20250702

💌 Hilsen frĂ„ det norsk-amerikanske Bibelbeltet

Eg kjem jo rett frĂ„ Bibelbeltet. SĂžrlandet. Landsdelen der Trump er konge og det stĂ„r eit bedehus pĂ„ kvart eit gatehjĂžrne – og i Kvadraturen, ja der stĂ„r dei tett, skal eg seie deg. Kvart hjĂžrne, kvar smau, ein plass for syndsforlating og smale tankar. Heimbyen min, Kristiansand, er kjend for Quart, Palmesus og Mette-Marit – ho med familien som jo er ein festival i seg sjĂžlv. Men pĂ„ sida av strandpromenaden, bak palmetrĂŠr i plast og snadderloff, ligg bygdane, dei smĂ„, (kyst)nĂŠre, utbyggingsvennlege bygdene. Dei som vaks seg doble pĂ„ 80-talet, bĂ„de i folk og i sjĂžlvtillit. Med litt hjelp frĂ„ “dei som kjente nokon i kommunen”. Ja, kjenner du nokon pĂ„ topp der, dĂ„ fĂ„r du byggelĂžyve – sĂ„ enkelt er det. OrdfĂžrar og byens rikaste mann drog pĂ„ ferieturar i lag og bestemte korleis sentrum skulle sjĂ„ ut. Resultatet? Ein bykjerne som liknar ein middels amerikansk kyrkjegard. Med plen. Med stein. Med nips og nok parkeringsplassar til Ă„ romme alle pĂ„ sĂžrkysten.

Men for dei som ikkje berre kĂžyrer forbi – som KnausgĂ„rd skriv i Min kamp – eller ror seg fast i Lundeelva, som Jan Erik Vold skriv i Mor Godhjertas glade versjon. Ja, sĂ„ finst det meir Ă„ sjĂ„. Ein kan lĂžfte blikket – lĂžfte det hĂžgt – opp mot Randsheia pĂ„ Tangvall. Og kva ser du der? Der stĂ„r det eit SĂžgne-skilt. I Hollywood-stil. Og ein elefant. Ja, ein elefant. Midt i det grĂžne. Det stĂ„r i skarp kontrast til det offisielle kunstverket i rundkĂžyringa nedanfor – statuen av “Sol”, steinalderkvinna. SĂžgnes fĂžrste innbyggjar, 9000 Ă„r gamal, og likevel mĂ„ ho stĂ„ og sjĂ„ opp pĂ„ ein betongkloss og ein elefant som har rymd frĂ„ Leos Lekeland.

Hollywood-prega? Javisst. Det kjem frĂ„ ein heilt eigen, lokal tradisjon: “MĂ„ge Steffan”. I fĂžlgje SĂžgnes eiga historieforteljar, den legendariske Sturla Ertzeid, var det ei feiring av St. Stefans dag, 2. juledag. Men sĂ„... gjekk det litt av hengslene. Slik det gjerne gjer. Eitt Ă„r blei bokstavane pĂ„ det brutalistiske rĂ„dhuset bytta om. GØSNE kommune stod det plutseleg. Postkassar blei sprengt. SĂžppel velt ut i HĂžllegada. Det luktar "gude." Det luktar polyester. For det var dei same gjengen som var kongar pĂ„ handballbanen i NygĂ„rdshallen og sadd pĂ„ Benoni. Ja, Benoni – med den plast-hamburgeren pĂ„ taket. Polyester-patriotisme. American-sĂžrlandsk stil. DĂ„ Benoni gjekk inn, tok SĂžgnefolk med seg hamburgeren. Han fekk seg mange ein rundtur i rundkĂžyringane rundt juletider, som elefanten altsĂ„ i 2024. Lensmannen sĂ„g mellom fingrane pĂ„ Ă„ttitalet. Det var jo ein "mĂ„ge steffan-"tradisjon. Det var jo SĂžgne. Men dĂ„ den amerikanskinspirerte elefanten blei stole frĂ„ Leos Lekeland i VĂ„gsbygd og plassert ved sida av Sol i rundkĂžyringa pĂ„ Tangvall, ja – dĂ„ var lensmannen pensjonert, og SĂžgne slugt av kommuneelefanten Kristiansand.

Kristiansand politikammeret oppklarte forholdet. Anmeldte saka. Men SĂžgne-folket svarte: “DĂ„ save mi jĂžu bare ud ein elefant, Ă„ sĂŠtte pĂ„ heia.” Som sagt. SĂ„ gjort. Og no prydar ogsĂ„ elefanten klistremerke og dumperstickers bygda. Og eg elskar det. Eg elskar SĂžgne. Men ĂŠ lige ikkje Trump. Og eg blir nok ikkje heilt vandt til tanken pĂ„ at SĂžgne, med alle sine miljĂž og sitt mangfald, skal reduserast til ein MAGA-elefant. SĂžgne-kulturen er sjĂžens kultur. Overfartens. BĂ„dens. Det Ă„ legge ut. Det Ă„ kome heim. Og nĂ„r du kjem deg over havet, og ser kor "greit" dei har det i AmĂŠrrika? Er det ikkje ein liten bismag? #Elefant "StaEsel





20250620

Mathilde Stendahls liv i glĂžymsle – mannen Lars fekk bauta i SĂžgne

I 34 Ă„r dreiv Mathilde Stendahl Vest-Agder landbruksskule saman med mannen Lars, frĂ„ 1895 til 1929. Ho var bestyrerske, organisasjonskvinne og medbyggjar. Likevel er det berre Lars som har fĂ„tt minnestein i hagen ved Stendahlbygget pĂ„ SĂžgne gamle prestegĂ„rd. 

Med god hjelp frĂ„ arkivar Tormod Engebu ved Arkivsenter SĂžr har eg leita i kjelder etter Mathilde sitt liv – og berre det Ă„ finne ut kva dag ho faktisk var fĂždd, er eit lite detektivarbeid. Gravsteinen hennar seier 21. februar 1846. Folketeljinga frĂ„ 1920 held pĂ„ 1850. Eit anna dokument fĂžrer opp 1851. Kyrkjeboka frĂ„ dĂ„pen oppgir 17. februar 1847 – og det same gjer konfirmasjonen og vigselsregisteret. Kva som er rett, veit vi kanskje aldri heilt sikkert. Men at Mathilde var der, og at ho gjorde ein livsinnsats, det veit vi.

Mathilde – truleg frĂ„ BĂŠrum – gifta seg 6. april 1892 med den (ca) 13 Ă„r yngre Lars Stendahl. FĂ„ Ă„r etter vart dei i 1895 tilsette som det fĂžrste bestyrarparet ved den nye landbruksskulen pĂ„ SĂžgne gamle prestegard. Året etter stod det nye internatet ferdig: lĂ„ve, bustadhus, undervisningsrom – og det vi i dag kjenner som Stendahlbygget. Der budde Mathilde og Lars – saman med 23 mannlege elevar, ei husjomfru, ein gartnar og fleire tenestejenter. I eit og same bygg var alt samla: arbeid, kvile, mat og lĂŠring.

Utdatert, hentet her: 
https://www.sogneinfo.no/index.php/
Fil:Stendahl,_Lars_(1863).png

Det var Mathilde som organiserte hushaldet, losjien og det sosiale livet. Med det som ei kjelde omtalar som «godhjertelag og moderslig omsorg», skapte ho tryggleik og struktur i kvardagen. For mange elevar var dette fĂžrste gong dei budde heimanfrĂ„ – og Mathilde blei ein slags husmor for ein heil generasjon unge menn.

Mathilde var ein samfunnsbyggjar, ho var ein aktiv forkjempar for Ă„ opprette ein praktisk jenteskule. I 1910 sat ho i komiteen under amtstinget som arbeidde med budsjettet for utdanninga – og fĂ„ Ă„r etter kom husmorskuledrifta til garden. DĂ„ var det ikkje berre unge menn, men ĂČg unge kvinner frĂ„ heile Agder som fekk lĂŠra bondeyrket. Mathilde elska Ăłg praktisk arbeid. I 1896 drog ho og Lars ut saman med elevane for Ă„ plante skog pĂ„ Moldbrokka. Dei hadde niste i kurv og kaffikjel med.

Tidlegare bonde og prestefrue Elise BjĂžrnson – som ogsĂ„ hadde hatt ansvar for altervinproduksjon – hadde anlagt ein storslĂ„tt kjĂžkkenhage og nyttehage ved garden. Ein kan sjĂ„ fĂžre seg Mathilde, tre tenestejenter og etter kvart dei kvinnelige elevane, i arbeid mellom bĂŠrbuskar og Ă„kerreiner – fĂ„ meter frĂ„ internatet. Dei Ă„t saman, arbeidde saman, song saman. Men i ei tid der kvinna skulle vere nummer to, blei hennar innsats berre delvis synleg.

Mathilde var aktiv langt utanfor tunet ĂČg, ho reiste og ferierte. I avisene frĂ„ tida finn vi henne som kurbadgjest i Sandefjord og som bidragsytar i arbeidet for Ă„ verne prestegarden der Elisa hadde sett sin son BjĂžrnstjerne BjĂžrnson gifte seg med Karoline Reimers i 1858. Ho var engasjert, samfunnsbevisst – og glĂžymd. Lars fekk minnestein, festtalar og jubileumssider. Mathilde fekk fĂ„ minneord – og ei grav med feil fĂždselsĂ„r. I dag ber bygget framleis deira felles namn: Stendahlbygget. Kanskje er det no pĂ„ tide Ă„ lĂžfte fram begge – Lars for det han utretta som lĂŠrar og leiar. Mathilde for alt ho bygde – med vĂ„kent blikk, varmt hjarte og eit liv viet til arbeid.

Og nÄr vi fÞrst er ved minnesteinen: Det er plass til eit relieff til.
Eit av Mathilde.

Foto fra perioden Mathilde og Lars Stendahl bestyrte
Landbruksskolen, tatt foran den nye Husmorskolen
(BrĂ„stad, Kjell: SĂžgneboka 1 (1987:29) 


20250611

Stendahlbygget – huset der Mathilde og Lars drev landbruksskole 1895-1929.

 

Det er Lars Stendahls navn som stĂ„r pĂ„ minnesteinen i hagen. Det er han som nevnes i festtalene, pĂ„ jubileumssider og i historiebĂžkene – som skolens fĂžrste bestyrer og en pioner innen jordbruksutdanning i Agder. Alt dette er sant. Men det er ogsĂ„ bare halve historien.

For i samme hus, med samme slit, levde og virket Mathilde Stendahl – ektefelle, bestyrerske og uoffisiell nestleder ved Vest-Agder Landbruksskole fra 1895 til 1929. Tolv Ă„r eldre enn sin mann, og uten egne barn(?), viet Mathilde sitt voksne liv til skolen, elevene og det store fellesskapet de bygde sammen. Hun hadde myndighet – over mĂ„ltider, over husstand, over daglig trivsel og over rammene for alt det arbeidet Lars fikk ĂŠren for.

I folketellingen i 1900 (jf Digitalarkivet) finner vi Mathilde i Stendahlbygget sammen med sin mann, det som kan vĂŠre hans sĂžster Randi (husjomfru), tre tjenestepiker, Ă©n gartner – og 23 mannlige unge landbrukselever. Det var hun som sto for kosten. Hun organiserte husholdet, losjien og det sosiale livet i et bygg som bĂ„de var bolig, internat, undervisningslokale og kjĂžkken.

Mathilde sĂžrget for frokost, "dugurd," middag og kveldsmat – hver eneste dag, Ă„r etter Ă„r. Og hun gjorde det med det som Ă©n kilde kaller «godhjertelag og moderslig omsorg». Det er et nĂžkkelord: moderslig – for i praksis var Mathilde en slags mor for generasjoner av elever som bodde hjemmefra for fĂžrste gang. En som sĂ„, lyttet, trĂžstet og stilte krav.

Mathilde deltok ogsĂ„ utenfor kjĂžkkenet. Hun var med ut i felten – i 1896 dro hun og Lars ut med kaffekjelen, sammen med elevene til Moldbrokka for Ă„ plante skog. De hadde med niste i kurv. Gran og furu ble satt i jorda, og med det begynte en mangeĂ„rig tradisjon med skogkulturarbeid som hun ogsĂ„ fikk en hĂ„nd pĂ„.

Etter at Lars gikk av som bestyrer i 1929, ble han hyllet som «en foregangsmann av rang». Men ingen reiste en stein for Mathilde. Likevel levde minnene om henne videre blant elevene – som den som skapte trygghet, rytme og fellesskap. I dag bĂŠrer bygget fortsatt ekteparets navn. Det er pĂ„ tide at begge lĂžftes frem. Lars for alt han utrettet som lĂŠrer og leder. Mathilde for alt hun bygget – med vĂ„kent blikk og et liv viet til arbeid.

Kilder:

SĂžgne fĂžr og nĂ„SĂžgneboka, Vest-Agder fylkes landbruksskole 1847–1945 og Digitalarkivet.

20250601

Kva skjer nÄr ein gjeng superrike tech-bros lÄser seg inne i ein villa midt under ein global Þkonomisk og politisk krise?


Du fĂ„r Mountainhead – Jesse Armstrongs sylskarpe, klaustrofobiske og sylironiske HBO-film, der fire styrtrike menn med makt og usikkerheit sakte men sikkert prĂžver Ă„ ta livet av kvarandre. Bokstaveleg talt.

Dette er Armstrongs regidebut, men stilen kjenner vi godt att frĂ„ Succession: menn som snakkar forbi kvarandre, skjelv bak fasaden og sprekk i det stille. Steve Carell spelar den nevrotiske milliardĂŠren Randall, flankert av Jason Schwartzman, Cory Michael Smith og Ramy Youssef – alle som ulike variantar av same sort mann: dei som aldri har blitt motsagt nok i livet.

Mountainhead er ein moderne versjon av Platons Symposion – det klassiske greske drikkelaget der menn lĂ„g henslengt, drakk vin, snakka om kjĂŠrleik og styrte verda, medan kvinnene... ja, dei fanst knapt, med mindre dei spelte flĂžyte eller var hetĂŠrar. Filosofien var maskulin, og heile opplegget eit maktspel i silketunika.

Og kven var det som enda opp med Ă„ dĂžy etter desse samtalane? Sokrates. I ettertid framstilt som ein edel martyr for sanninga, men dĂžmd av sine eigne – for Ă„ forderve ungdommen og for Ă„ tru pĂ„ "feil" gudar. Han blei tvinga til Ă„ drikke gift. I Platons tekst sit han roleg og tek imot begeret. I Mountainhead er det ikkje gift i koppen, men eit mjukare, meir psykologisk drap – langsamt, brutalt og sosialt akseptert. For kva gjer mektige menn nĂ„r dei kjenner pĂ„ skam, tomleik og mangel pĂ„ kontroll? Dei rettar blikket utover – og knivane mot kvarandre.

Filmen er spelt inn pĂ„ fem veker i Ă©i luksusvilla i Utah. Kameraet slepper oss aldri ut. Det er som Ă„ vere fanga i eit glasakvarium med fire alfahannar og ein sprekk i veggen som berre veks. Dette er ikkje berre satire – det er eit symposion-katastrofeverk i samtidsspegelen. Elon Musk, Peter Thiel, Zuckerberg & co kunne vore statistar her. Det er berre sveisen som manglar. For meg er Mountainhead er ei studie i kva som skjer nĂ„r menn nektar Ă„ snakke sant med kvarandre – og med seg sjĂžlve. Det er nesten ingen kvinner i rommet, men frĂ„vĂŠret skrik. Hadde dette vore eit kvinnefellesskap, ville dei neppe prĂžvd Ă„ drepe kvarandre. Dei ville berre gĂ„tt ut og funne ein betre samtale.

