8. mars

 📚✨ Jeg gleder meg til å snakke om vennskapet mellom Camilla Collett og Amalie Skram på Ingeborg Refling Hagens kulturhus på Kvinnedagen 8. mars! 🌷 

Denne kvelden slal vi dykke ned i historien om to banebrytende forfattere. Camilla Collett (1813-1895) og Amalie Skram (1846-1905) som var nære venner og møttes i Kristiania og København, og de skrev varme og ærlige brev til hverandre. ✉️💌

Vi feirer deres sterke bånd og kamp for kvinners rettigheter i en tid der det var krevende å være kvinnelig forfatter. 👩‍💻✨

Ikke gå glipp av denne inspirerende kvelden! Vi sees! 🎉 #Kvinnedagen #CamillaCollett #AmalieSkram #Forfattere #Kvinnestyrke

Fru Rejnertson som en bro mellom to forfattere

  

Bifiguren Fru Rejnertson, som dukker opp i både Constance Ring og Lucie av Amalie Skram, er en bemerkelsesverdig karakter. Gjennom sine nøkterne observasjoner og skarpe kommentarer fungerer hun som en viktig motstemme til patriarkatets maktstrukturer. Hennes resignerte, men klare stemme belyser de usynlige lenkene som holder kvinner fast i samfunnets normer. I Fru Rejnertson kan vi ane et ekko av Camilla Collett, Norges første store feministiske forfatter, som også var en uredd kritiker av samfunnets forventninger til kvinner.

---

En mulig hyllest til Camilla Collett

Det er nærliggende å tolke Fru Rejnertson som en hyllest til Camilla Colletts livsverk. Collett var en pionér som med Amtmandens Døtre og sine essays rettet søkelyset mot kjønnsnormer og ekteskapets begrensninger. Fru Rejnertsons kynisme overfor ekteskapet, illustrert gjennom sitatet: «Vi gifter os jo allesammen med så at sige offentlige mandtimmere», reflekterer en lignende kritikk av patriarkatet som vi finner hos Collett. Fru Rejnertsons kommentarer er bitende, men bærer samtidig preg av pragmatisme og resignasjon.

Et annet sitat som speiler Colletts samfunnskritikk er hennes betraktning om kvinners stilling i verden:
«Verden er indrettet paa, at Kvinderne skal være gift; ulykkelig blir de, det vil sige til en Tid; men et ugift Fruentimmer, – ja, hendes Lod er dog endnu langt sørgeligere.» Collett sa det slik: "Brylluper er oppfunnet for de ulykkelige. De gjør ganske samme nytte som cymbalene og paukene ved de villes ofringer; de bedøver offeret og overdøver dets skrik." Gjennom slike uttalelser plasserer Amalie Skrams "Fru Rejnertson" seg som en stemme for kvinner som lever innenfor samfunnets normer, men som også er smertefullt bevisst på de begrensningene disse normene skaper.

---

Et vennskap mellom to pionerer

Amalie Skram og Camilla Collett møttes flere ganger i Kristiania og København, der de delte samtaler om litteratur og samfunnsutvikling. Collett refererte til dem begge som "Valkyrier," sterke og skjebnesvangre kvinner som kjempet for rettferdighet i en verden som ofte forsøkte å marginalisere dem.

Selv om Collett var over 30 år eldre enn Skram, hadde de mye til felles. Begge brøt med samtidens forventninger til kvinner, både gjennom sine livsvalg og sin litteratur. Brevvekslingen mellom dem bar preg av varme og gjensidig respekt. Collett beskrev Skram som en «diktersøster» og beundret hennes evne til å sette ord på de mørkeste sidene av kvinneliv, noe Collett selv også gjorde, men med en annen tone og stil.

---

Felles kamper – ulike uttrykk

Selv om Collett og Skram nærmet seg kjønnsproblematikken på forskjellige måter, delte de et felles mål om å utfordre samfunnets urettferdige kjønnsnormer.

• Camilla Collett: En optimistisk pionér som trodde på muligheten for endring gjennom litteratur og offentlig debatt.
• Amalie Skram: En kompromissløs realist som skildret konsekvensene av samfunnets undertrykkelse uten å tilby en vei ut.

Fru Rejnertsons resignerte blikk på ekteskapets dobbeltmoral kan sees som en refleksjon av Colletts skarpe analyser, videreført i Skrams kompromissløse stil.

---

Fru Rejnertson i Constance Ring

I Constance Ring har Fru Rejnertson en sentral rolle som en samtalepartner for hovedpersonen. Som en eldre kvinne som har erfart livets harde realiteter, fungerer hun som en realistisk og pragmatisk stemme. Hennes utsagn om hvordan kvinner bør «skaffe seg den samme fortid som mennene» reflekterer hennes forståelse av kjønnsforskjeller i moral: «Så vidt muligt skaffe sig den samme fortid som mændene. [...] Ægteskaberne vilde bli meget lykkeligere på den vis.» Gjennom hennes karakter får vi innblikk i en mulig skjebne for Constance, der tilpasning og resignasjon blir løsningen på samfunnets krav.

---

Fru Rejnertson i Lucie

I Lucie er Fru Rejnertson en del av det sosiale nettverket rundt Lucie. Selv om hun har en mindre fremtredende rolle enn i Constance Ring, bidrar hun til romanens skildring av hvordan borgerskapet dømmer kvinner som trår utenfor samfunnets normer. Likevel viser hun også sympati for Lucie, noe som igjen understreker hennes kompleksitet som karakter.

---

Fru Rejnertson som en bro mellom to forfattere

Gjennom Fru Rejnertson har Amalie Skram skapt en karakter som både speiler og viderefører Camilla Colletts kamp for kvinners rettigheter. Hun representerer en resignasjon som er like smertefull som den er realistisk, men også en evne til å se gjennom samfunnets hykleri med skarp humor og pragmatisme. På denne måten står Fru Rejnertson som en bro mellom to av Norges viktigste feministiske forfattere – Camilla Collett og Amalie Skram.

---

Kunstig intelligens reddar Hulda Garborgs brev.

Kvinnene som blir gløymde

I likskap med andre store (kvinnelige) forfattarar, som Camilla Collett, er ikkje breva til Hulda Garborg ferdig transkriberte frå Nasjonalbiblioteket si hand. Dette framstår som eit paradoks når vi veit kor grundig brevsamlingar frå Hamsun, Ibsen, Bjørnson og Kielland har blitt behandla. Hadde eit slikt etterslep eksistert for nokon av desse store mannlege forfattarane, ville det blitt sett på som ein skandale.

Nasjonalbiblioteket tek grep

Heldigvis har Nasjonalbiblioteket no byrja å ta tak i denne ubalansen. Dei tilbyr digital nedlasting av breva og gratis programvare for transkripsjon. Dette er eit viktig steg for å gjere breva til forfattarar som Hulda Garborg meir tilgjengelege, og eg ser fram til å bidra til dette arbeidet gjennom ein nasjonal dugnad.

Ei innovativ løysing frå pandemien

Eg deltok nyleg på eit transkripsjonskurs arrangert av biblioteket via Zoom, og det var inspirerande å høyre korleis denne ideen oppstod under pandemien. Ein bibliotekar fortalde at forskarar plutseleg sat heime, utan tilgang til samlingane i biblioteket, og det blei nødvendig å finne nye måtar å halde forskinga i gang på.

Løysinga var å mobilisere «vanlege folk» til å delta i transkripsjonsarbeidet frå sine eigne heimekontor. Dette er eit døme på korleis krisetid kan føre til innovasjon, og utan tvil eit stort framsteg for demokratiseringa av historisk forsking.

Utfordringar med programvara

Men: og her kjem eit stort «men». For meg, som har ADHD, opplever eg at programvara for transkripsjon er tungvint, og prosessane meir kompliserte enn dei treng å vere. Dette resulterer ofte i frustrasjon og feiltolkingar som eg rett og slett ikkje har tid til å rette opp.

Det er her teknologi som kunstig intelligens viser sitt potensial.

Ein snarveg med kunstig intelligens

I staden for å streve med programvara, lastar eg opp dagens brev til ChatGPT, som i løpet av nokre sekund transkriberer heile teksten. Det sparer meg for mykje tid og energi, og resultatet er overraskande presist.

Sjølv om dette kanskje ikkje er heilt i tråd med Nasjonalbiblioteket sin føretrekte arbeidsprosess, sender eg transkripsjonen inn likevel – i håp om at breva etter Hulda Garborg kan bli meir tilgjengelege for forskarar, studentar og litteraturinteresserte.

Kulturarv for alle

Det er viktig å understreke at dette ikkje handlar om å undergrave arbeidet til Nasjonalbiblioteket, men snarare om å utforske korleis moderne teknologi kan støtte og effektivisere ein tidkrevjande prosess.

Kanskje kan dette til og med opne for ein ny diskusjon om korleis vi kan kombinere menneskeleg innsats og maskinell intelligens for å gjere kulturarven vår meir tilgjengeleg.

Eit teknologisk løft for Hulda

Eg gler meg til å bidra til at breva til Hulda Garborg får den merksemda dei fortener – på hennar eigne premiss, men med eit lite teknologisk løft.

Transkripsjonen frå Chat GTP:

9. Januar 18 : 

Goddag Gubben min!

I går leste vi at den nygifte Arne måtte reise hals over hodet fra sin gravide kone Hulda på Kolbotn. I dag skriver Hulda til ham: Aa nei du da som reiste fra Frakken, hvad skal du nu gjøre naar du Kommer til Byen, i dag kan jeg ikke faa Bud til Anna heller og Klokka saa jeg efter med det samme du var reist for jeg
tænkte du havde glemt den, men da jeg ikke kunde opdage den saa
var jeg vis paa du havde den, nu fandt jeg den for lidt siden i (*Veolesovm?) vet ikke hva dette ordet kan være...)

Anna Kom med Belt-Ivar; men du kan tro jeg sov ikke mye inat alligevel, det var rent
umulig for mig aa lægge mig trygt til, jeg syntes hele Tiden du skulde Komme snart ser du, saa i Dag er jeg noksaa træt og nervøs. Anna stod op Kl. 7 og
Kogte Kaffe saa drak jeg paa Sengen og la mig til igjen naar hun var gaat, ogsaa holdt Sjapa og jeg rigtig

Frokost Kl. 11. Vi Kunde ikke Komme ud i Formiddag, for det snede saa
tæt og voldsomt at jeg Kunde ikke se Svarthuguvatnet. Sjapa har
forresten vært rent fortvilet i Dag hun har graat og ledt efter dig hele Tiden. Nu i Eftermiddag er det Klart

igjen, og slik en Himmel har det ikke vært her før, jeg var næsten ræd. Vi gik en Tur paa Sjøen nu for at betragte den fra alle Kanter. Jeg skal ikke forsøge at herkreve det for dig, jeg drømte mig langt ned i Syden. Trona var fulstændig ildsprudende Bjerg. Vesuv
laa frygtelig foran mig, jeg saa Krateret, (*Rogsvilen?) Ilden og rundt om var det i matteste Lilla og Rosa og saa pludselig stærke skrigende grønt og rødt igjen.

Nu bliver det fælt, og en stor Ildebrand bag Eimenfjeldet – Jo, Dagen har vært lidt drùg, det kan ikke nægtes, men jeg føler mig ikke mere ensom her end jeg gjorde i Byen.

Trang er jo saa sent værdiløst – men naa Kan du gjerne vide hvor dum jeg er lel, ogsaa Kan du være lidt sendt paa mig nu mens du er borte det faar ikke hjælpe. Du har jo det at jeg har vært i daarligt Humør sommetider, og da vil i grunden altid saa inderlig gjerne fortælle dig

hvorfor, men det er som jeg var muret igjen, hvis jeg forsøger at snakke da saa tuter jeg bare, huf. At det er en Ulykke ikke at kunne snakke, men siden jeg nu har begynt at skrifte, saa kan jeg gjerne fortælle den andre Tingen ogsaa som har

plaget og som er ligesaa dumt som det andet. Jeg finder altid at det Kommer over mig saan en Følelse af Ulykke, Ensomhed og Forladshed, at jeg ønsker jeg Kunde dø med det samme. Jeg synes aldrig jeg kan faa graat nok, jeg Kunde graate mig rund. Ja, jeg synes jeg maa holde paa graate aa graate og bare graate saalænge jeg lever, fordi det er ingen som bryr sig om

mig, jeg er saa rent tilovers. Det maa vel være et slags Nervøsitet det ogsaa. Det kan Komme af saa lite ofte, for Ex. nu inde i Byen da du var saa mye ude med Frk. K. Du kan ikke tænke dig hvor vondt jeg havde det mange ganger.

Transkribus

Ein av dei store utfordringane med å skrive om Hulda Garborg kvar dag i "Eitt år med Hulda Garborg" er at mange av breva hennar framleis ikkje er transkriberte frå Nasjonalbibliotekets handskrivne originalar. (Hadde ikkje dette vore ei skandale dersom det hadde vore tilfelle for ein mannleg forfattar av Huldas rang? Det same gjeld for Camilla Collett, men sidan ho skreiv så mange brev, og Nasjonalbiblioteket har eit pågåande prosjekt, valde eg å ikkje transkribere dei resterande sjølv.)

No, i 2025, må eg til pers og gjer nokre førebuingar. Korleis var Huldas handskrift? Er ho like utfordrande å tolke som Camilla Collett si? På nettsida til Nasjonalbiblioteket finn eg informasjon om programmet Transkribus, som Nasjonalbiblioteket nyttar til maskinassistert handskriftsgjenkjenning.

Sjekk her: Transkribus. Nasjonalbiblioteket har utvikla modellen NorHand 1820-1940, som er ope tilgjengeleg for alle. For å jobbe med materiale frå NB i Transkribus har dei laga ein app (merk: appen krev innlogging, ta kontakt med oss for tilgang). Brukarar må opprette ein brukarkonto i Transkribus. Ta kontakt med dh-lab@nb.no ved behov for rettleiing.

Dette skal eg gå i gang med no!

Eit år med Hulda Garborg heile 2025

Bli med på ei unik reise gjennom livet til ei av dei mest inspirerande kvinnene i norsk historie! Forfattar og nasjonsbyggjar Hulda Garborg (1862–1935) var ei banebrytande kulturpersonlegdom, teaterdirektør, folkedansar og forkjempar for norskdomsrørsla. Ho var ikkje berre ein stor inspirasjon i si tid, men har sett varige spor som vi framleis kjenner i dag. Ho arbeidde heile livet for norsk kultur, språk og tradisjonar, og var ei sterk stemme for kvinnerettar og folkekultur. Hulda var ein visjonær som kombinerte kjærleik til norsk kulturarv med nytenking innan teater, litteratur og samfunnsaktivisme. Ho var ei kvinne som ikkje berre skapte, men som forandra framtida.

I 2025 inviterer vi deg til å følgje Hulda kvar dag i Facebook-prosjektet “Eit år med Hulda Garborg”! Eg finn fram aktuelle tekstar, artiklar og brev, dag for dag, og kommenterer dei med innsikt og kjærleik til emnet. Her får du moglegheita til å bli kjend med Hulda si verd, slik ho levde den, akkurat på denne datoen. Ei viktig kjelde blir Arnhild Johanna Skres fabelaktige biografi om Hulda Garborg frå 2011, i tillegg til Huldas eigne titlar og brev frå Nasjonalbiblioteket.

Følg med på denne sida for daglege oppdateringar og innsikt i Hulda sitt fascinerande liv. Del gjerne vidare med vener, familie og andre som er opptekne av norsk kultur og historie. Lat oss saman oppdage, heidre og inspirerast av Hulda Garborg – ei kvinne som aldri slutta å skape, drøyme og kjempe!

Takk:
Nasjonalt Garborgsenter

Sorg

Trump "liner opp" sin regjering i rekordcfart!Jeg husker hvor sjokkert og TRIST jeg var i 2016, da Donald Trump ble valgt til president. Den følelsen var jeg ikke alene om, og reaksjonene etter valget var sterke. Dette var året da #MeToo-bevegelsen virkelig fikk foDfeste, og satte et globalt søkelys på seksuell trakassering og overgrep. Det kom jo noe godt ud av dette, heldigvis!

Nå, i 2024, undrer jeg meg på hva slags bevegelser som kan komme. Er det greit at den påtroppende presidenten utnevner en forsvarsminister som motsetter seg kvinners tilstedeværelse i militæret? I 2024???Heldigvis har vi her i Norge en inspirasjonskilde i Prinsesse Ingrid, som viser at både mot og lederskaB er tidløse verdier. Men Trumps gjenvalg kan få dype konsekvenser både nasjonalt og internasjonalt, og vi vil sannsynligvis (og heldigvis) se nye sosiale bevegelser, økonomiske endringer og endrede diplomatiske relasjoner i kjølvannet av hans valgseier.

Trump har klart å bygge en bred koalisjon, med støtte fra mange ulike grupper – noe som betyr at Demokratene kanskje må revurdere sin strategi? Ligevel er jeg rasende over at mer enn halvparten av USAs befolkning fortsetter å støtte en leder som representerer en patriarkalsk og ganske fiendlig politikk. Igjen og igjen. - Og jeg håper at flere innser betydningen av å fortsette kampen for ligestilling og rettferdighed. Det er viktigere enn noensinne å engasjere seg i politiske prosesser, og å påvirke fremtidige valg for å skabe et mer inkluderende og rettferdig samfunn.

Ungdomsspråg på Sørlandet

Språg er mer enn bare ord – det er et uttrykk for identitet, tilhørighet og kultur blant unge mennesker. 🌈👩‍🎤👨‍🎤

Da jeg var liden i Søgne på 70-tallet, budde det bare 4000 mennesker der, og de fleste hadde vært i bygda i generasjoner. Som mange andre barn gikk jeg ikke i barnehage, og språgtilfanget «mi bånn» hadde til rådighed var ganske så begrensa. Den språklige påvirkningen kom primært fra familie og nærmiljø, noe som resulterte i en dialekt prega av lokal tradisjon.

I dag er Søgne en bydel i Kristiansand, og kommunen har vokst til å huse over 115 000 innbyggere med over 200 forskjellige nasjonaliteter. Den språglige dynamikken har endret seg dramatisk. Barnehavesektoren har blitt utbygd, og de fleste barn begynner i barnehave som 1-2-åringer. Dette gir et helt annet språkmiljø, der barn eksponeres for et mangfold av språg og kulturer fra en tidlig alder.

I min ungdom var det vanlig at ord som «ikkje,» «bru,» «jau» og «tri» samt blaude konsonanter ble bytta ud av mange som flyttet ut av bygda. I dag skjer dette med de fleste ungdommer som fortsatt bor her. Det er ikke rart at ungdommer snakker annerledes enn foreldrene; ungdommers språk er, og har alltid vært, en dynamisk del av vår kultur.

Språget ungdom bruker er ikke bare et kommunikasjonsmiddel, men også en måte å udtrykke identitet og tilhørighet. Det reflekterer samfunnsendringer, kulturell påvirkning og en stadig mer globalisert verden. Ungdomsspråg er preget av slang, nye udtrykksformer og innfldtelse fra sosiale medier. Denne utviklingen er et tegn på at språget er i kontinuerlig endring, og at det tilpasser seg de unges liv og virkelighed.

Det som ei gang var et begrensa språgtilfang i en liten bygd, har nå blitt et mangfoldig og dynamisk språglandskap. Ungdommer i dag har tilgang til en rikere språglig erfaring, og de skaper sin egen identitet gjennom sitt språg. Dette er en påminnelse om at språget alltid vil være i udvikling, og at ungdommer vil fortsette å være i front av denne forandringen.

Ungdomsspråg gir oss verdifulle innblikk i hvordan nye generasjoner opplever og navigerer i verden. Det er viktig å anerkjenne og respektere denne språglige udviklinga, for den er en del av det som gjør oss menneskelige: evnen til å tilpasse oss, lære og vokse.

Åffår er ungdomsspråg viktig?  

1. Identitet: Ungdomsspråg hjelper unge til å uttrykke hvem de er og skape en følelse av fellesskab med jevnaldrende. ✊

2. Kreativitet: Bruken av språget gir rom for kreativitet og innovasjon, der nye ord og uttrykk oppstår i takt med samfunnets udvikling. 🎨

3. Kultur: Ungdomsspråg gjenspeiler kulturelle trender, sosiale mediers innflytelse og globale bevegelser. 🌍

Udvikling og endring:  

Ungdomsspråget er i stadig endring! Ord og udtrykk som var populære for noen år siden, kan fort bli utdatert. Det er en spennende prosess som viser hvordan språget udvikler seg med tidens gang. 🔄

Inkludering:  

Vi må også huske at ungdomsspråg kan være ekskluderende for de som ikke er en del av gruppa. Det er viktig å finne en balanse mellom å omfavne ungdomsspråg og å kommunisere på en måte som inkluderer alle. 🤝

Hva tenker du om ungdomsspråg? Har du noen favoritter eller eksempler? Del gjerne dine tanker i kommentarfeltet! 💬✨

#Ungdomsspråg #SpråkOgKultur #Identitet #Kreativitet #BlaudeKonsonanter