20130617

Feste sammen

Teksten stod på trykk i Færdrelandsvennen 15. juni 2013.

Ein gråhåra mann står udenfor Prix - heilt sjelé i beinan. Han formelig eksploderer av forventning. Han kneler ner på asfalten. Plutselig har han ei lida jente i armane. O' lykke!

Jeg elsker bursdager! Den barnlige gleden av å være i sentrum, spise kage og se hemmelighedsfulle gjester ankomme. Fødselsdagen deler vi med våre nærmeste. Min bestevenn fra skoletida var jeg aldri i bursdag til. Grunnen var at han var gud og jeg pige. Fremdeles er det slig at vi foreldre arrangerer reine jentebursdager og guttebursdager for barn i skolepliktig alder. Dette gjøres først og fremst av rettferdighedshensyn, ettersom jeg forstår. Ingen i klassen skal holdes udenfor. Hvis man ikke kan invitere heile klassen, deler man opp i reine jentebursdager og guttebursdager. Piger og guder er jo modsatte kjønn! Boys will be boys og girls-just-wanna-have-fun, trippende og fnisende i rosa tyll.

I to nyudgitte bøger møder vi et par litterære besteforeldrekarakterer æ kan li´. I Anna Fiskes selvbiografiske Farmor og jeg er hovedpersonen ei slags Pippi med blomkålsveis, racende rundt på moped. Hun trives best i øppna landskab eller på ferie i furua med Farao. Farmora minner meg om kvinner jeg har møtt, rause og inspirerende, som tør tenke ud av boksen og være seg sjøl. Men det koster å være annerledes. Heldigvis fins det mange modige, generøse besteforeldre der ude, gode forbilder for oss som kommer etter! I Hopp, morfar av forfatter og illustratør Tiril Valør, gjør morfars kjoleglipp at Livs bleigrosa tylltilværelse blir mer farverig, samtidig som han selv blir byksende rundt med strømpebuksekaninører.

Da jeg vokste opp i et søttitalls boligfelt på Særlandet, hørte hjemmeværende fedre med til sjeldenhedan. Pappaer og bestefedre jobba overtid og gikk i forretnings- eller kommunemøder, mens mammaer og bestemødre holdt fortet hjemme. Vi barn var nokså frittgående fram til middagstid, da kom far hjem og slo seg sliden ner bag Fædrelandsveggen. Menn var ein så sjelden vare på dagtid, at ringte jeg uforvarende på hos ein liden nabovenn og pappabeistet plutselig sto i ydderdøra, storma jeg heim te mor, fortere enn fy. I dag er det godt å se samme nabopappa, nå bestefar, i full vigør og jublende glede samen med sitt lille barnebarn udenfor Prix.

Forsker May-Linda Magnussen har vist at det er viktig for mange mødre på Agder å være mest mulig hjemme med sine små, mens far jobber overtid for å klare det heile økonomisk. Far tjener mer og er praktisk talt uunnværlig på jobb. I arbeidslivet får man god trening i forhandlingsteknikker; far fremmer sine hvile- og fritidskrav på hjemmebane med kraft. Forskning viser også at fedre har mer rekreasjons- og avslapningstid enn mødre - og det blir i tillegg til at mor taber pensjonspoeng og det viktige foreldresamarbeidet om omsorgen for barna. Stillinga som administrerende direktør i den Lykkeligeogvelorganisertefamilie.no kan bli ein ensom og dårlig betalt geskjeft på sikt. Hvorfor menn på Sørlandet må bli bestefedre før de vil tilbringe tid med barn, er meg ei gåde. Hvorfor er man fraværende, er det av reine økonomiske hensyn, er det vi kvinner som ikke slipper far til? Eller er det simpelthen for vanskelig å kombinere rollen som "tøff mann" med "omsorgsfull, bleieskiftende og nærværende?" Gutter som tidlig i livet tør å velge utradisjonelt, det være seg testing av negelakk, hårspenne eller skjørt for eksempel i fireårsalderen kan bli betegna som "hemma" eller "homo". Min sønn er jo ikke «sånn»! Er gutter gutter verst, eller er det vi foreldre som legger flere føringer enn vi tror? Kan gutter være gutter, også med kvinner og jenter tilstede, eller blir de feminisert og mutert til umandige nesten-jenter?

Kanskje må man ha nådd de seksti for endelig å sleppe følelsan og tåran laus når barnebarnet kommer stabbande imod på ustø bein. Neste gang du ser ein gutt eller ei jente, i skole eller barnehage eller i bursdag, som tør å være annerledes - går det an å gi et kompliment? Det fins milliarder av måder å være jente, gutt, mann og kvinne på i verden. Et menneske udvikles i samvær med andre i leg, prøving og feiling. Kan bursdager være slige inkluderende mødeplasser? Jenter og gutter er ikke hverandres modsetninger, de er hverandres skolevenner. Fødselsdagen deler vi med våre nærmeste venner og familie, kjønn burde ikke være et diskrimineringsgrunnlag verdig. Er det for eksempel mulig å innlemme ei klatrende bestemor eller ein jumpende gråhåra oldenabo i arrangementskomiteen for neste bursdagsfest?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar