Siri Ingvaldsen, Faglig leder Program for skolebibliotekutvikling ønsket velkommen og presenterte seminarets program og tema.Tove Pemmer Sætre, bibliotekdirektør Høgskolen i Bergen gav oss et godt bakteppe for diskusjon i forelesningen: ”Utvikling av informasjonskompetanse fra grunnskole til doktorgradsnivå”. Her er noen punkter:
- Informasjonskompetanse er evne til å søke, lokalisere, vurdere og ta i bruk informasjon i egen kunnskapsutvikling"
- Det er en utfordringa at informasjonskompetanse ukjent begrep utenfor vår sektor
- Paradigmeskifte i vår sektor de siste årene, fra en bibliografisk tilnærming, samlingsfokus til et brukerfokus
- Begrepet informasjonskompetanse versus digital kompetanse. Informasjonskompetanse dekker en god del, men er også noe mer: også trykte informasjonskilder, man lærer informasjonskompetanse best i tilknytning til et fag.
- Informasjonskompetanse som danning, i boka: Fag og danning mellom individ og felleskap
- Informasjonskompetanse: Vitenskapelig og etisk holdning til informasjon, ETTERRETTELIGHET er viktig - å bruke andres kunnskaper i eget arbeid.
Anne Mangen, medieviter, Lesesenteret, Universietet i Stavanger: ”Ja takk, begge deler - perspektiver på lesing og skolebibliotek i overgangen fra bok til skjerm” Lesing som ferdighet og opplevelse og læring. Hvordan leser vi med nye teknologier, hva slags tekster, til hvilke leseformål, med hvilken læringseffekt? Lesingens mange fasetter og funksjoner: informasjonsinnhenting, håndtering, gjenfinning, refleksjon og dypere erkjennelse, tidsfordriv, opplevelse, flukt fra hverdagens stress, dyrking av langsom tid. Hva slags fasetter av lesemåter er det vi ønsker for framtidas generasjoner? Hvordan ivareta mangfold av lesemåter? Tilrettelegge for en nyasert leseopplæring. De ulie teknologiene har både muligheter og begrensninger.Lære i skolen å beherske både det å lese på papir og på skjerm, at det er en forskjell. (Britisk leseforsker, Gunther Kress: Literacy in the new media age)
Lesing på skjerm: ofte skumlesing, aktiv søkende, navigasjon (hypertekst) sosial lesing (sosiale medier), "leseskriving", multimodal og multisensorisk (tekst, lyd, bilde film og fingre, hender). Leseren forholder seg til, fortolker, mange ulike modaliteter i ett og samme grensesnitt. (må foreta valg, klikke på lenke, usikkerhet om lenken har den relevans, avbruss, forstyrrelse av mentale rekonstrusjon av teksten. Hypertekster gir mulighet for motiverte og kunnskapsrike lesere å henge ny kompleks informasjon på. Men kan være overveldende på mange lesere, kan føre til marginalisering. Vi øker tempoet med digitale teknologier. Witeboards øker tempoet for undervisningen.
Viktig å skille lesing som informasjonshåndtering og kunnskapstilegnelse.
Kunnskapsløftet: "Evnen til å konsentrere seg over tid er en viktig forutsetning for lesning". Forfatteren Philip Roth mener romanlesing vil fremstpå som en kultaktivitet om 25 år, evnen til konsentrasjon forsvinner ved de nye mediene.
Diskusjon: Lesing på skjerm kan også lære oss å lese bøker på en ny måte. Pessimistisk? Elevene leser som aldri før på papir? Mulighet at man tilegner seg ulike typer lesemåter. Undervurdere man barn og unge? Østerud, professor HiO: transformasjonskompetanse. Utvikle elevenes identitet og personlighet og reflekterte dialog i dette. Dette går også på innhold som man møter, mange sanheter. Hva kan vi bidra med oppi dette? Alle som skriver nå (sosiale medier) vil ikke dette også styrke lese- og skriveopplæringen.
Leselos i mai
Lise Alsted Henrichsen: Arbeid med utvikling av informasjonskompetanse i Danmark”
(litt tekniske problemer, så fikk ikke med grunnskolenivå og videregående nivå her)
Universiteter : midler til prosjekter bl a fra Danmarks Eletroniske Fag- og Forskningbibliotek. Utvikling av nettressurser på informasjonskompetanse. Renessanse for biblioteket.
Diskusjon. Hvordan integrere skolebibliotek i skolen. Tankekors om samarbeid mellom pedagogikk/skolebibliotek og bibliotekfag. Vil ikke bibliotekarer dette? Tradisjonelt folkebibliotekvinkling?
