BDG

Jeg jobber for tiden med et kunstprosjekt som handler om "Blaude konsonanter". Har skrevet om dette tidligere. Jeg tenker å lage et "følgeskriv" om dette, her er en begynnelse:

Mi kan kanskje sei at de mest karakteristiske trekke mæ Sørlannsdialækten æ dei blaude konsonante: B, D og G. i ord som ellers i lanne uttales mæ hænhållsvis P, T å K.

• ettår æin lang vokal bli P, T å K te B, D å G, som i f eks orde "tag". 
• språgforskere ser tæin på at dette viktige språgtrekke æ færd mæ å forsvinne fra sørlannsdialækten
• språgregelen som gjørr PTK te BDG blei inaktiv på 1300-talle
• fenomenet må læres inn ord-for-ord 
• ord som kom inn i språge i nyåre ti uttales mæ ptk, som "tomat" og " kneip"
• når ikkjesørlendinninge ska "herme" sørlannsdialekt kan di feilakti sei "tomad", "sprute" å "kneib"
• dette fenomenet har litt "fleibede" vært kalt "klissblaude konsonanter" a UiA-forsker Helle Mellingen.

Skal skrive mer om grunner til at BDG forsvinner, geografisk utstrekning mm.

Litteratur om blaude/blaute/bløde/bløte/myge/myke/leniserte konsonanter (mer kommer):