som heldigvis fremdeles stĂ„r pĂ„ Fiskebrygga i Kristiansand. I handel er det viktig med meninger, det har jeg selv og mange grĂŒndere med meg erfart. Og det er heller ikke sĂ„ farlig Ă„ mene noe annet enn andre, det tror jeg jeg sĂžrlandske foreldre forteller sine barn, ihverfall gjorde mi mor det.
NATTA
Som nĂŠringsdrivende har jeg erfart Ă„ det Ă„ mene noe lokker praten igang og fĂ„r folk i handlesmodus, sĂ„ kan det jo vĂŠre at man finner seg i Ă„ bli «enig» men kunden om ikke handelen gĂ„r sĂ„ bra? Haha. I Dag Hunstads doktoravhandling skriver han at vi egder, fĂžr vi fikk nytt navn som sĂžrleninger ble beskrevet som stridige og tĂžffe, og nĂ„r jeg ser rundt meg er det disse kvinnene jeg ser her i sĂžr, og ikke minst blant medlemmene pĂ„ Feministnettverk SĂžr (selv om dette ogsĂ„ er en stor debatt der.) Men jeg stĂ„r pĂ„ mitt: SĂžrlandske kvinner er intelligente, velutdannede, hardtarbeidende. Vi lever ikke pĂ„ ei rosa oppussings-sky, snarere tvert imot: Vi sĂžrlandsdamer lever og Ă„nder i Norges minst likestilte landsdel. Mange av oss jobber og kjemper hver dag for Ă„ utvikle en mer raus og mangfoldig landsdel. Og husk at dette ikke kun gjĂžres foran et tastatur. Kvinner er pĂ„virkere pĂ„ de rareste vis, selv om amnge av oss er travle, ikke minst pĂ„ grunn av det tredje skiftet. NĂ„r jeg er ferdig med Ă„ sitte foran en skjerm i jobbsammenheng Ăžnsker jeg gjĂžre noe analogt, brodere, strikke, ta en kaffi, treffe en venn, og akkurat nĂ„ gremmer jeg meg over alt jeg kunne gjort istedet for Ă„ bruke noen timer pĂ„ skrive dette, sovet Ă„tte timer i natt for eksempel? Som grĂŒnderkvinne mĂ„ jeg fĂžlge pengene, jeg mĂ„ fakturere arbeidet jeg gjĂžr og leies inn av foreninger, bedrifter, stat og kommune for Ă„ dele mine kunnskaper i form av foredrag og tekster. Det er heller ikke alltid enkelt Ă„ vĂŠre uttalt feminist verken Ă„pent pĂ„ Facebook eller i FĂŠdrelandsvennens trĂ„der. Ofte kommer mye rart i innboks i etterkant (ja, jeg gjentar meg selv her). Derfor har jeg disse tipsene fra ett mĂžrklagt, rodete kjĂžkken med lysende skjerm til FĂŠdre- og MĂždrelandsvennes ledere pĂ„ hvordan kvinner kan bli enda mer synlige i de debatter SĂžrlandets stĂžrste mediehus arrangerer:
TIPS
1: Inviter kvinner inn i debattstudioet deres: For Ä ta dette konkrete eksempelet fra 8. mars 2022: Hva om debattleder i sendte sitt innlegg i en epost til ulike aktÞrer i regionen hen tenkte ville vÊre uenig i det hen skriver til en tv/internettoverfÞrt direktesending i mediehusets debattstudio? Her kunne man diskutert kronikken fra ulike stÄsteder. Jeg tror mange hadde sett pÄ bÄde direkte og i opptak og kanskje ville dermed fvn.no vÊre enda bedre besÞkt, og siden fÞrt til lengre skriftlig debatt i avisens spalter?
2. Hva med Ä leie inn dyktige skribenter dere oppdager i fra Feministnettverk SÞr til Ä skrive kronikker for mediehuset, og sÄ fÞlge opp med live intervju og debatter? Temaer kan vÊre bÄde likestilling og strikking og det meste, egentlig,
3. Lag en strategisk plan for hvordan man fĂ„r frem tydelige stemmer i offentligheten. La ogsĂ„ kvinnene «follow the money:» Betal feminister for Ă„ skrive kronikker, lede debatter og ligende. Vadsett og Bernander er fantastiske, men de har nok oppdrag som det er? Lag intervjuer med flere «(u)vanlige kvinner» som ogsĂ„ er rĂžrleggere, politikere, forskere, renholdsarbeidere, kunstnere, samfunnsdebattanter og strikkegrĂŒndere. Spre dem i Ăžkende
grad pÄ alle flatene deres, og inviter til en trygg debatt der man kan delta i lengre perioder enn et par timer, som man ellers gjÞr i andre sosiale medier.
NY ORGANISASJON
Til slutt kan jeg love at gruppa Feministnettverk SÞr nÄ, etter to Är, skal etableres som en organisasjon, der de som Þnsker kan melde seg inn. Den som blir leder der vil helt garantert be en eller flere MÞdrelandsvenn-redaktÞr pÄ en kaffe i offentligheten, uten obligatorisk st(r)ikking eller Camilla Collett-referanser. SpÞrsmÄlet er om mediehuset svarer ja, pÄtroppende leder og undertegnede har sist vi spurte, fÄtt et nei, takk.
HĂ B OM FLERE MĂDEPLASSER
Jeg hÄper uansett vi etter en del hurramegrundt i forbindelse med forrige kommunevalg, kan vÊre enige om at det bÞr vÊre vanlige folks tur nÄ (for Ä bruke et politisk slagord til) ogsÄ i FÊdrelandsvennen, og at vanlige sÞrlendinger viser seg Ä innimellom vÊre meningsfulle, strikkende kvinner ogsÄ pÄ mvn.no.
- Birgitte Kleivset,
Kristiansand 10/3 2022