SĂ„ ja – Mountainhead gjer vondt. Den stikk. Den er ubehageleg. Men filmen er smart, og skarp, og for meg avslĂžrer den kva som skjer nĂ„r patriarkatet lĂ„ser dĂžrene og set vinen pĂ„ bordet: Nokon mĂ„ dĂžy for at maska skal halde.

20250528

Ull pÄ ull - prosjektmÞte


Referat frÄ mÞte i Cultiva-prosjektet

Tittel: Ull pĂ„ ull: litterĂŠr beredskap med Hulda Garborg
Dato: 27. mai 2025
Til stades: Kathrine Gregersen og Birgitte Kleivset



Fordeling av oppgÄver:

  • Birgitte:

  • UndersĂžkjer og bestiller pins til testing (storleikar, merkar)
  • Opprettar profil for «Hulda» pĂ„ TikTok og Instagram
  • Tek i bruk InShot og reels for formidling (takk Kathrine)
  • UndersĂžkjer lydbĂžker og relevant litteratur, m.a. Eva-trilogien og Hulda sine tekstar om bunad (#HuldaDrakten #Lydbok)
  • Lagar ferdig forslag til sĂžknad til Fritt Ord (#LitterĂŠrBeredskap)

  • Kathrine:

  • Skaffar ullstoff til broderier (gjenbruk, avkapp frĂ„ bunadsproduksjon)
  • Skaffar garn, nĂ„ler (t.d. frĂ„ Rauma, ulike fargar)
  • Berammar og bestiller tre stadar/tidspunkt for workshops

Neste mĂžte:

1. juli – UtprĂžving av broderi, garn, pins med meir

20250527

Du mÄ kunne bli sint for Ä finne andletet!

 đŸŽ§ Anbefaling: Lytt til den litterĂŠre samtalen om Det usynlige barnet – ei podkastperle om synleggjering, raseri og mummihumor

Eg vil varmt anbefale denne podkast-episoden der forfattarar Heidi SĂŠvareid, Marie Aubert og Linda Fischer HĂžyrem snakkar om Tove Janssons Det usynlige barnet. Om traumer, humor, sinne og barndom. Det eg verkeleg likar, er korleis dei lĂžfter fram dei eksistensielle og kroppslige kreftene i teksten: korleis det Ă„ komme i kontakt med sitt eige raseri faktisk kan vere nĂžkkelen til Ă„ bli synleg.

Ninni – det usynlege barnet – kjem ikkje tilbake til seg sjĂžlv berre gjennom varme og omsorg, men gjennom sinne. Ho blir ikkje synleg fĂžr ho biter! Det er ei kraftfull forteljing om grenser, rettferd og det Ă„ finne tilbake til rĂžysta si. Samtidig lĂžftar episoden ogsĂ„ fram det humoristiske og absurde i novella – for Tove Jansson skriv ikkje berre mĂžrkt og melankolsk, ho skriv ogsĂ„ med lun og skarp humor. Mummipappa som blir biten i halen og reagerer med indignasjon, er eit lite meisterverk i seg sjĂžlv.

💬 Samtalen mellom dei tre er klok, varm, leiken og lĂŠrande. Perfekt lytting for deg som er glad i Tove Jansson, nevrodivergens, barnelitteratur, filosofi – eller berre god samtale. "Du mĂ„ kunne bli sint for Ă„ finne ansiktet ditt!" som Linda uttalar i podkasten. Takk! Dette trengde eg!

📖 Og les novella pĂ„ nytt – med eit nytt blikk.

#DetUsynligeBarnet #ToveJansson #DetÄBliSett #RÞynda #RaseriSomRessurs #Synleggjering #HumorOgAlvor #Mummiverda #FeministiskLesing #Podkast