Hulda og Percy Grainger – eit lite funn frå forskarøkta 🍂

Eg har vore djupt inne i Hulda Garborg sine haustdagar på garden Lø ved Stenkjer – og vil berre dele eit lite funn med dykk, som eg trur fleire Hulda-entusiastar vil ha glede av.

Hulda og den australske komponisten

Det er oktober 1913. Hulda sit att i det blå gjesteværelset på garden Lø, etter reisa frå Trondheim saman med den kjende australske komponisten Percy Grainger – ein god ven av ekteparet Nina og Edvard Grieg.

Hulda skriv varmt om Percy – ein “prægtig fyr, varm og interesseret og anderledes end vanlig moderne kunstner-ungdom”. Han minner henne om Tuften: viljesterk, sjølvstendig, full av overtyding.

I følgje Hulda drøymer hennar nye ven om å slå seg ned på New Zealand, blant “naturlege menneskjer”, med islandsk litteratur og ein lærebok i maori i bagasjen. Hulda er fascinert, men skeptisk: “Men bo overhode?” spør ho. Ho får rett – han vart aldri verande lenge nokon stad.

Seinare buset Grainger seg i København, og det er der han skriv fleire av dei mest kjende verka sine – mellom anna melodien som ligg til grunn for “Lisa gikk til skolen”.

Filmen 

Passion (1999) 

Frå dagens forskarøkt i Kristiansand kjem eit lite tips: Filmen Passion (1999), om komponisten Percy Grainger, er verkeleg verdt å sjå – og ligg faktisk ute på YouTube.

🎬 Filmen på YouTube

Filmen skildrar ikkje berre musikken og reiselysta hans, men òg dei meir samansette – og for mange overraskande – sidene ved privatlivet hans. Grainger dokumenterte sjølv desse i brev og dagbøker, mellom anna sado-masochistiske trekk som i filmen vert handsama med eit kunstnarisk og psykologisk blikk.

Dette er ikkje gjort for effekt, men som eit forsøk på å forstå korleis liv og kunst hang saman.

Kvinnelege pianistar spelar ei viktig rolle her, og eg kjem ikkje utanom å tenkje på både den nyzealandske filmen The Piano (1993) og på Hulda og Arne Garborg sin gode ven, pianisten Erika Nissen.

Seksualitet og skaparkraft

Biograf Arnhild Johanna Skre har skrive klokt om kva vi veit – og ikkje veit – om Arne og Hulda Garborg sitt seksualliv. I det perspektivet er Passion også eit interessant studie: korleis kunstnarar let det personlege og det kroppslege prege både skaparkraft og livsfilosofi.

Så – om nokon av dykk, kjære Hulda-entusiastar, ikkje har sett Passion enno – gjer det!

Gode helsingar frå meg (og nabogarasjen på Grim i Kristiansand!) 🌾🧡🍂

📜 Dagens Hulda-tekst:

Facebook-lenke

Sosialt entreprenørskap

Fordeler

🌍 Samfunnsverdi og identitet

• Tydelig formål: Du bygger ikke bare butikk – du bygger mening. Formålet gir retning og kan samle både kunder, samarbeidspartnere og frivillige.
• Sterk merkevare: Kundene tiltrekkes av virksomheter med et sosialt eller kulturelt engasjement, ikke bare produkter.
• Positivt omdømme: Sosiale entreprenørskap forbindes ofte med bærekraft, samfunnsansvar og fellesskap.

💰 Finansiering og støtte

• Tilgang på støtteordninger: Prosjekter med samfunnsnytte kan søke midler fra f.eks. Cultiva, Innovasjon Norge, Sparebankstiftelser, kommunale og fylkeskommunale ordninger.
• Mulighet for hybridøkonomi: Kombinasjon av salgsinntekter, prosjektmidler og samarbeid med offentlige aktører gir mer fleksibilitet.
• Skatte- og tilskuddsfordeler: Noen ganger kan sosiale virksomheter kvalifisere for særskilte støtteordninger.

👩‍👩‍👧 Nettverk og samarbeid

• Sterke fellesskap: Det er lettere å bygge nettverk med organisasjoner, kunstnere, gründere og institusjoner som deler verdier.
• Frivillige og samarbeidspartnere: Flere ønsker å bidra til noe meningsfullt – ikke bare jobbe for profitt.
• Godt samsvar med trender: Kunder verdsetter lokal produksjon, bærekraft, og samfunnsansvar mer enn før.

🧭 Samfunnseffekt

• Kollektivet skaper arbeidsplasser, synliggjør lokal design, bygger kulturmiljø og inspirerer unge.
• Butikken fungerer som en “dør inn” til Sørlandets kreative felt, med ringvirkninger for andre aktører.

🔴 Ulemper

🧭 Strategiske dilemmaer

• Identitet, ideal vs. butikk: Det kan være krevende å balansere mellom å ha et sterkt sosialt og kulturelt formål – og å tjene penger nok til drift og lønn.
• Uklare roller: Når alle bidrar på litt ulike måter, kan det bli utydelig hvem som har ansvar for hva.
• Ildsjeler og utbrenthet: Mye bæres av enkeltpersoners engasjement — som ikke alltid er bærekraftig i lengden.

📑 Mer kompleks drift

• Mange hatter: Du må ofte kombinere butikkdrift med søknadsskriving, rapportering, arrangement og samarbeid.
• Tidskrevende administrasjon: Prosjektstøtte kommer ofte med krav til dokumentasjon og rapportering.
• Utydelig rollefordeling: I kollektiver og sosiale virksomheter kan grensene mellom frivillig innsats og arbeid bli uklare.

Oppsummert: Å drive en butikk som sosialt entreprenørskap gir en sterk identitet og et tydelig formål som samler kunder, samarbeidspartnere og frivillige, og gjør det mulig å bygge en solid merkevare forankret i bærekraft, fellesskap og lokal verdiskaping. En slik modell åpner for hybridøkonomi, tilgang til støtteordninger og samarbeid med offentlige aktører, samtidig som den styrker nettverk, engasjement og samfunnseffekt. Samtidig innebærer den også utfordringer: økonomisk sårbarhet, mye administrasjon, utydelige roller og en krevende balansegang mellom idealisme og lønnsom drift. Ildsjeler bærer ofte en stor del av ansvaret, noe som kan gå utover langsiktig bærekraft dersom ikke struktur og forutsigbarhet bygges inn i driften.

 I år blir det "Jol med Ivar Aasen" – ein digital førjulsserie med små tekstar henta frå Ivar Aasens dagbøker, brev og samtidige kjelder. Frå 1.–24. desember vil eg kvar dag dele ei “luke” med korte glimt inn i livet til mennesket Ivar Aasen – med humor, sansingar, reiser og ettertanke.

Dette er ein pilot i samband med det komande prosjektet "Eit år med Ivar Aasen" (2026). Serien vil bli delt på sosiale medium og avslutta med ei lita open opplesing i Kristiansand i romjula.  Dersom nokon har bilete, tips, faglege innspel eller andre forslag de meiner kan vere fine å inkludere – meld meg gjerne!

Og – som ei lita helsing frå Sørlandet: Ein garasje i nabolaget her i Kristiansand minner oss dagleg på Aasen sitt tidlause vers:

Til lags åt alle kan ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera.

Eg gler meg til å dele Aasen i adventstida, og vonar fleire vil vere med og spreie ordet.

På

Vi seier at vi «håpar på noko» – og i det ligg eit lite innsyn i korleis vi mennesker vil forstå verda. Preposisjonen på handlar eigentleg om noko konkret, noko som kviler oppå noko anna. Men i håpet blir denne rørsla forvandla til noko mykje større, også i språket: det konkrete på peikar bestemt ut ei retning - i lufta, eit mål, noko utanfor oss sjølve.

På blir ei pil i lufta, eller eit anker kasta ut i framtida, festa i noko vi enno ikkje kan sjå. Når vi seier «på», legg vi ei usynleg handflate under draumen, som om framtida allereie kviler der – midlertidig, men verkeleg nok til at vi kan sanse og drøyme om henne.

På blir ei bru mellom augeblikket og det som ventar oss. Ein liten planke, ein lyd i språket – men i denne lidinge ligg heile spennet mellom det som er, og det som kanskje kan bli. Språket veit noko om oss før vi sjølve gjer det.

Staten og mødre

Mange av oss kjenner oss igjen i det Ulrikke Brandstorp og Hedda Kise nå setter ord på.

At det ikke er trygt å bli gravid, føde, eller være fostermor  – og komme tilbake til full jobb, selv i statlige og offentlige virksomheter der trygghet og likestilling burde være en selvfølge.

Jeg vet hvordan det føles.

Å stå i en sårbar fase i livet – og samtidig merke at arbeidsplassen ikke lenger ser deg på samme måte.

At det du har bygget opp, ikke nødvendigvis venter på deg når du kommer tilbake.

Når Hedda Kise deler sin historie, og får hundrevis av meldinger fra kvinner (og menn!) som forteller om det samme – leger, lærere, finansfolk, journalister – da vet vi at dette ikke handler om enkeltsaker.

Dette er et mønster. Et arbeidsliv som fortsatt ikke fullt ut tåler at kvinner får barn.

Så når Ulrikke Brandstorp står opp og sier fra, og Hedda Kise bruker stemmen sin for å støtte henne – da er det viktig at vi andre også gjør det.

For hver gang noen står alene, trengs det flere som sier:

Du har rett. Dette skjer. Og det må endres.

Vi kan ikke be kvinner føde flere barn, og så straffe dem for å gjøre det.

Dette handler ikke bare om TV-bransjen – det handler om hele arbeidslivet, om rettferdighet, og om respekt.

❤️ Takk til Ulrikke og Hedda for at dere står i stormen.

Dere setter ord på noe mange av oss har båret stille altfor lenge.

https://www.nettavisen.no/kjendis/hedda-kise-ble-overrasket-da-hun-leste-meldingene-i-innboksen/s/5-95-2668223

Tuften Olaus Fjørtoft Garborg

 

Hulda og Arne Garborg kalte sønnen sin «Tuften Olaus Fjørtoft Garborg» etter den radikale bondeskribenten og politikeren Olaus Fjørtoft (1828–1878), som utga bladet Fram og var en viktig inspirasjonskilde. I Arnes roman Bondestudentar opptrer Fjørtoft som den idealistiske, fattige og revolusjonære studenten Fram. Arne bruker ham som en slags symbolsk figur for dei som ofrer alt for folkesaka, men som til slutt bryt saman i armod og einsamdom.

I romanen finn vi mellom anna denne skildringa (Garborg, 1911:129 ff):

«Gjenom den halvopne Døri til det inste Rome saag han eit Par Fyrar som kunde høyre til Flokken [...] og der fann dei Fram; han sat for Bordenden og skreiv. [...] Han var klædd i ein svart Sidfrakke, som var blank paa Aalbogane av langt Slit [...] mager var Karen og sped. [...] Fram sat og skreiv paa Kanten av eit gamalt Avisblad [...] Daniel stirde forviten på dette lange, klaare, sterke Andlite og på dei ljose blaae Barneaugo og undrast på, at dette skulde vera den fæle Radikalisten dei tala so mykje um, og som Politie etter Folkeorde vakta kor han gjekk, so han ikkje skulde gjera Revolusjon på opne Gata.»

Seinare i romanen skildrar Arne koreis Fram lever fattig, gjev bort pengane sine til andre, og dør ung og utsliten — eit bilete som tydeleg er inspirert av Olaus Fjørtoft sitt liv: «Fram kunde aldri segja nei, men laante sine Skillingar burt til kven som bad, og kravde deim aldri tilbake. Paa den Maaten sanka han um seg ein underleg Hop av Vrak og Villstyringar, som fylgde han som ein lang Skugge; men dette var ikkje "Klikken". Klikken var ein liten utsøkt Flokk av Idealistar [...].»

Olaus Fjørtoft (1847-78) døyyde av fattigdom og sjukdom ti år før Hulda og Arne gav sonen mellomnamnet Olaus Fjørtoft. For dei var det ei medviten ære til denne pioneren for radikal folkeånd og norskdom, dei såg på han som ein idealistisk føregangar for den folkelege opplysninga og målreisinga.

Frå Arnes Kolbotnbrev 

Ei historisk vandring gjennom Lunde

Søndag ettermiddag samlet Lunde Vel, Søgne Historielag og de utrettelige historiefortellerne Arne Tag, Jostein Andreassen og Finn Engenes over hundre historieglade mennesker til en vandring gjennom Lunde, det ble omvisning med over 100 oppmøtte 21. september 2025. Det er hele 39 år siden sist i følge Jostein Andreassen.

Vi startet ved Heimklang, ved Robekkskallen, med historier om Søgne hovedkirke og Johan Storakrer – en ekte folkeminnesamler. Her fikk vi høre om besøk av Eilert Sundt og den gamle spise­skikken i bygda, der bøndene brukte tollekniv til måltidet, uvant som de var med kniv og gaffel. Videre gikk turen til Smietomta ved Føssa, grensepunktet mellom Lunde og Eig. I 1912 startet Brødrene Repstad virksomheten her. Fabrikken vokste seg stor og leverte etter hvert rundt 100 busser i året, kjent for kvalitet og solide løsninger som ble solgt over hele landet.

På Lunde gård fortalte guidene om slektene som bodde her, blant dem Holmen-familien, som ble stamfedre til læreren og historikeren Petter Lunde (d. 1923). Så kom vi til Søvrin Hansen Tags Gjestgiveri, som en gang var både gjestgiveri, skysstasjon og posttransportpunkt. Post og reisende ble fraktet over Groheia og Kvislevann – revolver ble båret for å beskytte mot røvere. Søgnes aller første bil (som senere ble til selskapet Søgneruta) kom hit i 1912. Flere gjestgiverier lå i området, og vi fikk høre den fargerike historien om Anne Kristine Lunde sitt gjestgiveri fra 1827, der selveste Gjest Bårdsen en gang stjal en steik som sto til avkjøling i vinduet. Om man ble for alkopåvriket på et av disse stedene, på vei til kirke, kunne man ende i gabestokken.

Lundeelva var i tidligere tider en travel ferdselsåre. Folk kom roende og seilende fra Trysnes, Hellesund og Ålo og la til ved fellesbrygga ved Føssa når de skulle til kirke. Vi passerte også tomta der det gamle Herredshuset før lå, som rommet både sosialkontor, ordfører, skatteinnkrever og til og med en sjenkestue.

Et lite høydepunkt var historien om Ditlefsens hus fra 1869, der Didrik drev forretning og en omreisende artist en gang tok inn – med en levende bjørn på slep for å vise frem! Nabobygget, Menighetshuset fra 1920 er for mange minner om søndagsskole for alle, kommunestyremøter, juletrefester og ungdomslek. Maren på Flydans kafé holdt til over veien her – et populært samlingssted der man kunne spille flipperspill eller fiske fra andre etasje. Til og med den tyske politikeren og senere statslederen Willy Brandt hadde møte på Flydans under et besøk.

Turen ble avrundet med et tilbakeblikk på flommen i 1976, da store vannmasser endret landskapet og ga folk minner for livet, bevertning og gode samtaler på prestegårdtomta.