Facepalm

Det beste jeg ved er å kjenne på mestring – problemet er bare at gründerlivet er så fult av det modsatte.

I disse dager har jeg vært gründer i 11 måneder. De første månedene i enkeltpersonsforetag, de siste fem i et AS sammen med Se de´s designsjef Kine Halland. Når man aldri har vært daglig leder i en oppstart er det mange tanker i hodet på en gang, og det er fort gjort at det gåt litt i ball. Jeg har tidligere skrevet her på Gründerbloggen om panneklask og tabbekvode. Problemet mitt er bare at mine brølere har eksalert etter at foretaget ble større, hør på dette:

·        Går det an å sende to leveranser til en by i Rogaland til henholdsvis Flekkefjord og Farsund få dager etter hverandre? – panneklask! (og så må man kjøre Sørlandet rundt og plukke opp pakker man selv har feilsendt og så flau levere kopper og t-skjorter på overtid i Rogaland.

·        Går det an å sende tekstforslag til feil epostadresse, slig at direktøren man ønsket å selge inn kopper hos ikke hører et kvekk! Panneklask, og kanossagang.

·        Går det an å ikke sjekke med bedrift hvilke av to forslag til krus de ønsker, og levere det de absolutt ikke ville ha? Går det an å i neste leveranse levere logo i feil farve? – panneklask i andre potens!

Phu! – Men fordelen med å gjøre disse feilene er at det gjør enda vondere å gjøre dem neste gang (min erfaring er altså at man har en tendens til å gjøre samme feil mange ganger, før mynten faller ned) OG at mestringsfølelsen blir desto sterkere de gangene man faktisk får noe til, og ikke minst i mødene med rause kunder som gir en en ny sjanse! Så tusen takk, Næringsforeningen og Women in Business. Vi lover å levere på merket! (og jeg publiserer ikke denne bloggen før vi har levert – hahaha). 

God og feiltastisk helg!