Nabohuset til min grantante var grønt, og inni bodde det en dame som kun iførte seg grønne klær, samt inventaret var i ulike grønne sjatteringer, mye av bildene, flisene og møblene hadde hun designet selv. "Fru Falkberget," ble hun titulert - også av min tante, som likevel betraktet naboen som en kjær venn. Fru Falkberget var antageligvis på autismespekteret, og farmor fortalte meg som liten jente at man bare måtte bestemme seg for når man ville gå, sette grenser og punktum litt "brutalt" når det gjaldt Fru Falkberget, om så hun var midt i en av sine uendelige (men ofte interessante) setninger og historier.
Jeg tror mye av hemmeligheten bak vennskapet mellom Fru Falkberget og Fru Grandtante var at de begge var på spekteret, min farmor må ha hatt ADHD som undertegnede, og så var det det at de som "husmødre" uten et arbeid kunne oppsøke hverandre for å holde fokus og opprettholde oppmerksomheten (min farmor) og å få nye ideer (Fru Falkberget.) De var begge veldig visuelt og praktisk anlagt, og Fru Falkberget ble en viktig medarbeider i mine besteforeldres Vev-bedrift, som pensjonister. Min bestefar snekret hundrevis av gigantiske vevganger for salg, med farmor som kaptein og matros og med Fru Falkberget som los.
Fru Falkberget og min grandtante speilet hverandre, selv så forskjellige de var. For meg, som er kommet i samme alder som min farmor og Fru Falkberget var da de ble venner reflekterer jeg over hvem som er "Fru Falkberget" i mitt liv? For det å speile andre være en nyttig strategi for å komme i gang med ting som kan føles overveldende spesielt og i livet generelt. For å ta vasking av hus som et (grelt) eksempel: Når hele familien er i sving, blir det lettere for meg å starte, organisere og fullføre slike oppgaver. Å speile andre, enten sosialt eller visuelt, hjelper meg med å takle mange av utfordringene mine.
Forskning viser at når personer med ADHD ser andre gjøre noe, skape kunst eller annet, kan speilnevronene deres aktiveres, noe som gjør det lettere for dem å følge samme handling. Dette kan gi en følelse av "delt energi," hvor personen med ADHD blir motivert til å gjøre oppgaven parallelt med den andre personen. Å ha noen til stede som gjør den samme oppgaven, eller bare er til stede i rommet, kan også redusere følelsen av ensomhet eller kjedsomhet som ofte følger med kjedelige rutineoppgaver. Det å ha en sosial ramme rundt det man gjør kan øke både motivasjonen og innsatsen.
For min grandtante trengte hun ikke å ha Fru Falkberget i rommet, jeg tror det mange ganger var nok å se det grønne huset ut fra sitt store stuevindu på Lundeheia. For fenomenet speiling og "body doubling," kan også gjøres veldig enkelt visuelt. Man kommer i tanker om Fru Falkberget og inventaret hennes ved å se huset hennes, selv setter jeg ofte på videoer av en kunstner jeg setter høyt som spiller/forteller mens jeg selv jobber kreativt! Det er spesielt nyttig når jeg ikke vet hvor jeg skal begynne, eller når en stor oppgave føles umulig (noe de fleste oppgaver gjør, egentlig :-D).
Speilnevroner i hjernen vår hjelper oss å observere og imitere det andre gjør, og dette kan påvirke hvordan personer med ADHD forholder seg til omgivelsene sine.
Hvordan bruker du speiling strategisk og kreativt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar