Tale for Camilla Collett, 17. mai

Gratulerer med 17. mai 2015

Vi lever i en urettferdig verden - la oss på demokratiets dag, 17.mai, lytte til Camilla Colletts tanker om åbenhed, mødeplasser og ligestilling.

Camilla Collett, portrett av Steffen Kverneland, henta fra Morgenbladet.no 

Sørlandet kan være stolte av Camilla Collett, som kom til verden i internasjonal Kristiansandsfamilie i 1813 - i Dronningensgade. Camilla ble enke i ung alder og måtte sette bort to av barna sine, og tog pennen fatt for å forsørge seg. Hun tog forløberens rolle, og vågde ta til modmæle mod mange av tidas “sannheder” - blant annet at kvinner ikke hadde noe de skulle sagt - Camilla hadde ein heil del hun skulle sagt, og hun ydra seg - uhørt, men med dedikasjon, humor og ikke så reint lide sarkasme. 

Camilla Collett er underkjent som nasjonsbygger, forfatter, samfunnsdebattant, essayist og historiker. Jeg tror hun var viktigere enn mange nordkvinner og -menn forstår.

Ligestilling: Det er et sørgelig paradoks at Norges første feminist, ikke er blitt udgitt av sitt forlag i samleudgave siden 1913, og at Nasjonabiblioteket ikke ennå har maktet å publisere alt hun skreiv. Det hadde vært en nasjonal skandale om dette hadde gjeldt Ibsen, Bjørnson, Kielland eller Lie! Camilla Collett var en opprører uden rett til å meine noe som helst, latterligjort, men når hun tog bladet fra munnen: "Men tale vil jeg nu! Kunde mine Ord som Lyn der splitter, falde ned i alle stumme Sjæle, fortrykte, som min engang var det, kvalte som min!"

Mødeplasser: På Camilla Colletts tid kunne ikke en kvinne gå rundt i Christiania uden å bli hetsa. Ligevel oppmuntrer Camilla norske kvinner til “at gaa.” Ta plass, sa hun, og skrev vakkert om haver og parker i europeiske storbyer. Kanskje er det da et paradoks at Kristiansand med sin Torvpark i sentrum er bekransa kun av statuerte eller bysta menn, tre biskoper, to forfattere, to regenter, en politiker - åtte menn i tallet? Jeg tror Camilla Collett ville kommet på et eller annet svært sarkastisk å si om det fysiske bymiljø, og hvem byens borgere skulle beskue og se opp til der.

Åbenhed: Sørlendinger kan være stolte over Camilla, som begynte sitt toneangivende liv i Dronningensgade for 202 år siden. Camilla Collett torde å være hudløs. Hun skreiv “jeg” i ei tid da kvinner kun var "følelser" og ikke delte mannens gudgitte "fornuft." Det å åbent reflektere, vurdere og meine er sentralt i et demokratisk samfunn. Camilla Collett viste og kjempa for at alle skulle ha den muligheden. Men slig er det ikke i verden, heller ikke i Norge i 2015. La oss feire nasjonaldagen med å gi Camilla Colletts tanker enda større plass. La oss lese og lytte til “skrigene” fra de stummes leir.

Hurra for nasjonsbyggeren, forfatteren, feministen, historikeren, filosofen og samfunnsdebattanten og Christiansanderen Camilla Collett! La oss gjøre Camilla stolt av det vi står for i Kristiansand.