3 udkast

En smeigedag

Det knipses og deles #Smeigedager over en lav sko i sosiale medier. Hvor kommer det populære uttrykket fra? 

I august 1916 publiserte Vilhelm Krag novellen "En Smeigedag" i Tidens Tegn. Man kunne tro, noe novellen gir delvis inntrykk av, at tittelen er et lokalt dialektord Krag har fått fra sine sørlandske informanter. Men det motsatte være tilfelle, at det var Krag som gav det norske språk dette ordet?

For å underbygge en slik hypotese må vi gå til Krags tunge år 1915, da han ble skilt fra 

Aleksander Kiellands datter "Baby." I Gunvald Opstads biografi Fandango ..... beskrives det hvordan Krags venn Birger Mørner, oppdagelsesreiserenen, forfatter og greve, inviterte sin slagne venn til å feire nyttår med ham på sitt herskapelige Vita slott i Østgøterland. Kanskje diskuterte de to vennene ordet "smeike/smek" mens de oppholdt seg på slottet. Mørner selv brukte ordet "smek" i sin tekst om Magnus den Gode fra .....  Ordet "smeikedag" finnes ikke i norsk, men i svensk har man sammensetningen "smekmånad" i betydningen hvetebrødsdager/honeymoon. 

Også jeg-personen selv i novellen gir oss et hint om at dette ordet kan være funnet på for anledningen. Etter å ha blitt introdusert for uttrykket av fisker og skrønemaker "Ludefisken" i begynnelsen av novellen, stusser jeg-personen over ikke å ha kommet over uttrykket "smeigedag" selv, han har da reist kysten rundt og samlet inn ord og uttrykk "et snes år" med "ti-tolv notisbøger fulde"?????

Novellen handler om livets kontraster. Spøk og alvor, dialekt og pent bymål, sommerlig idyll mot krigens herjinger. I novellen beskrives det hvordan fiskerne finner lik på lik flytende blant sommerlige holmer og skjær. Smeigedag er et ord Krag trengte for å beskrive hvordan medgangen rommer sin egen undergang. Jeg tror Krag ville vært glad for deling av sin 99 år gamle språklige oppfinnelse fra sørlandske holmer og knatter, som bilder merket #Smeigedag til nye medier som Instagram, Snapchat og Facebook. La oss klybe oss i armen når livet er godt! 

4. udkast

Smeigedag

Det knipses og deles #Smeigedager i tusentalls i sosiale medier denne sommeren. Men hvor kommer det populære sørlandske uttrykket fra? 

I august 1916 publiserte Vilhelm Krag novellen "En Smeigedag" i Tidens Tegn. Tittelen henspiller muligens på et lokalt dialektord Krag har fått fra sine sørlandske informanter, men mer sannsynlig er det det motsatte som er tilfellet: Krag laget og spredte ”smeigedag” – og så ble det siden et høyt skattet sørlandsk dialektord.   

For å underbygge en slik hypotese må vi gå til Krags tunge år i 1915. Første verdenskrig herjet, i tillegg ble han skilt fra sin kone, forfatter Aleksander Kiellands datter, Baby.  I Gunvald Opstads bok Fandango! En biografi om Vilhelm Krag, beskriver Opstad hvordan Krags svenske venn Birger Mörrner, oppdagelsesreiser, forfatter og greve, inviterte sin triste venn til å feire nyttår med seg på sitt herskapelige Vita slottet i Östgöterland. Kanskje diskuterte de to vennene ordet "smeike/smek" der? Mörner hadde selv benyttet ordet "smek" i sin opera om Magnus den Gode fra 1893, Kung Smek. Ordet "smeikedag" finnes heller ikke i norske ordlister, mens man i svensk har sammensetningen "smekmånad" i betydningen hvetebrødsdager/honeymoon. 

Jeg-personen selv i novellen En smeigedag gir leserne et hint om at ordet smeigedag er påfunnet for anledningen. Etter å ha blitt introdusert for uttrykket av fisker og skrønemaker Ingomar, også kalt Ludefisken, i begynnelsen av novellen, stusser jeg-personen over ikke å ha kommet over uttrykket smeigedag tidligere selv, han har da reist kysten rundt og samlet inn ord og uttrykk "et snes år" med "ti-tolv notisebøger fulde?"

Novellen ”En Smeigedag” tematiserer  verdens kontraster på et vakkert sted i den sørlandske skjærgård. Krag fletter sammen sommerlig idyll med krigens herjinger. I en av novellens mer grufulle passasjer, beskriver Ludefisken  hvordan han og andre fiskere finner lik på lik, fra den pågående førsteverdenskrig, flytende rundt blant holmer og skjær.

Smeigedag var et ord Krag valgte å skape for å beskrive en verden som er vakker og grusom på én og samme tid.  Når det er sagt, kan jeg ikke skjønne at ”Smeigedagens far” ville hatt noe imot at #Smeigedag blir knipsa og delt sørlendinger imellom. Smeigedag er en tilstand vi sørleninger både kan nyde og reflektere over. Verden er både god og grusom – også på Sørlandet. Så får det heller være at det mest ”sørlandske” ordene i ordboka er påfunnet på et svensk slott for hundre år siden.