20220311

ūüôą

 MOBIL

Undertegnede har en lei tendens til √• glemme igjen mobilen i bilen om morgenen etter √• ha levert et barn p√• skole andre siden av byen. Klokka er 8.30 og i hodet er det kaos. I en stresset tid begynner den ekstra g√•turen de 20 metrene til bilen for √• hente den gjenglemte iPhonen t √• bli et ufrivillig morgenritual. Men tenker jeg, for √• ikke bli alt for flad: dette gir meg tid til √• tenke over hva jeg egentlig skal gj√łre i dag. Hurra for det! N√•r jeg kommer inn i huset skal jeg skrive ferdig F√¶drelandsvennen-teksten og sende inn, tenker jeg. Eller; jeg skrev teksten ferdig i natt, men den er jo ikke god nok, s√• den m√• jeg skrive igjen. 

PETIT

Da jeg p√•begynte mitt hovedfag i «Spr√•k, litteratur og mediefag» i 1997 planla jeg √• skrive om «petit» eller «uten filter» og leserinnlegg-sjangren. Jeg samlet inn mange slike tekster fra norske aviser fra midtveis p√• nittitallet og leste meg opp p√• kommunikasjonsteori, men det som sl√•r meg i dag, var alle tekstene skrevet av menn, som som for eksempel Kjetil Rollness i Dagbladet og Bj√łrn Gabrielsen i Morgenbladet. Hvorfor tok jeg ikke med Marie Simonsen fra Dagbladet eller Lillian R√łssaak fra F√¶drelandsvennen, eller skrev ikke kvinner slike tekster p√• denne tiden? I alle fall: jeg elsker petitsjangren, den litt slentrende, personlige stilen, og i dag g√•r det opp for meg (for jeg valgte heldigvis og dessverre til slutt p√• √• skrive en litter√¶r hovedoppgave om Jan Erik Vold sin kortprosasamling «Fra rom til rom, SAD & CRAZY») at menn tradisjonelt har st√łrre rom til √• v√¶re slentrende, hoppende og litt un√łyaktig. Og at dette ogs√• gj√łr det lettere for dem √• “mene” - og ofte har de en kameratgjeng som mener det samme. Er det ikke s√•nn?


80 % 

Mens jeg leter etter telefonen som har falt ned mellom forsetene i bilen tenker jeg at det jeg skriver aldri er «godt nok.» Hvorfor skriver jeg ikke godt nok? Tekstene mine er full av stavefeil og krimininiminelle brudd p√• kommareglene. Men min gr√ľndermentor √Ökki Lidi sier nettopp det, at 80 % er nok. Mer enn nok. Men er det det? Jeg f√•r (som sikkert mange som leser denne teksten her ogs√• f√•r) mye kritikk. Sikkert ogs√• mye fortjent kritikk. Det er to ting i livet som er sikkert, sa l√¶reren min p√• videreg√•ende: «Du skal d√ł og du kommer til √• f√• masse kritikk.» S√•nn er det bare, det jeg gj√łr er ikke godt nok, jeg burde heller gj√łre ting s√•nn eller slik. Jeg er for uv√łren, spiss, for snill eller alt for alarmistisk. Jeg ansl√•r at teksten jeg har «ferdigsskrevet» ikke er p√• 80 % er gang, kanskje p√• 65 %?, og jeg undrer meg plutselig om dette kanskje ogs√• er debattleder Mari Horve Reite sitt hovedpoeng i sin 8. marskronikk. 

 

IKKE AKKURAT PETIT

Panneklask og latter: hvorfor har jeg ikke skj√łnt det — herlighed, dette er metaniv√•et sitt det. Mari Horve Reite mener at kvinner er opptatt av «feil» ting, ikke ordrett, alts√•, men det er det hun mener, tror jeg. Vi tar ikke «plass» i den offentlige debatten. Og dette er noe hun tenker p√• hver 8. mars. Det er ikke noe jeg tenker p√• hver 8. mars, men ok, kanskje Reite har et poeng. Men √•ssen tar man egentlig plass? Sender jeg leserinnlegg til F√¶drelandsvennen f√•r det gjerne p√•skriften under i parenentes og/eller kursiv (Innlegget er forkortet. Red.) Eller med et sabla teit illustrasjonsbilde, for eksempel av et tomt bibliotek som har v√¶rt en gjenganger. Og da kjenner jeg p√• skam. De h√łye “herrer” og “f√¶drer” i F√¶drelandsvennen har nok ledd godt n√•r de har sett teksten min, jeg ser for meg at de st√•r rundt kaffemaskinen og ler: hun kaller den en kronikk, h√łh√ł.) Men s√• tenker de, stakkars henne og er greie og publiserer halvparten. 

 

MODERLANDET NORGE

Men, ok, en debattleder, som endelig n√• er en kvinne, hurra, hun mener vi kvinner ogs√• n√• b√łr ta ordet digitalt i diskusjonene under artiklene p√• fvn.no, n√•r der et noen f√• timers vindu for det. Men, beklager, det kjenner jeg p√• at jeg ikke orker. P√• vei inn til huset etter √• ha gravd fram telefonen mellom brukte munnbind under bilsetene kommer jeg p√• boka som kom i postkassa for et par dager siden (og som jeg selvf√łlgelig ikke har rukket √• n√¶rlese.) Tittelen er Kvinnenes by, tror jeg, og den viser det lille som finnes av kvinnenavn p√• gater og kvinner p√• sokkel i v√•r hovedstad, og er skrevet av forfattere Marta Breen, Helene Uri og Hilde √ėstby. Der skrives det ogs√• at det er menn som har utviklet byene slik vi ser dem i dag (fritt fortalt) og byene kanskje hadde sett annerledes ut om det var utviklet av kvinner og barn? S√•nn tenker jeg litt om fvn.no ogs√•. Til og med navnet er patriarkalsk. Norge er da en moderland like mye som et f√¶dreland? Hvorfor er ikke S√łrlandets beste skribent Lillian R√łssaak i F√¶drelandsvennen? 


FEMINISTNETTVERK S√ėR

For to √•r siden var jeg s√• lei av √• nilese hatefulle utsagn p√• S√łrlandsnyhetenes plattformer, samt debatter med manneoverskudd p√• fvn.no, at jeg opprettet facebookgruppa Feministnettverk S√łr. Den har n√• over 800 medlemmer (og er du feminist er du velkommen som medlem uansett kj√łnn.) Mitt inntrykk fra gruppa er at kvinner f√łlger med i nyhetsbildet og √łnsker √• diskutere. Og det er stor grad av uenighet. Jeg har p√• to √•r kun m√•tte vise ut et eneste medlem, s√• dette m√• da si √• ha fungert? Medadministratorer Maren Garmann Launes og Brita Fjermedal er ikke bare et par fagfolk som jobber beinhardt for likestilling p√• S√łrlandet, de har ogs√• v√¶rt gode samtalepartnere n√•r det har stormet p√• gruppa. Noen m√•neder etter Feministnettverk S√łr, kom M√łdrelandavennen ut med podkasten «Det ho sa» og det er virkelig et steg i riktig retning. P√• mange m√•ter s√• tenker jeg at alle de kvinnene som har v√¶rt gjester hos Birgitte Kl√¶kken og Co, og de gode artiklene som har v√¶rt trykket i etterkant, viser at det fins masse kvinner her i s√łr som motbeviser debattleders p√•stand om at vi kvinner ikke f√łlger med og t√łr mene om saker offentlig?  

 

FORM

Kanskje handler det om formen? F√¶drelandsvennen spesielt og den fjerde statsmakt generelt har utviklet seg enormt bare gjennom det siste ti√•ret. Og mye godt arbeid med debattredakt√łr Mari Horve Reite i spissen har v√¶rt gjort til n√•. Men kanskje er debattsegmentet ikke helt ferdigutviklet i mediehuset og i bransjen? Kanskje er det ting √• √• l√¶re fra (inter)nasjonale delings- og diskusjonsgrupper som «Den Selskabelige» og «Feministnettverk S√łr?» Som jeg kan se er det f√• debatter og tekster vi har hatt/skrevet p√• v√•r gruppe som har f√•tt videre liv i s√łrlandske mediehus. Jeg kommer i farten kun p√• et par saker fra Agderposten der man okker og oier seg over at noen p√• Feministnettverk S√łr kan mene det er galt √• l√łfte kvinnelige politikere. Hva med √• ta kvinners meningsfelt mer p√• alvor i s√łrlandske mediehus? 

 

HALVEIS I RANTEN MIN :D

Oi - dette har jeg skrevet p√• mobilen ved kj√łkkenbenken, s√• n√• m√• jeg vel komme til saken? Er ikke dette bare noe r√łr? Jeg tar en kikk til p√• min tekst fra i natt, og f√•r god hjelp av et par p√• Feministnettverk S√łr til √• ta bort de verste skrivefeilene og lar det st√• til. Her er min nattlige strikket√łysbetraktning etter √• ha lest Mari Horve Reites debattkronikk 8. mars, min kronikkens del to (og h√•ber M√łdrelandsvennen trykker ogs√• denne.)

 

UDENFORSKAB 

I 1842 kom det ut en annerledes tekst i avisen Den Constitusjonelle i datidens Christiania. Overskriften l√łd: «Nogle Strikket√łisbetragtninger» og anses av mange for √• v√¶re Norges f√łrste offentlige feministiske tekst. P√• S√łrlandet kan vi v√¶re stolte over at teksten var skrevet av en kvinne f√łdt og delvis oppvokst i Kristiansand, Camilla Wergeland Collett. Jeg anbefaler √• g√• inn p√• nb.no og lese hele teksten, men kort fortalt handler Nogle Strikket√łisbetragtninger om hva slags offentlighet vi skal ha. Collett reagerer p√• at menn helst diskuterer, st√łtter, spiser viktige middager hos hverandre, og henger med menn i Klubselskabet, mens kvinner ikke f√•r v√¶re med og kun kan melde ting for d√łve √łrer fra sidelinjen. Forbauselsen min ble derfor stor da F√¶drelandsvennens debattredakt√łr p√• kvinnedagen 8. mars, hele 180 √•r etter Colletts revolusjon√¶re tekst, skriver at den st√łrste trusselen mot likestilling er kvinner som ikke f√łlger med i nyhetsbildet og ikke deltar i debatter, men istedet benytter sin tid til √• sysle med strikking, interi√łr, barneoppdragelse og strikking, og at hun finner dette deprimerende.

 

DIALOGUE

Jeg mener b√•de debattredakt√łrens premiss og konklusjon er feil, men er ferdig med √• v√¶re deprimert. Som uttalt feminister er jeg vant til √• bli fortalt hva jeg f√•r lov til √• bedrive tiden med. Jeg har gjennom 13 √•r med √•pen facebookprofil s√¶rlig hatt mange tr√•d-debatter der jeg har blitt kalt sur, ikke faktabasert, at jeg er i et ekkokammer av enkelte menn og dessverre min erfaring er at en journalist i et kommentarfelt sjelden kommer alene. Eller, kanskje heldigvis, det er jo p√• mange m√•ter fint, at man her en gjeng man er enige med og st√łtter. Men jeg har kalt dette «mansplaining» og st√•r for det. Jeg strikker og broderer for √• koble ut og deler ogs√• dette. Dette med h√•ndarbeid er noe jeg opplever at b√•de kvinner og menn syns er kult i sosiale medier, selv om strikking og h√•ndarbeid tradisjonelt har lavstatus i forhold til fotballkamper med herrelag, trening, skogsliv og fluefiske. Derfor blir jeg litt forbauset over debattlederens p√•stand om at glede over og tidsbruk p√• estetikk, hage og h√•ndarbeid, som er i en «Camilla Colletts Aand.» hindrer likestilling. Jeg vet ikke om det er riktig √• dra «victim blame»-kortet her (det f√•r jeg nok i tilfelle svi for i sosiale medier i etterkant), men skal det v√¶re s√•nn at debattleder i M√łdrelandavennen skriver at det er kvinners egen feil at de ikke er likestilte med menn, fordi kvinner bruker tid p√• «feil ting,» og det p√• selveste kvinnedagen? En slik analyse er jeg sterkt uenig i, likestilling handler ikke om √• unng√• √• henfalle til h√•ndarbeid for den enkelte kvinner, problemet er strukturelt. 

 

TALL

For det andre kan statitistikken innlegget bygger p√• i beste fall diskuteres. Mange husstander er registrert med ett navn hos mediehuset F√¶drelandsvennen, der alle kj√łnn kan lese som en Kari Normasdatter og lese om de de √łnsker. Kan det v√¶re at mange kj√łnn liker √• lese om oppussing og ny rosa tapet? 

 

HAVELIV

Et tredje poeng er at strikking og estetisk sans ikke i seg selv er en d√•rlig ting, faktisk tvert imot! Det er produktivt, milj√łvennlig og meditativt for mange. Det er absolutt ikke noe kvinner skal bli fortalt at man skal v√¶re forsiktige med. Problemet i teksten er at det fremstilles som noe kvinner bevisst velger p√• bekostning av √• engasjere seg i en samfunnsdebatt eller √• lese nyheter. Det tror jeg ikke er korrekt.

 

TAUSHEDSKULTUR? 

Jeg tror vi m√• lete etter andre √•rsaker. I en svartekst fra 9. mars  «Den rungende tausheten» av Nina Solvang hevdes det at det er en taushetskultur p√• S√łrlandet, som etter det jeg kan skj√łnne hindrer kvinner i √• ta ordet. Selv mener jeg at det som kalles u√łnsket s√łrlandkultur er et oppkonstruert begrep. Byen jeg bor i, Kristiansand, deler jeg med andre innbyggere fra over 200 ulike nasjoner. De bor her, og er like gode s√łrlendinger som andre. Alle skal med, for √• bruke et politisk slagord. Historiker Dag Hunstad viser i sin forskning at det s√łrlandske lynnet ble skrevet frem av forfattere som Vilhelm Krag og Gabriel Scott i begynnelsen av nittenhundretallet, og siden ble tekstene og sjenerte karakterer som fiskere «Ludefisken» og Markus benyttet av turistindustrien. Turistn√¶ringen ville merkevarebygge S√łrlandet som en ny «ufarlig» ferielandsdel. 

 

GORINE UDEN KR√ėLL√ÖR BAG √ėRANE

Det som gj√łr den diskusjonen Solvang reiser interessant og komplisert er at S√łrlandet f√łrst i 1905 endelig fikk sitt eget navn. Vi egder var vestlendinger fram til 1905, vi tilh√łrer den minste landsdelen, er det ikke bare ca 200 000 som bor her nere da?  Og utdanningsniv√•et har v√¶rt tradisjonelt lavt, ingen av mine fire besteforeldre fikk utdannelse, familien hadde ikke r√•d, fjorten√•ringene ble sendt ut i arbeid. Mine foreldre var de f√łrste i min familie med mer enn syv √•rs skolegang, og vi kan jo noe kaste et blikk p√• de levek√•rsunders√łkelsene F√¶drelandsvennens har videreformidlet opp igjennom. Men jeg mener at vi s√łrlendinger ikke i oss selv har et sjenert og tafatt «gen.» Det st√łrste antall s√łrelendinger bor langs kysten og er etterkommere av t√łffe damer som Fiske-Gorine som heldigvis fremdeles st√•r p√• Fiskebrygga i Kristiansand. I handel er det viktig med meninger, det har jeg selv og mange gr√ľndere med meg erfart. Og det er heller ikke s√• farlig √• mene noe annet enn andre, det tror jeg jeg s√łrlandske foreldre forteller sine barn, ihverfall gjorde mi mor det. 

 

NATTA

Som n√¶ringsdrivende har jeg erfart √• det √• mene noe lokker praten igang og f√•r folk i handlesmodus, s√• kan det jo v√¶re at man finner seg i √• bli «enig» men kunden om ikke handelen g√•r s√• bra? Haha. I Dag Hunstads doktoravhandling skriver han at vi egder, f√łr vi fikk nytt navn som s√łrleninger ble beskrevet som stridige og t√łffe, og n√•r jeg ser rundt meg er det disse kvinnene jeg ser her i s√łr, og ikke minst blant medlemmene p√• Feministnettverk S√łr (selv om dette ogs√• er en stor debatt der.) Men jeg st√•r p√• mitt: S√łrlandske kvinner er intelligente, velutdannede, hardtarbeidende. Vi lever ikke p√• ei rosa oppussings-sky, snarere tvert imot: Vi s√łrlandsdamer lever og √•nder i Norges minst likestilte landsdel. Mange av oss jobber og kjemper hver dag for √• utvikle en mer raus og mangfoldig landsdel. Og husk at dette ikke kun gj√łres foran et tastatur. Kvinner er p√•virkere p√• de rareste vis, selv om amnge av oss er travle, ikke minst p√• grunn av det tredje skiftet. N√•r jeg er ferdig med √• sitte foran en skjerm i jobbsammenheng √łnsker jeg gj√łre noe analogt, brodere, strikke, ta en kaffi, treffe en venn, og akkurat n√• gremmer jeg meg over alt jeg kunne gjort istedet for √• bruke noen timer p√• skrive dette, sovet √•tte timer i natt for eksempel? Som gr√ľnderkvinne m√• jeg f√łlge pengene, jeg m√• fakturere arbeidet jeg gj√łr og leies inn av foreninger, bedrifter, stat og kommune for √• dele mine kunnskaper i form av foredrag og tekster. Det er heller ikke alltid enkelt √• v√¶re uttalt feminist verken √•pent p√• Facebook eller i F√¶drelandsvennens tr√•der. Ofte kommer mye rart i innboks i etterkant (ja, jeg gjentar meg selv her). Derfor har jeg disse tipsene fra ett m√łrklagt, rodete kj√łkken med lysende skjerm til F√¶dre- og M√łdrelandsvennes ledere p√• hvordan kvinner kan bli enda mer synlige i de debatter S√łrlandets st√łrste mediehus arrangerer: 


TIPS

 

1: Inviter kvinner inn i debattstudioet deres: For √• ta dette konkrete eksempelet fra 8. mars 2022: Hva om debattleder i sendte sitt innlegg i en epost til ulike akt√łrer i regionen hen tenkte ville v√¶re uenig i det hen skriver til en tv/internettoverf√łrt direktesending i mediehusets debattstudio? Her kunne man diskutert kronikken fra ulike st√•steder. Jeg tror mange hadde sett p√• b√•de direkte og i opptak og kanskje ville dermed fvn.no v√¶re enda bedre bes√łkt, og siden f√łrt til lengre skriftlig debatt i avisens spalter? 

 

2. Hva med √• leie inn dyktige skribenter dere oppdager i fra Feministnettverk S√łr til √• skrive kronikker for mediehuset, og s√• f√łlge opp med live intervju og debatter? Temaer kan v√¶re b√•de likestilling og strikking og det meste, egentlig,

 

3. Lag en strategisk plan for hvordan man f√•r frem tydelige stemmer i offentligheten. La ogs√• kvinnene «follow the money:» Betal feminister for √• skrive kronikker, lede debatter og ligende. Vadsett og Bernander er fantastiske, men de har nok oppdrag som det er? Lag intervjuer med flere «(u)vanlige kvinner» som ogs√• er r√łrleggere, politikere, forskere, renholdsarbeidere, kunstnere, samfunnsdebattanter og strikkegr√ľndere. Spre dem i √łkende


grad p√• alle flatene deres, og inviter til en trygg debatt der man kan delta i lengre perioder enn et par timer, som man ellers gj√łr i andre sosiale medier. 

 

NY ORGANISASJON

Til slutt kan jeg love at gruppa Feministnettverk S√łr n√•, etter to √•r, skal etableres som en organisasjon, der de som √łnsker kan melde seg inn. Den som blir leder der vil helt garantert be en eller flere M√łdrelandsvenn-redakt√łr p√• en kaffe i offentligheten, uten obligatorisk st(r)ikking eller Camilla Collett-referanser. Sp√łrsm√•let er om mediehuset svarer ja, p√•troppende leder og undertegnede har sist vi spurte, f√•tt et nei, takk. 

 

H√ÖB OM FLERE M√ėDEPLASSER 

Jeg h√•per uansett vi etter en del hurramegrundt i forbindelse med forrige kommunevalg, kan v√¶re enige om at det b√łr v√¶re vanlige folks tur n√• (for √• bruke et politisk slagord til) ogs√• i F√¶drelandsvennen, og at vanlige s√łrlendinger viser seg √• innimellom v√¶re meningsfulle, strikkende kvinner ogs√• p√• mvn.no


- Birgitte Kleivset, 

Kristiansand 10/3 2022


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar