20250325

ADHD-tanker

Jeg var 50 år da jeg fikk ADHD-diagnosen. Det var ingen kurs, ingen opplæring i hvordan det egentlig er å leve med ADHD – ingen tips eller triks for hverdagen. Jeg har måttet finne ut av det selv. Men jeg har jo også sett ADHD på nært hold, i familien min.

Faren min, for eksempel – selv om jeg ikke så så mye til ham i hverdagen. Han var ute, alltid i gang med noe, gründer og leder i både det ene og det andre. En ung pappa med mange jern i ilden – typisk ADHD. Det var først i voksen alder jeg skjønte at det kanskje var nettopp det han hadde.

Farmor derimot, henne så jeg mer av. Hennes domene var kjøkkenet, og der gikk alt i full fart. Når hun vasket opp, stod spruten metervis. Hun snakket ofte om å "være i sjoga" – i flyt, i bevegelse. Det var på kjøkkenet hun inviterte hele familien på komper, sitt tradisjonsrike one-pot-wonder. Kjøkkenbenkene var fulle av maskiner laget på farfars fabrikk – hjelpemidler som gjorde det mulig for henne å fortsette med det hun elsket, selv med begrenset energi.

Jeg tror det var hos henne jeg for første gang så en oppvaskmaskin. Og jeg så hvordan hun i alderdommen forenklet. Da hun ikke lenger orket å bake pizza til alle barnebarna på treff, bestilte hun like gjerne. Hun fant løsninger som lot henne fortsette å gjøre det som var meningsfullt – på sin måte, livet ut.

Jeg ser nå at farmor kanskje var den første jeg kjente som levde med ADHD, uten at noen noensinne sa det høyt. Hun hadde funnet sine egne systemer, sine egne snarveier, måter å få det til å fungere på. Ikke perfekt, ikke ryddig – men ekte. Og kanskje er det nettopp det jeg også må gjøre nå: finne min måte. Min rytme. Mitt "sjog."

For det finnes ikke én fasit på hvordan man lever med ADHD, særlig når man er voksen og kommer sent til forståelsen. Men det går an å hente lærdom i det som har vært, i de menneskene som gikk foran – kanskje uten diagnose, men med samme uro, samme driv, samme behov for mening. Og det går an å gjøre som farmor: lage seg et liv der man får være seg selv, og samtidig få være med.

20250320

Broder deg eit lite stykke Hulda! 🌿🧵 #Huldai100


Hulda Garborg var ein av dei viktigaste forkjemparane for norsk klesskikk og folkedrakt på byrjinga av 1900-talet.
Ho meinte bunaden skulle spegle norsk kultur og historie, men også vere levande og tilpassa si samtid.

Ho var inspirert av gamle folkedraktar, men såg ikkje bunaden som ein kopi av fortida – snarare som ein vidareføring av norske handverkstradisjonar med rom for personleg uttrykk og nyskaping.

Ein av bunadane ho arbeidde med, var Gol-bunaden, som ho vidareutvikla i si eiga tolking. Huldabunaden vart skapt på bakgrunn av gamle drakttradisjonar frå Hallingdal, men i hennar versjon fekk han rikare broderi og ein ny komposisjon inspirert av folkekunsten.


Dette broderiet er ei personleg tolking av ein detalj frå Huldas bunadsdesign. Når du broderer, finst det ikkje noko «rett» eller «feil» – kvart sting er ei historie, og kvar tolking gjer broderiet unikt. I gamal tid vart personlege variasjonar sett på som eit kjennemerke på ekte handverk – eit uttrykk for skaparglede og individuell fridom.


Du trenger:

  • Nål
  • Brodergarn
  • Stoff

Slik går du fram:

✅ Om du ønsker å bruke broderiramme, fest stoffet i ramma og skru til slik at det sit stramt. Det går også fint å brodere utan ramme.

✅ Start med eit sting der du kjenner det høver best. Dette er ditt broderi, og handarbeid skal berast av fridom og skaparglede! 🌿

✅ Om du gjer ein feil, ikkje fortvil – i gamal tid vart små feil sett på som eit kjennemerke på ekte handverk.

La trådane leve! Hulda Garborg var ikkje redd for å fornye og tolke på sin måte – lat deg inspirere!

✅ Når broderiet er ferdig, kan du la det vere i broderiramma (om du nyttar det,) ramme det inn, eller sy det på eit klede eller ei lomme – slik Hulda sjølv ville gjort!

📸 Ta gjerne bilete av broderiet ditt undervegs eller når det er ferdig, og del med emneknaggane:
#HuldaBroderi #Huldai100

📩 Vil du dele eller få råd? Kontakt gjerne @smeigedag i sosiale medium.

🎉 Lukke til med broderiet ditt – lat tråden binde fortid og framtid saman! 🧵✨


Om prosjektet

Mønsteret er ein del av prosjektet «Hulda i 100 – Workshops og Digital formidling,» delprosjekt av "Eit år med Hulda Garborg" – eit digitalt og litterært prosjekt som løftar fram arven etter Hulda Garborg.

#CultivaEkspress #NasjonaltGarborgsenter

Målet med delprosjektet:
Å skape engasjement og brei interesse for Hulda Garborg sitt liv, verk og kulturarv gjennom workshops og digitale arrangement i Kristiansand.


Delprosjektet "Hulda i 100" fokuserer på:

📍 Workshops for ungdom
Interaktive verkstader i samarbeid med lokale bibliotek og skular der ungdom blir introdusert for Hulda Garborg sitt bidrag til norsk kulturarv.

📍 Digital formidling
Produksjon og distribusjon av korte videoar og innlegg som viser Hulda si rolle i feminismen og folkemålsrørsla, retta mot eit moderne publikum.


Prosjektmål:

1️⃣ To workshops ved lokale bibliotek/butikkar/kultursentra i Kristiansand kommune.
2️⃣ Produksjon av fem korte broderivideoar som publiserast på sosiale medium.
3️⃣ Eit avsluttande arrangement som markerer Hulda si rolle i norsk kulturhistorie.

📅 Prosjektperiode: 1. mars – 31. august 2025


Tidsplan og milepælar:

📌 Januar 2025: Oppstart – lansering av digitale kanalar
📌 Februar – April 2025: Løpande publisering, planlegging av workshops
📌 Mai 2025: Gjennomføring av interaktive verkstader
📌 Juni – Juli 2025: Oppfølging og utvikling av materiale
📌 August 2025: Avsluttande arrangement
📌 September – Desember 2025: Evaluering og planlegging av bokutgjeving i 2026


Hovudmål:

🎯 Lyfte fram Hulda Garborg sitt liv, verk og arv for eit moderne publikum.
🎯 Styrkje interessa for kulturarv og litteratur, spesielt kvinner i norsk kulturhistorie.
🎯 Fremje mangfald, refleksjon og engasjement i Kristiansands kulturliv.

Delmål:

✅ Skape ein levande digital plattform med daglege innlegg.
✅ Engasjere unge og vaksne i workshops.
✅ Produsere korte filmar og digitalt innhald.
✅ Etablere partnerskap med lokale bibliotek og kulturaktørar.


Samfunnsbygging:

📍 Prosjektet styrkjer lokal identitet og fellesskap gjennom kulturformidling.

📍 Engasjement: Workshops kan inspirere unge til å delta aktivt i kulturfeltet.

📍 Miljøperspektiv: Digital formidling reduserer klimaavtrykket ved å minimere reising og fysiske trykksaker.

📍 Langsiktig verdi: Produksjonen av digitale ressursar sikrar varig dokumentasjon av Hulda Garborg sitt bidrag til norsk kulturhistorie.

📍 Nyskapande formidling: Bruken av digitale løysingar viser korleis tradisjonell kulturarv kan formidlast på nye måtar.








20250319

Hulda i 100 - Bunad og folkekunst



Hurra! I dag har eg laga denne designen med utgangspunkt i #HuldaBunad til prosjektet mitt #Huldai100, støtta av Cultiva. Kanskje kan dette bli eit broderi der alle kan brodere seg "eit lite stykke Hulda?" 🌿🧵

Huldabunaden var Huldas eigen tolking av Gol-bunaden, og dette er mi personlege tolking av ein detalj frå hennar design. No planlegg eg å utvikle eit eige symønster/kit til #Huldai100-workshops for barn og ungdom i mai.

I tillegg blir det eit større arrangement i sommar! 🌞 Eg kjem med meir informasjon så snart eg har fått avklart detaljane med Husfliden, Søgne Gamle Prestegård og Nasjonalt Garborgsenter.

Følg med – meir spennande kjem snart! ✨🎨 #DannelsesProsjekt #NorskeTradisjoner #Selvtillit

#HallingBunad #Gol #Kunst #Design #SaltOgBrødGjørKindenRød
 #Målkroken #Asker #Labråten #Folkedans #Bunad

Tips: Podkast om Huldas arbeid med bunader #HuldaDrakten #Bunadpodkasten



20250315

🌍 Brukte klær & bærekraft


Quiz! 🌿♻️

(Hvert spørsmål har tre svaralternativer – bare én er riktig!)

1. Hvor mye vann trengs for å lage én vanlig bomulls-T-skjorte?

A) 500 liter
B) 1 400 liter
C) 5 000 liter

2. Hvor mange plagg har nordmenn i snitt i skapet sitt?

A) 50
B) 200
C) 359

3. Hva skjedde med Aralsjøen?

A) Den ble forurenset av plastavfall
B) Den tørket nesten ut på grunn av bomullsproduksjon
C) Den forsvant etter et jordskjelv

4. Hva er en bærekraftig måte å skaffe seg klær på?

A) Bytte klær med venner
B) Kjøpe mer fast fashion
C) Kaste gamle klær i restavfallet

5. Hvor mange liter vann trengs for å lage én olabukse?

A) 2 500 liter
B) 7 500 liter
C) 10 000 liter

6. Hvor produseres de fleste jeans vi kjøper i Norge?

A) USA
B) Bangladesh og Kina
C) Frankrike

7. Hva er sandblåsing?

A) En måte å farge jeans på
B) En ulovlig metode for å gjøre jeans slitte, som er farlig for arbeiderne
C) En metode for å lage vanntette tekstiler

8. Hva er IKKE en god måte å ta vare på klær på?

A) Vaske dem sjeldnere
B) Reparere hull
C) Kaste dem i søpla

9. Hvilket av disse materialene er minst miljøvennlig?

A) Bomull
B) Polyester
C) Lin

10. Hvorfor er brukte klær bra for miljøet?

A) Fordi vi reduserer behovet for ny produksjon
B) Fordi de holder oss varmere enn nye klær
C) Fordi de er billigere


💡 Ekstra utfordring: Finn deres eget "bærekraftige klesråd" – hva kan dere gjøre for å bruke klær smartere?🚀♻️😊



"Brukte klær: En bærekraftig løsning på en skitten industri"

Innledning – Hvorfor snakker vi om dette?

Har dere noen gang tenkt over hvor klærne deres egentlig kommer fra? Kanskje dere har en favoritt-T-skjorte eller et par jeans dere elsker – men vet dere hvor mye det kostet planeten vår å lage dem?

Tekstilindustrien er en av de mest forurensende i verden. Produksjonen av klær bruker enorme mengder vann, kjemikalier og energi. Og ikke minst – folk som lager klærne våre jobber ofte under forferdelige forhold. Så hva kan vi gjøre med dette? Vel, vi kan starte med å bruke det vi allerede har – og gi klær et lengre liv!


Del 1: Hva koster klærne våre egentlig?

👕 Vannforbruk: For å produsere én T-skjorte trengs 1 400 liter vann – det tilsvarer mer enn 10 fulle badekar! Jeans? Hele 7 500 liter vann per bukse. Dette vannet kunne vært brukt til drikkevann i tørre områder.

🌏 Miljøforurensning: Bomullsproduksjon er en storforbruker av sprøytemidler og kunstgjødsel. I tillegg slipper klesfabrikker ut giftige kjemikalier i elver og innsjøer. Aralsjøen, en gang verdens fjerde største innsjø, er nesten borte – mye på grunn av bomullsproduksjon!

👨‍🏭 Dårlige arbeidsforhold: Mange av klærne våre produseres i land som Bangladesh og Kina, hvor arbeiderne får dårlig betalt og jobber under helseskadelige forhold. Har dere hørt om sandblåsing? Det er en teknikk som gir jeans en slitt look – men arbeiderne som gjør dette, risikerer alvorlige lungesykdommer.


Del 2: Hva kan vi gjøre?

💡 Tips for en mer bærekraftig garderobe:

  1. Kjøp brukt! Secondhand og vintage er både trendy og miljøvennlig. Finn unike skatter på bruktbutikker eller nett.

  2. Bytt klær med venner. Arranger klesbyttedager på skolen eller med vennegjengen.

  3. Kjøp færre, bedre klær. Tenk: "Trenger jeg virkelig dette?" Kvalitet varer lenger enn fast fashion.

  4. Ta vare på klærne dine. Vask sjeldnere, reparer hull, og gi dem videre istedenfor å kaste dem.

  5. Gjør klærne dine personlige! Klipp, farg, broder – lag din egen stil.


Del 3: Er brukt tøy egentlig kult?

Mange tror at brukte klær er skitne eller kjedelige – men sannheten er at gjenbruk er mer trendy enn noen gang! Kjendiser bruker vintage, og de største motemerkene lager nå kolleksjoner av resirkulerte materialer. Dessuten: Å ha noe unikt er mye kulere enn å gå rundt i det alle andre har, ikke sant?


Avslutning – Hva velger du?

Neste gang du skal kjøpe noe nytt – tenk deg om! Klærne våre har en skjult kostnad, men vi har makten til å gjøre en forskjell. Skal vi virkelig fortsette å støtte en industri som ødelegger planeten – eller kan vi finne smartere løsninger?

👉 Hva kan du gjøre allerede i dag for å bruke klær på en mer bærekraftig måte?

Takk for meg – og husk: Gjenbruk er gull! ✨♻️



20250127

Hulda Garborg og hakekorset: Familiehistorier og autoritære straumdrag

Skuggar frå fortida

Alle familiar har sine løynehistorier – historier som ofte blir halde tilbake, men som likevel pregar oss. Eg skriv litt om mi familiehistorie i dag, fordi eg trur på openheit, og fordi vi i vår tid ser sterke autoritære straumdrag som det er viktig å reflektere over.

I mi (Birgittes) familie var farfars bror, Arthur, ein ung mann som i si tid meldte seg inn i NS og reiste som soldat i tysk teneste til austfronten. Han døydde der i 1944. Tapet var eit stort slag for familien på Kleivset, ei sorg som prega søskena og foreldra djupt. Men det var ei tid då slike ting ofte ikkje blei snakka om – skamma og sorga blei tigde i hel.


Namnet Arthur

Fleire år seinare fekk namnet Arthur ein ny plass i familien då far min blei fødd og fekk dette namnet. Han oppdaga først historia om sin forsvunne onkel som vaksen, då han som nyutdanna elektrikar møtte eldre menneske som kjente til fortida i dei indre bygder av Kristiansand.

Namnet kunne nok vere utfordrande å bere i enkelte situasjonar, men det var også ein måte for familien å finne meining i det som hadde skjedd. Ei ny generasjon skulle få leve vidare med andre val og nye moglegheiter.


Hulda Garborg og autoritære straumdrag

Historier som denne gjer at eg også tenkjer på Hulda Garborg, som var ein del av si tids nasjonale rørsle – ei rørsle som seinare blei splitta av politiske spenningar. På denne datoen i 1925 blei “Fedrelandslaget” stifta, eit lag som seinare støtta Vidkun Quisling.

Hulda var til stades på eit av Quislings foredrag i 1933 og noterte i dagboka si:

“I går held da Quisling sitt foredrag (...) Veret strålande, likevel langt fra tusen menneskje. Det var venta 2-3000 minst. Foredraget var i røyndi berre ei lang innleiding til et foredrag. Programme for det nye partiet (NS) fekk me ikkje. Berre ord, ord. Men Quisling sjølv var ein sympatisk person (...) Det vart seld nokre små hakekors-knappar til feste på jakke-uppslagi for mannfolk.”


Ein nasjon i splid

Forfattar og biograf Arnhild Skre skriv godt og grundig i si biografi om korleis Hulda reflekterte over dette. Ho omtaler også naboane deira, Erik og Katrine Lie, som kom på besøk saman med sonen sin for å agitere for Quisling:

“Dei var ‘alle tri heilt Hitler-galne.’”

(Arnhild Johanna Skre, Hulda Garborg: Nasjonal strateg, 2011:574)

20250121

✨ Boklansering: Et år med Amalie Skram ✨


Jeg vil invitere deg til lanseringen av "Et år med Amalie Skram", en unik bok som gir oss et nært blikk på livet til en av Norges viktigste litterære stemmer.

13. februar kl. 18.00
Bergen Offentlige Bibliotek
Boksamtale med kunstner og litteraturviter Marie Amdam.


1. mars kl. 13.00
Kristiansand folkebibliotek
Boksamtale med filosof og kunstner Linda Elisabeth Fisher- Høyrem.


Bli med på en feiring av Amalie Skrams liv og arv, gjennom samtaler, refleksjoner og et dypdykk i bokens spennende innhold. Vi ser frem til å dele denne reisen med dere!
#EtÅrMedAmalieSkram #Boklansering #Litteratur #AmalieSkram

20250118

"Camilla utsolgt – Amalie på vei!"

"Utsolgt! Jeg jobber med en ny utgave av Et år med Camilla Collett. 📖💐 som kommer snart.
I mellomtiden kan du glede deg til at Et år med Amalie Skram kommer for salg i bokhandler om få dager. 🖋️✨"