En smeigedag (1 udkast)

Ein smeigedag

Ordet smeigedag er et begrep sørlendinger flest har et varmt forhold til, det viser spredningen av #smeigedag vært spredt i nye medier som Facebook og Instagram. Men hvor kommer ordet smeigedag fra, og hva er den egentlige betydningen?

Vilhelm Krag gir selv svaret i novellen “En smeigedag”, der jeg-personen kaller smeigedag “en rigtigt kjælen soldag.” Dette er første gang begrepet er nevnt i norsk litteratur, i augustnummeret av Tidens Tegn 1916. Utover i teksten kommer det frem at denne definisjonen ikke holder vann. Ludefisken, novellens andre hovedperson, utbryter: “Æ tror ‘kje dere veid, haa smeigedag har for en betydels” og beskriver “smeigedag” som en dag som begynner med godvær, men avsluttes med uvær.  

I begynnelsen av novellen hevder også Ludefisken at “smeigedag” bør være et kjent uttrykk, for hovedpersonen, som i egne ord har “reist i en snes aar her paa kysten og lyttet og lært og notert ord og vendinger ; jeg har visst ti-tolv notisbøger fulde.” Det at ordet er nytt for jeg-personen bør få oss til å stusse. Skrøner Ludefisken med henhold til dette uttrykket, som han beviselig skrøner med andre temaer i novellen.

Kan ordet “smeigedag” være et ord som ikke fantes i sørlandske dialekter, men som Krag selv fant på? Det er flere ting som kan tyde på det, og dette ville ikke være første gangen Krag fant på et ord som slo an, i 1906 lanserte Krag det nye ordet “Sørlandet” for vår landsdel.

I Fandango! En biografi om Vilghelm Krag, beskriver biograf Gunvald Opstad hvordan 1915 var et tungt år i Vilhelm Krags liv. Krigen gikk inn på ham, og skilsmissen fra Baby Kielland, som han hadde fire barn med var tungt å bære. Opstad skildrer hvordan Krags venn i nødens stund første juledag inviterte Krag til å tilbringe nyttår 1915/1916 på sitt herskapelige Vita slott i Østgøterland. Kan det ha vært her i Sverige kimen til neologismen “smeigedag” ble lagt. Ved nærmere undersøkelse viser det seg at Krags kamerat i …. gav ut …… Kong Smek, om Magnus den Gode. På svensk, i motsetning til på norsk, fins sammensetningen “smekmånad” om hvetebrødsdager. Sammensetningen “smeikedag” fins heller ikke i norske ordlister.

Det er altså ikke sikkert at det bare var for jeg-personen i “En smeigedag” begrepet var nytt for. Smeigedag kan ses på som et litterært grep for å si noe om den verden vi lever i. Enn solrig dag kan ende i uvær, en idyllisk skjærgård kan romme mange lik fra krigen, et liv inneholder gleder og store sorger.

Kanhende gjør det at “smeigedag” er en en litterær oppfinnelse av sørlandets store dikter det enda rikere, jeg håper uansett ikke at vi slutter å dele #Smeigedager med hverandre.