Våren 2026 kjem "Eit år med Hulda Garborg"

 

Til høsten kommer 2. utgave av "Et år med Camilla Collett" OG "Et år med Amalie Skram."

 

Sigrid Undset og Ivar Aasen

 Nå har jeg skrevet/skriver bøker om:

• Camilla Collett (som var 33 år eldre enn vennen Amalie Skram)
• Amalie Skram (som var 16 år eldre enn vennen Hulda Garborg)
• Hulda Garborg (som var 20 år eldre enn vennen Sigrid Undset)

I 2026 har jeg bestemt meg for (i dag) at jeg vil følge sistnevnte, slik at bøkene blir en "lenkende kvartett:" Et år med Sigrid Undset. Jeg gleder meg!

PS: Jeg skal gjøre én ting i tillegg. I forbindelse med at jeg skriver på nynorsk i år, om Hulda, har jeg også lyst til å bli litt mer kjent med Ivar Aasen (født samme år som Camilla Collett,) og satser på en adventskalender om ham. I den forbindelse tester jeg ut profilbilde via KI. Hva synes dere?

Når kvinner rasar – SCUM, kunst og det tredje skiftet

Faksimile artikkel i Fvn 5/2025

I denne tida, der debattklimaet blir meir polarisert, og sosialemedialisert –  og kulturarenaer for kritisk tenking stadig meir pressa, er det berre å applaudere det som no skjer i Kristiansand: ein ny litteraturfestival, Et annet sted, er under oppsegling – støtta av Cultiva. At fagfolk og ildsjelar frå akademia, forlagsverda og vidaregåande skular riggar opp ein festival med rom for dei vanskelege samtalane – om kunst, politikk, kjønn og språk – er imponerande og viktig. Miljøet som står bak har allereie gjort seg bemerka med fleire arrangement i Posebyhaven – eit levande, tverrfagleg kultursentrum i gamlebyen vår, der du like gjerne kan møte ei butikkdame som ein historikar over ein halvlitar eller eit nybakt brød.

Denne veka samla dei til lesesirkel og samtale om Valerie Solanas og SCUM Manifesto frå 1968. I baren Et annet sted sat kunstnar Ann Cathrin November Høibo og forskar Camilla Mørk Røstvik i samtale. Tema: raseri, kunst, kvinneleg skapartrong – og kva som skjer når samfunnet ikkje ser deg som kunstnar, men som avvik. Valerie Solanas var ei outsider-stemme med ein blyant kvassare enn dei fleste. Ho var forfattar, feminist og radikalar – men også ein sosialt marginalisert kvinneperson som levde på gata, selde sex, blei diagnosert med schizofreni og til slutt skaut Andy Warhol i 1968. I dag blir manifestet diskutert som både galskap og genialitet. For mange er Valerie Solanas ein feministisk ikonoklast: ho utfordra grensene for kva kvinneleg raseri kunne vere – og kven som fekk lov til å vere kunstnar, visjonær, eller berre forbanna.

Eit spørsmål som dukka opp denne kvelden, var: Har kvinnelege kunstnarar framleis ein lengre veg til kommersiell og internasjonal suksess enn sine mannlege kollegaer, et tema Solanas var oppteke av? Svaret frå scena var optimistisk: Nei. Eg stussa. Eit raskt søk på «billedkunstnere i Norge» gir framleis nesten berre mannsnamn. Inntektslistene, visningsstatistikkane og Wikipedia-biografiane er like einskjønna. I publikum denne kvelden glimra òg mange mannlege kunstnarar med sitt fråvær.

Så kor reelt er dette likestillingsframsteget – og kven avgjer kva som vert rekna som kunsthistorie? Eg tenkte på Aasta Hansteen – ein underkommunisert pioner. Noregs første kvinnelege biletkunstnar. Ho bar pisk under frakken på Karl Johan, ikkje berre for vern – i følgje biograf og forfattar Marta Breen blei denne pisken òg nytta. Aasta, som var lesbisk og fann seg best til rette i undergrunnsmiljø som nynorskrørsla i den vesle byen Christiania, levde i eit ung, men «mandig» Noreg der kunstnarmenn bygde nasjon – medan kvinner blei ståande utanfor. Ho og venen, Camilla Collett – Noregs første moderne romanforfattar – blei bokstaveleg og kulturelt skyvde ut i kulda. Camilla ga opp fast bustad, sette bort to av borna, og flykta utanlands. I heimlandet blei ho aktivt motarbeidd, baksnakka og stempla som "rusa og gal" av maktpersonar som Bjørnstjerne Bjørnson. Heldigvis såg Susannah Ibsen henne, og inviterte henne til Dresden – eit fristed for tankar om kvinneliv, kunst og kamp. Ingen Camilla og Susannah – intet Et dukkehjem. Men i dag får framleis “den geniale og gale” Henrik Wergeland oppmerksemda både nasjonalt og internasjonalt, den “gale” Camilla Collett anses ikkje som like interessant.

For å bli kunstnar måtte både Aasta og Camilla gi det vi i dag kallar det tredje skiftet ein lang fingar. Dei ofra tryggleik, moderrolla, eit konvensjonelt liv. Dette tenkjer eg på då eg ser kvinner i salen skylle ned restane av den eine halvlitaren, reise seg og gå – for å rekke barnevakt, kveldsmat og eksamensnervøse tenåringar. Arrangementet var tankevekkande, skarpt og viktig – men det var altfor få menn der. Kan hende sat dei heime med borna våre?

🐯

Ikonet Lisa Rinna lærte oss: «Why have a midlife crisis when you can have a MIDLIFE COMEBACK?” 💃🐯🔥👑  Overgangsalder? More like OVERDRIVELSESALDER! 🌪️🎢  

Glam💄💣 – Fordi vi løser livets store spørsmål med leopard og drame 💋🔥  Når 🐆🌀 – når midtlivet treffer , men du svarer med Hold min drink! 🍹💎💦.  

Så la verden si du er i den vanskelige alderen! VI VET VI ER I DEN FABULØSE ALDEREN”

🌟👯♀️🎉  

XOXO – Din mellomdrama-dronning som gråter i leopard og ler i rød lebestift! 😘💄🐆

RØDME

Når jeg konsentrerer meg, blir jeg rød i fjeset. Ikke sånn lett rosa – nei, skikkelig tomatrød. 🍅

Vi skulle fotograferes, hele 1972-konfirmantkullet i Søgne kirke. Jeg tror det var etter "overhøringa" (sjekk mitt KI-bilde) – det fryktede ritualet der presten, som selvsagt var imot kvinnelige prester (det torde jeg aldri si høyt), gikk rundt som en slags bibelsk quizmaster med makt. En livsfarlig debattleder som kunne stanse foran deg, stirre deg i senk og stille et spørsmål fra en tilfeldig plass i Bibelen. Jeg husker ikke ett eneste ord. Det er helt blankt. Jeg tror jeg slapp å si noe, men kroppen min glemte det ikke.

Da vi fikk bildet noen uker senere, var jeg rød som en paprika i fjeset. Ikke bare litt – det var glødende. Jeg krøysa det sammen med en gang. Kastet det. Vekk. For all del ikke noe som skulle minne meg om hvordan jeg så ut i møte med press, konsentrasjon og skam.

Vi må ha vært nærmere 200 konfirmanter – jeg vet ikke nøyaktig, jeg har jo ikke bildet. De andre så... normale ut. Nøytrale. Som ungdommer flest. Men jeg sto der og skinte som et faresignal. Og den følelsen satte seg. Jeg visste at bildet kom til å bli rammet inn og hengt opp hjemme hos mange. Jeg visste at foreldrene til vennene mine ville ha det på veggen i stua. Og jeg visste at jeg måtte skynde meg forbi hvis jeg var på besøk, og håpe at jeg ikke fikk øyekontakt med meg selv som stygg tomat. Stygg var jeg jo alltid, tenkte jeg. Men heldigvis ikke alltid knallrød. Ikke hele tiden.

Skammen er med meg ennå. Jeg sa det aldri høyt. Ikke til venner. Ikke til mamma. Ikke til noen. Og de som så det, var for snille til å si noe. Eller kanskje de bare ikke skjønte hvor vondt det var. Hvor altoppslukende det føltes. Først i dag skriver jeg det her på smeigedag.com med halvveis latter og fullt alvor.

Det var ikke bare rødming. Det var kroppens alarm. Et signal på overbelastning. Et tegn på at hjernen min jobbet på høygir for å skjule at jeg ikke klarte å følge med – at jeg hadde spilt hele “undervisningen” på innfallsmetoden. At jeg var redd for å bli avslørt. Redd for å si noe feil. Redd for at noen skulle se hvor annerledes jeg følte meg. Nå vet jeg at dette også var ADHD. Ikke bare sjenanse eller stress eller følsomhet – men et nervesystem som alltid var i beredskap, alltid på vakt. Klar til kamp eller flukt, selv i konfirmasjonskjole.

Og det rare er – det hjelper faktisk litt å si det nå. Å si at det gjorde vondt. Å si at jeg ikke var alene, selv om jeg følte det sånn.

Så hei til deg som også følte deg feil, rød, stygg, annerledes, eller bare overvelda på livets klassebilde. Jeg ser deg nå.

#ADHDlivet #skam #rødme #søgnekirke #tomatfjes #oppvokstimenigheden #bibelbeltet 

52 og forhekset – Madam Mim, overgangsalderen og feministisk heksekraft

Jeg har rosa hår, alternativ klesstil og mer livserfaring enn et gjennomsnittlig folkeeventyr. Jeg er en slags moderne heks – ikke farlig, men farlig klog. Og med en stadig sterkere evne til å kjenne forskjellen på bullshit og ekte magi. Til alle kvinner som føler seg rare, sinte, vise, slitne eller vidunderlige: Velkommen til heksesirkelen. Her kan du være alt – og litt til.

Å bli eldre er kanskje det mest underkjente feministiske prosjektet som finnes. Og for min del føles det litt som å bli mer og mer som Madam Mim. Du ved – bustete lilla hår, upassans mye latter, og ein slags oppvågning. Ein overgang – bokstavelig talt – til en ny, friere versjon av mæ sjøl.

For det er fordeler ved å bli eldre, altså. Ikke bare ved jeg mer (om både livet og hvilke sko som faktisk ikke klemmer), men jeg gir også dramatisk mer f***. Det er en slags magi i det. En slags heksekraft. Og apropos hekser: Dette er et ord  kvinner har fått slengt etter seg når vi er for kloge, for sterke, for bestemte, for skravlete, for barnløse, for gamle – eller rett og slett bare i veien. Det skulle ikke mer til før naboen hvisket «trolldom» og tingretten fyrte opp bålet. Rundt 60 000 mennesker ble drept i Europa under hekseprosessene – de fleste kvinner. Tenk på det, neste gang noen sier ordet «heks» med nedladans tone.

Det å bli eldre som kvinne er en berg-og-dalbane av hormonstormer og humørsvingninger som får puberteten til å virke som en prøverunde. Beverly house houswife Lisa Vanderpump – med glitter, restauranter og reality – beskrev menopausen som brutal, og sammenlignet det med å være 14 år. Hver. Eneste. Dag. For mange av oss er overgangsalderen en psykisk og fysisk rystelse. Det føles som om kroppen driver med mørk magi på egenhånd. Men det skjer også noe annet. Ein slags ny bevissthet. Du begynner å kjenne igjen dæ sjøl igjen – den rå, ekte, uredde versjonen, ei heks?

Jeg slår et slag for at «heks» er et hedersnavn. En heks ved hva ho vil. Ho har humor, historie og hormoner på sin side. Så ja, jeg har rosa hår, som Madam Mim. Jeg ler høyt. Jeg sier ting jeg mener. Og jeg sier det høyt. Jeg er ikke en «hurpe». Jeg er en heks. Og det føles ganske fantastisk. Heksa på vei tilbake – ikke som trussel, men som et  ikon. Som feministisk urkraft. Ikke som et skummelt vesen, men som en kvinne som nekter å be om unnskyldning for å være seg selv – enten hun rir på sobelime, robotstøvsuger eller bare sine egne ideer.