Ebleslang

Eblet kjennes som kjølende fløyel mod fingertuppene, ein myg kapsel med rosenfrø, som tidvis faller langt fra stammen.

Bibelen begynner friskt med ein ebleslang. Evas fornemmelse for den saftige frukten fra kunnskabens tre blir for sterk. Hun bare må ha eblet. I første Mosebog er det ordet "frukt" som er brukt. Hvilken frukt Eva egentlig stjal, ved vi ikke. Men kjenner jeg Eva og haveslangen rett, dreide fadesen i Paradiset seg ikke om ei plomme. Og Adam satte da beviselig eblet i halsen? Også i andre

urfortellinger har eblet ein sentral plass. I norrøn mytologi er det guden Idunn som vokter ungdomseblene. Når Loke bortfører Idunn og stjeler eblene, blir gudene fra seg - og gamle og grå. I gresk mytologi triller guden Eris stridens eble inn på fest, og så fører diskusjonen mellom Hera, Athene og Afrodite, til den trojanske krig. Den mektige kvinna som i år 850 ble begravd i et stort vikingeskib på Oseberg, fikk også med seg saft og kraft til det hinsidige, i form av minst 54 ebler. Tusen år seinere fant man dem godt bevart.

Og vi som lever i dag - hva om vi ei gang blir gravd fram fra våre klimanøytrale kjernehus av framtidige arkeologer? Vil de legge merke til alle eblene i hjemmene våre, i form av smarttelefoner, datamaskiner og nettbrett? Apple-gründer, Steve Jobs, gjorde ikke sine produkter mindre populære ved å udstyre dem med eblelogo og applenavn. Kanskje vil også arkeologene pege ud New Yorks Big Apple, som eblekultens viktigste valfartsby, som flere og flere av oss legger ud pilgrimsreise til. Eller kanskje trenger ikke arkeologene å dra lengre enn til Ebeltoft i Danmark og Avalon i Frankrige?
Blant regaliene til dronning Sonja og kong Harald, finner man to gyldne ebler. Monarkiets riksebler er et gammelt herskertegn. De romerske keiserne benytta eblet som ett av sine viktigste maktsymboler: de holdt et eble, som et tegn på jordkloden i hånda. I følge Wikipedia var det fra midten av 100-tallet seiersgudinna Victoria som sadd oppå rikseblet, men i begynnelsen av 400-tallet ble hun bytta ud med et kors. Symbolet ble seinere overtatt av de tyske keisere, og deretter tatt i brug av andre fyrster. Rikseblet har holdt seg som tegn på omfattende herskermakt lige til våre dager: I norske regjeringskontorer finner vi Fremskrittspartiet, som har frista seg inn i regjering med søde valgløfter under sin duggfriske eblelogo.

Selv om enkelte ebler henger høyt, og visse kan være ein tanke sure når man setter tennene i dem, har eblesorter flest ord på seg for å smage friskt. Og vi holder oss unge og sprege ved å spise minst ett om dagen. Vi koger eblene, vi steiger, bager, presser, skjærer og moser dem. Kombinasjonen av duft, smag og tekstur, gjør at lide slår eblenydelse. Æ æ a å eder - ebler! Eblenavnet har vært brukt til å "selge inn" fremmedarta frukt og grønnsager til skeptiske normenn igjennom tidene. Klog var den potetspresten som på 1600-tallet “hypa” den nymodens rodfrukten fra latinamerika, ved å gi den navnet "jordple". Ein oransj frukt, med tykt skall fra Kina, solgte tydeligvis seg heller ikke selv, derfor fikk frukten navnet Able-Cin. I England har ananasen fått ein smag av eble i navnet, pineapple, og i Italia er tomatene så søde, at de kalles gullebler. Inspirert av eblenavnets overtalende kraft er det kanskje ikke så rart at enkelte eldre sørlendinger snakker seg varme om Skageraks hvide delikatesse – til sjokkerte barnebarn: Torskens tågete øyeeble - spidda på spiseredskabens greiner av sølv. Nydelsen skal være paradisisk.

Fædrelandsvennen 4. januar 2014