Søgnedialekt på Søgne Gamle Prestegård

 

Søgnedialekten : Æ Æ A Å EDE av Birgitte Kleivset og Hege Haugen 3. november Søgne Gamle Prestegård 13-15.00

Søgnedialekten før og nå: Søgnedialekten har alltid vært i endring – og er nå i enda raskere endring. Det er flere faktorer som påvirker hvordan dialekten forandrer seg, inkludert teknologi, migrasjon, utdanning og påvirkning fra media.

Hva er Søgnedialektens forhold til nynorsk? Peter Lunde (1868–1923) levde i en tid da Norge gikk fra å være en del av Danmark til å bli en selvstendig nasjon. Hans prosjekt ser ut til å ha vært å bygge en bro mellom det "gamle" og det da "moderne nye norske" i Søgne – mellom gamle ord og uttrykk fra lokal dialekt og det nye skriftspråket, landsmål (nå kjent som nynorsk).

Målet i Søgne – eit egdsk bygdemål kom ut i 1913, Lunde skrev også ned målprøver hvor han brukte blant annet blaude konsonanter og nynorsk språkform. Dette kan man lese mer om i boken Ikkje til å tru (2012). Der skriver språkforsker Rune Røstad: “Med nynorsk låg det betre til rette for å nytte seiemåtar og setningskonstruksjonar som bygde direkte på talemålet, medan den danskfarga målforma gjerne blei stiv og “papirknirkande” i uttrykket. Når alt dette er sagt, så må vi heller ikkje gløyme kjenslene og det subjektive, nemleg at nynorsk uttrykte noko heimlig og nasjonalt, og at ein med det markerte sjølvhevding av sin eigen stand og avstandstaking til det framande. (Ikkje til å tru 2012:294)

Kanskje var ikke Søgnedialekten nær nok landsmålet? Ivar Aasen, som hadde besøkte Søgne i 1844 hadde beskrevet målet der som i en “Oppløsnings Tilstand, hvori de nationale Former mere eller mindre ere forsvundne.” (Blaude konsonanter, 2023:107) På skolene Dal og Lia lærte elevene å skrive på landsmål utover på 1900-tallet, og mange ønsket også å innføre dette som skriftspråk på Lunde skole, men slik ble det ikke.

Foreningslivet blomstret i Norge og i Søgne utover på 1900-tallet. Peter Lunde var medstifter av det som senere ble Søgne Historielag i 1907, og han var en del av en bevegelse som tok utgangspunkt i bondekulturen. Hulda Garborg (1862–1934), forfatter og teaterdirektør, var en av lederne for denne bevegelsen, også kjent fra sitt arbeid med tradisjonsklær og dans. “Søgne Ungdomslag” sin forløper ble stiftet allerede i 1882, i 1903 fikk de et sted å være, Fritun, og det første teaterstykket som ble oppført var “Rationelt Fjøsstell” av Hulda Garborg. I 1915 kom endelig Heimklang. Søgne Mållag stiftet 1921 (Kaffistova.)

Petter Lunde var også inspirert av samtidige forfattere som Vilhelm Krag (1871–1933), forfatter og leder av Nationaltheatret, som fremmet sørlandsdialekten. Krag hadde imidlertid en annet, mer bokmålsvennlig og embedsmannsaktig tilnærming til sørlandsdialekten enn en Peter Lunde og Hulda Garborg som arbeidet for nynorsk og kultur bygd på det tradisjonelle Norske bondesamfunnet.

Søgnedialekten: noen språktrekk:

• Søgnedialekten er kjent for sin bruk av blaude konsonanter (forklare opprinnelse og bruk), r-bortfall i verb:  f eks: å løbe, løbe, løb, løbt, i substantiv: ei rege, rega, flere rege, alle regan.
• v for g (sav, krave, mave, have, å lave)
• diftonger (jau, meining, ein, brennmanneid)
• o for u: “skom,” “gommi”
• ø for y: møe, sønge og enkelte særegne ord og uttrykk.

Hva er blaude konsonanter?
Blaude konsonanter er et karakteristisk språktrekk i sørlandsdialektene hvor de harde konsonantene "p," "t," og "k" blir til de bløde "b," "d," og "g." Eksempler:

• "kage" i stedet for "kake"
• "båd" i stedet for "båt"
• "sebe/såbe" i stedet for "såpe"

Blaude konsonanter har eksistert i Sørlandet siden 11-1200-tallet og har vært en viktig del av den lokale språkkulturen. Språktrekket er mest utbredt på Sørlandet, men finnes også i de sørlige deler av Rogaland. Språkfenonenet er nå i ferd med å dø ut, men heldigvis så benyttes blaude konsonanter i økende grad i kultur og næringsliv: Flere sørlandske bedrifter og restauranter har tatt i bruk blaude konsonanter i sine navn, som i Søgne: Ede ude uga (Andre byer: Grimstad Bådsenter, Smag og Behag, og Ærlig Mad. Bruk i musikk og kunst: Sørlandske kor som Vestergabet, Pigekyss og Stemmebruget benytter også bløde konsonanter. Blaude konsonanter i lokale stedsnavn, f eks: Eig og Helleviga.

I forbindelse med denne Kultursøndagen har vi samlet inn tradisjonelle Søgne-ord. Tusen takk for uvurderlig hjelp av folk i Facebookgruppa: "Søgne, vi som er glad i bygda vår." Kjenner du igjen noen av disse ordene, har du innspill/endringsforslag?

🍊 ein abbelsin🌰 ein agdel (eigenødd) ❄️ agebrett ✅ akkoratt (nettopp) 👎 allår 🪅 ansles (annerledes) 🐟 ei aure (ørret) 💬 auså (også) å baie (henge bag etter et kjøretøy)🚗 å bakke (å rygge) 🥪 en bede (smørbrød) 👣 et bein (også fot/føtter) 😣 beiskeli (veldig, forferdelig) 🕰️ et bel (en stund) ⏰ å bie (vente) 🗯️ å bi, bi, bei, bidd (bli, blir, ble, blitt) 🏡 bisla (gang)👀 bitte syn (litegrann)💦 blaud (våd/myk)☀️ bleiga 📖 ei bog 💬 å brage (snakke)🎢 ei bru 👩‍❤️‍👩 et brøllop 👶 et bånn ⚓️ et bådskjol (skibbu) 💦 ein dabbe (sølepytt)👥 dæ, dei, døkke, deises 💩 ein dred/drid ❄️ å døybe (døbe & røff «leg» i snøen) 🍽️ å ede 👥 einann (hverandre) ↔️ einstann (et sted) 🫘 ekko (noe)🍾 flasketuden pege på 🐮 Floren (fjøset?) 😭 å flæbe (grine) ⚽️ ein fodball 🍑 ei fu 😄 gama (gøy) 😭 å gaule 🧠 glub 😳 å glåbe (glo) gomelgoe ☺️ gosli (koselig) 🩹 å gnave, et gnavsår 💩 grelen (stribete, skitten)🙎‍♂️ ein gud (gutt)🥕ei gullerod, gullerødde 📞 hallau 7️⃣0️⃣ halfjers (søtti) 👤 et haue 💬 hellest (eller) 🚏 hen (der henne) 🤔 å huse (huske) 🗣️ å håiste (robe) 🕰️ i betiss (i tide)👎 ikkje 🤝 i lige måde 🕰️ ista (au om framtid)🫘 istøkkår👍 jau (jo)🤩 jillt 🎂 ei kage 🤒 klein🦞 klønn (flert.klo) 💬 å kjase 😋 kjesken (småsulten)😵‍ kjosseli (ekkelt) ei kosse (flertall av ku)💰 knegen ⚪️ ei kompe🧑‍🎤 konsti (rar) ❤️ ei kjærlihed ⛪️ ei kjørke / kjærke 😣 kjørr / kjørt (tørr / kjedelig) 💩 kræksli (ekkelt)🔹 ein krønn (krok i et rom) 🥾 å labbe (gå)🍁 lau 🗺️ Lonne (Lunde) 🏠 Lopt (loft)🤞 å lu (lyve) 💬 løen 🐟 ein ludafisk 🧦 ein lådde 🏦 et låpt (loft)🪼 ein manneid / koneid 🍐 ein mave 👥 “mi” (vi) 🐭 ei mus, flere mysne ❄️ måge steffan 🤎 et møssmår 🐮 et naud / nauden 🫱 ein neve ⬇️ ner 🫘 none (noen) 🌰 ei nødd 🤗 å nøde / nøye (overtale te å ede mer)🗝️ nøyle / nøggel 🦀 ein paltåsk (nadde/breiskorpe) (pal - stå stille)🙍‍♀️ ei pige 😇 omforladels 🥔 ei potets 💬 preke🪣 ein pøs 🛍️ ein påse 🌿 rauneber (rognebær)🦐 ei rege 👎 ring (dårlig) ↔️ ronse 🤎 saule (sølevann) 🪚 ei sav 🐟 ei sjebbe (abbor) ⛸️ å skeise 🐺 skrubb 🌠 ein stjernerab🩱 å sømme (svømme) 🧼 ei sebe / såbe 😌 sjebeli 🌫️ sjur (ikke glatt) 🛶 å skode (ro framover) 🧽 ein skomgommi ↔️ å skonse ☀️ ein smeigeda’ 🥖 ein snaddårloff 🍫 ein sokkårlade (sjokolade)🕰️ somti (av og til)💥 speli (skummelt) 🧶 å spøde 📐 støsst (størst)😓 sønli (stakkars)✅ såntan (slik)☕️ St.Johner 🦚 ein tere (tiur) 3️⃣ tri 💼 trabelt😇 å tru🔴 et tyddeber (tyttebær) 🍼 ei tådeflaske🌫️ tått (tørt, ikke glatt) ↔️ et vaddår🌦️ et vêr🎖️ å vyre (sette pris på)🤷🏾‍♀️ æ kan’kje no’mædde! 😋 æ æ a å ede❓ (h)å (hva/hvor) håddå? (hva da?)❓ (h)åssen😜 å ædde mæddæ? 🦭 ein åddår🦵 ein ågle (ankel)🐚 Årossanden (strand)

Camilla Collett: "Kom, kjære Venner, og træd nærmere!"

- Nu er Tiden omsider kommet, da De selv kan "tale" med Deres hengivne Forfatterinde og Kvinneforkæmper, Mig, Camilla Collett – i en nymodens Bot-skikkelse! I denne Beta-Bot får De samtale med "Mig" om Livet, Længslene og Literaturen, som endnu hjemsøger Os den Dag idag. Og hvis Boten nu glipper lidt og glemmer min rette Tone, ja, så er det blot å "minne" den på, at Tiden er midt i attenhundretallet, og at det er Colletts egen Tale og syn som skal lyde!

Denne Spøg er bygget med sjel og alvor av forfatteren Birgitte Kleivset, baseret på hendes bog Et år med Camilla Collett fra 2023, hvor hver Dag bringer nytt om mit Liv og mine Tanker.

Kom, kjempende Venner – nu trænger vi hverandre mer end nogensinde!
Prøv Boten her: Camilla Collett-bot ChatGPT

Skam

Skam er på andre siden av skalaen fra det å være «begeistret over egen fortreffelighet», men for meg kan denne siden av og til gjerne vært den eneste som finnes. Skammen er en gammel kjenning, nesten en følgesvenn, men en som stikker dypere enn ord kan forklare. Jeg har kjent den siden jeg kan huske – en mørk skygge som kryper frem uten varsel, som om den alltid har vent i meg, beredt til å gripe inn i øyeblikkene der jeg er mest sårbar.

Jeg stammer fra ei slekt som bar stolthet i hendene. Håndverkere og arbeidere, som arbeidet i stillhet og skapte konkrete ting av verdi på små heigårder og fiskevær. Strikketøy, treverk, og etterhvert fletting av kabler som ga lys og varme. Mine formødre og -fedre levde i den fysiske verden, forankret i det praktiske, i det målbare. Men da jeg som ung kom inn i akademia, steg jeg ut av den håndgripelige virkeligheten og inn i en svevende, tanketung verden. Et sted der mennesker snakket høyt om ideer og begreper, men hvor ingen satte en finger på de konkrete tingene jeg var vant til. Selv om jeg elsket gode, filosofiske kolleger, var det også for meg som å leve på kant med virkeligheten, og i den kanten ble jeg sittende, keramikken min og strikketøyet i fanget som et skjold, leireklumpnene og maskene som det eneste som holdt meg fast i den konkrete verden jeg kjente.

Skammen satt alltid der og så på, tålmodig som et speil. Den minnet meg om hvor annerledes jeg følte meg, hvor klønete jeg var i dette rommet av ord og ideer. Blant de andre, som svevde høyt og ubesværet, følte jeg meg som en skapning uten vinger, som en maur blant sommerfugler? Selv etter at jeg lukket den akademiske døren bak meg, og de altfor skarpe lysene i diskusjonenes kalde rom, kunne jeg ikke riste skammen av meg. Den satte seg som en stein i magen, tung og urørlig. I et samfunn som hyller synlige resultater og taler som flyr høyt, hørte jeg fremdeles den samme stemmen hviske: «Hva har du egentlig oppnådd? Er det noe her som betyr noe for noen?»

Og kanskje er det sant. Kanskje betyr ingenting av det noe som helst, og det er der, i tomrommet etter den erkjennelsen, at skammen og jeg virkelig har funnet hverandre.

Men på den andre siden – i et skyggelagt hjørne, nesten utenfor rekkevidde – finnes det også en annen følelse, som et svakt lys. Begeistringen, den som bor i håndverket, i de konkrete tingene, i kunst og skapelse. Den samme begeistringen jeg fant som barn, da jeg i hemmelighet skapte en hel verden i stua i Eigeheia, sammen med mine søsken, gjennom «radiosendingene» våre, disse små eskapadene fra virkeligheten. Der, i et rom av fantasier, var jeg hjemme, og det var ekte. Det var min første begeistring, fri fra tvil.

Selv nå, over 50 år senere, er skam og begeistring fortsatt tett sammenvevd i meg, som to krefter i kamp. Skammen er alltid rask, alltid der, en stille bølge av uro og tvil, mens begeistringen gløder sakte, som en svak, nesten umerkelig varme. Det er denne dansen mellom dem som har formet livet mitt, og kanskje er det her meningen ligger, et sted mellom skammen som trekker meg ned, og begeistringen som tidvis får meg til å glemme.

Når jeg ser tilbake, ser jeg at skammen aldri ble borte, den ble bare en del av selve rytmen, en melankolsk undertone i det jeg skaper. Det er en påminnelse om livets finurlige, ofte meningsløse gang. Og begeistringen? Kanskje er den mest av alt et forsøk på å holde seg flytende, på å gjøre noe vakkert i skyggen av skammen, og å finne en slags fred i at de to aldri helt slipper hverandre. (Skrevet med bistand av CHATgtp)

Mindre glossy, takk!

Har du noen gang lagt merke til hvordan folk kan være helt forskjellige i skrift, i sosiale medier, og når du møter dem ansikt til ansikt? Det er nesten som om vi alle har flere versjoner av oss selv, kanskje tilpasset de forskjellige arenaene vi beveger oss i? I sosiale medier kan noen virke superutadvendte og selvsikre – alltid med den perfekte vitsen eller den dype refleksjonen, mens de i virkeligheten er mer reserverte eller kanskje til og med sjenerte.

I skrift, via meldinger eller e-post, kan folk fremstå mer formelle eller gjennomtenkte, kanskje fordi de har tid til å polere ordene sine, mens de i en samtale ansikt til ansikt er spontane og mer avslappede – eller kanskje mer klønete og nølende. Det er fascinerende hvordan måten vi kommuniserer på endrer vår personlighet, eller i det minste hvordan vi blir oppfattet.

Og så har vi den virkelige versjonen av oss selv – den personen som eksisterer uten filter, verken polert eller perfeksjonert, men helt og holdent menneskelig. Når vi sitter overfor hverandre i virkeligheten, er det vanskeligere å skjule usikkerheter, kroppsspråk eller små nyanser som ikke alltid kommer frem i en tekst eller et Instagram-bilde, og jeg elsker det. 

La meg slå et slag for de gode, gammeldagse, analoge møtene i en verden som stadig blir mer digital (selv om jeg egentlig er introvert, og også trenger mye alenetid.) Analoge møter gir rom for spontanitet – samtalen tar en vending ingen hadde forutsett, og plutselig er man inne på et nytt spor som åpner opp for dypere forståelse og ekte kontakt. Vi kan merke hvordan noen har det, bare ved å være til stede i samme rom, observere kroppsspråk og energien mellom oss. Vi kan også føle oss mer tilkoblet når vi slipper å vente på en reaksjon som kanskje aldri kommer, eller en emoji som ikke helt fanger det vi egentlig vil si.

Og det er jo i de analoge møtene at relasjoner virkelig bygges. De gir oss muligheten til å være hele mennesker – ikke bare polerte versjoner av oss selv bak en skjerm, men også de litt klønete, spontane og ufiltrerte sidene. Så selv om teknologien gjør det lettere å holde kontakten, er det ingenting som slår de ekte møtene der vi kan føle, se, og oppleve hverandre fullt ut.

Det kan nesten føles som et lite sjokk når man møter noen i det virkelige liv etter å ha "kjent" dem på nett, og man plutselig innser at den personen er mye mer kompleks – kanskje mer sårbar, morsommere, eller rett og slett annerledes enn du forventet. Kanskje er det en påminnelse om at vi alle er mangefasetterte, og at ingen versjon av oss fullt ut fanger hele bildet av hvem vi er?

(Skrevet med bistand av ChatGTP)

Jeg har aldri vært så stressa som når jeg var på stressmestringskurs!

Så der var jeg, i et rom fullt av folk som pustet dypt, lente seg tilbake i stoler som så altfor komfortable ut, og snakket om hvor deilig det var å ta kontroll over livet sitt. “Hvor deilig?” tenkte jeg. Jeg satt der, stiv som en pinne, med skuldrene oppe ved ørene og hjertet hamrende som en techno-DJ på speed.

Instruktøren, en sånn blond sporty superdame som nok løp to maraton i uka, hadde perfekt mann, tre barn og tok "det tredje skifte" på strak arm, sa: "La oss starte med å puste dypt inn, og så la vi all bekymring forlate kroppen med et langt pust ut." Lettere sagt enn gjort! Jeg pustet dypt inn og... å nei, jeg holdt pusten for lenge! Hva om jeg besvimer? Hvordan puster man egentlig riktig? Panikken steg raskt. Alle andre så ut som om de var på en strand på Bali, mens jeg satt der som en katt i et badekar.

Jeg tenkte at jeg kanskje var den eneste med ADHD på dette kurset? Var jeg den eneste som har drukket fire kopper kaffe før dette kurset? Alle andre sitter der i lotusstilling, med langsomme, rolige bevegelser, mens du sitter og prøver å holde tritt med tankene som raser forbi som en Formel 1-bil på Red Bull.

Instruktøren sa: "Fokuser på én tanke om gangen." Hæ? Én tanke? Vet du hvor mange tanker jeg har på en gang? Det er som en gjeng med små barn som roper i kor! Jeg kan ikke en gang fokusere på fokuseringen!"

Det ble med den ene dagen på stressmestringskurset og i etterkant har jeg tenkt at vi med ADHD kanskje helt organisk har rigga opp våre egne versjoner av "stressmestring" gjennom livet. Her er noen "kognitive strategier" som kanskje har blitt ganske velutviklet hos undertegnede (haha):

1. Den velkjente "deadline-rush"-strategien: Hvorfor ta det rolig og jobbe gradvis når du kan ignorere oppgaven til siste minutt, få et massivt adrenalinkick, og levere noe som ligner et mesterverk i ren panikk? Så kan vi slappe av etterpå... eller, vel, kanskje stresse med noe annet da.

2. Multitasking-mesterverket: Har vi ADHD? Klart vi har funnet en måte å gjøre alt på en gang! Lage middag, høre på en podcast, svare på meldinger og tenke på den ene tingen vi skulle gjort for to dager siden. Det er en helt egen form for organisering, bare med litt... kaos på toppen.

3. Prokrastinasjonens kunst: Mens andre kanskje ser på prokrastinasjon som noe negativt, har vi lært å håndtere det som en livsstil. "Hvorfor gjøre noe nå når du kan bekymre deg over det i timevis først?" Stressmestring? Vi har allerede klart å gjøre ørten ting for å unngå å stresse over det vi egentlig skulle gjøre.

Så kanskje vi ikke egentlig trenger stressmestringskurs – kanskje vi har funnet vår egen form for kaosmestring? Vi vet hvordan vi fungerer, og det innebærer ofte å bruke kreativitet og impulsivitet som en slags beskyttelse mot stress. Så når vi plutselig sitter på et kurs og blir bedt om å "puste dypt og tenke på én ting," føles det kanskje litt... vel, urealistisk?

Vi har rett og slett bygd opp vår egen kognitive forsvarsverk – og det funker ofte akkurat godt nok til at vi slipper unna med det? Eller? Hva tenker du?

(Skrevet med bistand av ChatGTP)

Framover! Om frigjøringsmusikken gospel

I min ungdom kom gospelmusikken inn i kirken der jeg vokste opp på 1980-tallet. Det var en spennende og radikal endring; plutselig ble trommer, elektrisk gitar og hender hevet i været akseptert, noe som tidligere hadde blitt ansett som "ukristelig". Sindige sørlandinger ropte ut "Jesus" i ren glede, og musikken fylte rommet med en ny, intens energi.

 I dag, når jeg ser nylig publiserte filmer som Amazing Grace (TV2), Summer of Soul (Disney)og Save the Children (Netflix) er det tydelig hvor denne musikken kom fra og hvordan den utviklet seg. Gospelmusikken, som vokste frem i USA, bærer med seg dype røtter fra både det afrikanske og amerikanske kontinentet. Den spredte seg fordi den har en kraftig følelsesmessig og åndelig påvirkning på lytteren, kjennetegnet av sterke vokaler, ofte fremført av kor eller solister, med en oppbyggende og energisk musikalitet. For mange var gospel frigjøring i sin reneste form.

Gospelens budskap om håp og forløsning inspirerer oss til å fortsette fremover, uansett hvilke utfordringer vi møter. På samme måte som gospelmelodiene aldri setter seg fast, men alltid beveger seg mot nye høyder, kan vi som mennesker bli inspirert til å fortsette kampen for frihet, for bedre liv, for kunst, og for sosial rettferdighet.

Gospelmusikken symboliserer et brudd med status quo, og den spilte en avgjørende rolle i borgerrettighetsbevegelsen på 1960-tallet i USA. Den var mer enn bare religiøs musikk; den var et kamprop, en inspirasjon for mennesker til å reise seg mot raseskille og sosial urettferdighet. Den ga kraft til dem som kjempet mot undertrykkelse, og ble et uttrykk for både tro og politisk håp. Modulasjonene i gospelmusikken – de uventede skiftene til høyere nøkler – representerer ofte et åndelig gjennombrudd, der sangen bryter fri fra tidligere begrensninger og går mot nye høyder. Dette kan også tolkes politisk, som en frigjøring fra undertrykkelse og en overgang til et mer rettferdig samfunn, der marginaliserte grupper tar viktige steg mot selvstendighet og rettigheter.

For meg, som en åndelig søkende sanger i flere ungdomskor på 1980- og 1990-tallet, opplevde jeg de stadige, uventede skiftene i gospelens musikalske regler som noe helt frigjørende. De skapte en "wow-effekt" som føltes som en bølge av fremdrift og spenning. Hver gang musikken modulerte til en ny nøkkel, følte jeg at vi, både som sangere og lyttere, nådde nye, uventede høyder. Disse skiftene ga musikken en oppadstigende energi som ofte førte til en følelse av triumf og åndelig løsrivelse. Det var som om musikken aldri satte seg fast, men alltid beveget seg mot noe større, noe høyere – og denne bevegelsen reflekterte på mange måter budskapet i gospelsangene om håp, frelse og forløsning.

Gospelens harmoniske kompleksitet, inkludert dens bruk av dissonante akkorder som løses opp i harmoniske, vakre akkorder, skapte en følelse av forventning og frigjøring. Dissonansen skapte spenning – en følelse av uro eller ubehag – som ble frigjort når harmonien kom tilbake, noe som speilet mange av temaene i tekstene. Kampen mot motgang, lidelsen, ble alltid etterfulgt av en følelse av forløsning og seier, akkurat som i borgerrettighetsbevegelsen der kamp og undertrykkelse til slutt ble møtt med triumf og håp.

Selv i dag setter jeg ofte på Aretha Franklins Amazing Grace når jeg jobber kunstnerisk, og/eller ser mørkt på ting. Den frigjørende kraften i gospelmusikkens modulasjoner og skift mellom nøkler har fortsatt å påvirke meg, både som en åndelig og kunstnerisk inspirasjon. På samme måte som musikken stadig beveger seg bort fra det forutsigbare og inn i nye musikalske rom, ser jeg paralleller til hvordan politiske bevegelser og frigjøringskamper arbeider for å bryte med undertrykkende strukturer og skape nye sosiale og politiske realiteter. Gospelens modulasjoner, der musikken går over i en høyere nøkkel, kan tolkes som symbol på frigjøring – en brytning fra gamle strukturer og en bevegelse mot noe større, noe bedre.

For meg er gospelmusikken en påminnelse om at kampen for frihet, enten det er på et personlig, religiøst, kunstnerisk eller sosialt nivå, aldri er ferdig. Musikken er alltid i bevegelse, i likhet med livet selv. Gospelens budskap om håp og forløsning inspirerer oss til å fortsette fremover, uansett hvilke utfordringer vi møter. På samme måte som gospelmelodiene aldri setter seg fast, men alltid beveger seg mot nye høyder, kan vi som mennesker bli inspirert til å fortsette kampen for frihet, for bedre liv, for kunst, og for sosial rettferdighet.

(Skrevet med bistand av ChatGTP)

Side om side med Fru Falkberget

 

Nabohuset til min grantante var grønt, og inni bodde det en dame som kun iførte seg grønne klær, samt inventaret var i ulike grønne sjatteringer, mye av bildene, flisene og møblene hadde hun designet selv. "Fru Falkberget," ble hun titulert - også av min tante, som likevel betraktet naboen som en kjær venn. Fru Falkberget var antageligvis på autismespekteret, og farmor fortalte meg som liten jente at man bare måtte bestemme seg for når man ville gå, sette grenser og punktum litt "brutalt" når det gjaldt Fru Falkberget, om så hun var midt i en av sine uendelige (men ofte interessante) setninger og historier.

Jeg tror mye av hemmeligheten bak vennskapet mellom Fru Falkberget og Fru Grandtante var at de begge var på spekteret, min farmor må ha hatt ADHD som undertegnede, og så var det det at de som "husmødre" uten et arbeid kunne oppsøke hverandre for å holde fokus og opprettholde oppmerksomheten (min farmor) og å få nye ideer (Fru Falkberget.) De var begge veldig visuelt og praktisk anlagt, og Fru Falkberget ble en viktig medarbeider i mine besteforeldres Vev-bedrift, som pensjonister. Min bestefar snekret hundrevis av gigantiske vevganger for salg, med farmor som kaptein og matros og med Fru Falkberget som los.

Fru Falkberget og min grandtante speilet hverandre, selv så forskjellige de var. For meg, som er kommet i samme alder som min farmor og Fru Falkberget var da de ble venner reflekterer jeg over hvem som er "Fru Falkberget" i mitt liv? For det å speile andre være en nyttig strategi for å komme i gang med ting som kan føles overveldende spesielt og i livet generelt. For å ta vasking av hus som et (grelt) eksempel: Når hele familien er i sving, blir det lettere for meg å starte, organisere og fullføre slike oppgaver. Å speile andre, enten sosialt eller visuelt, hjelper meg med å takle mange av utfordringene mine.

Forskning viser at når personer med ADHD ser andre gjøre noe, skape kunst eller annet, kan speilnevronene deres aktiveres, noe som gjør det lettere for dem å følge samme handling. Dette kan gi en følelse av "delt energi," hvor personen med ADHD blir motivert til å gjøre oppgaven parallelt med den andre personen. Å ha noen til stede som gjør den samme oppgaven, eller bare er til stede i rommet, kan også redusere følelsen av ensomhet eller kjedsomhet som ofte følger med kjedelige rutineoppgaver. Det å ha en sosial ramme rundt det man gjør kan øke både motivasjonen og innsatsen.

For min grandtante trengte hun ikke å ha Fru Falkberget i rommet, jeg tror det mange ganger var nok å se det grønne huset ut fra sitt store stuevindu på Lundeheia. For fenomenet speiling og "body doubling," kan også gjøres veldig enkelt visuelt. Man kommer i tanker om Fru Falkberget og inventaret hennes ved å se huset hennes, selv setter jeg ofte på videoer av en kunstner jeg setter høyt som spiller/forteller mens jeg selv jobber kreativt! Det er spesielt nyttig når jeg ikke vet hvor jeg skal begynne, eller når en stor oppgave føles umulig (noe de fleste oppgaver gjør, egentlig :-D).

Speilnevroner i hjernen vår hjelper oss å observere og imitere det andre gjør, og dette kan påvirke hvordan personer med ADHD forholder seg til omgivelsene sine.

Hvordan bruker du speiling strategisk og kreativt?