Helena Francke, Högskolan i Borås ”Informationskompetenser i skolan ur ett sociokulturellt perspektiv” Forskingsrapport Textflytt och Sökslump informasjonssökning via skolebibliotek Bok Informasjons kompetens
Ny avhandling: Verktyg för lærandet, Cecilia Gärdén.
Grunnskolen: kollakallan.skolverket.se
Avsluttet prosjekt: StilBib - stöd till skolbibliotekutveckling. Erfaringer. Utvide tekstbegrepet til ikke bare omfatte skjønnlitteratur.
Pågående prosjekt: EXAKT Expertis, autoritet och kontroll på internett. Hvordan forholder lærere, skolebibliotekarer og elever seg til troverdighet og kildekritikk?
Etter lunsj:
Marit Strømsø, Mediatekansvarlig, Holumskogen skole: ”Lesing av fagtekster – arbeid med leseopplæring og informasjonskompetanse på Holumskogen skole”
Skolebiblioteket sentralt i arkitekturen. Mye aktivitet og læringsstøy.
Utfordringer. Kvalitetssikring av aktiviteten i Skolebiblioteket. Kvalitet på informasjonsinnhentingen. Læringsstrategier for lesing av fagtekster. Utvikle begrepsapparat.
Prosjekt: Klok av bok - nett med vett: Gjøre elever på 4. trinn fortrolige med å finne fram til og gjøre bruk av informasjon i relevante fagtekster og nettsteder (sammensatte tekster). Veiledet lesing av fagbøker (alle fagområder). Særoppgave: elevene velger et fordypningsområde, bøker og nett, kvalitetssikring, fremføring.
Elevene lærte å bruke innholdsregistre og ordforklaringer. Utvidelse av ordforråd og begrepsforståelse. Evaulering av skolebibliotekbruk. Hva virker? Ønsker forskning på om dette er veien å gå.
Inge Hovden og Inger Berg Wilhelmsen - Idé, inspirasjon, informasjon - eksempler på bruk av skolebibliotek i undervisningen etter Kunnskapsløftet”
- 1997 startet arbeidet med et idéhefte: Bruk skolebiblioteket. Bakgrunn var L97 og prosjektabeid. Fokus på samarbeid skolebibliotek - lærere. Fokus før hadde vært på lesing. Ble lagt ut på skolenettet 1999 med kommentarfunksjon. Alle skoler fikk den tilsendt i trykt form. Ny eksempelsamling på Program for Skolebiblioteks nettsider.
Informasjonskompetansemål på ulike klassetrinn. Man må tenke over lærerrollen, konstruktivistisk læringssyn. (Stortingsmelding 11, læreren funskjonær, en brikke og ikke aktør?) Læreren skal selv reflektere. Tips til eksempelmalen, jobbe enda mer med kriteriene for eksempelmalen.
Diskusjon: Eksempelsamlingen er bortgjemt, bør gjøres mer kjent for lærerne (og bibliotekarene). Bør man lage en annen type eksempler? Er disse eksemplene "just in time" eller "just in case"?
Eksemplene som er i samlingen har vært nyttige som eksempler på måter å jobbe på for å integrere skolebibliotek i undervisningen. Problemet er kanskje at målgruppa her er skolebibliotek (har ikke posisjoner og ressurser til å arbeide sammen med lærere). Kanskje man i sterkere grad bør henvende seg til lærerne?Tenkingen bak eksemplene, skolebiblioteket som merverdi, bevisstgjøre lærerne på det. Didaktikken i eksemplene.
Et pregnant og tydelig nettsted. Fortelle om bibliotek og informasjonskompetanse med også knyttet opp til leseopplæring og utvikling av informasjonskompetanse i fagene. Først et utviklingsprosjekt, kartleggingsfase, så bør det over i en driftsfase? Forslag med hvordan man skal jobbe med de digitale utfordringene. Obs på Opphavsrett. Bruk av Creative Commons. Målruppe: Norsk skole? Bred målgruppe? Målrette noe mot spesielle grupper. Dele opp informasjonskompetansebegrepet. Delkompetanse. Enklere å beskrive hva man må jobbe med. Mange aktører man bør trekke veksler på, forskere, pedagoger. Skape legitimitet!
Eksempel på god nettressurs: Naturfag.no
Nøkkelspørsmål: Langsiktig invistering fra myndighetene? Hva skjer når programperioden er over, videreføring? Hvordan får lærere/skole bibliotekarer tid til å ta del i dette? Hvordan markesføre og diskutere? Skape buzz rundt det. Spre og diskutere nettstedet i sosiale medier, Facebook, Del og bruk. Eksempel UiB på Youtube.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar