Om kildekritikk

Arbeider med en tekst om kildekritikk. Her er en "første" versjon (uten referanseliste, det kommer snart...):

Å skape en akademisk tekst forutsetter bruk av troverdige og egnede informasjonskilder. I vitenskap baserer man seg på forskning som allerede er gjort, og det å vurdere tekster og undersøkelser er helt sentralt i akademiske tekster.

Og man skal ikke tro alt man leser. I følge Øyvind Østreud, professor i statsvitenskap og tidligere preses i Det Norske Vitenskapsakademi er vitenskap «systematisk kjetteri, konsekvent troløshet overfor etablerte sannheter. (Morgenbladet, 2012:19)

En akademiker skal være en skeptiker: "en som stiller spørsmål, sjekker referanser, vurderer om forskningen bak påstandene er god nok, og hvorvidt resultatene er sannsynlige, ut fra kunnskap vi allerede har". (Klausen&Hope, 2012:15). For å skrive akademisk må man «vite at det er mye man ikke vet» (jf Sokrates) skaffe seg den kunnskapen som trengs innenfor det feltet som man undersøke, og la kritiske fagfeller etterprøve sine funn. Hvordan dette konkret gjøres vil variere innenfor de ulike vitenskapelige disipliner. I følge boka Skepsis er det slik at "(f)orskjellige fagfelt opererer med forskjellige krav til hvor sannsynlig noe skal være før man sier at man har funnet en sammenheng. (Klausen&Hope, 2012:42).

De kildene man benytter i akademisk skriving bør igjen bygge på fagfellevurdert kilder som bøker utgitt på anerkjente akademiske forlag og vitenskapelige tidsskrifter. Andre kilder som ordbøker, statistikk, informasjon fra organisasjoner og offentlige etater, må vurderes kritisk. Selv om den fagfellevurderte litteratur skal ha gjennomgått en grundig vurdering, er det til syvende og sist en selv som må gå god for at kilden man henviser til er troverdig og egnet for å kunne bruke si noe om emnet man belyser.

Det å ha en kritisk tilnærming til faget sitt er noe man lærer som student ved en høgskole eller et universitet. Bibliotekene i høyere utdanning understøtter med mer generell undervisning i kildekritikk. Her er 

I kurs i informasjonsframfinning vektlegger bibliotekarer viktigheten av egnede publiserings- og forskningskanaler. En søkemotor kan være et godt sted å begynne et søk, men egnet "peer reviewed" litteratur finner man i fagdatabaser, der man kan huke av for å søke kun blant fagfellevurderte artikler.  (Nivå 1 og 2.....) Google Scholar er ..... men her må man være klar over at publikasjonen ikke nødvendigvis er fagfellevurdert. (men om Impactfactor....)

Når det gjelder bøker - akademisk forlag..... Sjangre....Nivå 

Oppslagsverk (endret seg... begynte i 1500.... Wikipedia)

Spørsmål til teksten:

·         Hvem er forskeren? Har hun utdanning og autoritet fagområdet?

·         Hva inneholder teksten? Fins det annen litteratur på området som er andre/samme/bedre? Har teksten nøyaktige og egnede henvisninger til troverdige kilder? Er litteraturlista dekkende?

·         Hvordan er teksten^? Er påstander underbygget? Får man belyst forskningsobjektet objektivt fra flere perspektiver?

·         Når er teksten skrevet? Hva er konteksten?

·         Hvor er teksten utgitt? Er den utgitt på et velrennommert forlag eller i et videnskapelig tidsskift med høy impactfactor?