Sokkene er hullete, min valp på fire måneder, som stadig vil lege tar tag foran på loddane, bider og drar.... Jeg prøver å lokke ham med en bidelege, og minnes hvordan det var med baby med kløing i tennene...Jeg setter på kaffien, og ser tannløse skolebarn og spente foreldre på vei til første skoledag etter sommerferien.
Jeg irriterer meg over Flekken, som bider og river hull i sokkene mine - for endte gang. Jeg trenger ro til å
produsere foredrag og kopper, svare på epost, og sortere tanker. Men jeg må roe ned valpen, kanskje må han på do?
Jeg tar en tur ud i skogen udenfor og tenker på hvor viktig det er å ta pauser i en hektisk hverdag. Jeg må smile av en vilter valp, og blir glad. Skuldrene (og er høye i denne (og alle?) gründerfasen faller ett hakk ned. Jeg tenker på hvor viktig det er å fokusere, men at avkobling er en viktig bid av tilkobling og det å ta vanskelige valg. Hvem skal jeg si ja til, hvem og hva skal jeg si ja til. Hvem må jeg skuffe?
Jeg trenger tanketid, turer i skog og mark. Tankene flyr tilforfatter Hilde Diesen, som i fjor skreiv ei fantastisk viktig bog om nasjonsbygger Elisabeth Sverdrup. Hvordan hun sitter timesvis, dagesvis, ugesvis på arkiver og jobber - stein på stein. - Da er sulten ev god venn, skriver hun, fordi hun da får pauser, hun ellers ikke ville tatt. - Det er jo da de gode ideene, løsningene og grebene kommer.
Jeg irriterer meg over Flekken, som bider og river hull i sokkene mine - for endte gang. Jeg trenger ro til å
produsere foredrag og kopper, svare på epost, og sortere tanker. Men jeg må roe ned valpen, kanskje må han på do?
Jeg tar en tur ud i skogen udenfor og tenker på hvor viktig det er å ta pauser i en hektisk hverdag. Jeg må smile av en vilter valp, og blir glad. Skuldrene (og er høye i denne (og alle?) gründerfasen faller ett hakk ned. Jeg tenker på hvor viktig det er å fokusere, men at avkobling er en viktig bid av tilkobling og det å ta vanskelige valg. Hvem skal jeg si ja til, hvem og hva skal jeg si ja til. Hvem må jeg skuffe?
Jeg trenger tanketid, turer i skog og mark. Tankene flyr tilforfatter Hilde Diesen, som i fjor skreiv ei fantastisk viktig bog om nasjonsbygger Elisabeth Sverdrup. Hvordan hun sitter timesvis, dagesvis, ugesvis på arkiver og jobber - stein på stein. - Da er sulten ev god venn, skriver hun, fordi hun da får pauser, hun ellers ikke ville tatt. - Det er jo da de gode ideene, løsningene og grebene kommer.
Men det er ikke lett.... Jeg lurer fremdeles på hvem som stryrer arbeidsdagen min, er det meg, kunder, teknologien, CNN, Twitter, valpen eller familien? Dette dialemmaet mener jeg er størst for kvinnelige, familieorienterte gründere. De av oss som har barn og familie, ved at det kommer først - uansett. Det sidder faktisk i kroppen, viser forskning, spesielt vi kvinner har en ubevisst beredskab som tar tid, både fysisk og tankemessig. Dette prøver jeg å snu til min styrke. At når familien er der, prøver jeg å gjøre ting med dem, være med dem, og så er det å fokusere på gündinga mellom kl 7.30-14.00 og ei kveldsøkt kl 18-19.00.
Balansen, hvordan finner man den. Hva er dine greb?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar