Festiball

Det var en gang ein Agderby som lå langs den bløde kyststribe. Egentlig besto Agderbyen av ni kystbyer, som lå som perler på ei snor fra Flekkefjord i vest til Risør i øst. I den langstrakte perlebyen lå hvide hus i hver ei vig og holdt pusten bag støvete blondegardin. Det eineste man hørte var skvulp fra åretagene til ein underlig gråsprengt ein, på vei over Skagerak, forsiktige dansetrinn fra slettane på Udvår og Lodin Auklands nostalgiske lirekassemusikk.

Agderbyen hadde to større søsterbyer, Oslo og Bergen, som bare såvidt nerlod seg til å besøge lillesøstera på Sørlandet ei sjelden gang. - Vi kommer ned to-tre dager til sommeren, sa de. Men da vil vi ha sol og varme, bo i nusselige og idylliske sørlandshus med steinbrygge, helikopterlandingsplass og fastlandsforbindelse. Mens de slemme søsterbyan var kledd i ruvende og fargerig arkitektur som nationale scener, postgirobygg og fløybaner, hadde ikke Agderbyen et eineste signalbygg. Alt hun eide var noen nerslitte fiskerhjem og noen brunbeisa husbankhus fra søttitallet. Og grå rutebilstasjoner. Agderbyen måtte slide og streve fra morgen til kveld med å holde sine beskjedne sørlandshus og rosehaver i orden. Sliden og trett, var hun, alt skulle jo liksom være så greit. Agderbyen måtte stundom ta seg et par globoid for å klare hverdagen.

Så ein vakker dag kom det telefaks fra den kule grandtanta, London. Der udgikk det ei befaling om at flere større pladeselskaber vurderte å sende verdenskjente artister på turne i Skandinavia. - Haha, du kan jo bare prøve deg, trauste Agderby, hånlo Oslo og Bergen. Du har ingen sjans, så tafatt, liden og stusslig som du er. Hva skal superstjerner som Bjørk og Bowie ta seg til hos deg, erta søstebyene, og lo så stygt at Agderbyen fikk ørlide grann lyst til å lugge dem i bymarka. Men Agderbyen var ikke tapt bag ei vogn, ho begynte å springe og flakse, ringe og fakse, spille høy musikk og gjøre masse ting ho egentlig ikke kunne. Men, til ingen nytte, ingen av verdensstjernan ville besøge Agderbyen. Hun var i ferd med å gi fullstendig opp, da gudmor Bjørg plutselig sto foran henne på Sukkertoppen, bada i et skinnende, hvitt lys.

- Hvorfor sidder du her og gråder, Agderby? spurte ho mildt. Den magiske tryllestaven funkla i stjernedryss der hun holdt den høyt over hodet.

- Fordi jeg så inderlig …

- Jeg ved hva du ønsker deg, barnet mitt. Og det er derfor jeg er kommet, for å oppfylle alle dine ønsker!

- Du meiner virkelig ikke … meiner du at … ? gispa Agderbyen mens ho stirret forskrekka på den skinnende hvide skapninga.

- Ja, nettopp. Nå skal du endelig få belønning fordi du har vært så tålmodig og grei, kjære Agdeby.

- Dra til Dømmesmoen og hent ein kålrabi!

- Ein kålrabi, tenkte Agderbyen forundra. Hva skal jeg med den? Men om sagt så gjort, Agderbyen fikk med seg ein stor kålrabi fra ågeren innforbi Grimstad.

- Følg godt med nå, sa feen Bjørg. Så delte ho kålrabien i to, rørte ved delene med tryllestaven sin, og til Agderbyens store forbauselse vokste de to halvdelene seg større og større, den eine blei til Tromøya, den andre blei til ei landfast øy lenger vest, Odderøya. På de enorme kålrabiøyene var det naturlige grober, skråninger og fladmark som egna seg ypperlig til store konsertarenaer og festivalliv.

- Men hvordan får vi de beste artistene til å komme og synge og spille, undra Agderbyen. Skal jeg gå og låne noen ulende skrubber fra Vegårshei? Som sagt så gjort, og Bjørg forvandla den frykta ulveflokken til noen riktig skingrende internasjonale rockeprimadonnaer og svertende hip-hopartister med blingbling-juveler og det heile.

- Vi må ha festivalcrew også.

- Gå og hent de små salamanderne oppe i parken, befalte feen Bjørg, de kan bli fine festivalslidere. Og slig gikk det til at Agderbyen fikk de mest bevaringsverdige, arbeidssomme og kompetente festivalarbeiderne i heile landet.

- Se nå er alt klappa og klart, sa Bjørg, og holdt på å legge fra seg tryllestaven…

- Men piggsveisen min? gispa Agderbyen, jeg trenger jo verdens kuleste festivalsjef fra Homborsund, ei sørlandsk prinsesse som ingen kan målbinde, og ein fyr med nettverket i orden og clubbsceneambisjoner!

- OK sa Bjørg. Men du må love meg én ting, Agderby, du må ta godt vare på dem, for hvis ikke vil Odderøya og Tromøya plutselig forvandles til laftebygga museumsarealer med ulver i bunad-bling og det som verre er.

- Gisp, sa Agderbyen. Og snipp snapp snude, så var ikke festivaleventyret ikke ude. Agderbyen sov så neimen ikke bort sumarnatta, men svingte seg til både lirekassemusikk og electronica. Og vil du være med, så heng på!