E-bok og P-bok

I 1994 hadde jeg bare såvidt tatt i en datamaskin, men ved Universitetet i Bergen måtte selv humaniora-studentene til pers, 10 timers obligatorisk EDB-kurs var et uforståelig krav for meg! Hjemmeeksamen kunne (heldigvis) fremdeles kunne leveres inn med sirlig håndskrift! (senere det året fikk jeg studentvaktjobb ved daværende Høgskolebiblioteket i Agder, og da fikk heldigvis EDB-interessen en kraftig oppvåkning).
Men noen fulgte med i timen, deriblant for medieinteresserte forskere, som forsøkte å skue inn i det lovede land. Noen av dem forsøkte e å beskrive hvordan framtidas bøker og tekster ville være. I boka Skjermtekster ser man for seg at framtidas e-bok ikke vil ligne papirboka. E-boka vil være multimodal, og bestå ikke bare av tekst, men med alt som det nye mediet gir mulighet for: bilde, film og lyd. Forskerene hadde på mange måter rett, bare at det som de fleste av oss i 2011 omtaler som e-bok egentlig er papirboka i digital form. Det som beskrives som den multimodale e-boka i 1994 ligner mer på en blogg, eller et nettsted.

Hvorfor gikk det slik? Det er et stort spørsmål som det hadde vært interessant å diskutere. Kan det være at papirboka hadde/har noen kvaliteter som står seg i vår digitale tid? Er det noe med det å lese en lengre tekst i sammenheng, men den kompleksiteten, sammenhengen og oppbygningen som gjør at det (fremdeles) er et godt medium for læring og refleksjon, som vi ikke uten videre kaster på båten, men heller forsøker å overføre i digital form?