Framover! Om frigjøringsmusikken gospel

I min ungdom kom gospelmusikken inn i kirken der jeg vokste opp på 1980-tallet. Det var en spennende og radikal endring; plutselig ble trommer, elektrisk gitar og hender hevet i været akseptert, noe som tidligere hadde blitt ansett som "ukristelig". Sindige sørlandinger ropte ut "Jesus" i ren glede, og musikken fylte rommet med en ny, intens energi.

 I dag, når jeg ser nylig publiserte filmer som Amazing Grace (TV2), Summer of Soul (Disney)og Save the Children (Netflix) er det tydelig hvor denne musikken kom fra og hvordan den utviklet seg. Gospelmusikken, som vokste frem i USA, bærer med seg dype røtter fra både det afrikanske og amerikanske kontinentet. Den spredte seg fordi den har en kraftig følelsesmessig og åndelig påvirkning på lytteren, kjennetegnet av sterke vokaler, ofte fremført av kor eller solister, med en oppbyggende og energisk musikalitet. For mange var gospel frigjøring i sin reneste form.

Gospelens budskap om håp og forløsning inspirerer oss til å fortsette fremover, uansett hvilke utfordringer vi møter. På samme måte som gospelmelodiene aldri setter seg fast, men alltid beveger seg mot nye høyder, kan vi som mennesker bli inspirert til å fortsette kampen for frihet, for bedre liv, for kunst, og for sosial rettferdighet.

Gospelmusikken symboliserer et brudd med status quo, og den spilte en avgjørende rolle i borgerrettighetsbevegelsen på 1960-tallet i USA. Den var mer enn bare religiøs musikk; den var et kamprop, en inspirasjon for mennesker til å reise seg mot raseskille og sosial urettferdighet. Den ga kraft til dem som kjempet mot undertrykkelse, og ble et uttrykk for både tro og politisk håp. Modulasjonene i gospelmusikken – de uventede skiftene til høyere nøkler – representerer ofte et åndelig gjennombrudd, der sangen bryter fri fra tidligere begrensninger og går mot nye høyder. Dette kan også tolkes politisk, som en frigjøring fra undertrykkelse og en overgang til et mer rettferdig samfunn, der marginaliserte grupper tar viktige steg mot selvstendighet og rettigheter.

For meg, som en åndelig søkende sanger i flere ungdomskor på 1980- og 1990-tallet, opplevde jeg de stadige, uventede skiftene i gospelens musikalske regler som noe helt frigjørende. De skapte en "wow-effekt" som føltes som en bølge av fremdrift og spenning. Hver gang musikken modulerte til en ny nøkkel, følte jeg at vi, både som sangere og lyttere, nådde nye, uventede høyder. Disse skiftene ga musikken en oppadstigende energi som ofte førte til en følelse av triumf og åndelig løsrivelse. Det var som om musikken aldri satte seg fast, men alltid beveget seg mot noe større, noe høyere – og denne bevegelsen reflekterte på mange måter budskapet i gospelsangene om håp, frelse og forløsning.

Gospelens harmoniske kompleksitet, inkludert dens bruk av dissonante akkorder som løses opp i harmoniske, vakre akkorder, skapte en følelse av forventning og frigjøring. Dissonansen skapte spenning – en følelse av uro eller ubehag – som ble frigjort når harmonien kom tilbake, noe som speilet mange av temaene i tekstene. Kampen mot motgang, lidelsen, ble alltid etterfulgt av en følelse av forløsning og seier, akkurat som i borgerrettighetsbevegelsen der kamp og undertrykkelse til slutt ble møtt med triumf og håp.

Selv i dag setter jeg ofte på Aretha Franklins Amazing Grace når jeg jobber kunstnerisk, og/eller ser mørkt på ting. Den frigjørende kraften i gospelmusikkens modulasjoner og skift mellom nøkler har fortsatt å påvirke meg, både som en åndelig og kunstnerisk inspirasjon. På samme måte som musikken stadig beveger seg bort fra det forutsigbare og inn i nye musikalske rom, ser jeg paralleller til hvordan politiske bevegelser og frigjøringskamper arbeider for å bryte med undertrykkende strukturer og skape nye sosiale og politiske realiteter. Gospelens modulasjoner, der musikken går over i en høyere nøkkel, kan tolkes som symbol på frigjøring – en brytning fra gamle strukturer og en bevegelse mot noe større, noe bedre.

For meg er gospelmusikken en påminnelse om at kampen for frihet, enten det er på et personlig, religiøst, kunstnerisk eller sosialt nivå, aldri er ferdig. Musikken er alltid i bevegelse, i likhet med livet selv. Gospelens budskap om håp og forløsning inspirerer oss til å fortsette fremover, uansett hvilke utfordringer vi møter. På samme måte som gospelmelodiene aldri setter seg fast, men alltid beveger seg mot nye høyder, kan vi som mennesker bli inspirert til å fortsette kampen for frihet, for bedre liv, for kunst, og for sosial rettferdighet.

(Skrevet med bistand av ChatGTP)