Eboglansering

E-bokprosjektet "3 ord, 5 penner" som lanseres førstkommende torsdag er initiert av Kulturdirektøren og ledet av rådgiver Bjørn Amundsen, med Irene Gressli Haugen, Norsk Forfattersentrum Agder og Telemark og undertegnede for UIA/UB i prosjektgruppa.
Les mer om prosjektet her.



I forbindelse med lanseringen skal jeg vise praktisk hvordan man finner og laster ned ei bok fra Cappelen Damms Digitalbok.no - Har lagt ut presentasjonen på Slideshare for evt interesserte...

Ebog finne, laste ned og lese from Birgitte Kleivset

E-boglansering :-)

Sammen med Irene Gressli Haugen fra Forfattersentrum Sør og Bjørn Amundsen fra Kristiansand kommune, kultur har jeg vært med på å planlegge udgivelsen av en ny e-bok. Prosjektleder Amundsen har gjort en fantastisk jobb med å organisere og førstkommende torsdag 12. juni lanseres eboga Tre ord fem penner. På lanseringsdagen skal jeg bidra med å si litt om e-bøger og hvordan man laster ned/leser ei ebog. Siden denne boga gis ud på Cappelen Damm forlag vil jeg benytte deres nettsider om ofte stilte spørsmål om e-bøker

Hva må jeg ha for å kunne lese en e-bok?

1. En digital enhet:  Det kan være en PC, en Mac, et nettbrett, et lesebrett eller en smarttelefon.
2. Et dataprogram som lar deg lese e-boka i det filformatet den leveres i. De aller fleste norske e-bøker er i EPUB-format, mens noen få er i PDF-format.

Praktisk

• Registrer deg på Digitalbok.no (viser hvordan)
• Finn boga 
• Trykk Kjøb (til kroner 0) og teksten vil dukke opp på "Min side" klar for nedlastning til den plattform kunden måtte ønske (PC/Mac, lesebrett, nettbrett og smarttelefon med riktig programvaren

Hva er fordelene med en e-bok?
Tilgjengelighet
E-boka kan kjøpes når som helst på døgnet og du får den med en eneste gang. Det går aldri tomt på lageret.
Lett å ha med seg
E-bøker tar liten plass og veier ikke mer enn leseenheten din.
Plassbesparende
En digital leseenhet har plass til mange hundre, ofte flere tusen e-bøker. E-bøkene tar liten plass i bokhylla!
Leservennlig
På de fleste digitale leseenheter kan du forstørre/forminske skriften etter behov. Noen lar deg også velge skrifttype (font).
Søk & finn
De fleste digitale leseenheter gir deg mulighet til å søke i teksten i en e-bok på en enkel måte. Enkelte har også muligheter for å slå opp ord mot en innebygd ordbok. Bokmerker.
Miljøvennlig?
De lærde strides om dette. E-bøker fører trolig til felling av færre trær, men produksjonen av digitale
leseenheter og alt tilbehøret inngår også i dette regnskapet.

Hva ville Google gjort?

Boka Hva ville Google gjort av Jeff Jarvis er ei visjonær, lærerik og inspirerende bok skrevet av en erfaren journalist, forfatter og professor. Han beskriver samfunnet etter Google og argumenterer godt for en åpen delingskultur. Han skriver i boka:

Vi har et behov for å forbinde oss. (...) takket være Google og Facebook har jeg igjen kommet i kontakt med gamle kolleger og venner, knyttet nye forretningsforbindelser. Facebooks suksess har mye med å gjøre med at vi har fått tilbake en ekte identitet, et ekte omdømme og ekte relasjoner (...) ofte føler vi et behov for å gjøre mer enn å omgås andre: Vi ønsker å samarbeide.

Hva ville Google gjort anbefales og kan lånes ved UB eller engelskspråklig utgave kan leses på Kindle/brett.

Følg forfatter Jeff Jarvis på Twitter

E-bøker på Agder 2

Da jeg skreiv om e-bøker i Unikum i vinter, skreiv jeg at det dessverre ikke var mulig å låne e-bøker ved norske bibliotek. NÅ kommer de! Fylkesbibliotekene i Aust- og Vest-Agder har nylig skrevet under kontrakt med Biblioteksentralen om innkjøp av BS Weblån til utlån av e-bøker i Agder. Prosjektleder Kari  Skibenes har sammen med representanter fra folkebibliotek, fylkesbibliotek og Universitetsbiblioteket i Agder arbeidet hardty for at Agderbibliotkene kan komme igang med utlån av e-bøker til sine lånere rundt oktober/november! Bra jobba alle sammen, og den breikinga fra Fylkesbibliotekene gleder jeg meg virkelig til å se! Bildebevis: toprock, downrock, power moves, og/eller freezes? Yo! ;-D

Les norsk litteratur på Kindle

Ferierende i ein varm juli fikk jeg spørsmål fra Birgitte W om det går an å lese norske bøker på Kindle? Jeg svarte vel at - æhhh, tror jeg ville valgt iPad. Men Birgitte W undersøgte og fant gode svar! Svaret er selvfølgelig JA, og Birgitte W anbefaler å følge denne veiledninga fra bloggen Ebokhylla mi - en lesebrett og bokblogg. Ser nå at det også ligger informasjon på UBAs ebokside

r: uia.no/ebok, men siden det ikke står noe spesifikt om norske bøker, legger jeg ut lenka til "Ebokhylla" også her.  Ikke så lett med iPad ute i sola, der er e-blekkløsninga til Kindle-leseren bedre, meiner Birgittex2! :-)

Barnebokblink i Lyngdal og Grimstad

Barnebokblinkarrangementet er for bibliotekarer i Aust- og Vest-Agder 7. og 8. mai.
Formidlere, bøker og program
Høydepunktet er Anna Fiskes presentasjon av et spennende forfatterskab. Heile 41 udgivelser har hun bag seg, og flere kommer. Sjekk nettsida hennes! 

E-bøker på Agder!

Vi er mange som venta lenge på den norske e-boka. Først i etterkant av at iPad og andre nettbrett kom på markedet rundt 2009, begynte enkelte forlag å tilby e-bøker i sine nettbutikker (F eks Cappelen Damm på Digitalbok. no og Gyldendal med butikken og appen Ark). Nasjonalbiblioteket har skannet inn eldre bøker og lagt dem ut på Bokhylla.no som kan leses i en nettleser, men tilbyr foreløpig ingen app.

Ønsker man å låne relativt nyutgitte norske e-bøker må man bla opp. Det er ennå ikke mulig å låne e-bøker ved norske bibliotek (men noen får unntak). Nå ser det ut til at ett av disse unntakene kan bli Kristiansand folkebibliotek som i år blir med i Norsk Kulturfonds e-boksatsing. Oppstart av utlån av e-bøker blir nok ikke før om flere måneder, men man er på vei. Et annet sørlandsk initiativ er Vest- og Aust- Agder Fylkesbibliotek som har invitert med seg aktører fra fag- og folkebibliotek i prosessen med å opprette en e-bokportal til bruk i sørlandske bibliotek. Fredag 1. februar deltok jeg på første møte, som representant fra UB. Anbudtekst til aktører i markedet kommer snart. Kari Skibenes leder prosjektet, som går over en treårsperiode. Forhåpentligvis har vi et e-boktilbud til egdene i løpet av ikke alt for lang tid.

Ved Universitetsbiblioteket i Agder tilbyr vi ca 100 000 engelskspråklige e-bøker. Den største aktøren, Ebrary tilbyr også en app man kan laste ned og lese bøker i. Kapitler og bøker og også lastes ned for lesing offline.

E-bokkonferanse i Bergen

Lille Lungegårdsvann og Bergen Bibliotek

Bergen viste seg fra sin beste side da Arthur og jeg var på E-bokkonferansen Fra p-bøker via e-bøker til i-bøker? mandag 10. mai, sol fra skyfri himmel og 22 grader og mange sommerglade bergensere. Konferansen var selvfølgelig innendørs, heldigvis med interessante foredrag. (Presentasjoner legges ut på konferansenettstedet). Bildene er tatt med iPhone-appen Hipstamatic. Flere bilder her.
Konferansen skulle "fokusere på de ulike utfordringene man møter når e-bøker introduseres for fullt i høyere utdanning i Norge" og arrangementet belyste utfordringene fra flere vinkler; bibliotekaren, foreleggeren, fagbokforfatteren, læreren, forskeren - alle hadde ulike perspektiver på e-bøker i Akademia. E-bøker er ikke noe nytt ved norske UH-bibliotek, men leseplatene (som iPad og Kindle) har gjort e-bøkene mer aktuelle og lesebare. Program og noen kommentarer:

Konferansesalen "Egget"

• Kristine Abelsnes presenterte en interessant utredning om E-bøker fra UH-nett Vest: E-bøker i norske universiteter og høgskoler : status og utfordringer. Her finner man en god og systematisk sammenligning av likheten og forskjellene på e-bøker og p-bøker. Abelsnes sa også at e-bøker og p-bøker leses og brukes forskjellig; E-bøker til oppslag og "browsing", p-bøker leses i større grad fra begynnelse til slutt. Rapporten påpeker at modellene for e-bokdistribusjon er uferdige, bibliotekenes rolle er også uavklart.
 
• Neste foredragsholder, Atle Eggereide, fra Fagbokforlaget gav et innblikk i hvordan forlagene tenker rundt dette med e-bøker. Også han snakket om at dette er et marked i stor forandring. Forlagene opplever inntektstap, titler av typen arbeidsbøker og oppgavehefter selger ikke lengre, i stedet benytter lærere gratis nettressurser. Forlagene frykter piratkopiering av evt e-bøker de legger ut for salg, en løsning en del forlag synes å benytte er å "bryte opp lærebøker i moduler og legge disse ut på egne nettressurser/plattformer/LMS-er. På den måten har de kontroll med hvem som benytter faglitteraturen, hvordan den brukes. Eggereide trakk også fram at en e-bok ikke nødvendigvis var billigere å produsere og ditribuere enn en p-bok (det regnestykket ble imøtegått av andre foredragsholdere).
• Arne Krokan, professor ved NTNU åpnet friskt med å si at nå måtte bibliotekene og forlagene slutte med alle disse "tulletingene" som bl a å diskutere utlån av e-bøker og legge om til en helt ny forretnings- og tjenestemodell som man kunne kalle "fra lagring i fjellet til tjenester i skyen". Internett og sosiale medier forandrer læringsprsessene fullstendig, hans studenter har ikke bruk for pensum, de finnere det de trener på nett. Det viktige er evnen til å finne de gode kildene selv.  Bibliotekenes rolle bær være som aktører den kritiske og faglige diskusjonenen som skjer på sosiale digitale arenaer. Han mente også at den nye generasjonen studenter "digital natives" ikke vil ha bøker, men "rask informasjon fra mange kilder". Hjernen forandrer seg i takt med nye medier. Krokan mente at bøker er på vei ut som læremiddel i norske skoler, og at internett legger til rette for nye, mer adekvate lærmiddelsjangre. (Et paradoks for meg var at Krokan selv gir ut p-bøker og også henviste til viktige forskeres bøker (som f eks: Kevin Kellers: What technology wants) - dette hadde vært moro å spurt om med det var dessverre ikke satt av tid til spørsmål og diskusjon).  

• John Hoem, fagbokforfatter og førsteamanuensis viste hvor enkelt det kan la seg gjøre å "sy sammen" en fagbok (e- og evt p-bok) via Wikipedia eller Wordpress. Han kommenterte også forrige talers og minnet oss på at: "Utviklingen går fort, men likevel langsommere enn det du tror. Han snakket også om at "e-bøker er så mye", alt fra en skannet p-bok til multimodale utgivelser med lyd, film og bilde.

• Bjarte R. Furnes og Elisabeth Normann, førsteamanuenser ved UiB presenterte en studie de skal gjøre i året framover: "Jeg må bare printe ut først - Følelser for læring når tekst presenteres på skjerm eller papir". Dette var kanskje konferansens mest interessante bidrag, de viste til en ny forskningsartikkel:   "Metacognitive Regulation of Text Learning: On Screen Versus on Paper" (Ackerman & Goldsmith 2011) om forholdet mellom faktisk læring og opplevd læring. Studien foreslår at lesing for læring per nett og papir gir nokså likt resultat, men at man "vet mer om hva man vet" når man har tilegnet seg stoffet fra papir, man har altså mindre kontroll for hva man lærer og hva man ikke lærer når man leser på skjerm (for å si dette enkelt). Det blir spennende å følge dette forskningsprosjektet videre. De forskerne viste også til Anne Mangen ved Lesesenteret ved UiS for forskning på e-lesing og p-lesing.

• Trond Inge Frøsland fra Apple snakket om at læringen er i ekstrem endring og at "IKT er hjul for hjernen", i følge Steve Jobs. Apple har fire plattformer som er interessante når det gjelder e-bøker og læremidler:
• Apple Web
•  iTunes (verdens største bibliotek av fritt innhold til utdanningssektoren; forelesninger, lydbøker og e-bøker)
• iBooks (e-bøker i epub-format)



Et nyoppusset Naturhistorisk Museum

• Apps (e-bøker som apps, han viste bl a Al Gores nye e-bok: Our Choice)

Boka i sky!

4. april lanserer Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm Bokskya, med 100 000 e-boktitler. Ifølge Boksky-bloggen skal "Søketenestane gjere alle utgivingane søkbare og bestillbare. Tenestane skal hjelpe bokhandelen med å selje fleire bøker. Eksempelvis gjennom å bidra til at bokhandelen finn akkurat den boka kunden leitar etter"
Det fins foreløpig lite informasjon om bokskya på nett. Per Anders Madsen i Aftenposten skriver 25.3 at "det går mot en amputert lansering av norske e-bøker 4. april. Men forlagsbransjen må komme i gang." og at "Mange mellomstore og mindre forlag holder seg utenfor eller foretrekker å sitte på gjerdet ennå en stund."

e-Peer?

Er det er mulig å lese Peer Gynt på Lesebrett? Det er et betimelig spørsmål, dette må sies å være Norges mest kjente litterære verk. Søker man etter "Peer Gynt" som e-bok i katalogen Bibsys Ask, får man mange treff. Det er i hovedsak Nasjonalbiblioteket som har skannet inn og lagt ut på Bokhylla.no, slik at man kan lese verket online (men klikker man på lenkene får man beskjed om tilkoblingsproblemer). Hvis man da går til bokhylla.no kan man søke, men søkemulighetene er få, slik at det ser ut som at man må bla seg gjennom 800-900 treff for å finne frem til riktig bok(?)! Finner imidlertid raskt et oppttykk av Peer Gynt fra 1991. Man må altså lese stykket online (f eks på en iPad), Bokhylla.no skriver:
Dette verket er en del av Nasjonalbibliotekets digitale satsning Bokhylla.no, og formidles for lesing på skjerm til brukere med norske IP-adresser etter avtale med Kopinor. Det er ikke tillatt å laste ned, kopiere eller videreformidle materialet, uten særskilt tillatelse fra rettighetshaverne. Når verket ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet vil Nasjonalbiblioteket klargjøre materialet for nedlasting i pdf-format.

Går man gjennom alle treffene vil man kanskje finne Peer Gynt som en nedlastbar fil som kan leses på visse lesebrett. Når det gjelder Kindle: er det foreløpig den engelske versjonen man må ty til, eller?

ASE: 
Peer, you're lying!
PEER [without stopping].
No, I am not!
ASE
Well then, swear that it is true!

UB i Oslo digitaliserer skatter fra samlingene

På UBOs blogg står det:
Minuskel: UBOs bokskatter på nett heter stedet du kan lete etter og lese mange spennende verk. Hva med å ta en titt på Om Ungdommens hemmelige Synder, forfattet i 1786? Eller Underviisning til lyksalighed efter Jesu lære fra 1790? Av nyere publikasjoner kan nevnes John Peter Colletts Historien om Universitetet i Oslo fra 1999.
Se liste over alle tekstene her. Og her kan du søke.