3. november 1890 «Den hele vide Verden staaer aaben»

Den nygifte Hedda Gabler føler ikke at hun kan bestemme over eget liv, men kan hun i stedet skaffe seg makt over andre mennesker, som et slags plaster på såret: «Jeg vil for en eneste gang i mit liv ha' magt over en menneskeskæbne.» I Ibsens drama, viser han hvordan vi mennesker ønsker oss makt mer enn noe; men hvor mye makt er det egenlig sundt å ha over andre? Den 3. november i 1890 er Henrik Ibsen ferdig med andre akt av “Hedda Gabler” og samme dato, 57 år før skriver Camilla Wergeland til broren Oscar om friheten og alle mulighetene han har, som hun selv savner. Broren får skolegang, et fritt valgt yrke og en karriere, Camilla selv blir satt under administrasjon når hun mister mannen sin Jonas 39 år gammel. Hun blir tildelt verge, og huset hun og Jonas bygde for pengene hun arvet etter sine foreldre, kan hun ikke fritt råde over som enke i Norge i 1851. For henne er det da kanskje ikke så merkelig at Hedda Gabler ta med seg pistol til Karl Johan, og at hun etterhvert må gi opp sitt maktspill, hun ser en hel by full av desperate kvinner i Ibsens drama.

Da stykket kom ut fikk det dårlige kritikker, et eksempel gis i Jan Olav Gatlands bok: Bolette C. Pavels Larsen: I brev til Arne Garborg skrev Bolette Larsen: «Jeg er så prosaisk anlagt at det egentlig bare er vinløvet(Løvborg med vinløv i håret da han leser fra sitt manus) og kruttrøyken som har satt varig inntrykk hos meg. Men Gud velsigne Dem, ikke si dette til noen!» Garborg svarte: «Han er svært til å dundre med revolveren, den Ibsen!» (2023:42) Camilla Collett syntes også Hedda var voldsom, men hun hadde klaget og advart om kvinners fornedrelse over flere tiår; over en verden der brødrene hennes har så mye større bevegelsesfrihet enn hun og søsteren Augusta. Men enn så lenge forsøkte hun å være overlegen sin lillebror «Cadet Oscar Wergeland,» som for tiden holder til i «Hjulmager Andersens Gaard, Møllergaden Christiania.» Hun tar fram sin storesøsterlige tone og skriver i et brev at de endelig bør sette en «formelig Correspondence istand.» I så tilfelle har Camilla noen «Smaating» Oscar kan forbedre: «for det første: om Du vil spendere en lidt bedre Pen — jeg kan rigtignok dechiffrere med lidt Møie, men Du maae vide at jeg gjemmer alle mine Breve, dog isærdel eshed saadanne som foruden at de ere gode, indholdsrige, ogsaa pryder denne lille Collection ved skjøn, læselig Skrift. For det andet, jo længere jo bedre.»

Camilla er misunnelig på Oscar, for etter kadett-treningen er han jo fri til å reise og være «sin egen Herre (…) den hele vide Verden staaer aaben, især naar man af Naturen er i visse Henseender saa favoriseret.» Camilla beskriver kontrasten til et kvinneliv som hennes: «jeg lever ikke til noen Nytte; ja om jeg var borte, vilde jeg maaske blive savnet af — Faae, men Ingen vilde virkelig tabe (…) thi saa leve jo de fleste unge Piger i deres Forældres Huus, med den aldeles haabløse Fremtid! uden fjerneste Udsikt til at kunne afvinde Livet nogen Betydning!» Selv om Camilla Collett fikk et fattigere, mer outsider-liv enn hun hadde ønsket, så visste hun at dette var prisen for friheten til selv å bestemme over livet sitt. For henne var friheten viktigere enn makten.

(Utsnitt av plakat, Alla Nazimova som Hedda Gabler, 1907)

Tålløres

 

Et lide støkke sørlandsk bagehistorie! 💛 I 2013 lavde vi her et oppslag på Blaudis.no og på denne sida om "skolebrødet" og alle de nydelie navnane det har her sør: pai, purke, porke, tolvøres og skillings. Siden har vi sett temaet dukke opp hos kunstnere, komikere og på Kilden: og nå også hos Edgars bakeri! Bagverk og dialekt engasjerer tydeligvis fortsatt. 😍 Det er stas å se det leve videre. Og en liiiiden hilsen til Blaudis.no når oppslaget vårt er inspirasjonskilden, setter vi selvfølgelig pris på! 🍞✨ Nyyyyyd Sørlandsk bagverk denne helja!

Når et litterært hjem lukker døra

Har det nokon gong blitt gjeve ut fleire papirbøker i verda enn no? Eg trur faktisk ikkje det; trass i digitaliseringa. Som ung kunststudent ved Universitetet i Bergen lærte eg å sy mine eigne bøker, lage permar og binde arka saman til ein heilskap. Eg lærte at boka er eit rom. Bøker er viktige. Samlingar er viktige. Antologiar er viktige. Også bøker som rommar andre bøker, dikt og forfattarskap, er viktige. Dei samlar det spreidde, skaper samband og lyfter fram røyster som elles kan forsvinne i mengda. Ein av dei viktigaste poetane i Noreg har gjennom meir enn eit halvt hundreår vore knytt til eit av dei største forlaga i landet, Gyldendal. Forfattarskapen hens har gjeve forlaget bøker å selje, men også noko som ikkje like enkelt kan målast i salstal: kulturell kapital, prestisje og ein sentral plass i norsk litteraturhistorie. Forlaget framhevar framleis det lange og innverknadsrike virket til poeten. Det omtalar hen som ein forfattar som har gjort poesien tilgjengeleg og kjend langt utanfor den smale krinsen av lyrikklesarar. Så seint som ganske nyleg gav forlaget ut ei bok av hen. Då den no snart 90 år gamle forfattaren kom med eit nytt bokprosjekt, var svaret likevel nei.

Manuset blei refusert. Det er lov. Eit forlag må sjølvsagt kunne avslå bøker; også når dei er skrivne av kjende og høgt meritterte forfattarar. Ein lang forfattarskap kan ikkje innebere ein automatisk og livsvarig rett til utgjeving. Alder er heller ingen kvalitetsgaranti. Men eit forlag er ikkje berre ein butikk. Eller? Eit forlag skal tene nasjonen. Det skal forvalte litteraturhistorie, forfattarskapar, relasjonar og kontinuitet; med skattebetalt frådrag for meirverdiavgift. Når eit stort forlag gjennom fleire tiår har kunna smykke katalogane sine med namnet til ein av dei fremste poetane våre, er det rimeleg å spørje om det også følgjer eit ansvar med denne historia.

Kva tyder lojalitet i den norske forlagsbransjen? For meg handlar dette om forståinga av kva eit stort kulturforlag er og bør vere. Enkelte bøker kan ikkje vurderast utelukkande ut frå forventa salstal, lanseringsvindauge og prognosane til marknadsavdelinga. Nokre utgjevingar inngår i ein større forfattarskap og i ein litterær samanheng som forlaget sjølv har vore med på å byggje. Då bør også heilskapen telje. Ei diktardronning eller ein diktarkonge gjer som monarkar flest: Hen arbeider livet ut. Hen held fram med å lese, presentere og lyfte fram andre forfattarar. Det nye bokprosjektet er nettopp eit resultat av mange års arbeid med dikta og tekstane til andre. Det viser ein forfattar som framleis bruker sin eigen posisjon til å gje plass til litteraturen; og særleg til andre diktarar. Hen har gjort formidling til ein kunstart. Hen har skapt og skapar enno nye lesarar. Likevel blei døra til forlaget – den litterære heimen; slengt igjen. Det er lov å gjere det. Men det må vere lov for oss lesarar å bli forbanna. Er det no "vaneloge folk" som driv små einpersonforlag, som skal vere heim for diktardronningar og diktarkongar når den store bokbransjen ikkje ser at dette er bøker som bør gis ut? 

Lesarane kan sjølve avgjere om det store forlaget vurderte rett. Difor er det heller ikkje forfattaren eg synest synd på. Hen har ein stor og varig forfattarskap bak seg. Den nye boka er ute, og plassen hens i norsk litteraturhistorie står ikkje og fell med eitt enkelt avslag. Det er forlaget og landet vårt som står fram som fattigare.

Ull på ull med Hulda Garborg

Bli med på en kreativ formiddag med broderi, sterke meninger, inspirerende samtaler og god mat på Søgne gamle prestegård søndag 18. oktober 10.30-14.00

Kunstnere, forfattere og gründere Kathrine Gregersen og Birgitte Kleivset inviterer til en annerledes workshop med ull, ord og engasjement; inspirert av Hulda Garborg (1862–1934). Hun var forfatter, bunadsentusiast, teaterpioner og en viktig forkjemper for språk, kvinnekamp og norsk kultur. Huldas ideer og engasjement er fremdeles brennaktuelle.

I løpet av kurset kan du:

• prøve deg på broderi på ull, med både tradisjonelle og egne symboler
• høre korte tekster av Hulda Garborg og samtale om tankene hennes
• utforske hva språk, håndarbeid, kunst og engasjement kan bety i vår egen tid

Du trenger ikke å ha brodert tidligere. Her er det plass til både nybegynnere og deg som allerede har erfaring med nål og tråd. Alle materialer er inkludert i billettprisen.

Kurset holdes fra kl. 10.30 til 14.00 og inkluderer en hyggelig matpause. Dagens suppe, kaffe og vann er inkludert i billetten.

Denne søndagen er det også Prestegården open, så det blir mulig å oppleve butikkene, kunsten, verkstedene og de vakre omgivelsene på Søgne gamle prestegård.

Velkommen til en inspirerende dag med ull på ull – og Hulda Garborg som følgesvenn!

Birgittes 365 brev til Camilla

Kjære Camilla!

Jeg håper du befinner deg vel, hvor du enn er. Det er underlig, men jeg kjenner et slags slektskap med deg. Vi ble født i den samme byen: Du i Dronningens gate, midt i Christianssand, jeg i Eigeheia i utkanten – i det som nå er bydelen Søgne i Kristiansand.

Huset der du ble født, gikk tapt i den store bybrannen i 1892, tre år før både du og broren din, som fremdeles bodde i byen, døde. Gaten ble siden en del av den nye murbyen som reiste seg etter brannen. I dag ligger Thon-kjøpesenteret Sandens på stedet, og der barndomshjemmet ditt en gang sto, finnes nå blant annet prøverommene til H&M. Mitt eget søttitallshus står fremdeles i Eigeheia. Det kan ses fra Tangvall, der mine foreldre nå bor. Dine foreldre er på gravlunden ved Eidsvold kirke, du under en vakker minnestøtte for deg og Jonas på Vår Frelsers Gravlund i Oslo. 

Du er en hovedskikkelse i norsk litteratur- og kvinnehistorie. Likevel er det fremdeles forsket mindre på deg enn på mange av mennene du skrev til, diskuterte med og levde blant. Brevene og notatene dine er ennå ikke ferdig transkribert og utgitt av Nasjonalbiblioteket. Men vi har Mindeudgaven i tre bind fra 1912, med mye av det du skrev. Den fant jeg trøst i under pandemien. Og alle "one-linerne" jeg fant; hadde du levd i dag hadde du levd av scenen. Det var jo også det du ville, men piker fra embedsfamilier skulle bare gifte seg, og sitte å brodere eller strikke i en krok det skrev du også om.

Når du skriver din biografi vil du fra aller første side gripe tak i meg. Du skriver dialogisk og direkte, som om avstanden mellom oss ikke består av mer enn noen små blekktegn på gulnet, tykt papir. Røyksignalene dine når helt fram. Du skrev denne selvbiografien når du var omkring femti år gammel, og du henvender du deg til alle oss som ikke får sove om natten. Til oss som vet hva det vil si å være utslitt, men likevel ikke bli forstått. De lykkelige menneskene som sover godt, vet ingenting om dette, skriver du. Du vender deg i stedet mot dine egne: de søvnløse, de ensomme og dem som ligger våkne mens resten av verden hviler. «Ved du, hvad det vil sige at være søvnløs? end du, og du?» spør du.Ja, kjære Camilla. Jeg vet det. Vi vet det.

Du beskriver søvnløsheten som «denne Mørkets Igle, der usynlig suger vor Livskraft». Søvnløsheten og natteskrekken som tapper ossi det skjulte, samtidig som omverdenen ofte mangler både medlidenhet og overbærenhet. Fysisk smerte blir forstått. Tannverk kan alle forestille seg. Men den langvarige søvnløshetens tretthet, nedstemthet og ømfintlighet blir møtt med mistro, formaninger; eller et høflig, vantro smil, skriver du. Nå sover alle andre. Du vender du deg til oss som fremdeles er våkne:

«Til eder, I søvnløse, kommer jeg nu i den tause Nat, til eder vil jeg tale, kun I vil forstaa mig ret.»

Du setter deg ved sengekanten vår. Du lover ikke at søvnen skal komme, men tilbyr selskap gjennom de lange timene. Du vil fortelle noe; sørgelig eller lystig, hva det nå måtte bli; for å gjøre natten litt kortere.

Mer enn 160 år senere sitter jeg her og leser. Jeg hører deg, Camilla. Jeg forstår deg. Og du forstår meg!

Smeigedag / Gorine

Gorine på kvisten 

legger fisk i lud,

han de kaller Ludefisken bøder 

garn

Sapfo med harpa

og Gorine med mandolinen

skoder med udstemme

smager på musikk

smeigedag

de lar daen ligge

driver sakte

gjennom sjø

synker nerover

onnår bleiga og

fire blanke øyer 

til bunnen

møder mødre, lig, daue krigere som har dreve 

inni ei vig 

alle retninger finnes

ikke bare sydvesten

øst og nord

au ner og hen

Gorine kommer sidelengs

mellom tang og ru

glir

ner, hen

og vekk

fra alt det

som står i boga 

det å komme sterkere

ro dæ ner

gjennom det bleige vannet

med håret rett opp

og armene langs sida

det er smeigedag

i august 1916 seinsommer 2026

Gorine

med garnet

i salte hender

og lud

Gyldenløves gade

Gyldenløves gade er en av de eldste og mest sentrale gatene i Kvadraturen i Kristiansand. Den strekker seg fra Smits kai ved Vestre havn i vest til området ved Otra i øst, og har vært en viktig ferdselsåre siden byen ble grunnlagt av Christian IV i 1641.  

Hvorfor heter den Gyldenløves gade?

Gaten er oppkalt etter Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704), som var stattholder i Norge fra 1664 til 1699. Han var uekte sønn av den danske kong Frederik III og spilte en sentral rolle i utviklingen av Norge under eneveldet. Gyldenløve arbeidet blant annet med å styrke administrasjonen, veibygging og militære anlegg. Mange norske byer har derfor en Gyldenløves gate.  

Fra nummergader til personnavn

Da Kristiansand ble anlagt som renessanseby på 1600-tallet, hadde gatene opprinnelig ikke de navnene vi kjenner i dag. Først mot slutten av 1800-tallet bestemte bystyret at gatene skulle oppkalles etter historiske personer med tilknytning til byen og landet. Det var da Gyldenløves gate fikk sitt nåværende navn.  

En gade med dramatisk historie

Gyldenløves gate har opplevd flere av de store hendelsene i Kristiansands historie:

• Bybrannene i 1859 og særlig den store bybrannen i 1892, som la store deler av Kvadraturen i ruiner.
• Gjenoppbyggingen etter 1892, da murhus erstattet mange av trebygningene i de sentrale kvartalene.
• Likevel finnes det fortsatt partier, særlig mot Posebyen, som viser hvordan gaten og byen så ut før brannen.  

Små hus og store familier

På slutten av 1800-tallet var deler av Gyldenløves gate preget av små arbeiderboliger. Historiske beskrivelser forteller at tre–fire familier ofte bodde i samme hus. Samtidig fantes det store kjøpmannsgårder nær Vestre Strandgate, noe som gjorde gaten til et møte mellom ulike samfunnslag.  

Visste du at …

• Gyldenløvesgade går rett gjennom den historiske trehusbebyggelsen i Posebyen.
• Flere historiske fotografier viser gaten med Wergelandsparken og Kristiansand domkirke i bakgrunnen før bybrannen i 1892.
• Historikeren Karl Leewy viet et helt bind av verket Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider til blant annet Gyldenløvesgade og utviklingen av området.