Kildekompasset på Instagram

I relanseringa av Kildekompasset fra 11. mai kan Instagram bli en viktig kilde til å vise hva som rører seg. Passord for HiT og UiS fås ved henvendelse til undertegnede.

Emnekagger:

#NaivEllerSkeptisk #Kildekompasset #CitationCompass #Kildekritikk #Kildevurdering #AkademiskSkriving 

- andre vi bør bruge?

11.mai lanserer Kildekompasset.no en ny del med kildekritikk. Prosjektet har vært et samarbeid mellom bibliotekene ved Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder. Målgruppen er bachelor- og masterstudenter og ressursen foreligger på norsk og engelsk. Uke 20 og 21 er kampanjeperiode og det kommer til å skje mye i Kildekompassets kanaler i sosiale medier i dette tidsrommet. 

Ta en titt på 
kildekompasset.no/kildekritikk 

Følg oss på
Facebook
Twitter
Instagram

Beste hilsen
Prosjektgruppen for Kildekompasset

Universitetsbibliotekar, Anne Beth Våga (UBiS og representant i UHRBs arbeidsgruppe for undervisning)

Hovedbibliotekar, Mona Henriksen (UBiS)

Universitetsbibliotekar, Inger Gåsemyr, (UBiS)

Spesialbibliotekar, Ellen Hermanrud (HiT)

Universitetsbibliotekar, Birgitte Kleivset (UBA)

Spesialbibliotekar, Reidar Bjorvatn  (UBA)

Spesialbibliotekar, Roger Fromreide-Nessler (UBA)

Universitetsbibliotekar, Hilde Daland (UBA, prosjektleder)

  

SoMe - forskningsprofilering

Forsker Petter Bae Brandtzæg har skrevet doktoravhandling og forsker på SoMe. Mer her

Ill: Wikipedia.org

Hvordan kan en leder eller forsker i Akademia ha dialog med studenter, ansatte og andre aktører i sektoren, nasjonalt og internasjonalt?

Sosiale medier er å starte samtaler, sier forfatter og kommunikasjonsekspert Ida Jackson, som har skrevet boka Sosiale medier. Via nye medier kan man utvide sitt "personlige læringsnettverk" (jf Inger Carin Grøndal, BI). 

Gjennom aktiv og tydelig tilstedeværelse på nye medier, dvs samtaleplattformer som Twitter, Blogg og Facebook kan man spre informasjon og forskningsresultater, lytte og diskutere med andre forskere, studenter og andre interesserte. Det kan være tidsbesparende, men det kommer an på hvordan man benytter seg av de nye mediene.

Opprett blogg på UiA

Her er tre tips om bruk av SoMe i Akademia:

1) Del mye - men ikke alt. Jo mer du deler, diskuterer og responderer på i sosiale medier, jo mer lærer du, og jo mer blir du selv lyttet til. Vit også at offentlighet og presse har rett til å publisere tekster og bilder fra SoMe-kontoer (også lukka profiler). Det kan være bra, og bety publisitet omkring viktige saker. Ha en plan på hvor mye du vil dele, de mest private bildene og tekstene kan med fordel deles og diskuteres i lukkede rom/grupper der bare betrodde har tilgang. 

Slik oppretter du en Facebookside 

2) Skriv blogginnlegg om dine hjertesaker. Å skrive er å tenke, sier professor Toril Moi. I vår tid er det å kunne skrive og kommunisere poengtert om komplekse problemstillinger, helt sentralt. Etterhvert blir bloggen ditt beste arkiv, et sted å hente tekster og bilder fra. For å skrive best mulig, les andre akademiske bloggere. En kjent blogger i norsk akademisk offentlighet er HIOA-rektor Curt Rice. Kast deg ut i det: Bloggsjangren er utforskende og prøvende. Eks: Det er fullt mulig å ombestemme seg i neste innlegg, eller stryke/endre tekst. Før foregikk diskusjonene i kommentarfelt på bloggen, nå er det mer gjengs å dele og diskutere blogginnlegg på Facebook og Twitter.

Lær Twitter på fem minutter av Elin Ørjasæter 

3) Vær raus - kommenter og del. Å delta i SoMe er å lytte og "like" andre. Kommentér gjerne, still spørsmål, ros og kritisér, gjerne med et glimt i øyet. Inkluder andre i samtalene, slik at diskusjonene blir mest mulig flerstemte. Del andres gode materiale, gi ros til produsent. Det man skriver i SoMe er ikke skrevet i stein, i SoMe kan man være spontan, men har man delt noe man etter en stund tenkte ikke var "helt greit" - kan man slette og forsøke igjen. Prøv - det er lov å gjøre "feil".  Lytt til innspillene og rådene du får fra følgere, studenter og ansatte. SoMe er en lyttepost og en delingsplattform i den digitale Universitetsbyen.

Se Twitterkurs på Youtube:

Skal rektor blogge?

Om få uker velges en ny rektor ved UiA, og som politikere som driver valgkamp har også kandidatene mulighet til å spre sitt budskap via sosiale medier. Jeg tror at det som er best på å lytte og føre dialog med velgerne i nye medier også vil være den sterkeste kandidaten til å vinne valget.

The-times-they-are-a-changin: For åtte år siden vant nåværende rektor, Torunn Lauvdal på bl a på at hun skulle være der studentene var. Det viste seg å være en umulighet. Å være rektor krever mye reisevirksomhet, møter, konferanser, kort sagt å være rektor er å være politiker. Men hvordan skal man holde kontakt med 11 000 studenter og 1100 ansatte, som ønsker dialog? Svaret er sosiale medier. Kom dere på twitter, rektorkandidater!

Ikke overbevist?
Les hva kommunikasjonsnestor HP Hansen skriver om ledelse og #SoMe! 

1500 følgere i dag! ⭐️

Søk og skriv

LIVEBLOGG: I dag er jeg på nasjonalt seminar om "Søk og Skriv i praksis og som undervisingsressurs i skrivesentre i høyere utdanning" på Realfagsbiblioteket ved UiO.

Thomas Harboe fra Pædagogisk Center Samfundsvidenskab, Københavns Universitet sier at introduksjonskurs ikke virker. Tenk helhet, sier Harboe: bibliotekene bør samarbeide tett med underviserne om studentenes generelle studiekompetanser, lesestrategier, skriveprosesser o.l. der også studentene tas med på råd. Harboe taler varmt for flere uformelle møter med underviserne - dette er mulig, om man tør å tenke nytt. I Pædagogisk Center Samfundsvidenskab arbeider man med skrivegrupper og peer reviewing. Gjennomføringsveiledning - snakke om prosesser, lesestrategier, forventninger, videofilmer, la gjerne studentene snakke til medstudenter på slike videofilmer.

Arbeid med underviseren: For 20 år siden: undervisning og veiledning en privat praksis. Nå er det kommet et språk for praksisen. Noen teoretiske begreper som gjør at man kan samtale om undervisning og veiledning. De fleste undervisere har tatt kurs i Universitetspedagogikk. Harboes erfaring er at undervisere snakker sammen om undervisning uformelt, men de snakker ikke med ledelsen om det. Dette bør stuktureres, f eks møtes en gang i måneden, der man kan snakke sammen om undervisning.
Biblioteket som Academic developer, UBene står mellom strategi og hverdag.

Djuddah A.J. Leijen, head of the centre for academic writing and communication at the University of Tartu sais that academic writing and communication is part of students' and teachers' daily activity, but the support they receive to develop these skills in minimal, specifically related to academic writing. Read more of his thougths here. http://www.ut.ee/en/proposals-and-comments

Birger Solheim førsteamanuensis ved institutt for filosofi og førstesemester HF og forfatter av boka Akademisk Skriving snakker om pilotprosjektet: Senter i Akademisk skriving ved Universitetet i Bergen. Han spør seg hvordan ressursen Søk & Skriv kan danne et underlag for undervisingen i et mulig skrivesenter. Første fase i prosjektene er å etablere et minisenter - med en-til-en-veiledning. Solheim benytter Søk&skriv til å stille en "diagnose"  - hvor befinner studenten seg i skriveprosessen.
Fire test-studenter:

1. "Eli": Sliter med "alt" - vil skrive om vikingtida i Nordfjord - men vet ikke mer... Liten selvtillit på at hun kan noe, kommer ikke igang: da kan hun f eks begynne med "Oppstartteknikker" på Søk&skriv. Starter med hurtigskriving- skrive en tenketekst - sentralt ord fra oppgaven din "Oppskrift" I denne analoge situasjonen - skrive i f eks 5 minutter. Sjekk også nettsida: Studiemetro (Birger viser teksten han skrev, "skrive ned enhver tanke" - mye feil, men et utgangspunkt). Neste punkt: hvordan lage gode søk med å bruke bolske operatorer (skjema)
2. "Birger" Veldig engasjert - har blitt hekta på historien om Anne-Stine og Helge Ingstad - hypotese om Vikingene i Amerika før Kolumbus. Han har skrevet masse tekst, problemet er at han ikke har kritisk distanse til stoffet: Kritisk tenkning og akademiske normer - lede inn på "Lesing" og "Argumentasjon i tekst" på Søk&skriv 3 punkter - synspunkt, argument, utsagn som knytter sammen... Birger ville ikke lest dette selv - Men nå har vi han foran oss: Argumentasjonsmodellen (må lese ham som står bak denne modellen): Argument / belegg / dokumentasjon (må være mer holdbart enn synspunktet) Eks: Vi ser røyk komme opp bak åsen / Synspunkt (overføre holdbarheten fra argument til synspunkt) / Det brenner bak åsen / Hjemmel / -ingen røyk uten ild) / Og NÅ: skal vi kritisere / Er hjemmelen holdbar? /Ingstad: fant norrønt spinnehjul på NewFoundland - arkeologisk fu n /Hjemmel: norrønt spinnehjul i kultur det ikke hører hjemme, vitner om besøk. / Kritikk av hjemmelen: det kan ha vært "plantet"? - indianere kan ha besøkt vikingene og tatt med deg spinnehjulet hjem... /Kritikk av argumentet/belegget: er det virkelig et spinnehjul...
3. "Solveig" kaotisk tekst - ikke problemer med å komme igang - ikke overengasjert, men klarer ikke strukturere/disponere riktig - kaotisk tekst. Hvordan kan Søk&kriv hjelpe? Kosher-prinsippet for akademisk skriving - ikke blande ingrediensene - absolutt seperasjon. Gjelder å holde ting fra hverandre. "Å skrive ryddig" : redegjørelse / tolkning / analyse /drøfting
4. "Simon" bruker kilder galt, - i for utstrakt grad - bruker kilder til å bygge opp sin egen tekst, slik mister teksten hans en egen stemme i et lappeteppe av gjengivelser av andres tekst (teknisk sett henviser korrekt) - men klipping og liming, "de andre har sagt der så mye bedre" Hva skal vi da hjelpe Simon: Når bør man sitere, spesielt hvis siteringen viser et annet syn enn man argumenterer selv, OG når sitatene er belegg for det man vil argumentere for.

Om for mye siteringen og parafrasering - her gir ikke Søk&skriv oss verktøyene, bør skrivesenteret utvikle selv, gjerne i samarbeid med Søk&skriv. "Writing for spesific fields" - Fra "Writing Center" (UNC) - og Writing Sentre Harvard: "A briefing guide to writing a Philosophy Paper)  Viktig: fagspesifikke skrivenormer.

Ingerid Straume (Universitetsbiblioteket i Oslo). Skrivesenter ved UiO: ideer og modeller
Skrivingens betydning / Hva er et Skrivesenter / Skrivesentre i Norge
Hva kan et Skrivesenter ved UiO være (forelegger ikke konkrete planer om Skrivesenter knytta til UBO ennå - men står på årsplanen)
Hvem er studentene?
Hva vil det si å være ny student - møtes av uuttalte krav og standarder. Ikke standarder for hvordan man skriver akademisk (slig som det gjør i USA, f eks)
Studentene famler - bruker mye tid på å være usikre, kan føre til at man konsentrerer seg om detaljer i starten, ikke øye for de større spørsmål. Stort behov for veiledning. Studengruppa er mer mangfoldig enn før, svake skriveferdigheter (selv med gode karakterer).Akademisk skriving må være presist (andre krav enn på videregående). Vi kan ikke vite utgangspunktet - studentene er annerledes enn oss selv. Motivene for å studere kan være annerledes. Ikke bare akademiske ambisjoner? Psykologiske motiver. Ønsker å bruke egne erfaringer, Personlige prosjekter, selve i sentrum, ikke teksten. Trenger studentene mer enn vitenskapelige ansatte kan gi? Utrykke seg: skape - da er det ikke teksten men prosessen som er i sentrum.

Skrivingens betydning
Mange studenter tror de skriver bedre (eller dårligere) enn de gjør. Betydningen av å synliggjøre skrivingen. Når studentene får hjelp til å mestre skriving før de større tillit til egne evner. Det øker evne til å lære og å skape og dermed større faglig utbytte og gjennomføring.
Skrivefilosofi: Det å skape noe, en kreativ prosess det gjør man gjennom stil, form, struktur. Skriving som dannelsesprosjekt. Hvordan stiller vi krav til tenkning! Postmoderne teori - anything goes? Ansatte i skrivesenteret må ha innlevelse, følsomhet, takt.

Hva er Akademisk Skriving
Formelle krav (f eks Kildekompasset)
Språk og stil (Søk&skriv)
Struktur (Søk og skriv)
- Men også:
Læreprosesser,
Faglig fordypning
Kvalifikasjoner og kompetanse
Dancing og personlig vekst

Hva er et Skrivesenter? Skrivehjelpere som er studenter / Et par ansatte / Kurs / Dokumentasjon og utviklingsarbeid
Kontekst (før CandMag-modellen, frihet, ingen visste hvor vi var før eksamen - passer dårlig i dag) Nå: Inn med generiske ferdigheter, inkl. skriving, tettere oppfølging, å lære å lære. Skrivesenter er spot on #lavterskeltilbud. Internasjonal bevegelse - Skrivesenter fins ved de fleste amerikanske colleger og universiteteter. Europearane Writing Center Association

Norske skrivesentre (ofte starter i det små - så bli mer og mer institusjonalisert) - veludvikla nettsider Univ. på Ås / HiOA Studeiverkstedet / UiT / BI Writing Centre / UiB (HF)
Skrivesenteret ved UiO: står på UBOs årsplan.  Åpnet for alle, Bachelor har prioritet, Drop in,
Skrivesenter + bibliotek= sant Litteratursøk / Referansehåndtering / Kildevurdering

Takk for en fantastisk dag - lærte masse! :-)