26. april 1945 Ei skamraud orsaking

Det finst menneske i verdslitteraturen som ikkje berre skriv; dei formar rom rundt seg. Paal-Helge Haugen er ein slik mann. Fødd i dag; 26. april 1945 i Bygland i Setesdalen, voks han opp i eit av Noregs mest særeigne språklege og kulturelle landskap. I dag bur han på Sørlandet, ikkje langt frå der eg

sit no. Nobelprisvinnar Jon Fosse har sjølv sagt at han reknar Paal-Helge Haugen som den største forfattaren; ikkje berre ein forfattar han beundrar høgast, men eit fast punkt i si forståing av kva litteratur er. Kan ein spørje seg om Jon Fosse hadde fått Nobelprisen i 2023 utan Paal-Helge Haugen, og ein Jan Erik Vold?


I utgivelsen "Poesi 14×14," samla Jan Erik Vold fjorten dikt av fjorten poetar, dermella 14 korttekstar av venen Paal-Helge Haugen, som Jan Erik Vold skriv om i gjennombrotsamlinga "Mor Godhjertas glade versjon. Ja." For samtidslyrikken og kortprosaen hadde ikkje den tyngda og synlegheita han fortende, meinte Vold. Nokon måtte leggje til rette. Nokon byggjer romma der dei store stemmene kan høyrast. Jan Erik Vold og Paal-Helge Haugen var – og er, begge slike; for kvarandre, og for dei som kom etter.

Jan Erik Vold og Paal-Helge Haugen er ikkje berre poetar. Dei er arkitektar av litterære samanhengar – forfattarar og byggjarar som ser kva stemmer som høyrer saman, og som skapar arenaer der dei kan møtast. Poesi 14×14 frå 1971 er eit godt døme: ein antologi av Jan Erik Vold som kan lesest som eit kart over si tid. Her er Rolf Jacobsen, Kate Næss og Tarjei Vesaas. Her er Olav H. Hauge frå Ulvik, Georg Johannesen med sin politiske presisjon, Stein Mehren, Einar Økland. Her er Dag Solstad og Tor Obrestad, og midt i det heile: lengendariske Paal-Helge Haugen. Han hadde då allereie gjeve ut Blad frå ein austleg hage (1965), Kinesisk lyrikk (1966) og På botnen av ein mørk sommar (1967). Då Poesi 14×14 kom ut, var Haugen kjend for ei lyrisk stemme som kombinerte det nære og det store på ein måte få andre meistra. I diktet «Læredikit om støvet» frå På botnen av ein mørk sommar skriv han:
Alt dette fine glidande støvet. / Det er vårt, fordi vi føddes ned i det. / Føtene våre stig i det, vi dreg det ned i lungene / med kvart andedrag.

Diktet «Før larmen bryt laus» frå same samling viser det same øyret. Ein gamal kvinne med «ei falma raud tøyrose» på kåpekragen går gjennom folkemengda; ho haltar, men tek seg fram «raskt og underleg sikkert, utan å stanse.» Og so, midt i stilla, kjem rytmen: tvers gjennom stilla høyrest tydeleg stega / ein heilt jamn rytme: Først eit skarpt smell, så ein lang / slepande lyd av ru lersole mot gatesteinen.

Nettopp rytmen er noko Haugen deler med Vold. Begge er opptekne av det talte språket, av at diktet ikkje berre lesest; det lyttast til. Vold med si jazztilknyting og sitt finstemde øyre for den norske talte frasen. Haugen; like konsekvent; ei rytme som sit i sjølve setningsbygningen, i vokalane, i den bestemte tyngda av kvart ord. I «Roman» – også i Poesi 14×14 – er det ein gamal mann som går forbi huset der forteljaren bur, «seint, stansa eit par gonger», og som til slutt vert kjend att frå eit gamalt fotografi. Noko veks seg fram av det halvgløymde. Slik arbeider Haugen alltid: tålmodig, utan hastverk, med trua på at det som ligg att i minnet, har ein grunn til det.

Og no, her til slutt, må eg innrømme noko – med raudmande kinn, sjølv no, mange år etter.
Som ung universitetsbibliotekar og styremedlem i Venneforeninga ved kultursenteret Søgne gamle prestegård fekk eg vere med på noko eg aldri har gløymt: å produsere Kyst – ein kantate av komponist Kjell Habbestad med tekst av Paal-Helge Haugen, trykt som ei nummerert kunstbok i berre 100 eksemplar. Poesi, musikk og bokkunst i eitt. Vokalsembles Belcanto, leia av fantastiske Kjell-Sverre Langenes, framførte kantaten i fleire konsertar på Kapelløya, med skodespeler som resitator – alt som del av kunstprosjektet Genius Loci, kuratert av kunstnar og renessansemenneske Ingrid Juell Moe. Det var stort. Det var vakkert. Og så skulle Haugen lese opp frå boka på Søgne gamle prestegard. Men eg klarte ikkje å skaffe mikrofon. Det var overveldande. Ein av dei aller største – og eg skjøna ikkje at han måtta ha mirkofon? Det blei inga opplesning den sumaren, Og no; med alt eg veit om Paal-Helge Haugen, om hans tilhøve til stemma, til lyden, til rommet mellom ord og øyre – er eg skamfull. Ein diktar hvis praksis er tufta på at orda skal høyrast, at rytmen skal bere, at framføringa er sjølve diktet.
Stemma er ikkje eit tillegg til diktet. For ein diktar er stemma diktet.

 
Orsak, Paal-Helge. Eg er så flau. Og så er eg er takksam. Takksam for dikta, for livsverket som stadig gror, for det litterære rommet du og Jan Erik Vold skapte, for det Jon Fosse ber vidare – heilt til Stockholm. Gratulerer med dagen! 

26. april 1904 «Eg livde i Norig og ikkje i Galilæa»

Våren kjem til Jæren med lågt lys over dei flate markene, og det er ikkje vanskeleg å førestille seg den unge Arne Garborg gå ute i dette landskapet med hovudet fullt av tankar han ikkje heilt veit kvar kjem frå. I Knudahei-brev skildrar han korleis ei slik vårdag ein gong gav han ei slags openberring – ikkje religiøs, men nesten det motsette: ei frigjering frå religionen, eller i alle fall frå den tyngste frykta han hadde vore driven av heilt sidan barndommen.

«Ein skysprengd, solblinkande Vaardag gjekk og sagde meg dette,» skriv han, og held fram: «Eg veit kje kor eg hadde Tankane fraa, eller korleis eg kom paa deim. Men dei var so klaare og trygge.» (1994:143) Det er ei sjeldan ro i desse setningane. Garborg, som hadde brukt store delar av ungdommen sin på å streve med synda, angeren og frelsa, finn plutseleg at noko har løynt seg. «Alle gamle Gaatur og Rædslur var avlyfte, burt-tekne; eg var fri; løyst.» (Ibid.)

Kva hadde ført han hit? Delvis var det eit oppgjer med den religiøse rørsla han hadde vakse opp i. Han hugsar korleis det hadde vore i dei åra då vekkingane skapte uro i bygda: «det var ei syrgjeleg Tid» (s. 135), skriv han om tida då halv-profetar og halvgalne forkynnararar fór gjennom bygdene og folk miste vitet. Han hadde sjølv streva med omvendinga, prøvd å be rett, prøvd å kjenne angeren djup nok – men noko hadde alltid mangla. «Skikkeleg Anger var det ikkje, fyrr ein kjende seg den største av alle Syndarar,» konstaterer han tørt (s. 139), og det var eit nivå han aldri nådde.

Men det er ein annan mann som kanskje betyr mest for den Arne vi møter på desse sidene: læraren Torkjell Mauland. Arne omtalar han med ei varme som er sjeldan i Knudahei-brev: «Han tenkte heimslegt! Var Skulemeistar, og tala paa Skulen skulemeistarfint; men han tenkte som me, og tala som me, naar han sjølv og ikkje Skulemeistaren tala.» (1904:144) Det er eit fint portrett, ein mann som hadde lært seg det offisielle språket, men som tenkte på morsmålet. Og nettopp det gav den unge Garborg noko han trong: «eg livde i Norig og ikkje i Galilæa» (Ibid,) skriv han om det Mauland fekk han til å skjøne. Han var ikkje eit framandt vesen i ein bibelsk forteljing. Han var ein jærbu.

Dette høyrest enkelt ut, men det var det ikkje. Arne hadde vakse opp i eit hus der det åndelege alvoret låg tungt, og der faren las og fortalde om «denne Vegen for oss kvar Sundag» (1904:137). Å tenkje at ein høyrde heime i verda, kkje berre i påvente av ei anna, var noko han måtte lære seg. Leraren hjalp han med det.

Og så, den lysande vårdagen, sat alt dette i han. Verda var fager: «Aaker og Eng og Mark og Sjø, og ingin Audheim der Devlar dansa. Liva skulde me her, og byggje Jordi og vera glade.» (s. 143) Det er eit av dei vakraste og mest radikale setningane Arne skreiv; ein ung mann som tek jordelivet i eige, utan å be om løyve frå himmelen. Mange år seinare, då Arne
skreiv Knudahei-brev, såg han tilbake på dette som eit avgjerande augneblink. Og Torkell Mauland stod framleis der, trufast: «Fem-Menning med Torkell Mauland vil eg gjerne vera,» skriv han på dei siste sidene av avsnittet (1904:145). Ei lita setning. Men full av varme.

Det er håpløst / og vi gir oss ikke

Forfatter, oversetter, redaktør og jazzvokalist Jan Erik Vold har fulgt meg lenge. I 1999 skrev hovedoppgaven min om ham, med fantastisk god veiledning av professor Andreas Gisle Lombnæs, og fikk den i dag, noe obskure tittelen Cand.philol. ved Universitetet i Bergen/Agder. Vold var der i begynnelsen, og han er her fortsatt. Takk også til professor Ole Karlsen som tok med min artikkel i sin samling: "Jan Erik Vold og Jan Erik Vold, Cappelen, (1999.)

Så skjer livet, jeg jobbet 20 år som universitetsbibliotekar og forsket på andre ting, det var først når jeg ble freelanser; inkludert sen adhddiagnose og pandemien at jeg fikk satt meg ned å forsket igjen på skjønnlitteratur: Det har blitt tre bøker om Camilla Collett, Amalie Skram, Hulda Garborg og jeg skriver i år på en bok om Sigrid Undset. Men - jeg klarer ikke gi slipp på Jan Erik Vold. Via Lombnæs og Olsen fikk jeg møtt Vold, og vi snakket om hjembygda mi Søgne, og Lundeelva, som han faktisk skriver om (jeg tuller ikke) i gjennombruddssamlingen "Mor Godhjertas glade versjon. Ja."

Både Jan Erik Vold og jeg er opptatt av datoer, og Botolvsmesse som han skriver om i denne boken, er dagen hans far døde brått, Dagbladets legendariske Ragnar Vold. Sånn får jeg gåsehud av! Kanskje blir boka "Et år med Jan Erik Vold" femte bok i serien? Jeg vet ikke helt hvordan det skal se ut ennå. Men jeg vet at denne store forfatteren fortjener det. Og jeg vet at han har ventet lenge nok på meg.

I dag, den 22. april, åpner jeg boken "Falkefuglen," Peter Bichsels novellesamling i Volds oversettelse; og finner på side 52: «22. april, ferien påbegynt». Noen kunstnere og forfattere følger deg. Ikke fordi du planlegger det, men fordi de bare er der — i margene, i minnene, i tilfeldige boksider på tilfeldige dager. Jan Erik Vold er en av dem.

#JanErikVold #EtÅrMedJanErikVold #EtÅrMedSerien #ForlorenSkildpadde #Litteratur #Norskpoesi #PeterBichsel #Falkefuglen #Oversettelse #Forfatterlivet

14. april 1898 : Språket som høyrer heime

I 1898 ga Arne Garborg ut Utvalde lesestykke i bygdemaal, ei samling tekstar skriven på ulike norske dialektar. Det var eit pedagogisk og kulturpolitisk prosjekt på ein gong; ei handsrekking til dei som ville lese og skrive på sitt eige mål, og eit argument i seg sjølv: sjå kor rikt, sjå kor mangfaldig, sjå kor levande dette språket er.

Eitt av stykkja i samlinga heiter «Turistann.» og er skriven på Reinbu-mål. Her møter vi Berit og Ane Gjetberja i ein kvardagsleg samtale om turistar og framande folk som kjem til bygda. Berit er skeptisk: «Dæ fær no vel saa my overhet uti maarkom isommaar, høres dæ for; sjer 'okk no' te dæ dokk?» (7:1898). Det er ein heilt vanleg replikk mellom to kvinner; og likevel eit lite kunstverk av autentisitet og presisjon. Arne fangar tona, rytmen og humoren i kvardagsspråket utan å gjere det til folklore eller staffasje.

Samtalen utviklar seg til ei lystig skildring av korleis turistane oppfører seg; dei vil ha mjølk, kaffi og mat, og karakteren Simen Aas har funne ut at det løner seg: «du kan ben gang utpaa sætra vaar, ska 'u faa mjølk, saa my du vil att» (Ibid.) Det er eit glimt av ei tid då turisttrafikken byrja å prege bygde-Noreg, sett frå innsida – med mild ironi og varm humor.

