Kunstnerisk CV

Utdanning

1993-2000  Cand.phil. i kunst, språk og litteratur, Universitetet i Agder / Universitetet i Bergen / Kunsthøgskolen i Bergen
• Fordypning i litteratur, språk, keramisk kunst og kulturformidling
• Kunstfaglige emner: form, farge, komposisjon, materialforståelse og visuelle uttrykk

• Grunnfag og mellomfag i kunst og visuelle fag
• Studier i tegning, farge, keramikk, tekstil og materialbaserte uttrykk

---

Kunstnerisk praksis 2026

1. Et år med Sigrid Undset, prosjekt og publikasjon
2. Eit år med Arne Garborg, prosjekt og publikasjon
3. Kunstverksteder, Haugesund, Bryne, Kristiansand

Kunstnerisk praksis 2025

• Workshops og arrangementer på Kunstsilo i samarbeid med kunstner/forfatter Kathrine Gregersen.
• Panelsamtale og workshop på Asker Museum. Mer informasjon: huldagarborg.com

Mål:
• Skape en konkret formidlingsarena for kunst, litteratur og håndverk
• Koble litteratur, kunst og kvinne–/språk–/kulturperspektiv i samtidens kunstpraksis
• Bygge synlighet regionalt og nasjonalt gjennom samarbeid med kulturinstitusjoner

---

Kunstnerisk utviklingsarbeid: «Ull på ull – litterær beredskap med Hulda Garborg»

• Workshops for ungdom og voksne – kombinerer broderi, tekstil og litterær formidling
• Utforskning av digitale uttrykk (reels, SoMe-formidling) og taktile objekter
• Samarbeid med Kunstsilo og andre institusjoner

---

2000–d.d.

— Forfatter og visuell essayist

• Kunstneriske bokutgivelser som kombinerer tekst, visuelle uttrykk, arkivmateriale og estetikk
• Titler bl.a.: Et år med Amalie Skram (2025), Et år med Camilla Collett (2023), Eit år med Hulda Garborg (2025), Blaude konsonanter (Cappelen Damm, 2013)
• Utvikling av digitale og trykte formidlingsprosjekter som camillacollett.com og huldagarborg.com

---

— Medeier og kunstner/designer i Kollektivet AS (Kristiansand)

• Utvikling og produksjon av kunstobjekter, keramikk, tekstil og materialbaserte verk
• Keramiske arbeider, «Hulda-knappen», broderiserier og objekter knyttet til lokal kulturhistorie
• Visuell formgiving til kulturprosjekter, markeder og utstillinger
• Kuratering, samarbeid og samproduksjon med lokale kunstnere og designere

---

Feministiske kunstprosjekter og objekter

• Keramiske krus, trykk, tekstilverk og småskala kunstprodukter
• Prosjekter som «Feministisk julekalender», «Gleditch-prosjektet» og samarbeid med Kvinnegrepet
• Visuell identitet og serieprodukter knyttet til kvinnehelse, språk og kulturhistorie

---

Søgnedesign / Studio på Søgne gamle prestegård

• Utvikling av stedsspesifikke designobjekter: keramikk, tekstil, grafikk
• Formgivning inspirert av lokalt landskap, arkitektur og kulturhistorie
• Produksjon og salg av kunsthåndverk knyttet til Søgnes kulturarv

---

Noen utstillinger, prosjekter og visninger 

2017–d.d. — Kollektivet AS
Løpende visning og salg av design, tekstilbaserte objekter, kunsttrykk og materialbaserte verk

2013–d.d. — Kunstsilo; Designernes
Årlige visninger av kunsthåndverk, tekstil, trykk og småskala objekter

2003 — Quartfestivalen
Visuelle kulturprosjekter og litterære objekter, #Quartbiblioteket

2000 — Kunsthøgskolen i Bergen:
«Møbiusvariabler» og «After the fact»

Keramisk praksis;en lang historie

På nittitallet var jeg #evighedsstudent og studerte blant annet Kunstfag på Universitetet i Agder, og i mars 1997 rigget jeg opp en kunstutstilling, med hjelp av andrer dyktige studenter på Katedralskolen i Kristiansand, som på denne tiden ble pusset opp til det som skulle bli byens nye kunstmuseum. Jeg stilte ut keramiske fat i steingodsleire, behandlet med glasur og oksyder, hengt på veggen som selvstendige kunstobjekter. Utstillingen het «Bruddstykker», og jeg var en av 21 studenter som viste frem over 100 arbeider fordelt på keramikk, tegning, akvarell og akryl. Det var en utstilling preget av både mangfold og humor. Jeg fikk også de andre medlemmene av UGA-styret med på å lage små selvportretter i steingodsleire. Dette ble et tidlig eksempel på noe jeg siden har gjort igjen og igjen: å bruke kunst og håndverk som et fellesskapsbyggende verktøy, som en måte å få folk til å møte seg selv og hverandre på.

Keramikken har fulgt meg siden. Gjennom Søgnedesign på Søgne Gamle Prestegård på 2000-tallet, gjennom Kollektivet AS i Kristiansand, gjennom keramiske objekter knyttet til mine litterære, keramiske og feministiske prosjekter.  Det har tatt tid. Det har tatt omveier. Men praksisen er reell, og røttene går dypt; helt tilbake til de store steingodsfatene som hang på veggen i Kristiansand i 1997. 

Jeg arbeider i dag som forfatter, forsker, keramiker og kulturbygger fra Kristiansand. Jeg har brukt store deler av voksenlivet mitt på å bygge ting: institusjoner, prosjekter, fellesskap, bøker. Jeg vet hvordan man får noe til å skje, og jeg vet hvordan man holder ut når det tar tid. Det er en egenskap jeg også tar med meg inn i håndverket.

Keramikken kom til meg tidlig, jeg har et keramikkverksted med ovnen jeg kjøpte etter Kunstfagstudier ved Universitetet i Agder og Kunsthøgskolen/Universitetet i Bergen, som inngår i min Cand. Phil-grad, ser jeg skrev om Jan Erik Vold (utgitt i “Jan Erik Vold og Jan Erik Vold (2000) Cappelen forlag, der jeg skrev om det særlige møtet mellom litteratur,hender og materiale. Jeg har brent krus og objekter knyttet til mine litterære og feministiske prosjekter – «Hulda-knappen», keramiske krus, småskala kunstprodukter som kombinerer håndverk og kulturhistorie. Jeg har jobbet frem gallerier Søgnedesign på Søgne Gamle Prestegård tidlig på 2000-tallet, og jeg er nå i tett dialog, blant annet med Ann Beate Tempelhaug og Eirik Gjedrem, kunstnere der og medlemmer av Norske kunsthåndverkere, om et senter for keramisk kunst ved nettopp Søgne Gamle Prestegård. Det prosjektet trenger noen som kan bygge det frem. Det kan jeg.

For det er kanskje det jeg er aller best på: å bygge frem. Jeg har gjort det ved Universitetet i Agder gjennom Kildekompasset, Senter for likestilling og e-bokprosjekter. Jeg har gjort det med Kollektivet AS i Kristiansand – en butikk helt i sentrum av byen og møteplass for kunst og design som jeg var med på å grunnlegge fra ingenting. Jeg vet hvordan man snakker med institusjoner, søker midler, skaper synlighet og bygger nettverk som holder.

Jeg har ADHD, og det betyr at veien min ikke alltid har gått rett frem. Jeg har begynner på nytt og på nytt. Det er ikke en unnskyldning – det er en del av historien, og jeg forteller den åpent fordi ærlighet er en forutsetning for godt samarbeid. Det betyr også at jeg vet hva det vil si å jobbe hardt for noe man brenner for, selv når det butter.

Det jeg bringer inn i Norske kunsthåndverkere er ikke bare mine egne hender og mitt eget arbeid. Det er et stort nettverk av kulturinstitusjoner, forfattere, kunstnere og formidlere på Sørlandet og nasjonalt. Det er erfaring med å løfte frem det som ellers ikke blir sett. Det er en sterk formidlingsstemme – i bøker, på sosiale medier og i rom der folk lytter. Og det er en genuin tro på at kunsthåndverk, litteratur og kulturhistorie hører sammen.

Jeg trenger dere fordi jeg vil inn i et faglig fellesskap som tar håndverket på alvor. Dere trenger meg fordi jeg kan bidra til å bygge noe større enn det vi hver for oss klarer alene – ikke minst i arbeidet med et keramisk senter på Søgne Gamle Prestegård, der det allerede finnes et frø som venter på å vokse. Og jeg vil fortsette med å lage mer keramisk kunst.

Stoneware Unfired #Möbius (2000)

These works sit at the threshold between the organic and the abstract, between touch and thought.

The centerpiece is a series of stoneware forms that hold the shape of something deeply familiar: the pea, the seed, the kernel. Unfired, the clay retains its raw earth tone;  a warm, deep brown that recalls soil and root, the underside of things. Two forms emerge from the series: one a closed, kidney-shaped mass, turned in on itself like a thought not yet spoken; the other a torus, a ring with a hollow eye at its center, open to the air it surrounds. They appear to float against a neutral ground, lit from above as though under quiet examination.

The title’s reference to Möbius is not incidental. The Möbius strip is a surface with only one side; a loop that returns to itself having passed through its own inside. These forms carry that same paradox in clay: they are both complete and restless, bounded and continuous. The ring-form especially seems to bend back on itself, its surface flowing without interruption from outside to in. (Read more about Möbius in my research article "Fraværet som gir nærvær" in "Jan Erik Vold & Jan Erik Vold" (2000) Cappelen forlag.)

I wrote a catalogue page with notes records the same forms in documentation: dimensions noted, length 55 cm / 25 cm / 29 cm "steingods, råbrent med krom og kopper oksyd." The forms exist here in measurement as well as in space, taken down in a hand that holds them carefully. The large granular sculpture;  covered in dense, rounded nodules like a skin of seeds, belongs to the same body of thought: growth as accumulation, form as repetition, the biological translated into something monumental and still.

Ruin (1996)

This tall, coil-built stoneware vase has the presence of something unearthed rather than made. The classic amphora form – wide shoulders tapering to a narrow base, with a flared collar at the neck – is ancient and immediately recognisable, yet the surface tells a different story.

Oxide treatments drift across the coiled bands in layers of chalk white, charcoal and rust, pooling and breaking apart like weathered plaster, like bark, like the wall of a building that has stood too long in the rain. The horizontal ridges of the coiling beneath push through, adding structure and shadow to a surface that seems to be simultaneously building itself and falling apart. A vessel that looks like it has already lived a long life; and has more living left to do.

Vessel II (2000)

This vessel is wheel-thrown in stoneware and finished with a warm, cream-coloured glaze that pools and shifts across the surface, creating subtle variations of ivory, sand and pale gold. The form is quietly asymmetrical; the rim gently uneven, the walls slightly irregular – traces of the hand that shaped it on the wheel.

The small, sculptural foot gives the piece an unexpected delicacy, almost like a stem, making it as pleasing to hold as to look at. Inside, the glaze catches the light with a soft luminosity.

A piece that sits in the space between the functional and the contemplative.

Vessel I (2000)

A stoneware vessel glazed with a crawl glaze that fractures and pulls back across the surface, revealing the warm brown clay beneath. The pale green and exposed earth form patterns that recall lichen, moss, or animal skin. The form is simple and wheel-thrown. The organic rim and slight asymmetry carry the marks of the process;  the wheel, the hands. Inside, the glaze is smooth and even, a quiet contrast to the textured exterior that invites touch.

The work sits at the intersection of functional object and sculpture, and explores how clay, glaze, and fire can be active participants in the making,  not just materials, but collaborators.

Keramisk praksis;en lang historie

På nittitallet var jeg #evighedsstudent og studerte blant annet Kunstfag på Universitetet i Agder, og i mars 1997 rigget jeg opp en kunstutstilling, med hjelp av andrer dyktige studenter på Katedralskolen i Kristiansand, som på denne tiden ble pusset opp til det som skulle bli byens nye kunstmuseum. Jeg stilte ut keramiske fat i steingodsleire, behandlet med glasur og oksyder, hengt på veggen som selvstendige kunstobjekter. Utstillingen het «Bruddstykker», og jeg var en av 21 studenter som viste frem over 100 arbeider fordelt på keramikk, tegning, akvarell og akryl. Det var en utstilling preget av både mangfold og humor. Jeg fikk også de andre medlemmene av UGA-styret med på å lage små selvportretter i steingodsleire. Dette ble et tidlig eksempel på noe jeg siden har gjort igjen og igjen: å bruke kunst og håndverk som et fellesskapsbyggende verktøy, som en måte å få folk til å møte seg selv og hverandre på.

Keramikken har fulgt meg siden. Gjennom Søgnedesign på Søgne Gamle Prestegård på 2000-tallet, gjennom Kollektivet AS i Kristiansand, gjennom keramiske objekter knyttet til mine litterære, keramiske og feministiske prosjekter.  Det har tatt tid. Det har tatt omveier. Men praksisen er reell, og røttene går dypt; helt tilbake til de store steingodsfatene som hang på veggen i Kristiansand i 1997. 

26. april 1945 Ei skamraud orsaking

Det finst menneske i verdslitteraturen som ikkje berre skriv; dei formar rom rundt seg. Paal-Helge Haugen er ein slik mann. Fødd i dag; 26. april 1945 i Bygland i Setesdalen, voks han opp i eit av Noregs mest særeigne språklege og kulturelle landskap. I dag bur han på Sørlandet, ikkje langt frå der eg

sit no. Nobelprisvinnar Jon Fosse har sjølv sagt at han reknar Paal-Helge Haugen som den største forfattaren; ikkje berre ein forfattar han beundrar høgast, men eit fast punkt i si forståing av kva litteratur er. Kan ein spørje seg om Jon Fosse hadde fått Nobelprisen i 2023 utan Paal-Helge Haugen, og ein Jan Erik Vold?


I utgivelsen "Poesi 14×14," samla Jan Erik Vold fjorten dikt av fjorten poetar, dermella 14 korttekstar av venen Paal-Helge Haugen, som Jan Erik Vold skriv om i gjennombrotsamlinga "Mor Godhjertas glade versjon. Ja." For samtidslyrikken og kortprosaen hadde ikkje den tyngda og synlegheita han fortende, meinte Vold. Nokon måtte leggje til rette. Nokon byggjer romma der dei store stemmene kan høyrast. Jan Erik Vold og Paal-Helge Haugen var – og er, begge slike; for kvarandre, og for dei som kom etter.

Jan Erik Vold og Paal-Helge Haugen er ikkje berre poetar. Dei er arkitektar av litterære samanhengar – forfattarar og byggjarar som ser kva stemmer som høyrer saman, og som skapar arenaer der dei kan møtast. Poesi 14×14 frå 1971 er eit godt døme: ein antologi av Jan Erik Vold som kan lesest som eit kart over si tid. Her er Rolf Jacobsen, Kate Næss og Tarjei Vesaas. Her er Olav H. Hauge frå Ulvik, Georg Johannesen med sin politiske presisjon, Stein Mehren, Einar Økland. Her er Dag Solstad og Tor Obrestad, og midt i det heile: lengendariske Paal-Helge Haugen. Han hadde då allereie gjeve ut Blad frå ein austleg hage (1965), Kinesisk lyrikk (1966) og På botnen av ein mørk sommar (1967). Då Poesi 14×14 kom ut, var Haugen kjend for ei lyrisk stemme som kombinerte det nære og det store på ein måte få andre meistra. I diktet «Læredikit om støvet» frå På botnen av ein mørk sommar skriv han:
Alt dette fine glidande støvet. / Det er vårt, fordi vi føddes ned i det. / Føtene våre stig i det, vi dreg det ned i lungene / med kvart andedrag.

Diktet «Før larmen bryt laus» frå same samling viser det same øyret. Ein gamal kvinne med «ei falma raud tøyrose» på kåpekragen går gjennom folkemengda; ho haltar, men tek seg fram «raskt og underleg sikkert, utan å stanse.» Og so, midt i stilla, kjem rytmen: tvers gjennom stilla høyrest tydeleg stega / ein heilt jamn rytme: Først eit skarpt smell, så ein lang / slepande lyd av ru lersole mot gatesteinen.

Nettopp rytmen er noko Haugen deler med Vold. Begge er opptekne av det talte språket, av at diktet ikkje berre lesest; det lyttast til. Vold med si jazztilknyting og sitt finstemde øyre for den norske talte frasen. Haugen; like konsekvent; ei rytme som sit i sjølve setningsbygningen, i vokalane, i den bestemte tyngda av kvart ord. I «Roman» – også i Poesi 14×14 – er det ein gamal mann som går forbi huset der forteljaren bur, «seint, stansa eit par gonger», og som til slutt vert kjend att frå eit gamalt fotografi. Noko veks seg fram av det halvgløymde. Slik arbeider Haugen alltid: tålmodig, utan hastverk, med trua på at det som ligg att i minnet, har ein grunn til det.

Og no, her til slutt, må eg innrømme noko – med raudmande kinn, sjølv no, mange år etter.
Som ung universitetsbibliotekar og styremedlem i Venneforeninga ved kultursenteret Søgne gamle prestegård fekk eg vere med på noko eg aldri har gløymt: å produsere Kyst – ein kantate av komponist Kjell Habbestad med tekst av Paal-Helge Haugen, trykt som ei nummerert kunstbok i berre 100 eksemplar. Poesi, musikk og bokkunst i eitt. Vokalsembles Belcanto, leia av fantastiske Kjell-Sverre Langenes, framførte kantaten i fleire konsertar på Kapelløya, med skodespeler som resitator – alt som del av kunstprosjektet Genius Loci, kuratert av kunstnar og renessansemenneske Ingrid Juell Moe. Det var stort. Det var vakkert. Og så skulle Haugen lese opp frå boka på Søgne gamle prestegard. Men eg klarte ikkje å skaffe mikrofon. Det var overveldande. Ein av dei aller største – og eg skjøna ikkje at han måtta ha mirkofon? Det blei inga opplesning den sumaren, Og no; med alt eg veit om Paal-Helge Haugen, om hans tilhøve til stemma, til lyden, til rommet mellom ord og øyre – er eg skamfull. Ein diktar hvis praksis er tufta på at orda skal høyrast, at rytmen skal bere, at framføringa er sjølve diktet.
Stemma er ikkje eit tillegg til diktet. For ein diktar er stemma diktet.

 
Orsak, Paal-Helge. Eg er så flau. Og så er eg er takksam. Takksam for dikta, for livsverket som stadig gror, for det litterære rommet du og Jan Erik Vold skapte, for det Jon Fosse ber vidare – heilt til Stockholm. Gratulerer med dagen!