Paradis og regning på 30 000, useparert

Ingeniørvesenet skiller overvann fra kloakk.

De graver opp den lange, svingete veien

fra rekkehusene i Paradis,

bygd etter krigen, ved togstoppet,

der folk kom til byen og ble.

Naboen bodde her siden husene var nye.

Kom fra Vestfylket.

Halvt år på hybel, ventende,

før han fikk kjøpe rasjonert vegg-i-vegg

og hente kone, fire barn,

et liv.

Så alene.

Bilder på veggen.

V var i fengsel

men det snakket vi ikke om.

Han ble ikke renvasket på alle de år.

Naboen ringte på døra tidlig om morgenen,

og sa: ta ripsene nå.

Eplene nå.

Om ikke går de til spille.

Rørene strekker seg også under tunnellen

B og jeg kjører gjennom på vei til A.

Tunnellen jeg en gang gikk i og sørget,

der lyset var hypotetisk

og sorg rant ned.

Vi som ikke har snakket på flere tiår

befinner vi oss i Babylon?

Rørene går ikke rett.

Vi smiler nensomt og 

skrattler. 

Vi gjødsler det som ligger useparert.