På dei neste sidene blir det argumentera for kvifor bygdemålet må skrivast ned og takast vare på. Simen er overtydd: «om enge haur te Medala held Renn'buom» (1898:9,) og han viser til Folketienna som eit døme på at folk faktisk les og bryr seg. Arne let dei "vanlege menneska" tale for sin eigen kultur, utan å løfte dei opp på ein pidestall eller gjere dei til symbol. Dei er berre seg sjølve; og det er nok.

Arne ville at folk skulle kjenne seg att i det skrivne ordet; at avstanden mellom talespråk og skriftspråk ikkje skulle vere så stor at det vart framandt. «Aa attmæ der ha 'n i bok, som 'en sat aa skrev op ti» (Ibid.), seies det; og der ligg heile tanken: det som er skrive ned, høyrer til. Det er ditt. Det er oss.

Slik sette Garborg ord på noko mange kjende, men ikkje hadde ord for. Og han gav dei orda – på deira eige mål. Heile livet kjempa han for at nynorsken, landsmålet, bygdemålet, skulle ha ein sjølvsagd plass i det norske kulturlivet. Og han gjorde det ikkje berre gjennom store prinsipielle fråsegnerhan gjorde det gjennom å skrive, samle og spreie tekstar som viste at bygdemålet var eit levande, nyansert og litterært språk.

14. april 1941 Hjertets geografi

Sigrid Undset var ikke et menneske som søkte selskap for selskaps skyld. Hun var krevende, direkte og kompromissløs – og nettopp derfor ble vennskapene hun inngikk, dype og varige. I eksiltiden i Amerika, fra 1940 til 1945, ble vennskap ikke bare en glede, men en livsnerve. Gjennom brevene hun sendte hjem til søsteren Ragnhild, får vi et enestående innblikk i hvordan hun møtte mennesker, hva hun verdsatte i dem, og hvordan hun holdt fast ved de nære båndene selv over store avstander.

Et av de mest slående trekkene ved Sigrids vennskapsforståelse er den faglige dimensjonen. Hun søkte ikke bare varme og lojalitet hos vennene sine; hun søkte åndsfrender. Da hun traff Hope Emily Allen, en spesialist på middelalderlitteratur, var det som om to verdener møttes. Hope var, slik Sigrid beskriver henne i brevet av 19. november 1938, en naturkraft: «Hope kommer til å foreslå turer hver dag, hun flyr som en kanin over jorder og gjennom skog og opp og ned ravinene, og er like optatt av å stanse og høre etter fugler og finne rare ting på jorden som jeg selv» (Skouen, 1982:83). Det er et portrett fylt av beundring og gjenkjennelse, her er en som ligner henne selv.

Vennskapet med Hope ble et fast holdepunkt i Amerika. Den 30. mai 1943 skriver Sigrid til Ragnhild om det eneste maset hun bryr seg om, fordi det kommer fra Hope Allen: «Jeg har ikke vært min 'årlige' tur til Oneida endda, og nu blir det vel ikke før i juni. Men Hope, min amerikanske veninde, senner mig en eske med blomster hver uke, og maser på at jeg må komme» (1982:83). Det er noe rørende ved dette bildet – den verdenskjente forfatteren og Nobelprisvinneren, som lar seg beveges av en eske med blomster og en venninnes utholdende omsorg.

Men Hope var ikke alene om å fylle Sigrids amerikanske tilværelse med mening. Samme varme beundring næret hun for Willa Cather, den store amerikanske romanforfatteren. Også her var det både mennesket og forfatterskapet som fengslet henne. Vennskapet rommet blomster og brev, og da Willa ble syk, bar Sigrid på bekymringen stille: «Willa Cather er ikke i byen for tiden – hun har ikke vært frisk iår, og det er så trist. Hun er ett av de mest sjarmerende mennesker jeg har møtt» (1982:81). Og som en siste gestus over graven, da Willa Cather døde i 1947, skrev Sigrid på telegramblanketten sitt svar på sekretærens dødsbudskap: «I am sorry thinking how you must feel the loss of Willa Cather. I also loved her so much» (Ibid.)

En tredje venn trer frem i brevene: Dorothy Day, grunnlegger av den katolske arbeiderbevegelsen Catholic Worker. Sigrid beskriver møtet med henne med uhemmet begeistring i et brev: «Dorothy Day var en opplevelse. Jeg kunde simpelthen ikke se mig mett på henne – uten å være det minnste vakker, i sin enkle, nesten fattigslige lille selskapskjole, er hun noe av det skjønneste jeg har sett – heltinne og helgeninne, det føler man hele tiden en er i nærheten av henne» (1982:80).

Og så er det Margery Kempe; ikke den levende venninnen, men den middelalderske mystikeren som Hope Allen hadde viet sitt liv til å studere. Sigrid skriver den 14. april 1941 til Ragnhild om et forestående besøk og forteller om sin nye venninne: «Jeg er buden til å reise på weekend til en forferdelig rar og forferdelig søt gammel dame jeg er blitt kjennt med gjennem Margery Kempe – min nye venninne er specialist på middelalderslitteratur» (1982:82). Det er en setning som inneholder hele Sigrids humor og varme på en gang: en «forferdelig rar og forferdelig søt» dame – og det er den høyeste ros.

Vennskapene Sigrid knyttet i eksil var ikke tilfeldige. De var valgt, pleiet med brev og blomster, og bundet sammen av felles tro, felles interesser og en felles vilje til å leve fullt ut. De bærer bud om et menneske som, midt i krigens mørke, aldri sluttet å glede seg over et godt selskap – og aldri sluttet å elske dem hun hadde valgt å elske.

ADHD, arbeidsmetoder og skam

Man kan også føle seg dømt når man har ADHD: Katten sitter og ser på meg. Han dømmer meg ikke. Ikke hunden heller når jeg tømmer ut én av mine mange roteskuffer med akkumulerte gjenstander. Jeg leter etter et studentkort fra HiA (nå Universitetet i Agder.) Det er et lite, oransje kort. Det ligger et sted. I mitt rotearkiv med flere sedimentlag av alle tingene som ikke hadde et annet hjem.Jeg skriver dette på kjøkkenbordet mens "Gift med første blikk Australia" går i bakgrunnen på mobilen ved siden av pc-en. Det er ikke glemsomhet og det er ikke latskap. Det er hvordan hjernen min fungerer. Jeg trenger stimuli; et slags "puff" for å gjøre noe i det hele tatt. Skal jeg komme meg fra første til andre etasje på jobb eller hjemme, hjelper det med lyd eller bilde i bakgrunnen. En podcast, en reality-serie jeg har sett fire ganger allerede, musikk med tekst. Noe som holder den ene delen av hjernen opptatt, sånn at resten av meg kan jobbe. Det er rart, og jeg syns av og til det er litt flaut. Men det har alltid vært sånn – og det blir ikke bedre med alderen, det blir bare tydeligere.

Da jeg gikk på skole, gjorde jeg alltid ting i siste liten. Det var ikke fordi jeg ikke brydde meg. Det var fordi jeg ikke kunne starte uten riktig kontekst rundt meg. Jeg ville helst sitte i stua der tv-en eller radioen stod på og familiemedlemmer gikk inn og ut av rommet, en søndagskveld, gjerne med litt kaos/miljø rundt meg: for å skrive stil eller gjøre andre oppgaver. Så kunne det komme et «Gå heller på rommet og gjør leksene.» Da ble det kassettspiller med «Cheek to Cheek» eller Carola-tape. Jeg hadde plakat av Anita Skorgan og Carola Häggkvist på mitt 80-tallsrom nede i kjelleren, litt unna resten av familien, og forsøkte å skrive. Det fungerte: sånn tålig.

Norsklæreren og den ubevisste plagiaten: En gang måtte jeg sitte igjen på skolen og snakke med norsklæreren fordi hun mente at jeg hadde kopiert en skolevenn. Og hun hadde ikke helt feil. Klassekameraten min var som alltid tidlig ute og hadde lest opp stilen sin for meg – og jeg klarte ikke å legge poengene hennes fra meg. Hjernen min tok dem inn, blandet dem med egne tanker, og så skrev jeg en slags oppfølger til hennes. Ikke bevisst. Det bare skjedde i 12-årshjernen, som når noe som satt sitter seg fast; jeg visste ikke helt hvor mine tanker sluttet og andres begynte. Jeg gjorde det aldri igjen, og har siden prøvd å holde meg laaaangt unna andres uferdige tanker når jeg selv skal skrive.
Gruppearbeid og tillitsrom: Gruppearbeid var heldigvis ikke noe lærerne på barneskolen hadde hørt om på søtti- og åtti-tallet. På ungdomsskolen var det litt av det, og jeg gikk i en utrolig fin klasse – jeg fikk være kreativ, fortsette hjemme og ta med ferdige ideer og tegninger inn. Det var et tillitsrom. Jeg trengte det rommet.

