Snikbibliotekifisering
Biblioteket er et supermarked, sier min leder ved Universitetsbiblioteket i Agder (UBA), Hilde Johannessen. Før henvendte du deg kanskje til bibliotekaren når du skulle finne, vurdere og låne en bok, tidsskrift eller oppslagsverk? I dag finner du fram i samlingen selv via UBs nettsider, vurderer og bruker kilder via Kildekompasset (utviklet av UBA) og låner og leverer bøker på egen hånd. Mange er ikke en gang klar over at de bruker biblioteket når de klikker på en fagartikkel i en nettleser. Man kan kanskje si at samfunnet vårt blir snikbibliotekifisert?
Bibilotekets samlinger er for en stor del digitale, og bibliotekarene informasjonseksperter, som kurser, veileder og forsker i og på informasjonskompetanse. For å nå ut til ansatte og studenter benytter norske UH-bibliotek i stor grad nye medier som facebook, twitter og instagram. Men det er ikke så mange bibliotekarer som har lært om hvordan man kommuniserer med studenter og ansatte via sosiale medier, så dette må vi lære sammen med studenter, ansatte og hverandre.
Fatisk kommunikasjon
For å nå ut til og komme i kontakt med studenter og ansatte må dagens fagbibliotek være gode på fatisk kommunikasjon, et begrep kommunikasjonsekspert Ida Aalen vektlegger og forklarer i sin bok Sosiale medier fra 2015. Begrepet ble lansert av antropologen Bronislaw Malinowski (1884-1942) og betyr tale der hovedfunksjonen er å opprettholde sosial kontakt. Vi tenker ikke på det til daglig, men mye av det vi snakker om i dagliglivet er small talk. Vi hilser f eks med et "hvordan går det," uten egentlig å forvente eller ønske et omfattende svar, vi leter etter samtaleemner vi har felles, og som er nøytrale og samlende, som f eks været eller noe vi har sett på TV. Nå er dette med fatisk kommunikasjon noe mange av oss irriterer oss over. Når naboen legger ut ukas tiende selfie på kafé, eller treningstur kan man bli lei, men slike delinger av hverdagene i sosiale medier kan like gjerne tolkes som small talk, vi ønsker alle å tilhøre en gjeng, og legger ut eller liker "uinteressante" statusoppdateringer for å vise en relasjon til hverandre. Liker-knappen i sosiale medier har først og fremst en sosial, fatisk funksjon.
Men betyr det at biblioteker framover skal dele likegyldige, letter nyheter alle kan like? Selvfølgelig ikke. Men kommunikatører i UH-sektoren bør benytte seg av fatiske formler til å spre forskning og akademiske diskusjoner. I Audun Farbots bok Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter (2015) beskriver forsker og lederav Kommunikasjon og samfunnskontakt ved Handelshøyskolen BI en "balansert kommunikasjonsstil" med humor og vidd i sosiale medier. Slik evner man å engasjere opg skape dialog. For å få til dette forsker vi for tiden på akademiske biblioteks bruk av twitter ved Universitetsbiblioteket i Agder. Vi undersøker og analyserer praksisene til ni norske UH-bibliotek, ut fra prinsipper definert i studien “Social media optimization: making library content shareable and engaging” by Doralyn Rossmann and Scott W.H. Young (2015).
Biblioteket er et supermarked, sier min leder ved Universitetsbiblioteket i Agder (UBA), Hilde Johannessen. Før henvendte du deg kanskje til bibliotekaren når du skulle finne, vurdere og låne en bok, tidsskrift eller oppslagsverk? I dag finner du fram i samlingen selv via UBs nettsider, vurderer og bruker kilder via Kildekompasset (utviklet av UBA) og låner og leverer bøker på egen hånd. Mange er ikke en gang klar over at de bruker biblioteket når de klikker på en fagartikkel i en nettleser. Man kan kanskje si at samfunnet vårt blir snikbibliotekifisert?
Bibilotekets samlinger er for en stor del digitale, og bibliotekarene informasjonseksperter, som kurser, veileder og forsker i og på informasjonskompetanse. For å nå ut til ansatte og studenter benytter norske UH-bibliotek i stor grad nye medier som facebook, twitter og instagram. Men det er ikke så mange bibliotekarer som har lært om hvordan man kommuniserer med studenter og ansatte via sosiale medier, så dette må vi lære sammen med studenter, ansatte og hverandre.
Fatisk kommunikasjon
For å nå ut til og komme i kontakt med studenter og ansatte må dagens fagbibliotek være gode på fatisk kommunikasjon, et begrep kommunikasjonsekspert Ida Aalen vektlegger og forklarer i sin bok Sosiale medier fra 2015. Begrepet ble lansert av antropologen Bronislaw Malinowski (1884-1942) og betyr tale der hovedfunksjonen er å opprettholde sosial kontakt. Vi tenker ikke på det til daglig, men mye av det vi snakker om i dagliglivet er small talk. Vi hilser f eks med et "hvordan går det," uten egentlig å forvente eller ønske et omfattende svar, vi leter etter samtaleemner vi har felles, og som er nøytrale og samlende, som f eks været eller noe vi har sett på TV. Nå er dette med fatisk kommunikasjon noe mange av oss irriterer oss over. Når naboen legger ut ukas tiende selfie på kafé, eller treningstur kan man bli lei, men slike delinger av hverdagene i sosiale medier kan like gjerne tolkes som small talk, vi ønsker alle å tilhøre en gjeng, og legger ut eller liker "uinteressante" statusoppdateringer for å vise en relasjon til hverandre. Liker-knappen i sosiale medier har først og fremst en sosial, fatisk funksjon.
Men betyr det at biblioteker framover skal dele likegyldige, letter nyheter alle kan like? Selvfølgelig ikke. Men kommunikatører i UH-sektoren bør benytte seg av fatiske formler til å spre forskning og akademiske diskusjoner. I Audun Farbots bok Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter (2015) beskriver forsker og lederav Kommunikasjon og samfunnskontakt ved Handelshøyskolen BI en "balansert kommunikasjonsstil" med humor og vidd i sosiale medier. Slik evner man å engasjere opg skape dialog. For å få til dette forsker vi for tiden på akademiske biblioteks bruk av twitter ved Universitetsbiblioteket i Agder. Vi undersøker og analyserer praksisene til ni norske UH-bibliotek, ut fra prinsipper definert i studien “Social media optimization: making library content shareable and engaging” by Doralyn Rossmann and Scott W.H. Young (2015).
Universitetsbibliotek ønsker med Rossmanns og Youngs ord å "Create sharable content," at det UB deler i sosiale medier er innhold studenter og ansatte finner relevant og ønsker å dele videre. For å systematisere "Create sharable content"-punktet ytterligere benytter vi typologien i A. Bayleys bøker (1994) Methods of social research, og Typologies and taxonomies: An introduction to classification techniques. Hva bør bibliotek publisere på twitter av innholdstyper som Samlinger, Arrangement, Tekniske oppdateringer, Informasjonskompetanse, Undersøkelser ol.? Ut fra våre undersøkelser ser vi at innholdstyper som Arrangementer, Informasjonskompetanse og Samlinger er temaer som blir mest likt og delt av UBs følgere i sosiale medier. Men det som skårer aller høyest er når vi kombinerer en bokanbefaling eller et kurs med småprat som eksempelvis å dele on-this-day, fun fact, en bibliotekarvits, gratulere en forsker med en ny bok eller en pris.
Når @ubtromso tvitrer 06.12.16: "Gratulerer med nasjonaldagen, alle finner!" og fortsetter "Den nye boka "Finnjävlar" er en tekstsamling om identitet og klasse. Lån boka hos oss! @UiTromso" blir meldingen retvitret hele 34 ganger. Grunnen til dette er kompleks, men det å begynne med en "fatisk" communitybyggende gratulasjon, for så å knytte opp til en bok som er aktuell både tidsmessig, stedsmessig og som har en tittel med humoristisk, fatisk dimensjon, kan være mye av grunnen til at dette er den mest retvitra tweeten fra et akademisk bibliotek i 2016.
Akademiske smil og alvor
Det er viktig å fremheve at teksten over bygger på foreløpige analyser av et løpende forskningsprosjekt, men likevel kan vi kanskje ta med oss følgende: Les deg opp på fatisk kommunikasjon i sosiale medier, eksempelvis bøkene og artiklene jeg har anbefalt over. Og ikke vær redd for å gratulere, minnes, feire og vise hverandre oppmerksomhet i sosiale medier. Vi trenger feelgood for å skape sosiale bånd - slik blir terskelen lavere for å ta opp akademiske, faglige problemstillinger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar