Kleivset-drapet (Ifølge tradisjonen skal det ha skjedd enda mer dramatiske ting på Kleivset, historie etter Peder Solberg (uttales Såbjør, her i normalister tekst, Bråstad:1984:286) Folkeminnegranskeren Storker og Fuglesved skrev at mordene skjedde på Ramsland.)
"En gang hadde Kleivset-folket mottatt 60 daler fra Teland (ved Solberg). På Solberg bodde det da en som het Tjøsten. Han fikk vite om disse pengene og dro en natt med sønnen sin til Kleivset. Det var vinter og kaldt. Tjøsten snek seg inn i huset på Kleivset og stakk kniven i den som lå nærmest. Det viste seg å være kona i huset. Mannen hennes fór opp. Under en hastak drepte Tjøsten også han. Så tok Tjøsten med seg alt verdig og satte fyr på huset. Deretter løp han ut til sauehuset der han visste at barna sov. Tjøsten ville drepe også dem, for ingen skulle kunne fortelle om hendelsene. For å finne fram gikk Tjøsten med et lys i hånda. Men da han åpnet døra til fjøset, fløy en hane mot ham og slukket lyset. I mørket kom barna seg og løp med bare skinnfellen rundt seg mot Try.
Tjøsten og sønnen ga seg vel hjem mot Solberg. Da de kom opp på Presthusnauden, fikk Tjøsten øye på Kleivset-barna som sprang over isen nede ved Byttingsholmen. Han ville sette etter dem, men ble stoppet av sønnen som sa: «Det er bare skrubbe, (ulver) det kan du også se.» Dermed kom Kleivset-barna ned Try og fikk varsel lensmannen. Han samlet folk og fikk etter en tid fatt i Tjøsten Solberg og sønnen. Ifølge en variant av tradisjonen, som fortelles på Brannvåg, ble far og sønn sendt til København og henrettet der. På Solberg fortelles det at en av morderne ble styrtet utfor et bratt fjell på Try og derfor ikke ble ført til Danmark. Som et resultat av drapene ble Solberg-gården konfiskert til kongen.
Det er mange uklare faktorer i denne fortellingen. Syvert Christoffersen Kleivset (1812–1897) fortalte at drapet skulle ha skjedd på 1700-tallet. Han satte et tidspunkt mellom det han hadde hørt om en stor brann på Kleivset i 1750-årene. Og det er riktig nok. Husene på Kleivset brant ned i 1758. Men det er ikke funnet noen rettssaker om mordene. Dessuten var Solberg-gården sammen med nabogårdene Teland og Høgås krongods alt i begynnelsen av 1600-tallet. Hvis det har skjedd noe mord, må det altså være før den tid."
Om dette faktisk har skjedd, må det ha funnet sted på 1500-tallet – eller tidligere. Det er i alle fall vanskelig å plassere hendelsen senere i tid. Krongods var jord som tilhørte den danske kongen, og bøndene som bodde der, var leilendinger som betalte landskyld til kronen. Mange gårder fikk denne statusen i kjølvannet av reformasjonen i 1537, da kongen overtok store deler av kirkens eiendommer og samlet både jord og makt på sine hender.
Solbergs status som krongods fra 1600-tallet kan lokalt drap. Kan gjerningsmenn ha blitt sendt helt til København for dom og henrettelse? Det er også verdt å merke seg hvordan landskapet selv bærer spor av eldre retts- og eiendomsforhold. På den sørligste holmen i Kleivsetvannet ligger Byttingsholmen, og her finnes en byttestein som markerer grensen mellom gårdene Eigestøl, Kleivset og Solberg. Slike byttesteiner er konkrete minner om eldre ordninger for eiendomsdeling, makeskifte og grensefastsetting – ofte eldre enn de skriftlige kildene vi har bevart.
Slik kan fortellingen om Kleivset-drapet forstås som et møte mellom folkeminne, landskap og historisk realitet: en dramatisk beretning som har festet seg i lokal tradisjon, men som ved nærmere gransking bare lar seg tidfeste innenfor brede historiske rammer. Det vi står igjen med, er ikke én entydig hendelse, men et spor av hvordan vold, makt, eiendom og rett ble forstått – og husket – i overgangen mellom middelalder og tidlig nytid.
Men, jeg har lyst til å forske på dette videre, går det an å gjøre noen arkivsøk i Danmark, tro?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar