20250428

🐯

Ikonet Lisa Rinna lĂŠrte oss: «Why have a midlife crisis when you can have a MIDLIFE COMEBACK?” đŸ’ƒđŸŻđŸ”„đŸ‘‘  Overgangsalder? More like OVERDRIVELSESALDER! đŸŒȘïžđŸŽą  

Glam💄💣 – Fordi vi lĂžser livets store spĂžrsmĂ„l med leopard og drame đŸ’‹đŸ”„  NĂ„r 🐆🌀 – nĂ„r midtlivet treffer , men du svarer med Hold min drink! đŸč💎💩.  


SĂ„ la verden si du er i den vanskelige alderen! VI VET VI ER I DEN FABULØSE ALDEREN”

đŸŒŸđŸ‘Żâ™€ïžđŸŽ‰  

XOXO – Din mellomdrama-dronning som grĂ„ter i leopard og ler i rĂžd lebestift! 😘💄🐆


Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

20250424

RØDME

NĂ„r jeg konsentrerer meg, blir jeg rĂžd i fjeset. Ikke sĂ„nn lett rosa – nei, skikkelig tomatrĂžd. 🍅

Vi skulle fotograferes, hele 1972-konfirmantkullet i SĂžgne kirke. Jeg tror det var etter "overhĂžringa" (sjekk mitt KI-bilde) – det fryktede ritualet der presten, som selvsagt var imot kvinnelige prester (det torde jeg aldri si hĂžyt), gikk rundt som en slags bibelsk quizmaster med makt. En livsfarlig debattleder som kunne stanse foran deg, stirre deg i senk og stille et spĂžrsmĂ„l fra en tilfeldig plass i Bibelen. Jeg husker ikke ett eneste ord. Det er helt blankt. Jeg tror jeg slapp Ă„ si noe, men kroppen min glemte det ikke.

15 Ă„r

Da vi fikk bildet noen uker senere, var jeg rĂžd som en paprika i fjeset. Ikke bare litt – det var glĂždende. Jeg krĂžysa det sammen med en gang. Kastet det. Vekk. For all del ikke noe som skulle minne meg om hvordan jeg sĂ„ ut i mĂžte med press, konsentrasjon og skam.

Vi mĂ„ ha vĂŠrt nĂŠrmere 200 konfirmanter – jeg vet ikke nĂžyaktig, jeg har jo ikke bildet. De andre sĂ„... normale ut. NĂžytrale. Som ungdommer flest. Men jeg sto der og skinte som et faresignal. Og den fĂžlelsen satte seg. Jeg visste at bildet kom til Ă„ bli rammet inn og hengt opp hjemme hos mange. Jeg visste at foreldrene til vennene mine ville ha det pĂ„ veggen i stua. Og jeg visste at jeg mĂ„tte skynde meg forbi hvis jeg var pĂ„ besĂžk, og hĂ„pe at jeg ikke fikk Ăžyekontakt med meg selv som stygg tomat. Stygg var jeg jo alltid, tenkte jeg. Men heldigvis ikke alltid knallrĂžd. Ikke hele tiden.

Skammen er med meg ennÄ. Jeg sa det aldri hÞyt. Ikke til venner. Ikke til mamma. Ikke til noen. Og de som sÄ det, var for snille til Ä si noe. Eller kanskje de bare ikke skjÞnte hvor vondt det var. Hvor altoppslukende det fÞltes. FÞrst i dag skriver jeg det her pÄ smeigedag.com med halvveis latter og fullt alvor.

Det var ikke bare rĂždming. Det var kroppens alarm. Et signal pĂ„ overbelastning. Et tegn pĂ„ at hjernen min jobbet pĂ„ hĂžygir for Ă„ skjule at jeg ikke klarte Ă„ fĂžlge med – at jeg hadde spilt hele “undervisningen” pĂ„ innfallsmetoden. At jeg var redd for Ă„ bli avslĂžrt. Redd for Ă„ si noe feil. Redd for at noen skulle se hvor annerledes jeg fĂžlte meg. NĂ„ vet jeg at dette ogsĂ„ var ADHD. Ikke bare sjenanse eller stress eller fĂžlsomhet – men et nervesystem som alltid var i beredskap, alltid pĂ„ vakt. Klar til kamp eller flukt, selv i konfirmasjonskjole.

Og det rare er – det hjelper faktisk litt Ă„ si det nĂ„. Å si at det gjorde vondt. Å si at jeg ikke var alene, selv om jeg fĂžlte det sĂ„nn.

SÄ hei til deg som ogsÄ fÞlte deg feil, rÞd, stygg, annerledes, eller bare overvelda pÄ livets klassebilde. Jeg ser deg nÄ.

#ADHDlivet #skam #rĂždme #sĂžgnekirke #tomatfjes #oppvokstimenigheden #bibelbeltet 

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

52 og forhekset – Madam Mim, overgangsalderen og feministisk heksekraft

Jeg har rosa hĂ„r, alternativ klesstil og mer livserfaring enn et gjennomsnittlig folkeeventyr. Jeg er en slags moderne heks – ikke farlig, men farlig klog. Og med en stadig sterkere evne til Ă„ kjenne forskjellen pĂ„ bullshit og ekte magi. Til alle kvinner som fĂžler seg rare, sinte, vise, slitne eller vidunderlige: Velkommen til heksesirkelen. Her kan du vĂŠre alt – og litt til.

Å bli eldre er kanskje det mest underkjente feministiske prosjektet som finnes. Og for min del fĂžles det litt som Ă„ bli mer og mer som Madam Mim. Du ved – bustete lilla hĂ„r, upassans mye latter, og ein slags oppvĂ„gning. Ein overgang – bokstavelig talt – til en ny, friere versjon av mĂŠ sjĂžl.

For det er fordeler ved Ă„ bli eldre, altsĂ„. Ikke bare ved jeg mer (om bĂ„de livet og hvilke sko som faktisk ikke klemmer), men jeg gir ogsĂ„ dramatisk mer f***. Det er en slags magi i det. En slags heksekraft. Og apropos hekser: Dette er et ord  kvinner har fĂ„tt slengt etter seg nĂ„r vi er for kloge, for sterke, for bestemte, for skravlete, for barnlĂžse, for gamle – eller rett og slett bare i veien. Det skulle ikke mer til fĂžr naboen hvisket «trolldom» og tingretten fyrte opp bĂ„let. Rundt 60 000 mennesker ble drept i Europa under hekseprosessene – de fleste kvinner. Tenk pĂ„ det, neste gang noen sier ordet «heks» med nedladans tone.

Det Ă„ bli eldre som kvinne er en berg-og-dalbane av hormonstormer og humĂžrsvingninger som fĂ„r puberteten til Ă„ virke som en prĂžverunde. Beverly house houswife Lisa Vanderpump – med glitter, restauranter og reality – beskrev menopausen som brutal, og sammenlignet det med Ă„ vĂŠre 14 Ă„r. Hver. Eneste. Dag. For mange av oss er overgangsalderen en psykisk og fysisk rystelse. Det fĂžles som om kroppen driver med mĂžrk magi pĂ„ egenhĂ„nd. Men det skjer ogsĂ„ noe annet. Ein slags ny bevissthet. Du begynner Ă„ kjenne igjen dĂŠ sjĂžl igjen – den rĂ„, ekte, uredde versjonen, ei heks?

Jeg slĂ„r et slag for at «heks» er et hedersnavn. En heks ved hva ho vil. Ho har humor, historie og hormoner pĂ„ sin side. SĂ„ ja, jeg har rosa hĂ„r, som Madam Mim. Jeg ler hĂžyt. Jeg sier ting jeg mener. Og jeg sier det hĂžyt. Jeg er ikke en «hurpe». Jeg er en heks. Og det fĂžles ganske fantastisk. Heksa pĂ„ vei tilbake – ikke som trussel, men som et  ikon. Som feministisk urkraft. Ikke som et skummelt vesen, men som en kvinne som nekter Ă„ be om unnskyldning for Ă„ vĂŠre seg selv – enten hun rir pĂ„ sobelime, robotstĂžvsuger eller bare sine egne ideer.






Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

20250408

Camilla Collett og Ivar Aasen - nokre strĂžtankar

Eg vurderar Ă„ skrive "Eit Ă„r med Ivar Aasen" i 2026. Av fleire grunnar: 

  • Eg likar tidsepoka: Camilla Collett som eg tidlegare har skreve om er fĂždd same Ă„r som Ivar i 1813.
  • Dei to budde i sama by store delar av 1800-talet, sjĂžlv om begge reiste, Ivar Norge rundt, og Camilla Europa rundt. 
  • Ivar, som Camilla gjennomlevde nesten heile 1800-talet og dĂžydde i Christiania med eitt Ă„rs mellomrom, Camilla i 1895 og Ivar i 1895. 
  • Dei skreiv ogsĂ„ pĂ„ same arkaiske dansk-norsk, men stor Bogstav i Substantiv, som dei begge ikkje ville leggje frĂ„ seg. 
  • Eg vil finne ut om dei mĂžttes, sjĂžlv om biografar meienr Ivar vanka i eit "mannemiljĂž," sĂ„ var dei begge glade i Ă„ spasere i ein by med ikkje sĂ„ mange titalls tusen innbyggjarar, og fĂ„ kafear. Skreiv t.d Ivar i protokollen som mange andre store menn dĂ„ Camilla med stor stĂ„hei feira 80 Ă„r? Her mĂ„ eg grave... I dag oppdaga eg at Camillas nĂŠre ven, Aasta Hansteen, var opptatt av landsmĂ„l, dette mĂ„ eg finne meir ut av... 
Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

20250328

📚✹ BjĂžrnson i SĂžgne 2025 âœšđŸŽ¶

Velkommen til en uke full av kunst, litteratur, musikk og gode samtaler!

🗓 30. mars – 6. april
Tangvall bibliotek og SĂžgne Gamle PrestegĂ„rd inviterer til en rikholdig festival med noe for alle – enten du elsker bĂžker, nyskapende kunst, tankevekkende samtaler eller levende musikkopplevelser.

🎹 Åpning av kunstutstilling
đŸŽ€ ForfattermĂžter med bl.a. Marit Eikemo og Birger Emanuelsen
📖 Boklansering og samtaler om liv og litteratur
đŸŽŒ LĂ„tskrivercamp for ungdom
đŸ“” Livet uten skjerm med Sven Bisgaard Sundet
🧠 Kveldens hþydepunkt? Quiz med skjenkebevilling!

🎟 Gratis inngang pĂ„ de fleste arrangement – sjekk programmet og meld deg pĂ„ campen via Checkin.no!

Se fullt program pĂ„ nettsidene til Tangvall bibliotek og SĂžgne Gamle PrestegĂ„rd. Vi sees i SĂžgne! 🌾

#BjÞrnsonISÞgne #TangvallBibliotek #SÞgneGamlePrestegÄrd #Litteraturfestival #SÞrlandet #Kulturuke #AvloggetLiv #MaritEikemo #BirgerEmanuelsen #GratisKultur

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

20250325

ADHD-tanker

Jeg var 50 Ă„r da jeg fikk ADHD-diagnosen. Det var ingen kurs, ingen opplĂŠring i hvordan det egentlig er Ă„ leve med ADHD – ingen tips eller triks for hverdagen. Jeg har mĂ„ttet finne ut av det selv. Men jeg har jo ogsĂ„ sett ADHD pĂ„ nĂŠrt hold, i familien min.

Faren min, for eksempel – selv om jeg ikke sĂ„ sĂ„ mye til ham i hverdagen. Han var ute, alltid i gang med noe, grĂŒnder og leder i bĂ„de det ene og det andre. En ung pappa med mange jern i ilden – typisk ADHD. Det var fĂžrst i voksen alder jeg skjĂžnte at det kanskje var nettopp det han hadde.

Farmor derimot, henne sĂ„ jeg mer av. Hennes domene var kjĂžkkenet, og der gikk alt i full fart. NĂ„r hun vasket opp, stod spruten metervis. Hun snakket ofte om Ă„ "vĂŠre i sjoga" – i flyt, i bevegelse. Det var pĂ„ kjĂžkkenet hun inviterte hele familien pĂ„ komper, sitt tradisjonsrike one-pot-wonder. KjĂžkkenbenkene var fulle av maskiner laget pĂ„ farfars fabrikk – hjelpemidler som gjorde det mulig for henne Ă„ fortsette med det hun elsket, selv med begrenset energi.

Jeg tror det var hos henne jeg for fĂžrste gang sĂ„ en oppvaskmaskin. Og jeg sĂ„ hvordan hun i alderdommen forenklet. Da hun ikke lenger orket Ă„ bake pizza til alle barnebarna pĂ„ treff, bestilte hun like gjerne. Hun fant lĂžsninger som lot henne fortsette Ă„ gjĂžre det som var meningsfullt – pĂ„ sin mĂ„te, livet ut.

Jeg ser nĂ„ at farmor kanskje var den fĂžrste jeg kjente som levde med ADHD, uten at noen noensinne sa det hĂžyt. Hun hadde funnet sine egne systemer, sine egne snarveier, mĂ„ter Ă„ fĂ„ det til Ă„ fungere pĂ„. Ikke perfekt, ikke ryddig – men ekte. Og kanskje er det nettopp det jeg ogsĂ„ mĂ„ gjĂžre nĂ„: finne min mĂ„te. Min rytme. Mitt "sjog."

For det finnes ikke Ă©n fasit pĂ„ hvordan man lever med ADHD, sĂŠrlig nĂ„r man er voksen og kommer sent til forstĂ„elsen. Men det gĂ„r an Ă„ hente lĂŠrdom i det som har vĂŠrt, i de menneskene som gikk foran – kanskje uten diagnose, men med samme uro, samme driv, samme behov for mening. Og det gĂ„r an Ă„ gjĂžre som farmor: lage seg et liv der man fĂ„r vĂŠre seg selv, og samtidig fĂ„ vĂŠre med.

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

20250320

Broder deg eit lite stykke Hulda! đŸŒżđŸ§” #Huldai100


Hulda Garborg var ein av dei viktigaste forkjemparane for norsk klesskikk og folkedrakt pÄ byrjinga av 1900-talet.
Ho meinte bunaden skulle spegle norsk kultur og historie, men ogsÄ vere levande og tilpassa si samtid.

Ho var inspirert av gamle folkedraktar, men sĂ„g ikkje bunaden som ein kopi av fortida – snarare som ein vidarefĂžring av norske handverkstradisjonar med rom for personleg uttrykk og nyskaping.

Ein av bunadane ho arbeidde med, var Gol-bunaden, som ho vidareutvikla i si eiga tolking. Huldabunaden vart skapt pÄ bakgrunn av gamle drakttradisjonar frÄ Hallingdal, men i hennar versjon fekk han rikare broderi og ein ny komposisjon inspirert av folkekunsten.

Dette broderiet er ei personleg tolking av ein detalj frĂ„ Huldas bunadsdesign. NĂ„r du broderer, finst det ikkje noko «rett» eller «feil» – kvart sting er ei historie, og kvar tolking gjer broderiet unikt. I gamal tid vart personlege variasjonar sett pĂ„ som eit kjennemerke pĂ„ ekte handverk – eit uttrykk for skaparglede og individuell fridom.

Du trenger:

  • NĂ„l
  • Brodergarn
  • Stoff

Slik gÄr du fram:

✅ Om du Ăžnsker Ă„ bruke broderiramme, fest stoffet i ramma og skru til slik at det sit stramt. Det gĂ„r ogsĂ„ fint Ă„ brodere utan ramme.

✅ Start med eit sting der du kjenner det hþver best. Dette er ditt broderi, og handarbeid skal berast av fridom og skaparglede! 🌿

✅ Om du gjer ein feil, ikkje fortvil – i gamal tid vart smĂ„ feil sett pĂ„ som eit kjennemerke pĂ„ ekte handverk.

✅ La trĂ„dane leve! Hulda Garborg var ikkje redd for Ă„ fornye og tolke pĂ„ sin mĂ„te – lat deg inspirere!

✅ NĂ„r broderiet er ferdig, kan du la det vere i broderiramma (om du nyttar det,) ramme det inn, eller sy det pĂ„ eit klede eller ei lomme – slik Hulda sjĂžlv ville gjort!

📾 Ta gjerne bilete av broderiet ditt undervegs eller nĂ„r det er ferdig, og del med emneknaggane:
#HuldaBroderi #Huldai100

đŸ“© Vil du dele eller fĂ„ rĂ„d? Kontakt gjerne @smeigedag i sosiale medium.

🎉 Lukke til med broderiet ditt – lat trĂ„den binde fortid og framtid saman! đŸ§”âœš

Om prosjektet

MĂžnsteret er ein del av prosjektet «Hulda i 100 – Workshops og Digital formidling,» delprosjekt av "Eit Ă„r med Hulda Garborg" – eit digitalt og litterĂŠrt prosjekt som lĂžftar fram arven etter Hulda Garborg.

#CultivaEkspress #NasjonaltGarborgsenter

MĂ„let med delprosjektet:
Å skape engasjement og brei interesse for Hulda Garborg sitt liv, verk og kulturarv gjennom workshops og digitale arrangement i Kristiansand.

Delprosjektet "Hulda i 100" fokuserer pÄ:

📍 Workshops for ungdom
Interaktive verkstader i samarbeid med lokale bibliotek og skular der ungdom blir introdusert for Hulda Garborg sitt bidrag til norsk kulturarv.

📍 Digital formidling
Produksjon og distribusjon av korte videoar og innlegg som viser Hulda si rolle i feminismen og folkemÄlsrÞrsla, retta mot eit moderne publikum.

ProsjektmÄl:

1ïžâƒŁ To workshops ved lokale bibliotek/butikkar/kultursentra i Kristiansand kommune.
2ïžâƒŁ Produksjon av fem korte broderivideoar som publiserast pĂ„ sosiale medium.
3ïžâƒŁ Eit avsluttande arrangement som markerer Hulda si rolle i norsk kulturhistorie.

📅 Prosjektperiode: 1. mars – 31. august 2025

Tidsplan og milepĂŠlar:

📌 Januar 2025: Oppstart – lansering av digitale kanalar
📌 Februar – April 2025: Lþpande publisering, planlegging av workshops
📌 Mai 2025: Gjennomfþring av interaktive verkstader
📌 Juni – Juli 2025: Oppfþlging og utvikling av materiale
📌 August 2025: Avsluttande arrangement
📌 September – Desember 2025: Evaluering og planlegging av bokutgjeving i 2026

HovudmÄl:

🎯 Lyfte fram Hulda Garborg sitt liv, verk og arv for eit moderne publikum.
🎯 Styrkje interessa for kulturarv og litteratur, spesielt kvinner i norsk kulturhistorie.
🎯 Fremje mangfald, refleksjon og engasjement i Kristiansands kulturliv.

DelmÄl:

✅ Skape ein levande digital plattform med daglege innlegg.
✅ Engasjere unge og vaksne i workshops.
✅ Produsere korte filmar og digitalt innhald.
✅ Etablere partnerskap med lokale bibliotek og kulturaktþrar.

Samfunnsbygging:

📍 Prosjektet styrkjer lokal identitet og fellesskap gjennom kulturformidling.

📍 Engasjement: Workshops kan inspirere unge til Ă„ delta aktivt i kulturfeltet.

📍 MiljĂžperspektiv: Digital formidling reduserer klimaavtrykket ved Ă„ minimere reising og fysiske trykksaker.

📍 Langsiktig verdi: Produksjonen av digitale ressursar sikrar varig dokumentasjon av Hulda Garborg sitt bidrag til norsk kulturhistorie.

📍 Nyskapande formidling: Bruken av digitale lĂžysingar viser korleis tradisjonell kulturarv kan formidlast pĂ„ nye mĂ„tar.








Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Abonner pÄ: Innlegg (Atom)