På Sørlandet er det underkommunisert at man som kvinnelig entreprenør ikke trenger å være gift.
- Jeg gründer på sjuende måneden, det å være ny entreprenør gjør en takknemlig, fortvila og håbefull - i den rekkefølgen. For å ta det siste først. Man starter et AS fordi man har forhåbninger til at man kan skabe noe som gir avkastning. Man lever bokstavlig talt i håbet, og heier på andre som gjør det samme. Som kvinne har man både kompetanse, nettverk, arbeidskapasitet og stå-på-vilje, men hvorfor er det da ifølge Innventussor.no kun 20% kvinner som starter et AS? Når jeg spør ledere og entreprenører sier flertallet at kvinner ikke innehar samme risikovilje som menn. Men stemmer dette? Forsker May-Linda Magnussen har vist hvordan forventninger til kvinner og menn er svært ulige på sørlandskysten og hvordan det preger valgene vi tar. Jeg mener at årsagen til den deprimerende lave prosentandelen kvinnelige gründerne handler om forventningene mange av oss blir møtt med: Kvinner er mest opptatt av «de nære ting» som hus, barn og relasjoner og kan økonomisk sett «leve på ektemannen» (for alle kvinner er jo godt gift på Sørlandet?) Samt at risikovillige kvinner, gjerne med “ADHD-tendenser” som gründere ofte har, blir sett ned på som «lite samarbeidsvillige» og ja: «risikovillige.» Tenk deg en sørlandsk kvinnelig Christine Koht - hvor er hun? Min påstand er at risikovilje og håbefullhed er ligelig fordelt mellom kjønnene og at virkemiddelapparatet som banker, investorer, politikere bør kjenne sin besøgelsestid. Tenk på alle de ideene som går tapt fordi ikke flere kvinner starter opp for seg selv?
- Jeg gründer på sjuende måneden, det å være ny entreprenør gjør en takknemlig, fortvila og håbefull - i den rekkefølgen. For å ta det siste først. Man starter et AS fordi man har forhåbninger til at man kan skabe noe som gir avkastning. Man lever bokstavlig talt i håbet, og heier på andre som gjør det samme. Som kvinne har man både kompetanse, nettverk, arbeidskapasitet og stå-på-vilje, men hvorfor er det da ifølge Innventussor.no kun 20% kvinner som starter et AS? Når jeg spør ledere og entreprenører sier flertallet at kvinner ikke innehar samme risikovilje som menn. Men stemmer dette? Forsker May-Linda Magnussen har vist hvordan forventninger til kvinner og menn er svært ulige på sørlandskysten og hvordan det preger valgene vi tar. Jeg mener at årsagen til den deprimerende lave prosentandelen kvinnelige gründerne handler om forventningene mange av oss blir møtt med: Kvinner er mest opptatt av «de nære ting» som hus, barn og relasjoner og kan økonomisk sett «leve på ektemannen» (for alle kvinner er jo godt gift på Sørlandet?) Samt at risikovillige kvinner, gjerne med “ADHD-tendenser” som gründere ofte har, blir sett ned på som «lite samarbeidsvillige» og ja: «risikovillige.» Tenk deg en sørlandsk kvinnelig Christine Koht - hvor er hun? Min påstand er at risikovilje og håbefullhed er ligelig fordelt mellom kjønnene og at virkemiddelapparatet som banker, investorer, politikere bør kjenne sin besøgelsestid. Tenk på alle de ideene som går tapt fordi ikke flere kvinner starter opp for seg selv?
Her kommer også takknemligheden inn: Takk til utrolig dyktige entreprenører som støtter, som vil gjøre foretninger med litt lengre nedbetalingsfrister, som heier og deler raust at råd og tips. Takk til banken som gir oss kassakreditt i de månedene vårt AS er i «dødens dal» (dvs de månedene etter oppstart mellom lansering og inntjening). Takk til Næringsforeningen, Women in business og Innovetus Sør og Coworks som gir nettverk og påfyll i form av arrangementer, mødeplasser, og råd til folk som vil og kan. En liden oppfordring til slutt! Er du investor på sørlandet: Støtt en kvinnelig gründer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar