Eg kjem jo rett frĂ„ Bibelbeltet. SĂžrlandet. Landsdelen der Trump er konge og det stĂ„r eit bedehus pĂ„ kvart eit gatehjĂžrne – og i Kvadraturen, ja der stĂ„r dei tett, skal eg seie deg. Kvart hjĂžrne, kvar smau, ein plass for syndsforlating og smale tankar. Heimbyen min, Kristiansand, er kjend for Quart, Palmesus og Mette-Marit – ho med familien som jo er ein festival i seg sjĂžlv. Men pĂ„ sida av strandpromenaden, bak palmetrĂŠr i plast og snadderloff, ligg bygdane, dei smĂ„, (kyst)nĂŠre, utbyggingsvennlege bygdene. Dei som vaks seg doble pĂ„ 80-talet, bĂ„de i folk og i sjĂžlvtillit. Med litt hjelp frĂ„ “dei som kjente nokon i kommunen”. Ja, kjenner du nokon pĂ„ topp der, dĂ„ fĂ„r du byggelĂžyve – sĂ„ enkelt er det. OrdfĂžrar og byens rikaste mann drog pĂ„ ferieturar i lag og bestemte korleis sentrum skulle sjĂ„ ut. Resultatet? Ein bykjerne som liknar ein middels amerikansk kyrkjegard. Med plen. Med stein. Med nips og nok parkeringsplassar til Ă„ romme alle pĂ„ sĂžrkysten.
Men for dei som ikkje berre kĂžyrer forbi – som KnausgĂ„rd skriv i Min kamp – eller ror seg fast i Lundeelva, som Jan Erik Vold skriv i Mor Godhjertas glade versjon. Ja, sĂ„ finst det meir Ă„ sjĂ„. Ein kan lĂžfte blikket – lĂžfte det hĂžgt – opp mot Randsheia pĂ„ Tangvall. Og kva ser du der? Der stĂ„r det eit SĂžgne-skilt. I Hollywood-stil. Og ein elefant. Ja, ein elefant. Midt i det grĂžne. Det stĂ„r i skarp kontrast til det offisielle kunstverket i rundkĂžyringa nedanfor – statuen av “Sol”, steinalderkvinna. SĂžgnes fĂžrste innbyggjar, 9000 Ă„r gamal, og likevel mĂ„ ho stĂ„ og sjĂ„ opp pĂ„ ein betongkloss og ein elefant som har rymd frĂ„ Leos Lekeland.
Hollywood-prega? Javisst. Det kjem frĂ„ ein heilt eigen, lokal tradisjon: “MĂ„ge Steffan”. I fĂžlgje SĂžgnes eiga historieforteljar, den legendariske Sturla Ertzeid, var det ei feiring av St. Stefans dag, 2. juledag. Men sĂ„... gjekk det litt av hengslene. Slik det gjerne gjer. Eitt Ă„r blei bokstavane pĂ„ det brutalistiske rĂ„dhuset bytta om. GĂSNE kommune stod det plutseleg. Postkassar blei sprengt. SĂžppel velt ut i HĂžllegada. Det luktar "gude." Det luktar polyester. For det var dei same gjengen som var kongar pĂ„ handballbanen i NygĂ„rdshallen og sadd pĂ„ Benoni. Ja, Benoni – med den plast-hamburgeren pĂ„ taket. Polyester-patriotisme. American-sĂžrlandsk stil. DĂ„ Benoni gjekk inn, tok SĂžgnefolk med seg hamburgeren. Han fekk seg mange ein rundtur i rundkĂžyringane rundt juletider, som elefanten altsĂ„ i 2024. Lensmannen sĂ„g mellom fingrane pĂ„ Ă„ttitalet. Det var jo ein "mĂ„ge steffan-"tradisjon. Det var jo SĂžgne. Men dĂ„ den amerikanskinspirerte elefanten blei stole frĂ„ Leos Lekeland i VĂ„gsbygd og plassert ved sida av Sol i rundkĂžyringa pĂ„ Tangvall, ja – dĂ„ var lensmannen pensjonert, og SĂžgne slugt av kommuneelefanten Kristiansand.Kristiansand politikammeret oppklarte forholdet. Anmeldte saka. Men SĂžgne-folket svarte: “DĂ„ save mi jĂžu bare ud ein elefant, Ă„ sĂŠtte pĂ„ heia.” Som sagt. SĂ„ gjort. Og no prydar ogsĂ„ elefanten klistremerke og dumperstickers bygda. Og eg elskar det. Eg elskar SĂžgne. Men ĂŠ lige ikkje Trump. Og eg blir nok ikkje heilt vandt til tanken pĂ„ at SĂžgne, med alle sine miljĂž og sitt mangfald, skal reduserast til ein MAGA-elefant. SĂžgne-kulturen er sjĂžens kultur. Overfartens. BĂ„dens. Det Ă„ legge ut. Det Ă„ kome heim. Og nĂ„r du kjem deg over havet, og ser kor "greit" dei har det i AmĂŠrrika? Er det ikkje ein liten bismag? #Elefant "StaEsel