Skolebibliotekseminar på UB

Skolebibliotekarer fra hele Agder på seminar ved UB i dag, Stina Arstad og Gunn Brenden Larsen fra fylkesbibliotekene åpner. Siv Holt og Birgitte Kleivset holdt foredrag om Opphavsrett, Kildekritikk og gode nettressurser. Takk for en flott dag!

Tekst og bilde er også lagt ut på Bibliotekfolk på Agder.

Skolebibliotek på Facebook

På konferansen Se og les i Bergen nylig, traff jeg tidligere kollega Manuela Werler fra UB, som nå arbeider som bibliotekar ved to videregående skoler i Hordaland. Hun fortalte at hun hadde benyttet det sosiale medier Facebook i et leseprosjekt på en av skolene.

Da jeg fortalte om at Agders skolebibliotekarer kom til UB 12 februar, tenkte Manuela (og jeg) at dette kunne være aktuelt til inspirasjon og diskusjon. 

Manuela og jeg snakket også om det på sikt kunne være spennende med en blogg der skolebibliotekarer ved VGSer kunne dele erfaringer og refleksjoner. I ettertid tipsa Manuela meg om NBF- skoles blogg med mye relevant stoff for VGSog at NBF-skolen nylig har etablert en fb-side.Manuela har også funnet denne Facebookgruppen for danske skolebibliotekarer og denne nettsida om informasjonskompetanse er kanskje godt kjent?

Hva tenker dere?

Nettverkssamling

 Nettverkssamling Skolebibliotek VGS  i B2 006 

10.00 - 10.30:                     Presentasjon av deltagere, samt informasjon fra fylkesbiblioteket

10.30 - 11.00:                     Omvisning v/Birgitte (UBB) (D3 > DK) 

11.00 - 12.00:                     Lunsj (Lilletunstua)

12.00 - 13.30:                     Siv snakker om opphavsrett og kildekompasset

13.30 - 13.45:                     Pause

13.45 - 14.30:                     Birgitte snakker om Kildekritikk og nyttige tjenester 

Spørsmål og svar:

• planverk
• digital kompetanse
• ndla: lettere å finne god informasjon enn før

Erfaringer #Tid#Kilder#Perspektiver#Kjedelig#Fordommer#Bekrefte#Sosialt
Teknikker "regler"
#Avsender#Hensikt#Kilder
#Hvem#Hva#Hvor#Hvorfor#Hvordan#Når?
#Troverdighet#Objektivitet#Nøyaktighet#Egnethet (Viko)

Sosialt aspekt: Kan vi bli mer kildekritiske sammen? #SoMe
#FagfellevurderteTidsskrifter
#DigitalKompetanse
#Arbeidsprosesser#Skriveprosesser#Søkeprosesser - #Prosess

#SoMe
- perspektiver
- nye kilder
- erfarinmgsdeling
- kunnskap

Digital kompetanse og #SoMe-kompetanse (blogg, fb,insta,#crowdresearch)

Møte om Skolebibliotekkunnskap Bachelor

Tilstede: Siri Ingvaldsen, Elin Arnesen, Anne Karin Slettan, Siv Holt, Hilde Daland og Birgitte Kleivset.

Pensumliste for de to kursene sendes ut til UB per epost. UB-teamet diskuterer (førstkommende fredag) innhold for samling i SK1 og SK3 og nettforelesning i SK1 og kommer med evt innspill til pensumlitteratur på de to kursene (pensumliste skal være klar 28. juni).

SK1: 
UB holder kurs på SK1-samlingen lørdag 4. september 9.15-14.00 (lunsj)
Tema: Opphavsrett + workshop??
UB bestiller rom og datalab til ca 35 studenter
SK3:
UB holder kurs på SK1-samlingen 1. september  13.15 - 16.00.
Oppfriskning i IK: SK1-kurs lenkes fra Fronterrom
Tema: Del og bruk - Opphavsrett, personvern og delingskultur i sosiale medier"???
UB bestiller rom og datalab til ca 15 studenter

Du bestemmer.no: "Målet er å øke ungdoms kunnskap om personvern og heve deres bevissthet om valg man gjør når man bruker digitale medier som internett og mobiltelefon". (Aktørene bak er Teknologirådet, Datatilsynet og Senter for IKT i utdanningen).
Anbefales:
Filmen om konferansetime med googlende lærer

Filmen er også lagt ut på Youtube og det er lagt til rette for deling i sosiale medier slik som dette:

Live-blogging fra Seminar om Informasjonskompetanse

Siri Ingvaldsen, Faglig leder Program for skolebibliotekutvikling ønsket velkommen og presenterte seminarets program og tema.

Tove Pemmer Sætre, bibliotekdirektør Høgskolen i Bergen gav oss et godt bakteppe for diskusjon i forelesningen: ”Utvikling av informasjonskompetanse fra grunnskole til doktorgradsnivå”. Her er noen punkter:

• Informasjonskompetanse er evne til å søke, lokalisere, vurdere og ta i bruk informasjon i egen kunnskapsutvikling"
• Det er en utfordringa at informasjonskompetanse ukjent begrep utenfor vår sektor
• Paradigmeskifte i vår sektor de siste årene, fra en bibliografisk tilnærming, samlingsfokus til et brukerfokus
• Begrepet informasjonskompetanse versus digital kompetanse. Informasjonskompetanse dekker en god del, men er også noe mer: også trykte informasjonskilder, man lærer informasjonskompetanse best i tilknytning til et fag.
• Informasjonskompetanse som danning, i boka: Fag og danning mellom individ og felleskap
• Informasjonskompetanse: Vitenskapelig og etisk holdning til informasjon, ETTERRETTELIGHET er viktig - å bruke andres kunnskaper i eget arbeid.
  

Diskusjon i plenum om hvem er målgruppene i et mulig prosjekt, hvordan bruke/synligjøre det som allerede fins av prosjekter og ressurser, Hvordan integrere arbeid med informasjonskomptetanse i grunnskolen? Å arbeide med anvendelser av kilder er like viktig som kildesøk.

Anne Mangen, medieviter, Lesesenteret, Universietet i Stavanger: ”Ja takk, begge deler - perspektiver på lesing og skolebibliotek i overgangen fra bok til skjerm” Lesing som ferdighet og opplevelse og læring. Hvordan leser vi med nye teknologier, hva slags tekster, til hvilke leseformål, med hvilken læringseffekt? Lesingens mange fasetter og funksjoner: informasjonsinnhenting, håndtering, gjenfinning, refleksjon og dypere erkjennelse, tidsfordriv, opplevelse, flukt fra hverdagens stress, dyrking av langsom tid. Hva slags fasetter av lesemåter er det vi ønsker for framtidas generasjoner? Hvordan ivareta mangfold av lesemåter? Tilrettelegge for en nyasert leseopplæring. De ulie teknologiene har både muligheter og begrensninger.Lære i skolen å beherske både det å lese på papir og på skjerm, at det er en forskjell. (Britisk leseforsker, Gunther Kress: Literacy in the new media age)

Lesing på skjerm: ofte skumlesing, aktiv søkende, navigasjon (hypertekst) sosial lesing (sosiale medier), "leseskriving", multimodal og multisensorisk (tekst, lyd, bilde film og fingre, hender). Leseren forholder seg til, fortolker, mange ulike modaliteter i ett og samme grensesnitt. (må foreta valg, klikke på lenke, usikkerhet om lenken har den relevans, avbruss, forstyrrelse av mentale rekonstrusjon av teksten. Hypertekster gir mulighet for motiverte og kunnskapsrike lesere å henge ny kompleks informasjon på. Men kan være overveldende på mange lesere, kan føre til marginalisering. Vi øker tempoet med digitale teknologier. Witeboards øker tempoet for undervisningen.

Viktig å skille lesing som informasjonshåndtering og kunnskapstilegnelse.
Kunnskapsløftet: "Evnen til å konsentrere seg over tid er en viktig forutsetning for lesning". Forfatteren Philip Roth mener romanlesing vil fremstpå som en kultaktivitet om 25 år, evnen til konsentrasjon forsvinner ved de nye mediene.

Diskusjon: Lesing på skjerm kan også lære oss å lese bøker på en ny måte. Pessimistisk? Elevene leser som aldri før på papir? Mulighet at man tilegner seg ulike typer lesemåter. Undervurdere man barn og unge? Østerud, professor HiO: transformasjonskompetanse. Utvikle elevenes identitet og personlighet og reflekterte dialog i dette. Dette går også på innhold som man møter, mange sanheter. Hva kan vi bidra med oppi dette? Alle som skriver nå (sosiale medier) vil ikke dette også styrke lese- og skriveopplæringen.
Leselos i mai

Lise Alsted Henrichsen: Arbeid med utvikling av informasjonskompetanse i Danmark”
(litt tekniske problemer, så fikk ikke med grunnskolenivå og videregående nivå her)
Universiteter : midler til prosjekter bl a fra Danmarks Eletroniske Fag- og Forskningbibliotek. Utvikling av nettressurser på informasjonskompetanse. Renessanse for biblioteket.

• stopplagiatnu.dk
• ubtesten.dk
• Swim

Diskusjon. Hvordan integrere skolebibliotek i skolen. Tankekors om samarbeid mellom pedagogikk/skolebibliotek og bibliotekfag. Vil ikke bibliotekarer dette? Tradisjonelt folkebibliotekvinkling?

Helena Francke, Högskolan i Borås ”Informationskompetenser i skolan ur ett sociokulturellt perspektiv” Forskingsrapport Textflytt och Sökslump informasjonssökning via skolebibliotek Bok Informasjons kompetens
Ny avhandling: Verktyg för lærandet, Cecilia Gärdén.
Grunnskolen: kollakallan.skolverket.se
Avsluttet prosjekt: StilBib - stöd till skolbibliotekutveckling. Erfaringer. Utvide tekstbegrepet til ikke bare omfatte skjønnlitteratur.

Pågående prosjekt: EXAKT Expertis, autoritet och kontroll på internett. Hvordan forholder lærere, skolebibliotekarer og elever seg til troverdighet og kildekritikk?

Etter lunsj:

Marit Strømsø, Mediatekansvarlig, Holumskogen skole: ”Lesing av fagtekster – arbeid med leseopplæring og informasjonskompetanse på Holumskogen skole”
Skolebiblioteket sentralt i arkitekturen. Mye aktivitet og læringsstøy.
Utfordringer. Kvalitetssikring av aktiviteten i Skolebiblioteket. Kvalitet på informasjonsinnhentingen. Læringsstrategier for lesing av fagtekster. Utvikle begrepsapparat.
Prosjekt: Klok av bok - nett med vett: Gjøre elever på 4. trinn fortrolige med å finne fram til og gjøre bruk av informasjon i relevante fagtekster og nettsteder (sammensatte tekster). Veiledet lesing av fagbøker (alle fagområder). Særoppgave: elevene velger et fordypningsområde, bøker og nett, kvalitetssikring, fremføring.
Elevene lærte å bruke innholdsregistre og ordforklaringer. Utvidelse av ordforråd og begrepsforståelse. Evaulering av skolebibliotekbruk. Hva virker? Ønsker forskning på om dette er veien å gå.

Inge Hovden og Inger Berg Wilhelmsen - Idé, inspirasjon, informasjon - eksempler på bruk av skolebibliotek i undervisningen etter Kunnskapsløftet”

• 1997 startet arbeidet med et idéhefte: Bruk skolebiblioteket. Bakgrunn var L97 og prosjektabeid. Fokus på samarbeid skolebibliotek - lærere. Fokus før hadde vært på lesing. Ble lagt ut på skolenettet 1999 med kommentarfunksjon. Alle skoler fikk den tilsendt i trykt form. Ny eksempelsamling på Program for Skolebiblioteks nettsider.
  

Stokmarknes skolebibliotek årets bibliotek 2007. Gode nettsider og godt utlån.
Informasjonskompetansemål på ulike klassetrinn. Man må tenke over lærerrollen, konstruktivistisk læringssyn. (Stortingsmelding 11, læreren funskjonær, en brikke og ikke aktør?) Læreren skal selv reflektere. Tips til eksempelmalen, jobbe enda mer med kriteriene for eksempelmalen.

Diskusjon: Eksempelsamlingen er bortgjemt, bør gjøres mer kjent for lærerne (og bibliotekarene). Bør man lage en annen type eksempler? Er disse eksemplene "just in time" eller "just in case"? Eksemplene som er i samlingen har vært nyttige som eksempler på måter å jobbe på for å integrere skolebibliotek i undervisningen. Problemet er kanskje at målgruppa her er skolebibliotek (har ikke posisjoner og ressurser til å arbeide sammen med lærere). Kanskje man i sterkere grad bør henvende seg til lærerne?
Tenkingen bak eksemplene, skolebiblioteket som merverdi, bevisstgjøre lærerne på det. Didaktikken i eksemplene.
Et pregnant og tydelig nettsted. Fortelle om bibliotek og informasjonskompetanse med også knyttet opp til leseopplæring og utvikling av informasjonskompetanse i fagene. Først et utviklingsprosjekt, kartleggingsfase, så bør det over i en driftsfase? Forslag med hvordan man skal jobbe med de digitale utfordringene. Obs på Opphavsrett. Bruk av Creative Commons. Målruppe: Norsk skole? Bred målgruppe? Målrette noe mot spesielle grupper. Dele opp informasjonskompetansebegrepet. Delkompetanse. Enklere å beskrive hva man må jobbe med. Mange aktører man bør trekke veksler på, forskere, pedagoger. Skape legitimitet!

Eksempel på god nettressurs: Naturfag.no
Nøkkelspørsmål: Langsiktig invistering fra myndighetene? Hva skjer når programperioden er over, videreføring? Hvordan får lærere/skole bibliotekarer tid til å ta del i dette? Hvordan markesføre og diskutere? Skape buzz rundt det. Spre og diskutere nettstedet i sosiale medier, Facebook, Del og bruk. Eksempel UiB på Youtube.