Nederlag & seire

Hekken vokser kjempehøy - og viser seg å være nærmest lige bred som den er høy. Gjennom femten år har jeg knapt enset den; jeg har sidde med kaffe og avis i verandasola og latt haveflekkn leve i fred. Men nå må valpen ha et gjerde slig at han kan grave og kose seg uden å ta stikkturer til hele nabolaget. Hekken er fin og grønn på udsida, typen tror jeg er buksbom, som jo kan figurklippes i de gøyeste fasonger (lenke). Men når jeg klipper meg inn i hekken er greinene spøgelsesaktige, sprø og grå. Dette blir nok ikke vakkert, men forhåbentligvis skydes nye skudd når gjerdet er på plass.

Det er mye luft inne i en hekk, og må jeg skamfullt konstatere, farverige ettreladenskaber fra tiår tebage. Jeg finner både go’ morgen-youghurtbegre, flere tuder til haveslagen (nå skjønner jeg hvorfor de alltid mangla), og noen grå keramikk nederst. Ved nærmere ettersyn viser arkeologiske udgravibger at jeg har fjenfunnet en krukke jeg lavde (og tydeligvis begravde) på midten av nittitallet. Jeg blir litt sentimental nå jeg ser at den er knust i flere bider. På krukka pusler jeg mg fram til følgende dikt av Benny Andersen: (hjemme, løg). Minnene strømmer på: Hvordan jeg i 1996 brukte studielånet på å kjøbe keramikkovn. Hvor mye leira, denne plastiske jordtypen, har betydd i livet mitt. Hvordan man kan finne potteskår fra tusenvis av år tilbage og tolke hvordan menneskene levde flere årtusener før vår årsregning. Og hvordan leire og keramikk for meg er noe svært konkret, noe her-og-nå. Mange har jo hele rom lavd av keramikk, uden å tenke på det; Badet med vask, do, fliser på vegger og tag av porselen, brent hvid jord. Og de fleste av oss tar jo i en porselenskopp med kaffe eller te flere ganger daglig. 

Men keramikk knuses, som mye annet i livet. Drømmer knuses, hjerter kan knuses. Livet kan være en milevis vandretur på knuste bider. - Mulig jeg kan lime sammen krukka igjen, tenker jeg, det har jeg lært av en av Norgs store kunstnre, keramiker Grete Nash (...): «Gjør nederlag til seier» Nash var inspirert av japansk «.......» der hun samarebeidet med kunstner Lise Schønberg om å reparere kermamiske vinglass ved hjelp av kunstferdige sølvbeslag. Det er jo det vi gjør i Se de’ også tenker jeg. Senest i morges lagde jeg krus til https://sede.design og kom over et titalls kopper med mørke flekker, eller pigmentfeil i glasuren. Hva gjør man da? Skal man bare kaste dem? Om man følger Nash sin filosofi bør man se seg om etter andre løsninger. Kan en ekstra dekalblomst gjøre susen? (bilde) Og keramikkrukka fra seksognitti, bli ikke den bare finere om den limes med .......metoden? 

Å snu seier til nederlag er livsfilosofi som har mye for seg. Det fins nok av skam og gale valg å gruble over. Men etter en kopp kaffe er det bare å sette igang igjen. 

Kanskje spøgelsene i skabet lige gjerne kan slippes ud, og spøgelsesgreinene innerst i hekken skal hverfall nå få sol til å skyde ud noen nye skudd om det vil seg slig.