Husker du som barn den umiddelbare skrekken når du hadde knust en kopp eller ei skål? Hva ville de voksne si? Så er man plutselig blitt voksen selv, man hører noe knuse og ser ned i et ulykkelig lide barnefjes.
«Vi havde drukket Vin og spist»
I essaysamlingen “I de lange Nætter» fra 1863 beskriver Camilla Collett en selskabelig piknik til fjells der ett av vinglassene uheldigvis går i knas. (SV1:34)
«Der gik et Glas itu»
Det neste Camilla og bror Oscar gjør, til selskabets «Jubel» er å knuse det gjenstående serviset; glassene, flaskene og tallerknene med å kaste dem ud for fjellkanten. Collett undrer seg i essayet fra 1863 om en slig «sand dæmonisk Ødeleggelseslyst» ble vekket av «Erindringen» om al den Angst vi hadde udstaaet for sligt» som barn. Men sier ikke handlingen noe om disse to senere innovatørenes teatralske, opprørske og humoristiske handlekraft?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar