20241114

Sorg

Trump "liner opp" sin regjering i rekordcfart!Jeg husker hvor sjokkert og TRIST jeg var i 2016, da Donald Trump ble valgt til president. Den følelsen var jeg ikke alene om, og reaksjonene etter valget var sterke. Dette var året da #MeToo-bevegelsen virkelig fikk foDfeste, og satte et globalt søkelys på seksuell trakassering og overgrep. Det kom jo noe godt ud av dette, heldigvis!

Nå, i 2024, undrer jeg meg på hva slags bevegelser som kan komme. Er det greit at den påtroppende presidenten utnevner en forsvarsminister som motsetter seg kvinners tilstedeværelse i militæret? I 2024???Heldigvis har vi her i Norge en inspirasjonskilde i Prinsesse Ingrid, som viser at både mot og lederskaB er tidløse verdier. Men Trumps gjenvalg kan få dype konsekvenser både nasjonalt og internasjonalt, og vi vil sannsynligvis (og heldigvis) se nye sosiale bevegelser, økonomiske endringer og endrede diplomatiske relasjoner i kjølvannet av hans valgseier.

Trump har klart å bygge en bred koalisjon, med støtte fra mange ulike grupper – noe som betyr at Demokratene kanskje må revurdere sin strategi? Ligevel er jeg rasende over at mer enn halvparten av USAs befolkning fortsetter å støtte en leder som representerer en patriarkalsk og ganske fiendlig politikk. Igjen og igjen. - Og jeg håper at flere innser betydningen av å fortsette kampen for ligestilling og rettferdighed. Det er viktigere enn noensinne å engasjere seg i politiske prosesser, og å påvirke fremtidige valg for å skabe et mer inkluderende og rettferdig samfunn.


Ungdomsspråg på Sørlandet


Språg er mer enn bare ord – det er et uttrykk for identitet, tilhørighet og kultur blant unge mennesker. 🌈👩‍🎤👨‍🎤

Da jeg var liden i Søgne på 70-tallet, budde det bare 4000 mennesker der, og de fleste hadde vært i bygda i generasjoner. Som mange andre barn gikk jeg ikke i barnehage, og språgtilfanget «mi bånn» hadde til rådighed var ganske så begrensa. Den språklige påvirkningen kom primært fra familie og nærmiljø, noe som resulterte i en dialekt prega av lokal tradisjon.

I dag er Søgne en bydel i Kristiansand, og kommunen har vokst til å huse over 115 000 innbyggere med over 200 forskjellige nasjonaliteter. Den språglige dynamikken har endret seg dramatisk. Barnehavesektoren har blitt utbygd, og de fleste barn begynner i barnehave som 1-2-åringer. Dette gir et helt annet språkmiljø, der barn eksponeres for et mangfold av språg og kulturer fra en tidlig alder.

I min ungdom var det vanlig at ord som «ikkje,» «bru,» «jau» og «tri» samt blaude konsonanter ble bytta ud av mange som flyttet ut av bygda. I dag skjer dette med de fleste ungdommer som fortsatt bor her. Det er ikke rart at ungdommer snakker annerledes enn foreldrene; ungdommers språk er, og har alltid vært, en dynamisk del av vår kultur.

Språget ungdom bruker er ikke bare et kommunikasjonsmiddel, men også en måte å udtrykke identitet og tilhørighet. Det reflekterer samfunnsendringer, kulturell påvirkning og en stadig mer globalisert verden. Ungdomsspråg er preget av slang, nye udtrykksformer og innfldtelse fra sosiale medier. Denne utviklingen er et tegn på at språget er i kontinuerlig endring, og at det tilpasser seg de unges liv og virkelighed.

Det som ei gang var et begrensa språgtilfang i en liten bygd, har nå blitt et mangfoldig og dynamisk språglandskap. Ungdommer i dag har tilgang til en rikere språglig erfaring, og de skaper sin egen identitet gjennom sitt språg. Dette er en påminnelse om at språget alltid vil være i udvikling, og at ungdommer vil fortsette å være i front av denne forandringen.

Ungdomsspråg gir oss verdifulle innblikk i hvordan nye generasjoner opplever og navigerer i verden. Det er viktig å anerkjenne og respektere denne språglige udviklinga, for den er en del av det som gjør oss menneskelige: evnen til å tilpasse oss, lære og vokse.


Åffår er ungdomsspråg viktig?  

1. Identitet: Ungdomsspråg hjelper unge til å uttrykke hvem de er og skape en følelse av fellesskab med jevnaldrende. ✊

2. Kreativitet: Bruken av språget gir rom for kreativitet og innovasjon, der nye ord og uttrykk oppstår i takt med samfunnets udvikling. 🎨

3. Kultur: Ungdomsspråg gjenspeiler kulturelle trender, sosiale mediers innflytelse og globale bevegelser. 🌍


Udvikling og endring:  

Ungdomsspråget er i stadig endring! Ord og udtrykk som var populære for noen år siden, kan fort bli utdatert. Det er en spennende prosess som viser hvordan språget udvikler seg med tidens gang. 🔄


Inkludering:  

Vi må også huske at ungdomsspråg kan være ekskluderende for de som ikke er en del av gruppa. Det er viktig å finne en balanse mellom å omfavne ungdomsspråg og å kommunisere på en måte som inkluderer alle. 🤝


Hva tenker du om ungdomsspråg? Har du noen favoritter eller eksempler? Del gjerne dine tanker i kommentarfeltet! 💬✨


#Ungdomsspråg #SpråkOgKultur #Identitet #Kreativitet #BlaudeKonsonanter


20241108

Camilla Collett Bot: En saga om "Haab," HTML og total kollaps


Oppdatering: Takket være god hjelp fra  flinke folk i Driv Agder er en testversjon av Camilla Collett Bot nå publisert på www.camillacollett.com Sjekk ut! 
 
Etter to uker med daglige forsøk og feiling, må jeg kaste inn håndkleet på et prosjekt jeg virkelig hadde sett frem til å dele: "Camilla Collett Bot." Jeg ønsket å gjøre en digital Camilla Collett tilgjengelig for alle, gratis – en digital samtalepartner for deg og meg, inspirert av hennes tanker, humor og skarpe samfunnsblikk.

Hver dag startet jeg med håp og nye løsninger, forslag fra ChatGPT og uendelige tråder med "Hvordan gjøre chatbot gratis tilgjengelig?" Konklusjonen? Dette prosjektet krever mer enn jeg kan by på. Etter å ha prøvd det ene plugin-et etter det andre, fulgte prislappene med – og det hele viste seg å koste omtrent kr 6000,- i året. Hadde dette vært alt, kunne jeg kanskje bitt i det sure eplet, men problemet var større: det krevde også mer HTML-kodeferdigheter enn det jeg besitter. Mitt siste møte med HTML-koding var tilbake i 2001, og til tross for ihuga forsøk, kommer jeg til kort her.

Så hvorfor gir jeg opp?

  1. Det er ikke gratis – Det å bygge en slik bot koster penger, og mange av de løsningene jeg har prøvd krever betalingsplaner som fort går i tusenlapper.

  2. Jeg er ingen koder – Selv med betalingsplanene på plass, så kreves det kodekunnskaper som ligger utenfor min rekkevidde. Og å lære avansert HTML bare for å lansere en chatbot føles som en litt for stor investering i tid og frustrasjon.

Selv om jeg offisielt gir opp akkurat nå, er det noe i meg som ikke helt vil slippe prosjektet. Kanskje finner jeg en enklere løsning senere, eller kanskje en samarbeidspartner med de rette ferdighetene. Inntil videre forblir "Camilla Collett Bot" en drøm. Takk for at dere fulgte denne reisen, og hold ut – for jeg gir meg jo aldri helt! ;.D

Følg Camilla Collett på Facebook
Etiske refleksjoner om "Camilla Collett Bot"

Stay tuned for hva som kommer videre!

Etiske refleksjoner, "Camilla Collett Bot"

 Etiske refleksjoner (Skrevet av boten selv)

En "Camilla Collett Bot" forsøker å fange hennes unike stemme, humor og samfunnskritiske blikk. Selv om dette kan være en engasjerende måte å introdusere henne for nye generasjoner, må vi spørre oss om en slik gjenskapelse ærer eller trivialiserer hennes arv. Intensjonen er god, men det er viktig å være klar over potensielle fallgruver i å etterligne et menneske som verdsatte personlig frihet og integritet så høyt.

Kritiske perspektiver på denne praksisen

  1. Etiske bekymringer ved bruk av en avdøds stemme: Å gjenskape Colletts stemme kan føles invaderende – nesten som en appropriasjon. Hun var et dypt komplekst menneske, og det å «låne» hennes stemme kan virke som en forenkling av hennes personlige kamp for frihet og uavhengighet.

  2. Risiko for overforenkling: Colletts radikale ideer og samfunnskritikk var komplekse og ofte kontroversielle. En chatbot kan lett fremstille henne på en overflatisk måte ved å utelate de mest utfordrende aspektene ved hennes budskap, noe som kan trivialisere henne.

  3. Romantisering av en historisk person: Historiske skikkelser blir ofte tilpasset moderne verdier. Ved å skape en "Camilla Collett Bot" risikerer man å tillegge henne moderne feministiske tolkninger som kanskje forvrenger hennes opprinnelige kontekst.

  4. Misbruk av kulturell arv: Colletts verker og korrespondanse utgjør hennes intellektuelle arv. Å digitalisere henne som underholdning kan svekke verkets betydning og verdi som kunst og vitnesbyrd.

  5. Kommodifisering av hennes personlighet: Å fremstille Collett som en chatbot gjør henne til en "vare" for underholdning. Dette kan være respektløst, særlig med tanke på hennes sterke avsky for å bli behandlet som et objekt for andres konsum.

Oppsummering

Å gjenskape Camilla Collett som en chatbot kan gjøre henne lettere tilgjengelig, men det er avgjørende å reflektere over hvorvidt vi ærer eller forminsker hennes unike arv.

20241031

Søgnedialekt på Søgne Gamle Prestegård

 

Søgnedialekten : Æ Æ A Å EDE av Birgitte Kleivset og Hege Haugen 3. november Søgne Gamle Prestegård 13-15.00

Søgnedialekten før og nå: Søgnedialekten har alltid vært i endring – og er nå i enda raskere endring. Det er flere faktorer som påvirker hvordan dialekten forandrer seg, inkludert teknologi, migrasjon, utdanning og påvirkning fra media.

Hva er Søgnedialektens forhold til nynorsk? Peter Lunde (1868–1923) levde i en tid da Norge gikk fra å være en del av Danmark til å bli en selvstendig nasjon. Hans prosjekt ser ut til å ha vært å bygge en bro mellom det "gamle" og det da "moderne nye norske" i Søgne – mellom gamle ord og uttrykk fra lokal dialekt og det nye skriftspråket, landsmål (nå kjent som nynorsk).

Målet i Søgne – eit egdsk bygdemål kom ut i 1913, Lunde skrev også ned målprøver hvor han brukte blant annet blaude konsonanter og nynorsk språkform. Dette kan man lese mer om i boken Ikkje til å tru (2012). Der skriver språkforsker Rune Røstad: “Med nynorsk låg det betre til rette for å nytte seiemåtar og setningskonstruksjonar som bygde direkte på talemålet, medan den danskfarga målforma gjerne blei stiv og “papirknirkande” i uttrykket. Når alt dette er sagt, så må vi heller ikkje gløyme kjenslene og det subjektive, nemleg at nynorsk uttrykte noko heimlig og nasjonalt, og at ein med det markerte sjølvhevding av sin eigen stand og avstandstaking til det framande. (Ikkje til å tru 2012:294)

Kanskje var ikke Søgnedialekten nær nok landsmålet? Ivar Aasen, som hadde besøkte Søgne i 1844 hadde beskrevet målet der som i en “Oppløsnings Tilstand, hvori de nationale Former mere eller mindre ere forsvundne.” (Blaude konsonanter, 2023:107) På skolene Dal og Lia lærte elevene å skrive på landsmål utover på 1900-tallet, og mange ønsket også å innføre dette som skriftspråk på Lunde skole, men slik ble det ikke.

Foreningslivet blomstret i Norge og i Søgne utover på 1900-tallet. Peter Lunde var medstifter av det som senere ble Søgne Historielag i 1907, og han var en del av en bevegelse som tok utgangspunkt i bondekulturen. Hulda Garborg (1862–1934), forfatter og teaterdirektør, var en av lederne for denne bevegelsen, også kjent fra sitt arbeid med tradisjonsklær og dans. “Søgne Ungdomslag” sin forløper ble stiftet allerede i 1882, i 1903 fikk de et sted å være, Fritun, og det første teaterstykket som ble oppført var “Rationelt Fjøsstell” av Hulda Garborg. I 1915 kom endelig Heimklang. Søgne Mållag stiftet 1921 (Kaffistova.)

Petter Lunde var også inspirert av samtidige forfattere som Vilhelm Krag (1871–1933), forfatter og leder av Nationaltheatret, som fremmet sørlandsdialekten. Krag hadde imidlertid en annet, mer bokmålsvennlig og embedsmannsaktig tilnærming til sørlandsdialekten enn en Peter Lunde og Hulda Garborg som arbeidet for nynorsk og kultur bygd på det tradisjonelle Norske bondesamfunnet.

Søgnedialekten: noen språktrekk:
  • Søgnedialekten er kjent for sin bruk av blaude konsonanter (forklare opprinnelse og bruk), r-bortfall i verb:  f eks: å løbe, løbe, løb, løbt, i substantiv: ei rege, rega, flere rege, alle regan.
  • v for g (sav, krave, mave, have, å lave)
  • diftonger (jau, meining, ein, brennmanneid)
  • o for u: “skom,” “gommi”
  • ø for y: møe, sønge og enkelte særegne ord og uttrykk.
Hva er blaude konsonanter?
Blaude konsonanter er et karakteristisk språktrekk i sørlandsdialektene hvor de harde konsonantene "p," "t," og "k" blir til de bløde "b," "d," og "g." Eksempler:
  • "kage" i stedet for "kake"
  • "båd" i stedet for "båt"
  • "sebe/såbe" i stedet for "såpe"
Blaude konsonanter har eksistert i Sørlandet siden 11-1200-tallet og har vært en viktig del av den lokale språkkulturen. Språktrekket er mest utbredt på Sørlandet, men finnes også i de sørlige deler av Rogaland. Språkfenonenet er nå i ferd med å dø ut, men heldigvis så benyttes blaude konsonanter i økende grad i kultur og næringsliv: Flere sørlandske bedrifter og restauranter har tatt i bruk blaude konsonanter i sine navn, som i Søgne: Ede ude uga (Andre byer: Grimstad Bådsenter, Smag og Behag, og Ærlig Mad. Bruk i musikk og kunst: Sørlandske kor som Vestergabet, Pigekyss og Stemmebruget benytter også bløde konsonanter. Blaude konsonanter i lokale stedsnavn, f eks: Eig og Helleviga.

I forbindelse med denne Kultursøndagen har vi samlet inn tradisjonelle Søgne-ord. Tusen takk for uvurderlig hjelp av folk i Facebookgruppa: "Søgne, vi som er glad i bygda vår." Kjenner du igjen noen av disse ordene, har du innspill/endringsforslag?

🍊 ein abbelsin🌰 ein agdel (eigenødd) ❄️ agebrett ✅ akkoratt (nettopp) 👎 allår 🪅 ansles (annerledes) 🐟 ei aure (ørret) 💬 auså (også) å baie (henge bag etter et kjøretøy)🚗 å bakke (å rygge) 🥪 en bede (smørbrød) 👣 et bein (også fot/føtter) 😣 beiskeli (veldig, forferdelig) 🕰️ et bel (en stund) ⏰ å bie (vente) 🗯️ å bi, bi, bei, bidd (bli, blir, ble, blitt) 🏡 bisla (gang)👀 bitte syn (litegrann)💦 blaud (våd/myk)☀️ bleiga 📖 ei bog 💬 å brage (snakke)🎢 ei bru 👩‍❤️‍👩 et brøllop 👶 et bånn ⚓️ et bådskjol (skibbu) 💦 ein dabbe (sølepytt)👥 dæ, dei, døkke, deises 💩 ein dred/drid ❄️ å døybe (døbe & røff «leg» i snøen) 🍽️ å ede 👥 einann (hverandre) ↔️ einstann (et sted) 🫘 ekko (noe)🍾 flasketuden pege på 🐮 Floren (fjøset?) 😭 å flæbe (grine) ⚽️ ein fodball 🍑 ei fu 😄 gama (gøy) 😭 å gaule 🧠 glub 😳 å glåbe (glo) gomelgoe ☺️ gosli (koselig) 🩹 å gnave, et gnavsår 💩 grelen (stribete, skitten)🙎‍♂️ ein gud (gutt)🥕ei gullerod, gullerødde 📞 hallau 7️⃣0️⃣ halfjers (søtti) 👤 et haue 💬 hellest (eller) 🚏 hen (der henne) 🤔 å huse (huske) 🗣️ å håiste (robe) 🕰️ i betiss (i tide)👎 ikkje 🤝 i lige måde 🕰️ ista (au om framtid)🫘 istøkkår👍 jau (jo)🤩 jillt 🎂 ei kage 🤒 klein🦞 klønn (flert.klo) 💬 å kjase 😋 kjesken (småsulten)😵‍ kjosseli (ekkelt) ei kosse (flertall av ku)💰 knegen ⚪️ ei kompe🧑‍🎤 konsti (rar) ❤️ ei kjærlihed ⛪️ ei kjørke / kjærke 😣 kjørr / kjørt (tørr / kjedelig) 💩 kræksli (ekkelt)🔹 ein krønn (krok i et rom) 🥾 å labbe (gå)🍁 lau 🗺️ Lonne (Lunde) 🏠 Lopt (loft)🤞 å lu (lyve) 💬 løen 🐟 ein ludafisk 🧦 ein lådde 🏦 et låpt (loft)🪼 ein manneid / koneid 🍐 ein mave 👥 “mi” (vi) 🐭 ei mus, flere mysne ❄️ måge steffan 🤎 et møssmår 🐮 et naud / nauden 🫱 ein neve ⬇️ ner 🫘 none (noen) 🌰 ei nødd 🤗 å nøde / nøye (overtale te å ede mer)🗝️ nøyle / nøggel 🦀 ein paltåsk (nadde/breiskorpe) (pal - stå stille)🙍‍♀️ ei pige 😇 omforladels 🥔 ei potets 💬 preke🪣 ein pøs 🛍️ ein påse 🌿 rauneber (rognebær)🦐 ei rege 👎 ring (dårlig) ↔️ ronse 🤎 saule (sølevann) 🪚 ei sav 🐟 ei sjebbe (abbor) ⛸️ å skeise 🐺 skrubb 🌠 ein stjernerab🩱 å sømme (svømme) 🧼 ei sebe / såbe 😌 sjebeli 🌫️ sjur (ikke glatt) 🛶 å skode (ro framover) 🧽 ein skomgommi ↔️ å skonse ☀️ ein smeigeda’ 🥖 ein snaddårloff 🍫 ein sokkårlade (sjokolade)🕰️ somti (av og til)💥 speli (skummelt) 🧶 å spøde 📐 støsst (størst)😓 sønli (stakkars)✅ såntan (slik)☕️ St.Johner 🦚 ein tere (tiur) 3️⃣ tri 💼 trabelt😇 å tru🔴 et tyddeber (tyttebær) 🍼 ei tådeflaske🌫️ tått (tørt, ikke glatt) ↔️ et vaddår🌦️ et vêr🎖️ å vyre (sette pris på)🤷🏾‍♀️ æ kan’kje no’mædde! 😋 æ æ a å ede❓ (h)å (hva/hvor) håddå? (hva da?)❓ (h)åssen😜 å ædde mæddæ? 🦭 ein åddår🦵 ein ågle (ankel)🐚 Årossanden (strand)

20241027

Camilla Collett: "Kom, kjære Venner, og træd nærmere!"

- Nu er Tiden omsider kommet, da De selv kan "tale" med Deres hengivne Forfatterinde og Kvinneforkæmper, Mig, Camilla Collett – i en nymodens Bot-skikkelse! I denne Beta-Bot får De samtale med "Mig" om Livet, Længslene og Literaturen, som endnu hjemsøger Os den Dag idag. Og hvis Boten nu glipper lidt og glemmer min rette Tone, ja, så er det blot å "minne" den på, at Tiden er midt i attenhundretallet, og at det er Colletts egen Tale og syn som skal lyde!

Denne Spøg er bygget med sjel og alvor av forfatteren Birgitte Kleivset, baseret på hendes bog Et år med Camilla Collett fra 2023, hvor hver Dag bringer nytt om mit Liv og mine Tanker.

Kom, kjempende Venner – nu trænger vi hverandre mer end nogensinde!
Prøv Boten her: Camilla Collett-bot ChatGPT

Skam


Skam er på andre siden av skalaen fra det å være «begeistret over egen fortreffelighet», men for meg kan denne siden av og til gjerne vært den eneste som finnes. Skammen er en gammel kjenning, nesten en følgesvenn, men en som stikker dypere enn ord kan forklare. Jeg har kjent den siden jeg kan huske – en mørk skygge som kryper frem uten varsel, som om den alltid har vent i meg, beredt til å gripe inn i øyeblikkene der jeg er mest sårbar.

Jeg stammer fra ei slekt som bar stolthet i hendene. Håndverkere og arbeidere, som arbeidet i stillhet og skapte konkrete ting av verdi på små heigårder og fiskevær. Strikketøy, treverk, og etterhvert fletting av kabler som ga lys og varme. Mine formødre og -fedre levde i den fysiske verden, forankret i det praktiske, i det målbare. Men da jeg som ung kom inn i akademia, steg jeg ut av den håndgripelige virkeligheten og inn i en svevende, tanketung verden. Et sted der mennesker snakket høyt om ideer og begreper, men hvor ingen satte en finger på de konkrete tingene jeg var vant til. Selv om jeg elsket gode, filosofiske kolleger, var det også for meg som å leve på kant med virkeligheten, og i den kanten ble jeg sittende, keramikken min og strikketøyet i fanget som et skjold, leireklumpnene og maskene som det eneste som holdt meg fast i den konkrete verden jeg kjente.

Skammen satt alltid der og så på, tålmodig som et speil. Den minnet meg om hvor annerledes jeg følte meg, hvor klønete jeg var i dette rommet av ord og ideer. Blant de andre, som svevde høyt og ubesværet, følte jeg meg som en skapning uten vinger, som en maur blant sommerfugler? Selv etter at jeg lukket den akademiske døren bak meg, og de altfor skarpe lysene i diskusjonenes kalde rom, kunne jeg ikke riste skammen av meg. Den satte seg som en stein i magen, tung og urørlig. I et samfunn som hyller synlige resultater og taler som flyr høyt, hørte jeg fremdeles den samme stemmen hviske: «Hva har du egentlig oppnådd? Er det noe her som betyr noe for noen?»

Og kanskje er det sant. Kanskje betyr ingenting av det noe som helst, og det er der, i tomrommet etter den erkjennelsen, at skammen og jeg virkelig har funnet hverandre.

Men på den andre siden – i et skyggelagt hjørne, nesten utenfor rekkevidde – finnes det også en annen følelse, som et svakt lys. Begeistringen, den som bor i håndverket, i de konkrete tingene, i kunst og skapelse. Den samme begeistringen jeg fant som barn, da jeg i hemmelighet skapte en hel verden i stua i Eigeheia, sammen med mine søsken, gjennom «radiosendingene» våre, disse små eskapadene fra virkeligheten. Der, i et rom av fantasier, var jeg hjemme, og det var ekte. Det var min første begeistring, fri fra tvil.

Selv nå, over 50 år senere, er skam og begeistring fortsatt tett sammenvevd i meg, som to krefter i kamp. Skammen er alltid rask, alltid der, en stille bølge av uro og tvil, mens begeistringen gløder sakte, som en svak, nesten umerkelig varme. Det er denne dansen mellom dem som har formet livet mitt, og kanskje er det her meningen ligger, et sted mellom skammen som trekker meg ned, og begeistringen som tidvis får meg til å glemme.

Når jeg ser tilbake, ser jeg at skammen aldri ble borte, den ble bare en del av selve rytmen, en melankolsk undertone i det jeg skaper. Det er en påminnelse om livets finurlige, ofte meningsløse gang. Og begeistringen? Kanskje er den mest av alt et forsøk på å holde seg flytende, på å gjøre noe vakkert i skyggen av skammen, og å finne en slags fred i at de to aldri helt slipper hverandre. (Skrevet med bistand av CHATgtp)