Men på videregående og universitetet ble det vanskeligere. Jeg var for rask. Jeg trengte egne, trygge rom for å tenke i – ikke åpne gruppesesjoner der alle skulle bidra likt og ingen egentlig ledet. Uten tydelig struktur og psykologisk trygghet ble jeg enten for irriterende eller jeg trakk meg ut, som en tause Birgitte. Jeg trengte tillitsrom, struktur og kreativ tekning. Etter hvert prøvde jeg meg i en studentgruppe som arbeidet med litteratur. Der burde jeg jo passe inn. Men det ble kortvarig. Det gjør ofte det, de rammene som ser ut som de passer.

Sent diagnostisert med ADHD betyr blant annet dette: at jeg nå vet mer om mine arbeidsmetoder. Og så, midt i havet av ting – det lille oransje kortet. Trommelbevis for Vaskeriet. Periode 96/97. Spes. Arr gruppe. Birgitte Kleivset. Gyldig t.o.m. 01.07.97. Jeg ser på bildet av meg selv. Mørkt krøllet hår. Et lite smil. Jeg aner ikke hva jeg tenkte den dagen, men jeg vet at jeg var der. At noen ga meg et kort med mitt navn på, og et sted å være.

Det vet jeg nå mer enn jeg visste da: for oss med ADHD er det å bli akseptert ikke bare hyggelig. Det er nødvendig og livgivende. Å bli sett uten å måtte prestere seg inn i rommet. Å slippe å ta seg inn bakveien, tilpasse, oversette seg selv til noe mer forståelig. Bare – være der. Ha et kort som bekrefter det. Studentkortet er egentlig ikke bare et bevis på at du kan bruke tørketrommelen. Det er et bevis på at du hørte til. Takk.

Jeg tenker på alle menneskene jeg møtte på slike steder – i studenthus, i klasser, i kontorfellesskap og på hybel-kjøkken – som ikke spurte for mye, som lot meg være kaotisk og kreativ og for rask og for sen på samme tid. Som ikke satte spørsmålstegn ved at jeg trengte musikk for å tenke, at jeg begynte i midten, at jeg glemte å svare men aldri glemte deg.

Ryktet om feminismens død er sterkt overdrevet

Som litteraturforsker har jeg stor respekt for at alt skal kunne leses og diskuteres. Også Michel Houellebecq, som jeg også forstår at vår konprinsesse har en forkjærlighed for. Men er det ikke noe påfallende ved å velge den internasjonale kvinnedagen som plattform for å spørre om feminismen demografisk sett har utryddet seg selv, som kunstner og journalist Maja Hagen Torjussen gjør i sin kronikk 9. mars  i Mødrelandsvennen? For feminismen lever da, det fins flere titalls kvinneforeninger som arbeider med dette bare i byen Kristiansand, og nylig fikk vi endelig vårt eget Kvinnehelsehus, for hele Agder. Verden går (også) framover.

Feminismen er ikke kun en abstrakt ideologi, men fins i den konkrete hverdagen til kvinner som tar utdanning, krever likelønn, stiller opp for hverandre og nekter å definere sin frigjøring ut fra andres premisser. Den lever i organisasjoner, i litteraturen, i samtalerommet mellom generasjoner av kvinner. At bevegelsen er fragmentert og debatterer seg selv, er ikke et tegn på død – det er et tegn på liv!

Torjussen lener seg tungt på Michel Houellebecqs polemiske påstand om at feminismen demografisk sett har evnet å utrydde seg selv. Men ideer arves da ikke biologisk? Feminismen har aldri spredt seg gjennom fødselsrater; den har spredt seg gjennom bøker, kamper, lover og solidaritet på tvers av generasjoner. Houellebecq er en skarp og, må jeg føye til, noe pessimistisk kulturtegner, men å bruke ham som demografisk analytiker? Tja

Jeg mener at vi absolutt kan og bør diskutere tradwives, fertilitetstall og individualistisk feminisme, det er viktige samtaler. Men kanskje vi kan legge Houellebecq bort i fem minutter, og i stedet lytte til hva de levende feministiske stemmene både på Sørlandet og i resten av verden faktisk sier? Norges første feminist (den første til å bruke begrepet i 1877 ble født inn i patriarkatet her i sør i 1813; gir ikke det bittelitt håp for framtidens jenter og kvinner verden over?