Ble Camilla Collett født i et prøverom på H&M?

Velkommen til podkasten «Camilla Collett — Hva skjedde» Jeg heter Birgitte Kleivset og har vært interessert i forfatteren Camilla Collett i mange år! Når jeg studerte litteratur og leste Amtmandens Døttre ble jeg ble overraska over å vittig og treffende Camilla Collett skriver, og hvordan hun klarer å finne de riktige ordene på så mange menneskelige, som er høyst aktuelle over 200 år etter at hun ble født! 


I denne podkasten skal jeg forske på hvordan livet til Camilla Collett var, samt prøve å forstå hvorfor ikke Collett regnes som en av «de fire store», du har sikkert hørt om Ibsen, Bjørnson, Kjelland og Lie? Collett var samtidig med disse feira forfatterne — og ofte i forkant når det gjalt tematikk i litteraturen hun skrev. Jeg lurer også på hvorfor ikke skriftene og brevene til Camilla Collett er ferdig transkribert og utgitt av Nasjonalbiblioteket?  Dette ville jo vært en skandale om det hadde gjeldt «de fire store»? Og hvorfor fins det ikke en stor biografi om hele Camilla Colletts liv? Hvorfor er ikke Samlede Verker av Camilla Collett utgitt siden 1912? 

Flere spørsmål dukker nok opp i løpet av denne podkastserien der jeg skal snakke med eksperter om Camilla Collett. Jeg håper du vil være med på ferden - og gjerne komme med dine kommentarer og spørsmål!

Vi begynner med begynnelsen, vi stikker ned til gata der Camilla Collett ble født i 1813 — altså for over 200 år siden: Dronningens gate i Kristiansand — få meter fra gågata i Kristiansand, Markens. Det er rart å tenke på at for over 200 år siden fødte Alette sitt fjerde barn her, Camilla. Nå er det ikkje akkurat dette huset Camilla ble født i: Huset jeg står foran nå er et murhus — det Camilla ble født i var et trehus som ikke lenger fins. På den tida var jo byliv mindre urbant enn i vår tid, gatene var av grus. Bygården de bodde i hadde kjøkkenhage og dyr i baggården. Camilla Collett elska dyr og skreiv om dyrevern — den kjærligheten begynte tidlig. Vi vet også hun som baby ble vogget så voldsomt av en energisk storebror Henrik da han var fem, at hun datt ut av vuggen. Camilla Collett skriver også seinere at hun har gode minner fra årene i Christiansand!  

Siden trehuset som Camilla ble født i er borte, står jeg nå foran et murhus som siden er bygd på stedet, og som i dag er en del av kjøpesenteret Sandens i Kristiansand Sentrum. Man har regnet seg fram til at CC ble født i det som i dag er et prøverom på butikken H&M… 

For ca et halvt år siden fikk Camilla Collett sitt eget permanente skilt på veggen, over dette skiltet henger et skilt for Henrik Wergelands som ser ut som det har hengt i over hundre år og med litt mer alderdommelig skrift.

Det fins flere steder en bør oppsøke om en er i Kristiansand og Camilla Collett-fan, det er en skulptur ved festninga, som vi besøger i en senere episode, det er en plass som heide «CCs plass» utenfor Kulturhuset Kilden og det er ei øy der Camilla besøkte besteforeldrene og antageligvis tilbrakte mye tid — i dag et sommerparadis i  Kristiansandskjærgården som heter Bragdøya! 

Så kan man også besøke Wergelandsparken på Torvet i Kristiansand og Ravnedalen i bydelen Grim, begge anlagt av Camilla Colletts favorittbror Oscar Wergeland som bosatte seg i byen i voksen alder.

Byen Camilla ble født inn en havneby og en miltærby i 1813  — 3000 soldater bodde i kvadraturen og satte sitt preg på byen. Unge mennesker vil ha fest moro - Kristiansand på denne tida var en festby! - Dette var før pietismen bredde om seg og vi fikk Bibelbeltet. Dette var en frodig og internasjonal by, med folk som kom til og fra med de mange seilskipene som samlet seg i havna. Byen hadde 9 skipsverk og ⅓ av byens befolkning var knytta til denne industrien. Camillas mor var en ekte Kristiansander, det vil si hun var internasjonal, med skotske besteforeldre. Camillas far, Nikolai hett egentlig Nils Verkeland, og var bondesønn, men han fikk uddannelse og klatra på samfunnstigen, da Camilla ble født var han kappellan i Domkirken.

I boken I de lange Nætter fra 1863 skriver Collett om fødebyen, som hun kaller sin «skuespildelskende fødeby» 

Camilla beskriver en lykkelig barndom:  «Jeg var et livligt Barn, som havde meget ondt for at sidde stille,» men hun beskriver en oppvekst som var annerledes enn brødrenes: Hun hadde eksempelvis:

 “en fortvilet Lyst til at gaa paa Skøiter. Jeg led Tantalus´s Kvaler, naar jeg fra Bredden af den store Dam saa mine Brødre tumle sig derude. Muligheden af at sætte sig op imod Forbudet kunde ikke engang falde en ind.” 

I enkelte av tekstene sine fremstiller Camilla Collett seg selv som en “risk taker” som ikke passet inn i attenhundretallets kvinneideal, der kvinners hovedbestemmelse var å bli gift og holde munn. Da frierne uteble, eller ble gitt kurven, fant Camilla Collett og vennen Emilie Diriks en foreløpig alternativ utvei: skrivingen. Deres tidsskrift fikk navnet «Forloren Skildpadde» etter en middagsrett man i samtiden forventet at kvinner skulle kunne varte opp med: «forloren Skildpadde som er Priisopgaven i den norsk-huusmoderlige Kokkekunst.» For Camilla ble skrivekunsten skildpadderetten hun tydde til «vove at concurere ved Tillavelsen af en literair» frem til hun døde i 1895.