Slam

20/5 26

Jeg tar inn det blomstrende epletreet fra kjøkkenvinduet. Når jeg flytta inn her for tjue år siden var det to som

bodde i det røde huset. Etterhvert var det bare krigsveteranen igjen.

Hun malte ikke huset på 20 år og døde i 

vinter. Jeg kan ikke se huset for bare blomster. Alle rommene i huset husket jeg store, minnene har vidvinkellinse.

Rørene ligger nagne i grøfta udenfor —

Ingeniørvesenet skal separere; jeg tenker på DNA-et i rørene i bakken, tiss, bæsj, blod og sæd fra alle oss fra ulige verdensdeler. Sementfordelerne som sender alt til sjøs med trykk.

Slammet som er igjen til dyrking

og eplemos på gang i våre krympende femtitallskjøkken. #SorgenSangenVeien