Tuften Olaus Fjørtoft Garborg

 

Hulda og Arne Garborg kalte sønnen sin «Tuften Olaus Fjørtoft Garborg» etter den radikale bondeskribenten og politikeren Olaus Fjørtoft (1828–1878), som utga bladet Fram og var en viktig inspirasjonskilde. I Arnes roman Bondestudentar opptrer Fjørtoft som den idealistiske, fattige og revolusjonære studenten Fram. Arne bruker ham som en slags symbolsk figur for dei som ofrer alt for folkesaka, men som til slutt bryt saman i armod og einsamdom.

I romanen finn vi mellom anna denne skildringa (Garborg, 1911:129 ff):

«Gjenom den halvopne Døri til det inste Rome saag han eit Par Fyrar som kunde høyre til Flokken [...] og der fann dei Fram; han sat for Bordenden og skreiv. [...] Han var klædd i ein svart Sidfrakke, som var blank paa Aalbogane av langt Slit [...] mager var Karen og sped. [...] Fram sat og skreiv paa Kanten av eit gamalt Avisblad [...] Daniel stirde forviten på dette lange, klaare, sterke Andlite og på dei ljose blaae Barneaugo og undrast på, at dette skulde vera den fæle Radikalisten dei tala so mykje um, og som Politie etter Folkeorde vakta kor han gjekk, so han ikkje skulde gjera Revolusjon på opne Gata.»

Seinare i romanen skildrar Arne koreis Fram lever fattig, gjev bort pengane sine til andre, og dør ung og utsliten — eit bilete som tydeleg er inspirert av Olaus Fjørtoft sitt liv: «Fram kunde aldri segja nei, men laante sine Skillingar burt til kven som bad, og kravde deim aldri tilbake. Paa den Maaten sanka han um seg ein underleg Hop av Vrak og Villstyringar, som fylgde han som ein lang Skugge; men dette var ikkje "Klikken". Klikken var ein liten utsøkt Flokk av Idealistar [...].»

Olaus Fjørtoft (1847-78) døyyde av fattigdom og sjukdom ti år før Hulda og Arne gav sonen mellomnamnet Olaus Fjørtoft. For dei var det ei medviten ære til denne pioneren for radikal folkeånd og norskdom, dei såg på han som ein idealistisk føregangar for den folkelege opplysninga og målreisinga.

Frå Arnes Kolbotnbrev 

Hulda Garborg – tradisjon, kolonialisme og kamp om definisjonsmakta

Hulda og minoritetar

I 1913 reiste Hulda gjennom Amerika. Ho kom heim med auge som hadde sett noko dei fleste nordmenn berre las om: fordrivinga og assimileringa av urfolk. I reisebreva og artikkelserien «Et myrdet folk» skildrar ho eit landskap prega av brutal maktpolitikk.

Hulda fikk sterke inntrykk på si USA-reise, og ho sender brev og artiklar heim til tidsskriftet For bygd og by. Mellom storslåtte landskap og nye impulsar er det likevel ikkje den amerikanske draumen som fangar henne – men det amerikanske sviket. I ein tekst datert frå reisa hennar i Nord-Amerika, rettar ho augo mot korleis urfolket har vorte handsama og sett til sides i det moderne samfunnet: "Indian-folke lever no eit syrgjelegt liv her," skriv ho, og legg ikkje skjul på at staten si undertrykking har ført folka ut i marginalisering og sorg.

Hulda observerer med ein kombinasjon av romantisering og fordømming. Ho kallar dei eit "folk av aristokratar", som ikkje toler hus og tvunge arbeid, men som "berre vil jaga og slaast" – ei formulering som speglar både respekt for fridomstrang og ein viss kulturell avstand. Det ligg ein ambivalens i røysta hennar, tydeleg òg når ho skriv at det var "dei kvite som fyrst fekk deim til aa slaast seg imillom og" – ein innsikt i korleis kolonimakta ikkje berre tok land, men òg svekka sosiale band og fellesskap mellom stammer gjennom vald, overgrep og kynisk splitting.

Kvinnene får ei eiga skildring: "Indiankvendi er slavar aat mennane sine", skriv Hulda, og legg til at dei vert "tidleg gamle og fæle" – men ikkje utan eit blikk for deira arbeid og kunstnarlege handlag. Ho nemner dei vakre vevane ho har sett, aaklaede laga av indianarkvinner, "overlag vene" – skjønt veven sine ferdige varer går gjennom mange hender før dei kjem til marknaden, og "minst fær nok dei som veven vov". Allereie her skimtar vi ein klassekritikk, ein uro over korleis dei som sit med nåla og garnet, sjeldan får æra eller betalinga dei fortener.

I november publiserte ho ein artikkelserie i Morgenposten med tittelen "Et myrdet folk." I desse tekstane formidla ho både djup respekt for urfolkets livssyn og handverk – og ein skarp, sår kritikk av korleis dei var blitt fordrivne, nedbrotne og marginaliserte. Ho skildra reservasjonane som "avgrensa landstykke" der menneska "driv dagane burt i fyll, sjukdom og likesæle". Likevel såg ho dei som "eit folk av aristokratar" – frie og stolte, men brutalt knekt av kolonimakta si makt og splitting.

Møtet førte også til dramaet hennar "Den store freden" – ei hylling av fredshøvdingen Hiawatha – som kom ut i 1919 i Noreg og i 1927 i USA. I Huldas tolking var Hiawatha ei slags spegling av hennar eiga lengt etter forsoning – mellom folk, mellom livssyn, mellom verdsarvar. Hulda skriv om urfolk som aristokratar: "Bøffelen, som beitet i vældige Flokker paa de endeløse Prærier, gav dem Mat og Klær; med dens Skind klædte de sine Wigwams og sine Canoer, paa det sov de, og paa det lekte deres Barn. Og av samme herlige Skin lavet de kongelige Kapper kantet med Hermelin og smykket med        

Beretninger om deres Bedrifter i skjøn Billedskrift." Hulda opplevde også den gryande minoritetsscenar, afro-amerikanske kunstnarar i dei store byane i USA. I tekstane brukar ho ord og uttrykk (inkludert n-ordet) som i dag er uakseptable. Men ho såg kunsten, faget, men óg uretten, og bar engasjementet for minoritetar med seg i fleire år. Ho gjev oss eit sjeldant norsk vitnesbyrd frå tidleg 1900-tal, der både tidsbundenhet og kritisk blikk lever side om side.

Tradwife vs. Hulda

På TikTok florerer «tradwife»-trenden: blanke kjøkkenbenkar, heimebakst og mann som forsørgjar – iscenesett som ein vakker motstand mot stress og likestillingskrav. Overflata kan minne om Hulda: bunad, forkle, heim, mat og broderi.

Men ein kan hevda at prosjektet hennar var det motsette. Hulda brukte tradisjon som frigjering, ikkje underordning. Hus og kjøkken var politiske rom for sjølvberging og nasjonsbygging. Bunaden var ikkje pynt, men nasjonsarbeid; broderiet eit språk for fridom.

Samtidig er ambivalensen der: Hulda gjorde «alt» på heimebane og levde med ein tradisjonell mann. Det gjer samanlikninga med dagens tradwife-debattar ekstra interessant. Kven eig definisjonsmakta – og kva brukar vi surdeigen eller bunaden til?

Forskjellsfeminisme

Hulda meinte at kvinner ikkje skulle bli som menn, men at dei var like viktige. Ho vektla heim, fellesskap og estetikk som politisk kraft – og var kritisk til Camilla Collett/Emancipasjonskvinnenes tenking og agitasjon, med avdøde Camilla Collett som en slags maskot (Likestillinga som gjekk for langt.) Denne «forskjellsfeminismen» (Den 50 år eldre Camilla Collett var også forskjellsfeminist, men Hulda ser ikkje dette) var radikal i hennar tid – og er igjen aktuell når vi i dag diskuterer biologi, kjønnsroller og feministiske strategiar.

Anti-autoritære drag i bygd og by

Hulda var anti-Quisling og kompromisslaust sjølvstendig. Heim og kultur vart for henne motstand både mot dansk overmakt og mot ein kommersialisert modernitet. Ho bygde norsk bygdekultur – bunad, teater, folkedans – men elska også Paris og Berlin, og tok inn moderne impulsar. Bunadane hennar var påverka av europeiske reformkjolar, noko som viser kor global den «norske» tradisjonen eigentleg er.

• Hulda minner oss om at vi må halde to tankar i hovudet samstundes: Vi må vere tydelege på ord og haldningar som ikkje kan forsvarast.
• Samstundes må vi sjå korleis tradisjon kan brukast som strategi for fridom, ikkje berre som nostalgisk flukt.
• Tradisjon kan vere både lenke og springbrett. Det avgjerande er alltid dette: kven som får definere kva tradisjon betyr – og kva vi brukar han til.
  

Bli med på Broderi og boblar på Asker Museum. Her møter du kunstnarane Kathrine Gregersen og eg – begge med fedre og bestefedrar som broderte! Etterpå blir det panelsamtale om Hulda og verda med leiar Inger Undheim i Nasjonalt Garborgsenter, og konservator og utstillingsleiar Miriam Røsler-Nilsen frå Asker Museum.

Ei historisk vandring gjennom Lunde

Søndag ettermiddag samlet Lunde Vel, Søgne Historielag og de utrettelige historiefortellerne Arne Tag, Jostein Andreassen og Finn Engenes over hundre historieglade mennesker til en vandring gjennom Lunde, det ble omvisning med over 100 oppmøtte 21. september 2025. Det er hele 39 år siden sist i følge Jostein Andreassen.

Vi startet ved Heimklang, ved Robekkskallen, med historier om Søgne hovedkirke og Johan Storakrer – en ekte folkeminnesamler. Her fikk vi høre om besøk av Eilert Sundt og den gamle spise­skikken i bygda, der bøndene brukte tollekniv til måltidet, uvant som de var med kniv og gaffel. Videre gikk turen til Smietomta ved Føssa, grensepunktet mellom Lunde og Eig. I 1912 startet Brødrene Repstad virksomheten her. Fabrikken vokste seg stor og leverte etter hvert rundt 100 busser i året, kjent for kvalitet og solide løsninger som ble solgt over hele landet.

På Lunde gård fortalte guidene om slektene som bodde her, blant dem Holmen-familien, som ble stamfedre til læreren og historikeren Petter Lunde (d. 1923). Så kom vi til Søvrin Hansen Tags Gjestgiveri, som en gang var både gjestgiveri, skysstasjon og posttransportpunkt. Post og reisende ble fraktet over Groheia og Kvislevann – revolver ble båret for å beskytte mot røvere. Søgnes aller første bil (som senere ble til selskapet Søgneruta) kom hit i 1912. Flere gjestgiverier lå i området, og vi fikk høre den fargerike historien om Anne Kristine Lunde sitt gjestgiveri fra 1827, der selveste Gjest Bårdsen en gang stjal en steik som sto til avkjøling i vinduet. Om man ble for alkopåvriket på et av disse stedene, på vei til kirke, kunne man ende i gabestokken.

Lundeelva var i tidligere tider en travel ferdselsåre. Folk kom roende og seilende fra Trysnes, Hellesund og Ålo og la til ved fellesbrygga ved Føssa når de skulle til kirke. Vi passerte også tomta der det gamle Herredshuset før lå, som rommet både sosialkontor, ordfører, skatteinnkrever og til og med en sjenkestue.

Et lite høydepunkt var historien om Ditlefsens hus fra 1869, der Didrik drev forretning og en omreisende artist en gang tok inn – med en levende bjørn på slep for å vise frem! Nabobygget, Menighetshuset fra 1920 er for mange minner om søndagsskole for alle, kommunestyremøter, juletrefester og ungdomslek. Maren på Flydans kafé holdt til over veien her – et populært samlingssted der man kunne spille flipperspill eller fiske fra andre etasje. Til og med den tyske politikeren og senere statslederen Willy Brandt hadde møte på Flydans under et besøk.

Turen ble avrundet med et tilbakeblikk på flommen i 1976, da store vannmasser endret landskapet og ga folk minner for livet, bevertning og gode samtaler på prestegårdtomta.

Designersøstre på Kunstsilo

 

✨ I år kan du møte min dyktige designersøster Camilla / Maskemilla og meg (Smeigedag) på Designernes Julemarked 2025 på Kunstsilo✨ 🧶  ☕ Du inviteres til to dager fylt med fantastisk kunst og design, tekstil, smykkekunst, tre, billedkunst og keramikk – og ekte søsterkraft!
📍 Kunstsiloen, Kristiansand
🗓 29. & 30. november 2025 kl. 11–17
❤️ Billetter her: kunstsilo.no/djm

#DesignernesJulemarked #Kunstsilo #Kristiansand #Maskemilla #Smeigedag #Tekstilkunst #Keramikk #Litteratur #Julemarked #SøstreneKleivset #Håndverk #KunstOgDesign #Juleglede #LocallyMade #MadeInNorway

Protestfestivalen

Det er fem år sidan «Protest mot Protestfestivalen», der stortingspolitikar Kari Henriksen (Ap) og fleire andre feministar på Sørlandet etterlyste fleire kvinner i festivalpanelet. (Nei, dette var ikkje i 1820 – men i 2020!) Vi peika den gongen på at Protestfestivalen bidrog til den lange rekkja av usynleggjering av kvinner som samfunnskritikarar og likeverdige aktørar. Festivalen gjorde i praksis det motsette av det han sjølv påstår: å ikkje vera kjønna.

No, fem år seinare, ser vi at årets program faktisk har debattar om kvinnehelse  – og at minst éin tredel av paneldeltakarane er kvinner. Hurra for det! Likevel minner denne historia oss om at utvikling ikkje kjem av seg sjølv. Kvar generasjon må halde oppe merksemda og stille krav til representasjon og mangfald. For sjølv om ein tredel kvinner er eit steg i rett retning, bør vi ikkje slå oss til ro før kvinnelege røyster – på lik line med mannsrøyster – blir rekna som sjølvsagde i alle samfunnsdebattar.

Skjermdumper frå NRK og Fædrelandsvennen

Valg 2025

Nokre unge velgere radikaliseres inn mot valget. Mens høgresida snakker om «tutti-frutti-venstre» vil kaste Greta Tunberg ut av Norge, partiet Rødt og formuesskatt, er det klima, solidaritet og likestilling som faktisk mobiliserer mange unge (og også heldigvis nokre av oss eldre.)

Formuesskatten kan være en blindgate: den skaper lite trøkk på høyresida – men fyrer opp engasjement på venstresida. Spennende å følge hvordan strategiene fra First House-podden #Skjæringspunktet møter virkeligheten – og hvordan ungdom velger samtida og framtida si.

Blaude konsonanter

Rügen (øya ved Østersjøkysten i Mecklenburg-Vorpommern) er eit område der vi kan sjå på som ei overgangssone imellom slavisk (polabisk, rani/slaviske språk) og lågtysk plattysk i middelalderen.

🔹 Dialekt på Rügen

• Fram til ca. 1400-talet snakka folket på Rügen slavisk (ranisk/polabisk).
• Etter tysk kolonisering og kristning vart språket gradvis erstatta av lågtysk (plattysk).
• Den plattyske dialekten på Rügen har typiske lenisjonsmønster:
  
• intervokalt /p, t, k/ → /b, d, g/
• eksempel: lopen → [lobən], water → [vadər], maken → [maːgən].

🔹 Kvifor dette er interessant

• Rügendialekten ligg på overgangen der slavisk kontakt (med stemte b, d, g) møtte lågtysk.
• Denne blandingssona ser ut til å ha forsterka lenisjon – akkurat som vi seinare ser i dansk og sørnorsk.
• Ein kan difor sjå Rügen som ein slags «laboratorium»-stad: språkkontakt som gjer at b, d, g vart meir utbreidd i staden for p, t, k.

🔹 Parallell til dansk og sørnorsk

• Rügen-plattysk: maken → [maːgən]
• Dansk: make → [maːɡə] / [maːjə]
• Sørlandsk: «mage/kage» med bløt g
• Vestnorsk (utan påverknad): «maka/kaka» med hard k

Her ser vi korleis same mønster dukkar opp i kystområda rundt Østersjøen.

Dialekten på Rügen hadde lenisjon bdg i stor grad fordi lågtysk fekk slavisk underlag. Det er svært sannsynleg at dette mønsteret spreidde seg med hanseatisk handel og påverka lydutviklinga i dansk – og dermed også i sørnorsk.