På nittitallet var jeg #evighetdsstudent og studerte blant annet Kunstfag på Universitetet i Agder, og i mars 1997 rigget jeg opp en kunstutstilling, med hjelp av andrer dyktige studenter på Katedralskolen i Kristiansand, som på denne tiden ble pusset opp til det som skulle bli byens nye kunstmuseum. Jeg stilte ut keramiske fat i steingodsleire, behandlet med glasur og oksyder, hengt på veggen som selvstendige kunstobjekter. Utstillingen het «Bruddstykker», og jeg var en av 21 studenter som viste frem over 100 arbeider fordelt på keramikk, tegning, akvarell og akryl. Det var en utstilling preget av både mangfold og humor. Jeg fikk også de andre medlemmene av UGA-styret med på å lage små selvportretter i steingodsleire. Dette ble et tidlig eksempel på noe jeg siden har gjort igjen og igjen: å bruke kunst og håndverk som et fellesskapsbyggende verktøy, som en måte å få folk til å møte seg selv og hverandre på.
Keramikken har fulgt meg siden. Gjennom Søgnedesign på Søgne Gamle Prestegård på 2000-tallet, gjennom Kollektivet AS i Kristiansand, gjennom keramiske objekter knyttet til mine litterære, keramiske og feministiske prosjekter. Det har tatt tid. Det har tatt omveier. Men praksisen er reell, og røttene går dypt; helt tilbake til de store steingodsfatene som hang på veggen i Kristiansand i 1997.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar