Snikbibliotekifisering
Biblioteket er et supermarked, sier min leder ved Universitetsbiblioteket i Agder (UBA), Hilde Johannessen. Før henvendte du deg kanskje til bibliotekaren når du skulle finne, vurdere og låne en bok, tidsskrift eller oppslagsverk? I dag finner du fram i samlingen selv via UBs nettsider, vurderer og bruker kilder via Kildekompasset (utviklet av UBA) og låner og leverer bøker på egen hånd. Mange er ikke en gang klar over at de bruker biblioteket når de klikker på en fagartikkel i en nettleser. Man kan kanskje si at samfunnet vårt blir snikbibliotekifisert?
Bibilotekets samlinger er for en stor del digitale, og bibliotekarene informasjonseksperter, som kurser, veileder og forsker i og på informasjonskompetanse. For å nå ut til ansatte og studenter benytter norske UH-bibliotek i stor grad nye medier som facebook, twitter og instagram. Men det er ikke så mange bibliotekarer som har lært om hvordan man kommuniserer med studenter og ansatte via sosiale medier, så dette må vi lære sammen med studenter, ansatte og hverandre.
Digitale eksperter skriver papirbøker
Heldigvis fins det bøker om sosiale medier: Rådgiver i Netlife Research, Ida Aalen leste og analyserte 2000 forskningsartikler, og gav ut boka Sosiale medier i 2015. Aalen skriver at hun er lei av sensasjonelle vinklinger og sier at det å mene noe om hvordan folk bruker sosiale medier basert på hva du ser i din egen nyhetsstrøm, er som å melde været for hele landet landet ved å titte ut av ditt egen vindu. Ved Universitetsbiblioteket i Agder benytter vi særlig det Aalen skriver om fatisk kommunikasjon til å forstå hvordan vi skal snakke sammen med studenter og forskere i sosiale medier. En bok, som på mange måter kompletterer Aalens bok, er kommunikasjonsrådgiver og forsker Audun Farbots: Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter (2015). Farbrot beskriver hvordan nye medieflater kan og bør benyttes av forskere og fagfolk. Farbrot viser med vidd og humor hvordan dette kan – og ikke bør gjøres, og forfatteren lykkes godt i å bruke seg og andre forskere i sosiale medier som eksempler.
UH-bibliotekene anvender forskning for å bli bedre på digital kommunikasjon
I en tid der studenter og forskere finner, vurderer, låner og leverer bøker og artikler selv eller digitalt, er det avgjørende at UBs personale er tilgjengelig både fysisk på Campus samt på digitale plattformer, om eller når noe går galt. Biblioteksfolk snakker om "Just-in-time" istedet for "Just-in-case," og da må sektoren se på hva som er effektiv, vennlig og effektiv kommunikasjon. Mens Aalen skriver om fatisk kommunikasjon, beskriver Farbrot det samme ved å henstille til en "balansert kommunikasjonsstil" i sosiale medier, det man evner å engasjere, være personlig, men ikke privat. Farbrot skriver at forskningskommunikasjon handler om dialog og profesjonalitet i alle ledd.
For å få til dette forsker vi for tiden på akademiske biblioteks bruk av twitter ved Universitetsbiblioteket i Agder. Vi undersøker og analyserer praksisene til ni norske UH-bibliotek, ut fra fem prinsipper definert i studien “Social media optimization: making library content shareable and engaging” by Doralyn Rossmann and Scott W.H. Young (2015), disse er:
Biblioteket er et supermarked, sier min leder ved Universitetsbiblioteket i Agder (UBA), Hilde Johannessen. Før henvendte du deg kanskje til bibliotekaren når du skulle finne, vurdere og låne en bok, tidsskrift eller oppslagsverk? I dag finner du fram i samlingen selv via UBs nettsider, vurderer og bruker kilder via Kildekompasset (utviklet av UBA) og låner og leverer bøker på egen hånd. Mange er ikke en gang klar over at de bruker biblioteket når de klikker på en fagartikkel i en nettleser. Man kan kanskje si at samfunnet vårt blir snikbibliotekifisert?
Bibilotekets samlinger er for en stor del digitale, og bibliotekarene informasjonseksperter, som kurser, veileder og forsker i og på informasjonskompetanse. For å nå ut til ansatte og studenter benytter norske UH-bibliotek i stor grad nye medier som facebook, twitter og instagram. Men det er ikke så mange bibliotekarer som har lært om hvordan man kommuniserer med studenter og ansatte via sosiale medier, så dette må vi lære sammen med studenter, ansatte og hverandre.
Digitale eksperter skriver papirbøker
Heldigvis fins det bøker om sosiale medier: Rådgiver i Netlife Research, Ida Aalen leste og analyserte 2000 forskningsartikler, og gav ut boka Sosiale medier i 2015. Aalen skriver at hun er lei av sensasjonelle vinklinger og sier at det å mene noe om hvordan folk bruker sosiale medier basert på hva du ser i din egen nyhetsstrøm, er som å melde været for hele landet landet ved å titte ut av ditt egen vindu. Ved Universitetsbiblioteket i Agder benytter vi særlig det Aalen skriver om fatisk kommunikasjon til å forstå hvordan vi skal snakke sammen med studenter og forskere i sosiale medier. En bok, som på mange måter kompletterer Aalens bok, er kommunikasjonsrådgiver og forsker Audun Farbots: Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter (2015). Farbrot beskriver hvordan nye medieflater kan og bør benyttes av forskere og fagfolk. Farbrot viser med vidd og humor hvordan dette kan – og ikke bør gjøres, og forfatteren lykkes godt i å bruke seg og andre forskere i sosiale medier som eksempler.
UH-bibliotekene anvender forskning for å bli bedre på digital kommunikasjon
I en tid der studenter og forskere finner, vurderer, låner og leverer bøker og artikler selv eller digitalt, er det avgjørende at UBs personale er tilgjengelig både fysisk på Campus samt på digitale plattformer, om eller når noe går galt. Biblioteksfolk snakker om "Just-in-time" istedet for "Just-in-case," og da må sektoren se på hva som er effektiv, vennlig og effektiv kommunikasjon. Mens Aalen skriver om fatisk kommunikasjon, beskriver Farbrot det samme ved å henstille til en "balansert kommunikasjonsstil" i sosiale medier, det man evner å engasjere, være personlig, men ikke privat. Farbrot skriver at forskningskommunikasjon handler om dialog og profesjonalitet i alle ledd.
For å få til dette forsker vi for tiden på akademiske biblioteks bruk av twitter ved Universitetsbiblioteket i Agder. Vi undersøker og analyserer praksisene til ni norske UH-bibliotek, ut fra fem prinsipper definert i studien “Social media optimization: making library content shareable and engaging” by Doralyn Rossmann and Scott W.H. Young (2015), disse er:
- Create sharable content
- Make sharing easy
- Reward engagement
- Proactively share
- Encouraging reuse
- Samlinger
- Arrangement
- Community
- Studiestøtte
- Tekniske oppdateringer
- Undersøkelser
- Q & A
- Ansatte
- Club
Hva skal tvitres?
Her er det selvsagt ikke klare føringer på hva man bør og ikke bør dele på Twitter, men vår forskning viser at særlig dette med communitybygging og "fatisk kommunikasjon" fører til interaksjon med studenter og ansatte og sektoren forøvrig. Aalen oversetter i sin bok "fatisk kommunikasjon" til "sosial stelling." Dette "snakke-om-alt-og-ingenting"-fenomenet som man også kan irritere seg over på twitter, er også det som holder oss sammen, og gjør at vi også er villige til å diskutere fag, arrangementer, Open Access og Akademisk skriving.
Før vi deler og diskuterer må vi finne et "vi," og det ser det ut som om mange akademiske bibliotek finner ved å småprate: f eks gratulere en forsker med en ny bok eller en pris, dele on-this-day, fun fact, en bibliotekarvits, o.l. En slik småprat kan gjerne følges av en lenke til en undersøkelse, tekniske oppdateringer eller et arrangement.
Når @ubtromso tvitrer 06.12.16: "Gratulerer med nasjonaldagen, alle finner!" og fortsetter "Den nye boka "Finnjävlar" er en tekstsamling om identitet og klasse. Lån boka hos oss! @UiTromso" blir meldingen retvitret hele 34 ganger. Grunnen til dette er kompleks, men det å begynne med en "fatisk" communitybyggende gratulasjon, for så å knytte opp til en bok som er aktuell både tidsmessig, stedsmessig og som har en tittel med humoristisk, fatisk dimensjon, kan være mye av grunnen til at dette er den mest retvitra tweeten fra et akademisk bibliotek i 2016.
Også tveeter om Samlinger (1) kan være populære: Den 27.12.2016 tvitrer @ubtromso: "Dette kartet fra vår samling ved @UiTromso regnes som det første moderne kart over Skandinavia. Første versjon ble utgitt i 1570." Tweeten får 13 retweets og 26 likes. Også tweeter om arrangementer (2), undersøkelser (6) og studiestøtte (4) ser ut til å blir likt og delt på twitter, mens tweeter om eksempelvis tekniske oppdateringer (5) og ansatte (8) mer sjelden blir likt og del, og dermed oppnår god rekkevidde på twitter.
Når @ubtromso tvitrer 06.12.16: "Gratulerer med nasjonaldagen, alle finner!" og fortsetter "Den nye boka "Finnjävlar" er en tekstsamling om identitet og klasse. Lån boka hos oss! @UiTromso" blir meldingen retvitret hele 34 ganger. Grunnen til dette er kompleks, men det å begynne med en "fatisk" communitybyggende gratulasjon, for så å knytte opp til en bok som er aktuell både tidsmessig, stedsmessig og som har en tittel med humoristisk, fatisk dimensjon, kan være mye av grunnen til at dette er den mest retvitra tweeten fra et akademisk bibliotek i 2016.
Også tveeter om Samlinger (1) kan være populære: Den 27.12.2016 tvitrer @ubtromso: "Dette kartet fra vår samling ved @UiTromso regnes som det første moderne kart over Skandinavia. Første versjon ble utgitt i 1570." Tweeten får 13 retweets og 26 likes. Også tweeter om arrangementer (2), undersøkelser (6) og studiestøtte (4) ser ut til å blir likt og delt på twitter, mens tweeter om eksempelvis tekniske oppdateringer (5) og ansatte (8) mer sjelden blir likt og del, og dermed oppnår god rekkevidde på twitter.
Akademiske smil og alvor
Det er viktig å fremheve at teksten over bygger på foreløpige analyser av et løpende forskningsprosjekt, men likevel kan vi kanskje ta med oss følgende: Les deg opp på fatisk kommunikasjon i sosiale medier, eksempelvis bøkene og artiklene jeg har anbefalt over. Og ikke vær redd for å gratulere, minnes, feire og vise hverandre oppmerksomhet i sosiale medier. Vi trenger feelgood - slik blir terskelen lavere for å ta opp akademiske, faglige problemstillinger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar