Om bølgedalar, prestasjonsmodus og det som faktisk hjelper

Kjære Birgitte (eg skriv til meg sjølv ❤️ Takk for at du står på. Det betyr meir enn du kanskje veit. Du får framleis angstanfall. Men dei kjem sjeldnare enn før. Og det viktigaste du/eg har lært, er dette: det er heilt naturleg. Særleg framfor slike etappar der ein riggar opp, tek sats, legg mykje av seg sjølv i det som skal kome.

Eg hugsar ein gong eg høyrde kunstnar, leiar og konsertpianist Leif Ove Andsnes seie at han alltid måtte/må ned i ein bølgedal før ein konsert. At det er ein del av rørsla. Ikkje eit teikn på at noko er gale – men på at noko er viktig.

Når angsten kjem, er det ikkje store livsfilosofiar som hjelper meg. Det er heilt konkrete, nesten banale ting:

1. Å minne meg sjølv på – igjen og igjen – at dette går over. Det har alltid gjort det.
2. Å trykke pekefingeren hardt mot det eine nasaboret og puste roleg berre gjennom det andre. Langsammare enn kroppen eigentleg vil.
3. Å sjekke pulsen. For ofte er han mykje rolegare enn det kjennest som.

Det hjelper å hente kroppen inn i røynda.

Og så det førebyggjande, det stille arbeidet:

Rutinar. Te. Lese. Tenke. Skrive. Kvar morgon, så langt det let seg gjere. Mestring i det små. Prosess framfor prestasjon.

For det er noko med dette:

Når ein har vore i maraton og prestasjonsmodus lenge, kjem det nesten alltid eit batterifall etterpå. Det er ikkje svakheit. Det er fysiologi. Og kanskje også sjel.

Så dette er eigentleg berre ei påminning – til meg sjølv, og til deg som les:

Ver snill med deg sjølv når kroppen seier ifrå.

Ikkje tolk alt som motstand. Nokre gonger er det berre bølgjer.

Kjærleik tilbake til deg. Og ja – du er framleis fantastisk ❤️🩷

Drapet på Kleivset

Min far Arthur Kleivset er født på gården men samme navn i Søgne. Navnet sier seg selv, landskapet bratter seg mot bredden av Søgnes største innsjø, Kleivsetvannet. I følge historiker og forfatter Kjell J. Bråstad av Søgne før og nå (1984) er grenselinjen mot Solberg er litt påfallende. "Den går fra rydningssteinen på Byttingholmen i Kleivsetvannet og er linjeført til Buhusåna. På den måten gikk Kleivset et stykke av fjellsida på vestsida av Kleivsetvannet. Folk har ofte grunnet på dette og noen har forsøkt en forklaring. Folketingsmannen Storker og Fuglesved skrev ned denne beretningen:

Kleivset-drapet (Ifølge tradisjonen skal det ha skjedd enda mer dramatiske ting på Kleivset, historie etter Peder Solberg (uttales Såbjør, her i normalister tekst, Bråstad:1984:286) Folkeminnegranskeren Storker og Fuglesved skrev at mordene skjedde på Ramsland.)

"En gang hadde Kleivset-folket mottatt 60 daler fra Teland (ved Solberg). På Solberg bodde det da en som het Tjøsten. Han fikk vite om disse pengene og dro en natt med sønnen sin til Kleivset. Det var vinter og kaldt. Tjøsten snek seg inn i huset på Kleivset og stakk kniven i den som lå nærmest. Det viste seg å være kona i huset. Mannen hennes fór opp. Under en hastak drepte Tjøsten også han. Så tok Tjøsten med seg alt verdig og satte fyr på huset. Deretter løp han ut til sauehuset der han visste at barna sov. Tjøsten ville drepe også dem, for ingen skulle kunne fortelle om hendelsene. For å finne fram gikk Tjøsten med et lys i hånda. Men da han åpnet døra til fjøset, fløy en hane mot ham og slukket lyset. I mørket kom barna seg og løp med bare skinnfellen rundt seg mot Try.

Tjøsten og sønnen ga seg vel hjem mot Solberg. Da de kom opp på Presthusnauden, fikk Tjøsten øye på Kleivset-barna som sprang over isen nede ved Byttingsholmen. Han ville sette etter dem, men ble stoppet av sønnen som sa: «Det er bare skrubbe, (ulver) det kan du også se.» Dermed kom Kleivset-barna ned Try og fikk varsel lensmannen. Han samlet folk og fikk etter en tid fatt i Tjøsten Solberg og sønnen. Ifølge en variant av tradisjonen, som fortelles på Brannvåg, ble far og sønn sendt til København og henrettet der. På Solberg fortelles det at en av morderne ble styrtet utfor et bratt fjell på Try og derfor ikke ble ført til Danmark. Som et resultat av drapene ble Solberg-gården konfiskert til kongen. 

Det er mange uklare faktorer i denne fortellingen. Syvert Christoffersen Kleivset (1812–1897) fortalte at drapet skulle ha skjedd på 1700-tallet. Han satte et tidspunkt mellom det han hadde hørt om en stor brann på Kleivset i 1750-årene. Og det er riktig nok. Husene på Kleivset brant ned i 1758. Men det er ikke funnet noen rettssaker om mordene. Dessuten var Solberg-gården sammen med nabogårdene Teland og Høgås krongods alt i begynnelsen av 1600-tallet. Hvis det har skjedd noe mord, må det altså være før den tid."

Om dette faktisk har skjedd, må det ha funnet sted på 1500-tallet – eller tidligere. Det er i alle fall vanskelig å plassere hendelsen senere i tid. Krongods var jord som tilhørte den danske kongen, og bøndene som bodde der, var leilendinger som betalte landskyld til kronen. Mange gårder fikk denne statusen i kjølvannet av reformasjonen i 1537, da kongen overtok store deler av kirkens eiendommer og samlet både jord og makt på sine hender.

Solbergs status som krongods fra 1600-tallet kan lokalt drap. Kan gjerningsmenn ha blitt sendt helt til København for dom og henrettelse? Det er også verdt å merke seg hvordan landskapet selv bærer spor av eldre retts- og eiendomsforhold. På den sørligste holmen i Kleivsetvannet ligger Byttingsholmen, og her finnes en byttestein som markerer grensen mellom gårdene Eigestøl, Kleivset og Solberg. Slike byttesteiner er konkrete minner om eldre ordninger for eiendomsdeling, makeskifte og grensefastsetting – ofte eldre enn de skriftlige kildene vi har bevart.

Slik kan fortellingen om Kleivset-drapet forstås som et møte mellom folkeminne, landskap og historisk realitet: en dramatisk beretning som har festet seg i lokal tradisjon, men som ved nærmere gransking bare lar seg tidfeste innenfor brede historiske rammer. Det vi står igjen med, er ikke én entydig hendelse, men et spor av hvordan vold, makt, eiendom og rett ble forstått – og husket – i overgangen mellom middelalder og tidlig nytid.

Men, jeg har lyst til å forske på dette videre, går det an å gjøre noen arkivsøk i Danmark, tro?

Januar 1941 – Krigens alvor

I boken Sigrid Undset skriver hjem viser forfatter, regissør, motstandsmann og venn Arne Skouen (1918-2009) hvordan Sigrids år i USA under andre verdenskrig var tunge; hun levde tett på verdenspolitikken, fulgte utviklingen i Europa dag for dag. Før USA formelt går inn i krigen skriver Sigrid Undset dags dato hjem om hvordan Roosevelt sprenger grensene for amerikansk nøytralitet gjennom den såkalte Låne- og leie-loven.

 
I et brev skrevet dags dato til hennes søster Ragnhild i Stockholm framhever Sigrid president Roosevelts billedbruk når han varslet brudd med nøytraliteten, og utsending av våpen og utstyr til et krigsrammet Europa: "jeg tar ikke betaling av naboen fo
r å låne ham hageslangen, hvis huset hans står i brann» (1982:53). For Sigrid var dette avgjørende; krigen var global, og ansvaret kunne ikke skyves unna. Arne understreker hvordan Sigrid tidlig forstod rekkevidden av dette: «Hun var fullt på det rene med hvor farlig nazismen er for Amerika og hele verden» (1982:53).

Når angrepet på Pearl Harbor kom 7. desember 1941, ble denne erkjennelsen også kroppslig. «Hun hadde noe å gjøre inne i city – alle mennesker snakket i harnisk i dag, og alle sier det samme» (Ibid.)» I et brev til søsteren Ragnhild skildrer Sigrid denne morgenen; sanseinntrykk som hadde brent seg fast: «Det var et rart, intenst rødt lys med gyldne glimt. Det var den rareste belysning jeg har sett – jeg kommer aldri til å glemme den» (Ibid.)

Sigrids støtte til, og samarbeid med ekteparet Roosevelt var forankret i hennes kunnskap, status, arbeid og erfaringer fra Europa – i den mørke vissheten om hva som står på spill. Arne Skouen formulerer det slik: «Enthusiasmen er hele tiden knyttet til president Roosevelt, og alt han sto for. I vurderingen av ham begrenser hun seg ikke bare til innsatsen i krigsårene, det går ekko bakover til kampen mot den voksende nazismen og fascismen i tredveårene» (1982:55).

Undset så tidlig at amerikansk inngripen ville være uunngåelig. Hun skrev rett fram: «Jeg tror jo ikke at Amerika kan holde sig utenfor stort lenger – og viljen til å gripe inn vokser i vide kretser» (1982:52). 10. januar er en tid for venting, årvåkenhet og alvor. Krigen er ikke fjern for Sigrid i USA. Den er nær – og å skrive er en sentral del av motstanden.

I de profane dager av Ida Gilbert

Livet som et krasj i sakte film? 

I de profane dager. Utgitt 2025. Flamme Forlag. (F°547)
Forfatter Ida Gilbert (f. 1981) er filosof, skribent og kommunikasjonsrådgiver. I 2023 debuterte hun med romanen Tute med de ulver som er ute, som ble tildelt Sørlandets litteraturpris.

Hovedpersonen i Ida Gilberts nye roman I de profane dager, Karsten, er en nyutdannet, homofil prest som bryter med en utagerende ungdomstid som student ved Teologisk fakultet i Oslo og trer inn i rollen som vikarierende kateket i en landsens menighet i Den norske kirke. Overgangen er brutal: fra lange netter og ungt utagerende sexliv, i lange våte netter på Johannes Åpen Bar(!), til bedehuskaffe, emissærer fra Jæren, basarer – og den seiglivede motstanden mot den forhatte Norsk Salmebok fra 1985. Romanen skildrer med presisjon møtet mellom personlig erfaring og institusjonell tradisjon, og tematiserer hvordan minner, skam og livsvalg former både tro og identitet over tid.

Det måtte gå som det måtte gå. Karsten møter sin nemesis, personifisert i den eldre og invaderende  bedehuskvinnen Agnes. Jeg har ikke lyst til å røpe for mye av handlingen, men vi møter også Karsten senere i livet: som prest med pålagt konfirmantundervisning, masete kolleger med offerstatus på hjemmekontor som sender lange kommanderende eposter til den stakkars aldrende presten Karsten, før de legger seg inn på Modum bad på grunn av stress på jobben (og fortsetter med å sende lange eposter og kalenderforespørsler.) Karsten gleder seg til pensjonstilværelsen og avskjeden med Den norske kirke har kommet i profane hender: en kano kan selfølgelig ta plassen til den eldgamle altertavlen, Human-Etisk Forbund holder seremonier i kirkerommet, og gudstjenesten er blitt en fil som må arkiveres korrekt i Microsoft, som for øvrig retter ordet "Bibel" til "bibel" med liten "b".

Forfatteren slipper oss langt inn i Karstens indre liv, på et glitrende vis, som en Vigdis Hjorth, eller Arnar Mykle. Det er mye å kjenne seg igjen i: irritasjonen over den digitale staten, Vy, det liberale inntoget i Den norske kirke, nevrodivergente Z-konfirmanter, og den store feministiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land. Romanen balanserer fint mellom raseri, resignasjon og et ømt blikk for det menneskelige  – og det hellige. Jeg både ler høyt, og må felle noen tårer når Karsten setter i gang med å synge Landstads salmer høyt, og kjenner på bunnløst hat mot Taylor Swift og alt hennes vesen.

Gilbert er svært belest og romanen rik på allusjoner til både litteratur, kirkehistorie og populærkultur, og handlingen drives godt fram, blant annet av Karstens undring: Hvorfor vil Agnes at Karsten skal forrette hennes begravelse tretti år etter bruddet? Fra min egen oppvekst blant salmebøker i Søgne husker jeg hvordan mine foreldre måtte gjemme Bjørn Eidsvåg-kassettene når venner fra Vestlandet kom på besøk på åttitallet. Gilbert fanger det tragikomiske i dette, i Agnes’ advarsler – ikke mot drukkenskap eller kortspill, men mot noe mye verre: Eidsvåg som verdslig. 

I de profane dager er en roman som treffer urovekkende presist i vår tid. I en samtid preget av autoritære tilbakeslag, religiøs instrumentalisering og politisk polarisering – fra Donald Trump og kristennasjonalisme i USA, med ytrehøyre-kristendom også i europeisk sammenheng, til den moderne og liberale norske kirke – fremstår Ida Gilberts roman som både litterært glitrende og nødvendig. Forsiden forsterker dette inntrykket: kirketårnet står fortsatt, men er slynget inn i liberalt regnbuebånd som kan leses både som håp og unødvendig verdslig pynt – hellighet og det profane i samme bilde. Det er vakkert, urolig og tvetydig, akkurat som romanen selv. I de profane dager er klok, rasende, sår og underholdende på samme tid – og våger å stille spørsmålet om hva som skjer når troen blir dekor og politikken religion. Jeg kaster et sakralt og liberalt Terningkast: 7 :)

PS: Ikke trodde jeg at jeg i 2026 skulle ville kjøpe meg en Landstads reviderte salmebok fra 1924, muligens Landstads kirkesalmebog" fra 1869 – men nå står antikvariatet for tur, bilen har kollisjonsputer og multekrem á la Agnes ligger klar i fryseren. Jeg gleder meg til neste bok i dette store og viktige forfatterskapet!

3. januar 1948 – «Caterina av Sienna: Gud hjelpe oss alle sammen»

Det er tidlig i det nye året når Sigrid Undset setter seg ned og skriver til sin nære venn Gösta af Geijerstam. Julen er så vidt over, kalenderen er ny – men forfatteren føler seg langtfra trygg. Brevet bærer preg av etterkrigstidens uro, slit og moralske alvor: «Gud må vite hvordan det kommer til å arte seg», skriver hun. Sigrid har lagt bak seg tunge år på flukt fra krigen, hennes eldste sønn ga sitt liv for landet. For henne er ikke den vonde tiden over, hun skriver om dommens dag i brevet. Hun spør retorisk, nesten anklagende om det virkelig er meningen at menneskene skal leve i dommedager – mens de lever?

Likevel: midt i mørket insisterer Sigrid også på noe annet. På verdier som ikke kan tas fra et menneske. Ikke så lenge man ennå står «på fritt fotfall». Det er en skjør formulering – friheten er ikke selvsagt, og hun vet hvor raskt den kan gå tapt; Sigrid skriver om verdier man bør kunne eie også når lem for lem tas fra en. Men her er hun nådeløs ærlig. Hun tør ikke stole på seg selv. Ikke på egen kraft.

Brevet rommer også det nære og hverdagslige: reisen til Hamar, det stille julefeiringen, møtet med svigerdatteren Gunnvor Hjerkinn – et portrett tegnet med kjærlig blikk. Hun skriver om sin egen svake helse, om tretthet, om arbeid under blinkende lys og strømrasjonering. Og likevel: hun rekker å fullføre boken om Den hellige Caterina av Siena. Det er hun takknemlig og glad for.

I romanen følger Undset Caterina fra barndommen i Siena til hennes død som 33-åring, og viser hvordan en kvinne uten formell autoritet, fikk enorm innflytelse: hun talte til paver, rådet fyrster, meglede i politiske konflikter og virket for kirkens fornyelse. Sigrid beskriver en tid preget av uro, vold og moralsk sammenbrudd. Caterina lever midt i pest, borgerkrig og kirkens dype krise, men nekter å trekke seg tilbake fra verden. «Hun kom til å spille en rolle i verdenspolitikken», skriver Sigrid, «og irettesette, råde og veilede, sommetider byde og befale Kristi stattholder på jorden.» 

I romanen blir ikke Caterinas svake stilling som ung, ulærd kvinne i middelalderen bli et hinder for sann handling og inflytelse. Tvert imot. «Helgen kan et menneske bare bli på én eneste måte», skriver hun, «ved å elske Gud og attrå fullkommen forening med Ham.» I dette ligger også Sigrids egen dyrkjøpte etterkrigsvisdom: håpet er ikke å finne i historisk fremgang eller i menneskets egen kraft, men i trofasthet mot det en er satt til, de verdiene ingen kan ta fra oss, selv når verden står i brann.

______________________

Illustrasjon: Caterina av Siena, malt ca. 1370–1375 av Andrea Vanni.

Dette regnes som det eldste kjente portrettet av helgenen, malt mens hun ennå levde. Portrettet kan i dag ses i Basilica di San Domenico i Siena. Kirken var Caterinas åndelige hjem, knyttet til dominikanerordenen, og rommer flere minner etter henne. Her oppbevares også hennes relikvier.

Andre sentrale steder i Caterinas liv og etterliv:

Casa di Santa Caterina: Hjemmet der hun ble født og vokste opp. I dag et pilegrimsmål og museum, tett knyttet til hennes tidlige fromhet og kall.

Avignon: Hit reiste Caterina for å tale paven til rette under kirkens store krise. Hun opptrådte som moralsk og åndelig autoritet i en tid da pavedømmet var splittet.

Basilica di Santa Maria sopra Minerva: Caterinas gravsted. Her ble hun lagt til hvile etter sin død i 1380, og her feires hun fortsatt som helgen, kirkelærer og Europas skytshelgen.

Julelesning

Hva er det med Sigrid Undset? Det spør forfatter, idéhistoriker og redaktør Kristin Brandsegg Johansen seg om i boken «Jeg har levd i dette landet i tusen år» @kaggeforlag Hvorfor vender vi stadig tilbake til Sigrid Undset – til tekstene, menneskene, historiene, kjærligheten, alvorstyngden og ømheten?

Denne julen gleder jeg meg til å lese denne boken, som springer ut av en sommer på Bjerkebæk, og er skrevet som en lyttende, personlig undersøkelse av Sigrid Undsets forfatterskap – og av hvorfor det fortsatt angår oss. Kjærlighet, tro, livsvalg, samvittighet. Det som står på spill når man lever helt.

For meg er dette også en del av en lengre bevegelse. I 2023 skrev jeg boken «Et år med Camilla Collett,» Hun viste seg å være nær venn av forfatterkollega Amalie Skram, som på sin side viste seg å være bestevenn med Hulda Garborg, det måtte bli bøker om disse to også, der jeg fulgte dem via tekster de hadde skrevet dags dato gjennom et helt år. Så fant jeg ut at Hulda og Sigrid skrev til hverandre, anmeldte hverandre og var nære venner, dermed må jeg jo i 2026 skrive «Et år med Sigrid Undset» – og jeg kjenner at denne boken av Johansen blir et godt reisefølge på veien. Julelesing, ja. Men også forberedelse — og nærvær! 🕯️❤️📚✨ #TakkForLittetaturen #SigridUndset #KaggeForlag #KristinBrandtseggJohansen

Et år med Sigrid Undset

 Jeg starter arbeidet med Et år med Sigrid Undset og striden om kunnskap 📖⚡Nobelprisvinneren tok offentlig til motmæle mot professorveldet 🎓✊ Hun krevde presisjon, innlevelse og menneskelig innsikt – ikke bare fotnoter og titler 🧠❤️ En forfatter som sto støtt i faglig motvind og tok rom i en mannsdominert offentlighet 🔥📚

Dette er noe av det jeg jobber med nå – og starten på et nytt bokprosjekt for 2026 ✍️📘Klikk gjerne "følg" på sida under! <3

Sigrid Undset / Nobel Prize / Nobel Peace Center