20250328

📚✹ BjĂžrnson i SĂžgne 2025 âœšđŸŽ¶

Velkommen til en uke full av kunst, litteratur, musikk og gode samtaler!

🗓 30. mars – 6. april
Tangvall bibliotek og SĂžgne Gamle PrestegĂ„rd inviterer til en rikholdig festival med noe for alle – enten du elsker bĂžker, nyskapende kunst, tankevekkende samtaler eller levende musikkopplevelser.

🎹 Åpning av kunstutstilling
đŸŽ€ ForfattermĂžter med bl.a. Marit Eikemo og Birger Emanuelsen
📖 Boklansering og samtaler om liv og litteratur
đŸŽŒ LĂ„tskrivercamp for ungdom
đŸ“” Livet uten skjerm med Sven Bisgaard Sundet
🧠 Kveldens hþydepunkt? Quiz med skjenkebevilling!

🎟 Gratis inngang pĂ„ de fleste arrangement – sjekk programmet og meld deg pĂ„ campen via Checkin.no!

Se fullt program pĂ„ nettsidene til Tangvall bibliotek og SĂžgne Gamle PrestegĂ„rd. Vi sees i SĂžgne! 🌾

#BjÞrnsonISÞgne #TangvallBibliotek #SÞgneGamlePrestegÄrd #Litteraturfestival #SÞrlandet #Kulturuke #AvloggetLiv #MaritEikemo #BirgerEmanuelsen #GratisKultur

20250325

ADHD-tanker

Jeg var 50 Ă„r da jeg fikk ADHD-diagnosen. Det var ingen kurs, ingen opplĂŠring i hvordan det egentlig er Ă„ leve med ADHD – ingen tips eller triks for hverdagen. Jeg har mĂ„ttet finne ut av det selv. Men jeg har jo ogsĂ„ sett ADHD pĂ„ nĂŠrt hold, i familien min.

Faren min, for eksempel – selv om jeg ikke sĂ„ sĂ„ mye til ham i hverdagen. Han var ute, alltid i gang med noe, grĂŒnder og leder i bĂ„de det ene og det andre. En ung pappa med mange jern i ilden – typisk ADHD. Det var fĂžrst i voksen alder jeg skjĂžnte at det kanskje var nettopp det han hadde.

Farmor derimot, henne sĂ„ jeg mer av. Hennes domene var kjĂžkkenet, og der gikk alt i full fart. NĂ„r hun vasket opp, stod spruten metervis. Hun snakket ofte om Ă„ "vĂŠre i sjoga" – i flyt, i bevegelse. Det var pĂ„ kjĂžkkenet hun inviterte hele familien pĂ„ komper, sitt tradisjonsrike one-pot-wonder. KjĂžkkenbenkene var fulle av maskiner laget pĂ„ farfars fabrikk – hjelpemidler som gjorde det mulig for henne Ă„ fortsette med det hun elsket, selv med begrenset energi.

Jeg tror det var hos henne jeg for fĂžrste gang sĂ„ en oppvaskmaskin. Og jeg sĂ„ hvordan hun i alderdommen forenklet. Da hun ikke lenger orket Ă„ bake pizza til alle barnebarna pĂ„ treff, bestilte hun like gjerne. Hun fant lĂžsninger som lot henne fortsette Ă„ gjĂžre det som var meningsfullt – pĂ„ sin mĂ„te, livet ut.

Jeg ser nĂ„ at farmor kanskje var den fĂžrste jeg kjente som levde med ADHD, uten at noen noensinne sa det hĂžyt. Hun hadde funnet sine egne systemer, sine egne snarveier, mĂ„ter Ă„ fĂ„ det til Ă„ fungere pĂ„. Ikke perfekt, ikke ryddig – men ekte. Og kanskje er det nettopp det jeg ogsĂ„ mĂ„ gjĂžre nĂ„: finne min mĂ„te. Min rytme. Mitt "sjog."

For det finnes ikke Ă©n fasit pĂ„ hvordan man lever med ADHD, sĂŠrlig nĂ„r man er voksen og kommer sent til forstĂ„elsen. Men det gĂ„r an Ă„ hente lĂŠrdom i det som har vĂŠrt, i de menneskene som gikk foran – kanskje uten diagnose, men med samme uro, samme driv, samme behov for mening. Og det gĂ„r an Ă„ gjĂžre som farmor: lage seg et liv der man fĂ„r vĂŠre seg selv, og samtidig fĂ„ vĂŠre med.

20250320

Broder deg eit lite stykke Hulda! đŸŒżđŸ§” #Huldai100


Hulda Garborg var ein av dei viktigaste forkjemparane for norsk klesskikk og folkedrakt pÄ byrjinga av 1900-talet.
Ho meinte bunaden skulle spegle norsk kultur og historie, men ogsÄ vere levande og tilpassa si samtid.

Ho var inspirert av gamle folkedraktar, men sĂ„g ikkje bunaden som ein kopi av fortida – snarare som ein vidarefĂžring av norske handverkstradisjonar med rom for personleg uttrykk og nyskaping.

Ein av bunadane ho arbeidde med, var Gol-bunaden, som ho vidareutvikla i si eiga tolking. Huldabunaden vart skapt pÄ bakgrunn av gamle drakttradisjonar frÄ Hallingdal, men i hennar versjon fekk han rikare broderi og ein ny komposisjon inspirert av folkekunsten.


Dette broderiet er ei personleg tolking av ein detalj frĂ„ Huldas bunadsdesign. NĂ„r du broderer, finst det ikkje noko «rett» eller «feil» – kvart sting er ei historie, og kvar tolking gjer broderiet unikt. I gamal tid vart personlege variasjonar sett pĂ„ som eit kjennemerke pĂ„ ekte handverk – eit uttrykk for skaparglede og individuell fridom.


Du trenger:

  • NĂ„l
  • Brodergarn
  • Stoff

Slik gÄr du fram:

✅ Om du Ăžnsker Ă„ bruke broderiramme, fest stoffet i ramma og skru til slik at det sit stramt. Det gĂ„r ogsĂ„ fint Ă„ brodere utan ramme.

✅ Start med eit sting der du kjenner det hþver best. Dette er ditt broderi, og handarbeid skal berast av fridom og skaparglede! 🌿

✅ Om du gjer ein feil, ikkje fortvil – i gamal tid vart smĂ„ feil sett pĂ„ som eit kjennemerke pĂ„ ekte handverk.

✅ La trĂ„dane leve! Hulda Garborg var ikkje redd for Ă„ fornye og tolke pĂ„ sin mĂ„te – lat deg inspirere!

✅ NĂ„r broderiet er ferdig, kan du la det vere i broderiramma (om du nyttar det,) ramme det inn, eller sy det pĂ„ eit klede eller ei lomme – slik Hulda sjĂžlv ville gjort!

📾 Ta gjerne bilete av broderiet ditt undervegs eller nĂ„r det er ferdig, og del med emneknaggane:
#HuldaBroderi #Huldai100

đŸ“© Vil du dele eller fĂ„ rĂ„d? Kontakt gjerne @smeigedag i sosiale medium.

🎉 Lukke til med broderiet ditt – lat trĂ„den binde fortid og framtid saman! đŸ§”âœš


Om prosjektet

MĂžnsteret er ein del av prosjektet «Hulda i 100 – Workshops og Digital formidling,» delprosjekt av "Eit Ă„r med Hulda Garborg" – eit digitalt og litterĂŠrt prosjekt som lĂžftar fram arven etter Hulda Garborg.

#CultivaEkspress #NasjonaltGarborgsenter

MĂ„let med delprosjektet:
Å skape engasjement og brei interesse for Hulda Garborg sitt liv, verk og kulturarv gjennom workshops og digitale arrangement i Kristiansand.


Delprosjektet "Hulda i 100" fokuserer pÄ:

📍 Workshops for ungdom
Interaktive verkstader i samarbeid med lokale bibliotek og skular der ungdom blir introdusert for Hulda Garborg sitt bidrag til norsk kulturarv.

📍 Digital formidling
Produksjon og distribusjon av korte videoar og innlegg som viser Hulda si rolle i feminismen og folkemÄlsrÞrsla, retta mot eit moderne publikum.


ProsjektmÄl:

1ïžâƒŁ To workshops ved lokale bibliotek/butikkar/kultursentra i Kristiansand kommune.
2ïžâƒŁ Produksjon av fem korte broderivideoar som publiserast pĂ„ sosiale medium.
3ïžâƒŁ Eit avsluttande arrangement som markerer Hulda si rolle i norsk kulturhistorie.

📅 Prosjektperiode: 1. mars – 31. august 2025


Tidsplan og milepĂŠlar:

📌 Januar 2025: Oppstart – lansering av digitale kanalar
📌 Februar – April 2025: Lþpande publisering, planlegging av workshops
📌 Mai 2025: Gjennomfþring av interaktive verkstader
📌 Juni – Juli 2025: Oppfþlging og utvikling av materiale
📌 August 2025: Avsluttande arrangement
📌 September – Desember 2025: Evaluering og planlegging av bokutgjeving i 2026


HovudmÄl:

🎯 Lyfte fram Hulda Garborg sitt liv, verk og arv for eit moderne publikum.
🎯 Styrkje interessa for kulturarv og litteratur, spesielt kvinner i norsk kulturhistorie.
🎯 Fremje mangfald, refleksjon og engasjement i Kristiansands kulturliv.

DelmÄl:

✅ Skape ein levande digital plattform med daglege innlegg.
✅ Engasjere unge og vaksne i workshops.
✅ Produsere korte filmar og digitalt innhald.
✅ Etablere partnerskap med lokale bibliotek og kulturaktþrar.


Samfunnsbygging:

📍 Prosjektet styrkjer lokal identitet og fellesskap gjennom kulturformidling.

📍 Engasjement: Workshops kan inspirere unge til Ă„ delta aktivt i kulturfeltet.

📍 MiljĂžperspektiv: Digital formidling reduserer klimaavtrykket ved Ă„ minimere reising og fysiske trykksaker.

📍 Langsiktig verdi: Produksjonen av digitale ressursar sikrar varig dokumentasjon av Hulda Garborg sitt bidrag til norsk kulturhistorie.

📍 Nyskapande formidling: Bruken av digitale lĂžysingar viser korleis tradisjonell kulturarv kan formidlast pĂ„ nye mĂ„tar.








20250319

Hulda i 100 - Bunad og folkekunst



Hurra! I dag har eg laga denne designen med utgangspunkt i #HuldaBunad til prosjektet mitt #Huldai100, stĂžtta av Cultiva. Kanskje kan dette bli eit broderi der alle kan brodere seg "eit lite stykke Hulda?" đŸŒżđŸ§”

Huldabunaden var Huldas eigen tolking av Gol-bunaden, og dette er mi personlege tolking av ein detalj frĂ„ hennar design. No planlegg eg Ă„ utvikle eit eige symĂžnster/kit til #Huldai100-workshops for barn og ungdom i mai.

I tillegg blir det eit stĂžrre arrangement i sommar! 🌞 Eg kjem med meir informasjon sĂ„ snart eg har fĂ„tt avklart detaljane med Husfliden, SĂžgne Gamle PrestegĂ„rd og Nasjonalt Garborgsenter.

Fþlg med – meir spennande kjem snart! ✹🎹 #DannelsesProsjekt #NorskeTradisjoner #Selvtillit

#HallingBunad #Gol #Kunst #Design #SaltOgBrĂždGjĂžrKindenRĂžd
 #MĂ„lkroken #Asker #LabrĂ„ten #Folkedans #Bunad

Tips: Podkast om Huldas arbeid med bunader #HuldaDrakten #Bunadpodkasten



20250315

🌍 Brukte klér & bérekraft


Quiz! đŸŒżâ™»ïž

(Hvert spĂžrsmĂ„l har tre svaralternativer – bare Ă©n er riktig!)

1. Hvor mye vann trengs for Ă„ lage Ă©n vanlig bomulls-T-skjorte?

A) 500 liter
B) 1 400 liter
C) 5 000 liter

2. Hvor mange plagg har nordmenn i snitt i skapet sitt?

A) 50
B) 200
C) 359

3. Hva skjedde med AralsjĂžen?

A) Den ble forurenset av plastavfall
B) Den tÞrket nesten ut pÄ grunn av bomullsproduksjon
C) Den forsvant etter et jordskjelv

4. Hva er en bÊrekraftig mÄte Ä skaffe seg klÊr pÄ?

A) Bytte klĂŠr med venner
B) KjĂžpe mer fast fashion
C) Kaste gamle klĂŠr i restavfallet

5. Hvor mange liter vann trengs for Ă„ lage Ă©n olabukse?

A) 2 500 liter
B) 7 500 liter
C) 10 000 liter

6. Hvor produseres de fleste jeans vi kjĂžper i Norge?

A) USA
B) Bangladesh og Kina
C) Frankrike

7. Hva er sandblÄsing?

A) En mÄte Ä farge jeans pÄ
B) En ulovlig metode for Ă„ gjĂžre jeans slitte, som er farlig for arbeiderne
C) En metode for Ă„ lage vanntette tekstiler

8. Hva er IKKE en god mÄte Ä ta vare pÄ klÊr pÄ?

A) Vaske dem sjeldnere
B) Reparere hull
C) Kaste dem i sĂžpla

9. Hvilket av disse materialene er minst miljĂžvennlig?

A) Bomull
B) Polyester
C) Lin

10. Hvorfor er brukte klĂŠr bra for miljĂžet?

A) Fordi vi reduserer behovet for ny produksjon
B) Fordi de holder oss varmere enn nye klĂŠr
C) Fordi de er billigere


💡 Ekstra utfordring: Finn deres eget "bĂŠrekraftige klesrĂ„d" – hva kan dere gjĂžre for Ă„ bruke klĂŠr smartere?đŸš€â™»ïžđŸ˜Š



"Brukte klÊr: En bÊrekraftig lÞsning pÄ en skitten industri"

Innledning – Hvorfor snakker vi om dette?

Har dere noen gang tenkt over hvor klĂŠrne deres egentlig kommer fra? Kanskje dere har en favoritt-T-skjorte eller et par jeans dere elsker – men vet dere hvor mye det kostet planeten vĂ„r Ă„ lage dem?

Tekstilindustrien er en av de mest forurensende i verden. Produksjonen av klĂŠr bruker enorme mengder vann, kjemikalier og energi. Og ikke minst – folk som lager klĂŠrne vĂ„re jobber ofte under forferdelige forhold. SĂ„ hva kan vi gjĂžre med dette? Vel, vi kan starte med Ă„ bruke det vi allerede har – og gi klĂŠr et lengre liv!


Del 1: Hva koster klÊrne vÄre egentlig?

👕 Vannforbruk: For Ă„ produsere Ă©n T-skjorte trengs 1 400 liter vann – det tilsvarer mer enn 10 fulle badekar! Jeans? Hele 7 500 liter vann per bukse. Dette vannet kunne vĂŠrt brukt til drikkevann i tĂžrre omrĂ„der.

🌏 MiljĂžforurensning: Bomullsproduksjon er en storforbruker av sprĂžytemidler og kunstgjĂždsel. I tillegg slipper klesfabrikker ut giftige kjemikalier i elver og innsjĂžer. AralsjĂžen, en gang verdens fjerde stĂžrste innsjĂž, er nesten borte – mye pĂ„ grunn av bomullsproduksjon!

👹‍🏭 DĂ„rlige arbeidsforhold: Mange av klĂŠrne vĂ„re produseres i land som Bangladesh og Kina, hvor arbeiderne fĂ„r dĂ„rlig betalt og jobber under helseskadelige forhold. Har dere hĂžrt om sandblĂ„sing? Det er en teknikk som gir jeans en slitt look – men arbeiderne som gjĂžr dette, risikerer alvorlige lungesykdommer.


Del 2: Hva kan vi gjĂžre?

💡 Tips for en mer bérekraftig garderobe:

  1. KjÞp brukt! Secondhand og vintage er bÄde trendy og miljÞvennlig. Finn unike skatter pÄ bruktbutikker eller nett.

  2. Bytt klÊr med venner. Arranger klesbyttedager pÄ skolen eller med vennegjengen.

  3. KjĂžp fĂŠrre, bedre klĂŠr. Tenk: "Trenger jeg virkelig dette?" Kvalitet varer lenger enn fast fashion.

  4. Ta vare pÄ klÊrne dine. Vask sjeldnere, reparer hull, og gi dem videre istedenfor Ä kaste dem.

  5. Gjþr klérne dine personlige! Klipp, farg, broder – lag din egen stil.


Del 3: Er brukt tĂžy egentlig kult?

Mange tror at brukte klĂŠr er skitne eller kjedelige – men sannheten er at gjenbruk er mer trendy enn noen gang! Kjendiser bruker vintage, og de stĂžrste motemerkene lager nĂ„ kolleksjoner av resirkulerte materialer. Dessuten: Å ha noe unikt er mye kulere enn Ă„ gĂ„ rundt i det alle andre har, ikke sant?


Avslutning – Hva velger du?

Neste gang du skal kjĂžpe noe nytt – tenk deg om! KlĂŠrne vĂ„re har en skjult kostnad, men vi har makten til Ă„ gjĂžre en forskjell. Skal vi virkelig fortsette Ă„ stĂžtte en industri som Ăždelegger planeten – eller kan vi finne smartere lĂžsninger?

👉 Hva kan du gjĂžre allerede i dag for Ă„ bruke klĂŠr pĂ„ en mer bĂŠrekraftig mĂ„te?

Takk for meg – og husk: Gjenbruk er gull! ✚♻



20250127

Hulda Garborg og hakekorset: Familiehistorier og autoritĂŠre straumdrag

Skuggar frÄ fortida

Alle familiar har sine lĂžynehistorier – historier som ofte blir halde tilbake, men som likevel pregar oss. Eg skriv litt om mi familiehistorie i dag, fordi eg trur pĂ„ openheit, og fordi vi i vĂ„r tid ser sterke autoritĂŠre straumdrag som det er viktig Ă„ reflektere over.

I mi (Birgittes) familie var farfars bror, Arthur, ein ung mann som i si tid meldte seg inn i NS og reiste som soldat i tysk teneste til austfronten. Han dĂžydde der i 1944. Tapet var eit stort slag for familien pĂ„ Kleivset, ei sorg som prega sĂžskena og foreldra djupt. Men det var ei tid dĂ„ slike ting ofte ikkje blei snakka om – skamma og sorga blei tigde i hel.


Namnet Arthur

Fleire Är seinare fekk namnet Arthur ein ny plass i familien dÄ far min blei fÞdd og fekk dette namnet. Han oppdaga fÞrst historia om sin forsvunne onkel som vaksen, dÄ han som nyutdanna elektrikar mÞtte eldre menneske som kjente til fortida i dei indre bygder av Kristiansand.

Namnet kunne nok vere utfordrande Ä bere i enkelte situasjonar, men det var ogsÄ ein mÄte for familien Ä finne meining i det som hadde skjedd. Ei ny generasjon skulle fÄ leve vidare med andre val og nye moglegheiter.


Hulda Garborg og autoritĂŠre straumdrag

Historier som denne gjer at eg ogsĂ„ tenkjer pĂ„ Hulda Garborg, som var ein del av si tids nasjonale rĂžrsle – ei rĂžrsle som seinare blei splitta av politiske spenningar. PĂ„ denne datoen i 1925 blei “Fedrelandslaget” stifta, eit lag som seinare stĂžtta Vidkun Quisling.

Hulda var til stades pÄ eit av Quislings foredrag i 1933 og noterte i dagboka si:

“I gĂ„r held da Quisling sitt foredrag (...) Veret strĂ„lande, likevel langt fra tusen menneskje. Det var venta 2-3000 minst. Foredraget var i rĂžyndi berre ei lang innleiding til et foredrag. Programme for det nye partiet (NS) fekk me ikkje. Berre ord, ord. Men Quisling sjĂžlv var ein sympatisk person (...) Det vart seld nokre smĂ„ hakekors-knappar til feste pĂ„ jakke-uppslagi for mannfolk.”


Ein nasjon i splid

Forfattar og biograf Arnhild Skre skriv godt og grundig i si biografi om korleis Hulda reflekterte over dette. Ho omtaler ogsÄ naboane deira, Erik og Katrine Lie, som kom pÄ besÞk saman med sonen sin for Ä agitere for Quisling:

“Dei var ‘alle tri heilt Hitler-galne.’”

(Arnhild Johanna Skre, Hulda Garborg: Nasjonal strateg, 2011:574)

20250121

✹ Boklansering: Et Ă„r med Amalie Skram ✹


Jeg vil invitere deg til lanseringen av "Et Är med Amalie Skram", en unik bok som gir oss et nÊrt blikk pÄ livet til en av Norges viktigste litterÊre stemmer.

13. februar kl. 18.00
Bergen Offentlige Bibliotek
Boksamtale med kunstner og litteraturviter Marie Amdam.


1. mars kl. 13.00
Kristiansand folkebibliotek
Boksamtale med filosof og kunstner Linda Elisabeth Fisher- HĂžyrem.


Bli med pÄ en feiring av Amalie Skrams liv og arv, gjennom samtaler, refleksjoner og et dypdykk i bokens spennende innhold. Vi ser frem til Ä dele denne reisen med dere!
#EtÅrMedAmalieSkram #Boklansering #Litteratur #AmalieSkram