Les om leiar og entreprenør Mathilde Stendahl i siste utgåve av Fritidsnytt

 

Boka: "Eit år med Hulda Garborg" – førstemann får signert utgåve!

 

29. november kjem boka Eit år med Hulda Garborg (kr 299) i bokhandel. Dette er ei bok eg har arbeidd med lenge – eit år i Huldas liv, dag for dag, der dagbøker, brev og aviser får møte vår tid. Ei bok om arbeid, draumar, kvinnekamp og kvardagsliv. Ei bok om å vere synleg – og om prisen som kan ligge i det.

Men: Før boka ligg i hyllene, kan du bestille eit signert eksemplar direkte. Slik bestiller du signert bok:

Vel boka/lenka: Eit år med Hulda Garborg
Skriv gjerne i skrivefeltet om du vil ha ei personleg helsing
Bestill med å skrive navn og adresse og "send."

Eg signerer – pakkar – og sender heim til deg før lansering
Dette er ei fin gåve til nokon du kjenner som er glad i litteratur, kvinnehistorie, bunad, folkekultur – eller rett og slett gode forteljingar frå livet som det faktisk var levd. Eller til deg sjølv, sjølvsagt.
Eg gler meg stort til å dele denne boka med dykk.

Med varm helsing, Birgitte

Hulda og Percy Grainger – eit lite funn frå forskarøkta 🍂

Eg har vore djupt inne i Hulda Garborg sine haustdagar på garden Lø ved Stenkjer – og vil berre dele eit lite funn med dykk, som eg trur fleire Hulda-entusiastar vil ha glede av.

Hulda og den australske komponisten

Det er oktober 1913. Hulda sit att i det blå gjesteværelset på garden Lø, etter reisa frå Trondheim saman med den kjende australske komponisten Percy Grainger – ein god ven av ekteparet Nina og Edvard Grieg.

Hulda skriv varmt om Percy – ein “prægtig fyr, varm og interesseret og anderledes end vanlig moderne kunstner-ungdom”. Han minner henne om Tuften: viljesterk, sjølvstendig, full av overtyding.

I følgje Hulda drøymer hennar nye ven om å slå seg ned på New Zealand, blant “naturlege menneskjer”, med islandsk litteratur og ein lærebok i maori i bagasjen. Hulda er fascinert, men skeptisk: “Men bo overhode?” spør ho. Ho får rett – han vart aldri verande lenge nokon stad.

Seinare buset Grainger seg i København, og det er der han skriv fleire av dei mest kjende verka sine – mellom anna melodien som ligg til grunn for “Lisa gikk til skolen”.

Filmen 

Passion (1999) 

Frå dagens forskarøkt i Kristiansand kjem eit lite tips: Filmen Passion (1999), om komponisten Percy Grainger, er verkeleg verdt å sjå – og ligg faktisk ute på YouTube.

🎬 Filmen på YouTube

Filmen skildrar ikkje berre musikken og reiselysta hans, men òg dei meir samansette – og for mange overraskande – sidene ved privatlivet hans. Grainger dokumenterte sjølv desse i brev og dagbøker, mellom anna sado-masochistiske trekk som i filmen vert handsama med eit kunstnarisk og psykologisk blikk.

Dette er ikkje gjort for effekt, men som eit forsøk på å forstå korleis liv og kunst hang saman.

Kvinnelege pianistar spelar ei viktig rolle her, og eg kjem ikkje utanom å tenkje på både den nyzealandske filmen The Piano (1993) og på Hulda og Arne Garborg sin gode ven, pianisten Erika Nissen.

Seksualitet og skaparkraft

Biograf Arnhild Johanna Skre har skrive klokt om kva vi veit – og ikkje veit – om Arne og Hulda Garborg sitt seksualliv. I det perspektivet er Passion også eit interessant studie: korleis kunstnarar let det personlege og det kroppslege prege både skaparkraft og livsfilosofi.

Så – om nokon av dykk, kjære Hulda-entusiastar, ikkje har sett Passion enno – gjer det!

Gode helsingar frå meg (og nabogarasjen på Grim i Kristiansand!) 🌾🧡🍂

📜 Dagens Hulda-tekst:

Facebook-lenke

Sosialt entreprenørskap

Fordeler

🌍 Samfunnsverdi og identitet

• Tydelig formål: Du bygger ikke bare butikk – du bygger mening. Formålet gir retning og kan samle både kunder, samarbeidspartnere og frivillige.
• Sterk merkevare: Kundene tiltrekkes av virksomheter med et sosialt eller kulturelt engasjement, ikke bare produkter.
• Positivt omdømme: Sosiale entreprenørskap forbindes ofte med bærekraft, samfunnsansvar og fellesskap.

💰 Finansiering og støtte

• Tilgang på støtteordninger: Prosjekter med samfunnsnytte kan søke midler fra f.eks. Cultiva, Innovasjon Norge, Sparebankstiftelser, kommunale og fylkeskommunale ordninger.
• Mulighet for hybridøkonomi: Kombinasjon av salgsinntekter, prosjektmidler og samarbeid med offentlige aktører gir mer fleksibilitet.
• Skatte- og tilskuddsfordeler: Noen ganger kan sosiale virksomheter kvalifisere for særskilte støtteordninger.

👩‍👩‍👧 Nettverk og samarbeid

• Sterke fellesskap: Det er lettere å bygge nettverk med organisasjoner, kunstnere, gründere og institusjoner som deler verdier.
• Frivillige og samarbeidspartnere: Flere ønsker å bidra til noe meningsfullt – ikke bare jobbe for profitt.
• Godt samsvar med trender: Kunder verdsetter lokal produksjon, bærekraft, og samfunnsansvar mer enn før.

🧭 Samfunnseffekt

• Kollektivet skaper arbeidsplasser, synliggjør lokal design, bygger kulturmiljø og inspirerer unge.
• Butikken fungerer som en “dør inn” til Sørlandets kreative felt, med ringvirkninger for andre aktører.

🔴 Ulemper

🧭 Strategiske dilemmaer

• Identitet, ideal vs. butikk: Det kan være krevende å balansere mellom å ha et sterkt sosialt og kulturelt formål – og å tjene penger nok til drift og lønn.
• Uklare roller: Når alle bidrar på litt ulike måter, kan det bli utydelig hvem som har ansvar for hva.
• Ildsjeler og utbrenthet: Mye bæres av enkeltpersoners engasjement — som ikke alltid er bærekraftig i lengden.

📑 Mer kompleks drift

• Mange hatter: Du må ofte kombinere butikkdrift med søknadsskriving, rapportering, arrangement og samarbeid.
• Tidskrevende administrasjon: Prosjektstøtte kommer ofte med krav til dokumentasjon og rapportering.
• Utydelig rollefordeling: I kollektiver og sosiale virksomheter kan grensene mellom frivillig innsats og arbeid bli uklare.

Oppsummert: Å drive en butikk som sosialt entreprenørskap gir en sterk identitet og et tydelig formål som samler kunder, samarbeidspartnere og frivillige, og gjør det mulig å bygge en solid merkevare forankret i bærekraft, fellesskap og lokal verdiskaping. En slik modell åpner for hybridøkonomi, tilgang til støtteordninger og samarbeid med offentlige aktører, samtidig som den styrker nettverk, engasjement og samfunnseffekt. Samtidig innebærer den også utfordringer: økonomisk sårbarhet, mye administrasjon, utydelige roller og en krevende balansegang mellom idealisme og lønnsom drift. Ildsjeler bærer ofte en stor del av ansvaret, noe som kan gå utover langsiktig bærekraft dersom ikke struktur og forutsigbarhet bygges inn i driften.

 I år blir det "Jol med Ivar Aasen" – ein digital førjulsserie med små tekstar henta frå Ivar Aasens dagbøker, brev og samtidige kjelder. Frå 1.–24. desember vil eg kvar dag dele ei “luke” med korte glimt inn i livet til mennesket Ivar Aasen – med humor, sansingar, reiser og ettertanke.

Dette er ein pilot i samband med det komande prosjektet "Eit år med Ivar Aasen" (2026). Serien vil bli delt på sosiale medium og avslutta med ei lita open opplesing i Kristiansand i romjula.  Dersom nokon har bilete, tips, faglege innspel eller andre forslag de meiner kan vere fine å inkludere – meld meg gjerne!

Og – som ei lita helsing frå Sørlandet: Ein garasje i nabolaget her i Kristiansand minner oss dagleg på Aasen sitt tidlause vers:

Til lags åt alle kan ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera.

Eg gler meg til å dele Aasen i adventstida, og vonar fleire vil vere med og spreie ordet.

På

Vi seier at vi «håpar på noko» – og i det ligg eit lite innsyn i korleis vi mennesker vil forstå verda. Preposisjonen på handlar eigentleg om noko konkret, noko som kviler oppå noko anna. Men i håpet blir denne rørsla forvandla til noko mykje større, også i språket: det konkrete på peikar bestemt ut ei retning - i lufta, eit mål, noko utanfor oss sjølve.

På blir ei pil i lufta, eller eit anker kasta ut i framtida, festa i noko vi enno ikkje kan sjå. Når vi seier «på», legg vi ei usynleg handflate under draumen, som om framtida allereie kviler der – midlertidig, men verkeleg nok til at vi kan sanse og drøyme om henne.

På blir ei bru mellom augeblikket og det som ventar oss. Ein liten planke, ein lyd i språket – men i denne lidinge ligg heile spennet mellom det som er, og det som kanskje kan bli. Språket veit noko om oss før vi sjølve gjer det.

Staten og mødre

Mange av oss kjenner oss igjen i det Ulrikke Brandstorp og Hedda Kise nå setter ord på.

At det ikke er trygt å bli gravid, føde, eller være fostermor  – og komme tilbake til full jobb, selv i statlige og offentlige virksomheter der trygghet og likestilling burde være en selvfølge.

Jeg vet hvordan det føles.

Å stå i en sårbar fase i livet – og samtidig merke at arbeidsplassen ikke lenger ser deg på samme måte.

At det du har bygget opp, ikke nødvendigvis venter på deg når du kommer tilbake.

Når Hedda Kise deler sin historie, og får hundrevis av meldinger fra kvinner (og menn!) som forteller om det samme – leger, lærere, finansfolk, journalister – da vet vi at dette ikke handler om enkeltsaker.

Dette er et mønster. Et arbeidsliv som fortsatt ikke fullt ut tåler at kvinner får barn.

Så når Ulrikke Brandstorp står opp og sier fra, og Hedda Kise bruker stemmen sin for å støtte henne – da er det viktig at vi andre også gjør det.

For hver gang noen står alene, trengs det flere som sier:

Du har rett. Dette skjer. Og det må endres.

Vi kan ikke be kvinner føde flere barn, og så straffe dem for å gjøre det.

Dette handler ikke bare om TV-bransjen – det handler om hele arbeidslivet, om rettferdighet, og om respekt.

❤️ Takk til Ulrikke og Hedda for at dere står i stormen.

Dere setter ord på noe mange av oss har båret stille altfor lenge.

https://www.nettavisen.no/kjendis/hedda-kise-ble-overrasket-da-hun-leste-meldingene-i-innboksen/s/5-95-2668223