Min Holbergflause

For noen uker siden tok en litteraturforsker ved UiA kontakt. I forbindelse med et bokprosjekt trengte han tilgang til førsteutgaver av Ludvig Holberg, da i særdeleshet Peder Paars fra 1719. Etter et søk i Bibsys ser jeg at Nasjonalbiblioteket i Oslo hadde et eksemplar av førsteutgaven, men den kunne ikke bestilles som fjernlån, den var kun til bruk på Spesiallesesalen, da med følge og hvite hansker. Dette er en meget verdifull og gammel bok.

Da jeg et par uker senere treffer forskeren i bibliotekskranken hadde han rikignok vært i Oslo og fått sett Peder Paars fra 1719, men han fortalte at han hadde fått en idé om at Kristiansand Folkebibliotek kunne boka i sin Holbergsamling? (Vinteren 1704-05 bodde Holberg i Kristiansand, "hvor han [...] levde av å undervise i fransk" (Wikipedia). Det var like etter dette, i 1706, han reiste til Oxford, "hvor han studerte i to år [...] Han nevner takknemlig de verdifulle bibliotekene i Oxford, og det var der det først gikk opp for ham, som han sier: «hvor utmerket og strålende ville det ikke vært å ta plass blant disse forfatterne»" (ibid).

Forskeren dro altså til Kristiansand folkebibliotek og fant gull; flere eksemplarer av førsteutgaven av Peder Paars fra 1719

(rettelse etter innspill fra kollega Odd Ottesen: samlingen inneholder flere førstetgaver, men sannsyneligvis bare én av førsteutgaven av Peder Paars fra 1719).

For meg som bibliotekar var det bare å si unnskyld og legge meg flat (dette burde jeg ha visst/tenkt på). Forskeren var storsinnet, og det gikk heldigvis bra. Men NÅ vil jeg også  gjerne besøke Holbergsamlingen, dette er en stor skatt for Kristiansand og Agder (og Norge og verden).