Thomas Harboe fra Pædagogisk Center Samfundsvidenskab, Københavns Universitet sier at introduksjonskurs ikke virker. Tenk helhet, sier Harboe: bibliotekene bør samarbeide tett med underviserne om studentenes generelle studiekompetanser, lesestrategier, skriveprosesser o.l. der også studentene tas med på råd. Harboe taler varmt for flere uformelle møter med underviserne - dette er mulig, om man tør å tenke nytt. I Pædagogisk Center Samfundsvidenskab arbeider man med skrivegrupper og peer reviewing. Gjennomføringsveiledning - snakke om prosesser, lesestrategier, forventninger, videofilmer, la gjerne studentene snakke til medstudenter på slike videofilmer.
Arbeid med underviseren: For 20 år siden: undervisning og veiledning en privat praksis. Nå er det kommet et språk for praksisen. Noen teoretiske begreper som gjør at man kan samtale om undervisning og veiledning. De fleste undervisere har tatt kurs i Universitetspedagogikk. Harboes erfaring er at undervisere snakker sammen om undervisning uformelt, men de snakker ikke med ledelsen om det. Dette bør stuktureres, f eks møtes en gang i måneden, der man kan snakke sammen om undervisning.
Biblioteket som Academic developer, UBene står mellom strategi og hverdag.
Djuddah A.J. Leijen, head of the centre for academic writing and communication at the University of Tartu sais that academic writing and communication is part of students' and teachers' daily activity, but the support they receive to develop these skills in minimal, specifically related to academic writing. Read more of his thougths here. http://www.ut.ee/en/proposals-and-comments
Birger Solheim førsteamanuensis ved institutt for filosofi og førstesemester HF og forfatter av boka Akademisk Skriving snakker om pilotprosjektet: Senter i Akademisk skriving ved Universitetet i Bergen. Han spør seg hvordan ressursen Søk & Skriv kan danne et underlag for undervisingen i et mulig skrivesenter. Første fase i prosjektene er å etablere et minisenter - med en-til-en-veiledning. Solheim benytter Søk&skriv til å stille en "diagnose" - hvor befinner studenten seg i skriveprosessen.
Fire test-studenter:
- "Eli": Sliter med "alt" - vil skrive om vikingtida i Nordfjord - men vet ikke mer... Liten selvtillit på at hun kan noe, kommer ikke igang: da kan hun f eks begynne med "Oppstartteknikker" på Søk&skriv. Starter med hurtigskriving- skrive en tenketekst - sentralt ord fra oppgaven din "Oppskrift" I denne analoge situasjonen - skrive i f eks 5 minutter. Sjekk også nettsida: Studiemetro (Birger viser teksten han skrev, "skrive ned enhver tanke" - mye feil, men et utgangspunkt). Neste punkt: hvordan lage gode søk med å bruke bolske operatorer (skjema)
- "Birger" Veldig engasjert - har blitt hekta på historien om Anne-Stine og Helge Ingstad - hypotese om Vikingene i Amerika før Kolumbus. Han har skrevet masse tekst, problemet er at han ikke har kritisk distanse til stoffet: Kritisk tenkning og akademiske normer - lede inn på "Lesing" og "Argumentasjon i tekst" på Søk&skriv 3 punkter - synspunkt, argument, utsagn som knytter sammen... Birger ville ikke lest dette selv - Men nå har vi han foran oss: Argumentasjonsmodellen (må lese ham som står bak denne modellen): Argument / belegg / dokumentasjon (må være mer holdbart enn synspunktet) Eks: Vi ser røyk komme opp bak åsen / Synspunkt (overføre holdbarheten fra argument til synspunkt) / Det brenner bak åsen / Hjemmel / -ingen røyk uten ild) / Og NÅ: skal vi kritisere / Er hjemmelen holdbar? /Ingstad: fant norrønt spinnehjul på NewFoundland - arkeologisk fu n /Hjemmel: norrønt spinnehjul i kultur det ikke hører hjemme, vitner om besøk. / Kritikk av hjemmelen: det kan ha vært "plantet"? - indianere kan ha besøkt vikingene og tatt med deg spinnehjulet hjem... /Kritikk av argumentet/belegget: er det virkelig et spinnehjul...
- "Solveig" kaotisk tekst - ikke problemer med å komme igang - ikke overengasjert, men klarer ikke strukturere/disponere riktig - kaotisk tekst. Hvordan kan Søk&kriv hjelpe? Kosher-prinsippet for akademisk skriving - ikke blande ingrediensene - absolutt seperasjon. Gjelder å holde ting fra hverandre. "Å skrive ryddig" : redegjørelse / tolkning / analyse /drøfting
- "Simon" bruker kilder galt, - i for utstrakt grad - bruker kilder til å bygge opp sin egen tekst, slik mister teksten hans en egen stemme i et lappeteppe av gjengivelser av andres tekst (teknisk sett henviser korrekt) - men klipping og liming, "de andre har sagt der så mye bedre" Hva skal vi da hjelpe Simon: Når bør man sitere, spesielt hvis siteringen viser et annet syn enn man argumenterer selv, OG når sitatene er belegg for det man vil argumentere for.
Om for mye siteringen og parafrasering - her gir ikke Søk&skriv oss verktøyene, bør skrivesenteret utvikle selv, gjerne i samarbeid med Søk&skriv. "Writing for spesific fields" - Fra "Writing Center" (UNC) - og Writing Sentre Harvard: "A briefing guide to writing a Philosophy Paper) Viktig: fagspesifikke skrivenormer.
Ingerid Straume (Universitetsbiblioteket i Oslo). Skrivesenter ved UiO: ideer og modeller
Skrivingens betydning / Hva er et Skrivesenter / Skrivesentre i Norge
Hva kan et Skrivesenter ved UiO være (forelegger ikke konkrete planer om Skrivesenter knytta til UBO ennå - men står på årsplanen)
Hvem er studentene?
Hva vil det si å være ny student - møtes av uuttalte krav og standarder. Ikke standarder for hvordan man skriver akademisk (slig som det gjør i USA, f eks)
Studentene famler - bruker mye tid på å være usikre, kan føre til at man konsentrerer seg om detaljer i starten, ikke øye for de større spørsmål. Stort behov for veiledning. Studengruppa er mer mangfoldig enn før, svake skriveferdigheter (selv med gode karakterer).Akademisk skriving må være presist (andre krav enn på videregående). Vi kan ikke vite utgangspunktet - studentene er annerledes enn oss selv. Motivene for å studere kan være annerledes. Ikke bare akademiske ambisjoner? Psykologiske motiver. Ønsker å bruke egne erfaringer, Personlige prosjekter, selve i sentrum, ikke teksten. Trenger studentene mer enn vitenskapelige ansatte kan gi? Utrykke seg: skape - da er det ikke teksten men prosessen som er i sentrum.
Skrivingens betydning
Mange studenter tror de skriver bedre (eller dårligere) enn de gjør. Betydningen av å synliggjøre skrivingen. Når studentene får hjelp til å mestre skriving før de større tillit til egne evner. Det øker evne til å lære og å skape og dermed større faglig utbytte og gjennomføring.
Skrivefilosofi: Det å skape noe, en kreativ prosess det gjør man gjennom stil, form, struktur. Skriving som dannelsesprosjekt. Hvordan stiller vi krav til tenkning! Postmoderne teori - anything goes? Ansatte i skrivesenteret må ha innlevelse, følsomhet, takt.
Hva er Akademisk Skriving
Formelle krav (f eks Kildekompasset)
Språk og stil (Søk&skriv)
Struktur (Søk og skriv)
- Men også:
Læreprosesser,
Faglig fordypning
Kvalifikasjoner og kompetanse
Dancing og personlig vekst
Hva er et Skrivesenter? Skrivehjelpere som er studenter / Et par ansatte / Kurs / Dokumentasjon og utviklingsarbeid
Kontekst (før CandMag-modellen, frihet, ingen visste hvor vi var før eksamen - passer dårlig i dag) Nå: Inn med generiske ferdigheter, inkl. skriving, tettere oppfølging, å lære å lære. Skrivesenter er spot on #lavterskeltilbud. Internasjonal bevegelse - Skrivesenter fins ved de fleste amerikanske colleger og universiteteter. Europearane Writing Center Association
Norske skrivesentre (ofte starter i det små - så bli mer og mer institusjonalisert) - veludvikla nettsider Univ. på Ås / HiOA Studeiverkstedet / UiT / BI Writing Centre / UiB (HF)
Skrivesenteret ved UiO: står på UBOs årsplan. Åpnet for alle, Bachelor har prioritet, Drop in,
Skrivesenter + bibliotek= sant Litteratursøk / Referansehåndtering / Kildevurdering
Takk for en fantastisk dag - lærte masse! :-)
Sabla bra referat, Birgitte! Ser ut til å ha vært et bra seminar, mye interessant å ta med videre her.
SvarSlett- skal redigere litt og legge et litt mer strukturert tekst ut på Bramseil snart! :)
Slett