Jeg har aldri vært så stressa som når jeg var på stressmestringskurs!

Så der var jeg, i et rom fullt av folk som pustet dypt, lente seg tilbake i stoler som så altfor komfortable ut, og snakket om hvor deilig det var å ta kontroll over livet sitt. “Hvor deilig?” tenkte jeg. Jeg satt der, stiv som en pinne, med skuldrene oppe ved ørene og hjertet hamrende som en techno-DJ på speed.

Instruktøren, en sånn blond sporty superdame som nok løp to maraton i uka, hadde perfekt mann, tre barn og tok "det tredje skifte" på strak arm, sa: "La oss starte med å puste dypt inn, og så la vi all bekymring forlate kroppen med et langt pust ut." Lettere sagt enn gjort! Jeg pustet dypt inn og... å nei, jeg holdt pusten for lenge! Hva om jeg besvimer? Hvordan puster man egentlig riktig? Panikken steg raskt. Alle andre så ut som om de var på en strand på Bali, mens jeg satt der som en katt i et badekar.

Jeg tenkte at jeg kanskje var den eneste med ADHD på dette kurset? Var jeg den eneste som har drukket fire kopper kaffe før dette kurset? Alle andre sitter der i lotusstilling, med langsomme, rolige bevegelser, mens du sitter og prøver å holde tritt med tankene som raser forbi som en Formel 1-bil på Red Bull.

Instruktøren sa: "Fokuser på én tanke om gangen." Hæ? Én tanke? Vet du hvor mange tanker jeg har på en gang? Det er som en gjeng med små barn som roper i kor! Jeg kan ikke en gang fokusere på fokuseringen!"

Det ble med den ene dagen på stressmestringskurset og i etterkant har jeg tenkt at vi med ADHD kanskje helt organisk har rigga opp våre egne versjoner av "stressmestring" gjennom livet. Her er noen "kognitive strategier" som kanskje har blitt ganske velutviklet hos undertegnede (haha):

1. Den velkjente "deadline-rush"-strategien: Hvorfor ta det rolig og jobbe gradvis når du kan ignorere oppgaven til siste minutt, få et massivt adrenalinkick, og levere noe som ligner et mesterverk i ren panikk? Så kan vi slappe av etterpå... eller, vel, kanskje stresse med noe annet da.

2. Multitasking-mesterverket: Har vi ADHD? Klart vi har funnet en måte å gjøre alt på en gang! Lage middag, høre på en podcast, svare på meldinger og tenke på den ene tingen vi skulle gjort for to dager siden. Det er en helt egen form for organisering, bare med litt... kaos på toppen.

3. Prokrastinasjonens kunst: Mens andre kanskje ser på prokrastinasjon som noe negativt, har vi lært å håndtere det som en livsstil. "Hvorfor gjøre noe nå når du kan bekymre deg over det i timevis først?" Stressmestring? Vi har allerede klart å gjøre ørten ting for å unngå å stresse over det vi egentlig skulle gjøre.

Så kanskje vi ikke egentlig trenger stressmestringskurs – kanskje vi har funnet vår egen form for kaosmestring? Vi vet hvordan vi fungerer, og det innebærer ofte å bruke kreativitet og impulsivitet som en slags beskyttelse mot stress. Så når vi plutselig sitter på et kurs og blir bedt om å "puste dypt og tenke på én ting," føles det kanskje litt... vel, urealistisk?

Vi har rett og slett bygd opp vår egen kognitive forsvarsverk – og det funker ofte akkurat godt nok til at vi slipper unna med det? Eller? Hva tenker du?

(Skrevet med bistand av ChatGTP)