Kildekritikk

Kildekritikk 2015 from Birgitte Kleivset

Følg oss!

Kildekritikkforelesning #Kildekompasset

Oppslag til stand - 1.udkast #Piktograf #Infografikk :)

Kildekompasset på Instagram

I relanseringa av Kildekompasset fra 11. mai kan Instagram bli en viktig kilde til å vise hva som rører seg. Passord for HiT og UiS fås ved henvendelse til undertegnede.

Emnekagger:

#NaivEllerSkeptisk #Kildekompasset #CitationCompass #Kildekritikk #Kildevurdering #AkademiskSkriving 

- andre vi bør bruge?

11.mai lanserer Kildekompasset.no en ny del med kildekritikk. Prosjektet har vært et samarbeid mellom bibliotekene ved Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder. Målgruppen er bachelor- og masterstudenter og ressursen foreligger på norsk og engelsk. Uke 20 og 21 er kampanjeperiode og det kommer til å skje mye i Kildekompassets kanaler i sosiale medier i dette tidsrommet. 

Ta en titt på 
kildekompasset.no/kildekritikk 

Følg oss på
Facebook
Twitter
Instagram

Beste hilsen
Prosjektgruppen for Kildekompasset

Universitetsbibliotekar, Anne Beth Våga (UBiS og representant i UHRBs arbeidsgruppe for undervisning)

Hovedbibliotekar, Mona Henriksen (UBiS)

Universitetsbibliotekar, Inger Gåsemyr, (UBiS)

Spesialbibliotekar, Ellen Hermanrud (HiT)

Universitetsbibliotekar, Birgitte Kleivset (UBA)

Spesialbibliotekar, Reidar Bjorvatn  (UBA)

Spesialbibliotekar, Roger Fromreide-Nessler (UBA)

Universitetsbibliotekar, Hilde Daland (UBA, prosjektleder)

  

Kildekritikk-film

Case: Kildekritikkfilm som udgangspunkt for SoMe-innlegg i relansering av Kildekompasset medio mai 2015.

1.     Oppgaven som du skal skrive, skal prøve å forklare et fenomen på best mulig måte.

2.      I akademisk arbeid trenger man å veie ulike informasjonskilder nøye opp mot hverandre.

3.      Flere sider av en sak skal belyses

4.      Kildekritikk er et sett med prinsipper for å vurdere troverdigheten til kilder

5.      Du må vite hvilke kilder du skal ta vare på (og kunne begrunne hvorfor du velger nettopp disse)

6.      En systematisk tilnærming vil være å spørre seg: Hvem, Hva, Hvor, Hvorfor, Hvordan og Når

7.      Kildekritikk er også å være kritisk til seg selv

8.      En kilde kan ha både styrker og svakheter, muligheter og begrensninger. Kilders ulike verdi avgjør i hvilken grad du kan vektlegge dem i arbeidet ditt.

9.      Fagfellevurdering er en kvalitetskontroll som gjøres ved at forskerens artikkel blir vurdert av andre forskere.

10.     Kvaliteten på ditt akademiske arbeid avhenger av kvaliteten på kildene du benytter.

11.     Sørg for å stå på skuldrene til kjemper!

Nettverkssamling

 Nettverkssamling Skolebibliotek VGS  i B2 006 

10.00 - 10.30:                     Presentasjon av deltagere, samt informasjon fra fylkesbiblioteket

10.30 - 11.00:                     Omvisning v/Birgitte (UBB) (D3 > DK) 

11.00 - 12.00:                     Lunsj (Lilletunstua)

12.00 - 13.30:                     Siv snakker om opphavsrett og kildekompasset

13.30 - 13.45:                     Pause

13.45 - 14.30:                     Birgitte snakker om Kildekritikk og nyttige tjenester 

Spørsmål og svar:

• planverk
• digital kompetanse
• ndla: lettere å finne god informasjon enn før

Erfaringer #Tid#Kilder#Perspektiver#Kjedelig#Fordommer#Bekrefte#Sosialt
Teknikker "regler"
#Avsender#Hensikt#Kilder
#Hvem#Hva#Hvor#Hvorfor#Hvordan#Når?
#Troverdighet#Objektivitet#Nøyaktighet#Egnethet (Viko)

Sosialt aspekt: Kan vi bli mer kildekritiske sammen? #SoMe
#FagfellevurderteTidsskrifter
#DigitalKompetanse
#Arbeidsprosesser#Skriveprosesser#Søkeprosesser - #Prosess

#SoMe
- perspektiver
- nye kilder
- erfarinmgsdeling
- kunnskap

Digital kompetanse og #SoMe-kompetanse (blogg, fb,insta,#crowdresearch)

Kildekritikk-forelesning - forberedelsene forsetter...

Produserer nytt undervisningsopplegg om "kildevurdering" for BA-studenter. Da forskning viser at man lærer bedre med å stimulere flere sanser, blir det denne gang en multimodal tilnærming, der både levende bilder, lyd og smagssans tas i brug (kildekritiske "tabletter"). - Blir spennende å se hva studentene og mine gode kolleger synes om opplegget. ;-)

Kildekritikk

To ting i livet er sikkert...

Universitetsbibliotekar Birgitte Kleivset tar deg med inn i kildekritikkens vidunderlige verden. Er én pille nok? 

Kommunikasjon og ærlighet
Leser rådgiver i Netlife Research, Ida Aalen, i Dagens Næringsliv (6.1.14), sitere publikasjonen Kommunikasjonsrådgivere - en yrkesgruppe med innflytelse i samfunns- og arbeidsliv? av Trygve Gulbrandsen og  Ingunn Eriksen på at "19 prosent av kommunikasjonsrådgiverne som innrømmet at de selv hadde holdt tilbake opplysninger fra journalister det siste året. 69 prosent av kommunikasjonsrådgiverne mente kollegaene deres var ærlige, mens 59 prosent av journalistene mente det motsatte: at kommunikasjonsrådgiverne i liten grad var preget av ærlighet".

Aalen spør seg: "Hvordan vil det slå ut når kommunikasjonsavdelingene skal lage innhold hvor det ikke kommer noen utenfra og stiller kritiske spørsmål? (...) For pressens viktigste oppgave er tross alt å være kritisk, å avsløre, være etterrettelig. Å bringe ting ut i lyset, som andre helst skulle ønske forble i mørket." 

Du må bære kritisk og etterrettelig. Produsent - basere deg på troverdige kilder. Hva er troverdige kilder?

• Wikipedia?
• Fagfellevurdert?
• Deg selv - det man allerede vet?

VIKO - film - ta test!
- ta for god fisk

La oss være kritiske til hverandre!

Lenker:

• Forelesning (slideshare)
• Film NDLA

Kildekritikk from Birgitte Kleivset

Kommunikasjon og ærlighed

Leser rådgiver i Netlife Research, Ida Aalen, i Dagens Næringsliv (6.1.14), sitere publikasjonen Kommunikasjonsrådgivere - en yrkesgruppe med innflytelse i samfunns- og arbeidsliv? av Trygve Gulbrandsen og  Ingunn Eriksen på at "19 prosent av kommunikasjonsrådgiverne som innrømmet at de selv hadde holdt tilbake opplysninger fra journalister det siste året. 69 prosent av kommunikasjonsrådgiverne mente kollegaene deres var ærlige, mens 59 prosent av journalistene mente det motsatte: at kommunikasjonsrådgiverne i liten grad var preget av ærlighet".

Aalen spør seg: "Hvordan vil det slå ut når kommunikasjonsavdelingene skal lage innhold hvor det ikke kommer noen utenfra og stiller kritiske spørsmål? (...) For pressens viktigste oppgave er tross alt å være kritisk, å avsløre, være etterrettelig. Å bringe ting ut i lyset, som andre helst skulle ønske forble i mørket." 

Jeg skulle gjerne ha lenka til artikkelen, på nett eller Atekst - håber den er på plass digitalt snarlig... Nå er artikkelen lagt ut: http://www.dn.no/forsiden/etterBors/article2744304.ece

Les mer om kildekritikk og informasjonskompetanse her.

Forskning viser at...

En liten film om kildekritikk

Universitetsbibliotekar Birgitte Kleivset tar deg med inn i kildekritikkens vidunderlige verden. Er én pille nok? 

Kildekritikkfilm

Hadde besøg av Cathrine Mjøs Sviggum fra Mediesenteret på kontoret mitt tirsdag. Sammen med Vidar Mortensen (også UiA) rigger vi opp ein film om Kildekritikk. Blir spennende å se hvordan det blir når filmen er ferdigklippa! :-D

Om kildekritikk

Arbeider med en tekst om kildekritikk. Her er en "første" versjon (uten referanseliste, det kommer snart...):

Å skape en akademisk tekst forutsetter bruk av troverdige og egnede informasjonskilder. I vitenskap baserer man seg på forskning som allerede er gjort, og det å vurdere tekster og undersøkelser er helt sentralt i akademiske tekster.

Og man skal ikke tro alt man leser. I følge Øyvind Østreud, professor i statsvitenskap og tidligere preses i Det Norske Vitenskapsakademi er vitenskap «systematisk kjetteri, konsekvent troløshet overfor etablerte sannheter. (Morgenbladet, 2012:19)

En akademiker skal være en skeptiker: "en som stiller spørsmål, sjekker referanser, vurderer om forskningen bak påstandene er god nok, og hvorvidt resultatene er sannsynlige, ut fra kunnskap vi allerede har". (Klausen&Hope, 2012:15). For å skrive akademisk må man «vite at det er mye man ikke vet» (jf Sokrates) skaffe seg den kunnskapen som trengs innenfor det feltet som man undersøke, og la kritiske fagfeller etterprøve sine funn. Hvordan dette konkret gjøres vil variere innenfor de ulike vitenskapelige disipliner. I følge boka Skepsis er det slik at "(f)orskjellige fagfelt opererer med forskjellige krav til hvor sannsynlig noe skal være før man sier at man har funnet en sammenheng. (Klausen&Hope, 2012:42).

De kildene man benytter i akademisk skriving bør igjen bygge på fagfellevurdert kilder som bøker utgitt på anerkjente akademiske forlag og vitenskapelige tidsskrifter. Andre kilder som ordbøker, statistikk, informasjon fra organisasjoner og offentlige etater, må vurderes kritisk. Selv om den fagfellevurderte litteratur skal ha gjennomgått en grundig vurdering, er det til syvende og sist en selv som må gå god for at kilden man henviser til er troverdig og egnet for å kunne bruke si noe om emnet man belyser.

Det å ha en kritisk tilnærming til faget sitt er noe man lærer som student ved en høgskole eller et universitet. Bibliotekene i høyere utdanning understøtter med mer generell undervisning i kildekritikk. Her er 

I kurs i informasjonsframfinning vektlegger bibliotekarer viktigheten av egnede publiserings- og forskningskanaler. En søkemotor kan være et godt sted å begynne et søk, men egnet "peer reviewed" litteratur finner man i fagdatabaser, der man kan huke av for å søke kun blant fagfellevurderte artikler.  (Nivå 1 og 2.....) Google Scholar er ..... men her må man være klar over at publikasjonen ikke nødvendigvis er fagfellevurdert. (men om Impactfactor....)

Når det gjelder bøker - akademisk forlag..... Sjangre....Nivå 

Oppslagsverk (endret seg... begynte i 1500.... Wikipedia)

Spørsmål til teksten:

·         Hvem er forskeren? Har hun utdanning og autoritet fagområdet?

·         Hva inneholder teksten? Fins det annen litteratur på området som er andre/samme/bedre? Har teksten nøyaktige og egnede henvisninger til troverdige kilder? Er litteraturlista dekkende?

·         Hvordan er teksten^? Er påstander underbygget? Får man belyst forskningsobjektet objektivt fra flere perspektiver?

·         Når er teksten skrevet? Hva er konteksten?

·         Hvor er teksten utgitt? Er den utgitt på et velrennommert forlag eller i et videnskapelig tidsskift med høy impactfactor?

Kildekritikk

Har (på Hildes, prosjektleder Kildekritikk og kildebrukprosjektet, oppfordring) endelig laget ny nettside om Kildekritikk.
Her er litt av teksten:

Når man skriver en oppgave eller avhandling ved et universitet eller høgskole er det viktig å skape en troverdig og relevant tekst. For å oppnå det baserer man seg på troverdige og relevante kilder, henviser til disse i teksten og fører opp kilden i litteraturlista.

Det kan være ulik praksis fra fagfelt til fagfelt når det gjelder hvilke kilder som er egnet for en oppgave eller avhandling, men generelt kan man si at en troverdig og relevant kilde i akademisk sammenheng bør være: 

• en tekst skrevet av en fagperson, gjerne med tilknyting til akademia, og gjerne utgitt på et anerkjent forlag eller publisert i et anerkjent fagtidsskrift
• kilden bør være objektiv i den forstand at det gis en balansert vurdering og diskusjon av temaet i teksten 
• kilden bør være nøyaktig med henvisninger og korrekt litteraturliste
• kilden bør være aktuell og egnet for å belyse temaet ditt

 Kildekritikk på VIKO: Veien til informasjonsskompetanse (NTNU)