Facepalm

Det beste jeg ved er å kjenne på mestring – problemet er bare at gründerlivet er så fult av det modsatte.

I disse dager har jeg vært gründer i 11 måneder. De første månedene i enkeltpersonsforetag, de siste fem i et AS sammen med Se de´s designsjef Kine Halland. Når man aldri har vært daglig leder i en oppstart er det mange tanker i hodet på en gang, og det er fort gjort at det gåt litt i ball. Jeg har tidligere skrevet her på Gründerbloggen om panneklask og tabbekvode. Problemet mitt er bare at mine brølere har eksalert etter at foretaget ble større, hør på dette:

·        Går det an å sende to leveranser til en by i Rogaland til henholdsvis Flekkefjord og Farsund få dager etter hverandre? – panneklask! (og så må man kjøre Sørlandet rundt og plukke opp pakker man selv har feilsendt og så flau levere kopper og t-skjorter på overtid i Rogaland.

·        Går det an å sende tekstforslag til feil epostadresse, slig at direktøren man ønsket å selge inn kopper hos ikke hører et kvekk! Panneklask, og kanossagang.

·        Går det an å ikke sjekke med bedrift hvilke av to forslag til krus de ønsker, og levere det de absolutt ikke ville ha? Går det an å i neste leveranse levere logo i feil farve? – panneklask i andre potens!

Phu! – Men fordelen med å gjøre disse feilene er at det gjør enda vondere å gjøre dem neste gang (min erfaring er altså at man har en tendens til å gjøre samme feil mange ganger, før mynten faller ned) OG at mestringsfølelsen blir desto sterkere de gangene man faktisk får noe til, og ikke minst i mødene med rause kunder som gir en en ny sjanse! Så tusen takk, Næringsforeningen og Women in Business. Vi lover å levere på merket! (og jeg publiserer ikke denne bloggen før vi har levert – hahaha). 

God og feiltastisk helg!

Gründerliv - AS som bakkestart!

- Jeg møter en gründer på gada. Vi snakker om løst og fast, men mest om at vi er fortvila over et gründerliv der vi investerer mye tid og krefter, men ikke helt ser veien videre. Jeg lever livet mitt på Altinn, for tida, sier hun! Vi ler, jeg er enig: Stadig nye dokumenter dukker opp som man må signere, tida går, mens man utålmodig venter på at banken har fått grønt lys fra Altinn angående opprettelse av bedriftskonto. Regninger kommer inn, men vi får ikke sendt ut fakturaer, aksjekapitalen renner ut. Min medgründer og jeg er godt inne i den andre måneden av vår foretak - men hvor går man når man verken får penger inn eller ut av konto?

Kun 20% av de som oppretter AS 

i Norge er kvinner.

- Jeg har skrevet om mitt første halvår som gründer #Gründerbloggen - Jeg fant ut at det er gøy og meningsfullt å leve av det man produserer. Men jeg ville mer og satser derfor denne våren på et AS, Se de´, med medgründer Kine Halland. På mange måter oppleves det som å begynne på bar bakke helt på igjen, og jeg leser gamle blogginnlegg med stor interresse. Jeg må kanskje leie ut hytta igjen, og lete med lys og lykte hvordan man kan overleve som ansvarlig forelder og partner disse første spennende månedenene, som består av planlegging og opplæring, mange utgifter og få inntekter.

Ut fra situasjonen mener jeg det vi (og kanskje andre nyoppstarta selskaper) trenger er:

• En erfaren mentor (gjerne kvinne) vi kan melde/ringe, som kan veilede oss i oppstartsjungelen. Det har vi ikke råd til å betale selv, vet noen om  det fins slike tilbud?
• Et oppstartslån på 100 000 eller så, så vi har til smør på skiva i oppstartstida - nei vi kan ikke leve på "mannen" (jeg har blogget om det før).
• Nei, vi er habile og erfarne fagfolk og trenger ikke lange kveldskurs eller vidløftige kompetansehevingsprogram med "ny" informasjon . Vi trenger rett hjelp til rett tid, men hvor henvender vi oss da? Og hva koster det? 

Kom gjerne med tips til en kjempende gründer om du har! 

Kun 20% av de som oppretter AS-er er kvinner. Hvor er støtteapparatet og de økonomiske hjelpemidlene til de som vil og kan? Er du investor: støtt kvinner med AS!

Gründerbloggen #10

- Lever du av å være designer og foredragsholder nå?

- Ja

Jeg tror nesten ikke mitt eget svar. Men det er jo sant, jeg betaler regningene mine, og lever av overskuddet av firmaet mitt? Det går an å leve som selvstendig næringsdrivende etter å ha jobba mange år i staten. Men jeg klarer ligsom ikke heilt tro på det selv.

Det er gått tre måneder av min gründing og jeg er i tenkeboksen. Til  nå har jeg gjort mye "håndarbeid" - laget 2000 kopper for hånd, samtidig som jeg er lagerarbeider, logistikkansvarlig, bud, sekretær, osv. Jeg ser at jeg må begynne å gjøre ting på en litt annen måte. Jeg ønsker å beholde det som fungerer bra, og endre på det som kan og bør endres på for å forenkle, og for å kunne oppskalere Norgeskoppen-merket. 

Men hvordan gjør jeg det, hvem kan jeg spørre om råd? 

De neste ukene tenker jeg å forhøre meg med medgründere og andre som kan ha råd og tips. Kanskje Innoventus, Innovasjon Norge, Coworks eller UiA Nyskaping har tips om neste steg i min bedrift? 

PS:
Jeg har ikke skrevet spesifikt om det å være entreprenør og kvinne. Det har sine sider, kan jeg bare si. En bok som gir meg inspirasjon på tunge dager er Innovasjon Norge-leder, Anita Krohn Traastehs "Godt nok for de svina" av Anita Krohn Traaseth. Løp & kjøp, sier jeg - Eller om du er nystarta gründer og knegen, som meg 😂 - lån på bibliotek!

#8 Fokus - påkobling og avkobling

Sokkene er hullete, min valp på fire måneder, som stadig vil lege tar tag foran på loddane, bider og drar.... Jeg prøver å lokke ham med en bidelege, og minnes hvordan det var med baby med kløing i tennene...Jeg setter på kaffien, og ser tannløse skolebarn og spente foreldre på vei til første skoledag etter sommerferien. 

Jeg irriterer meg over Flekken, som bider og river hull i sokkene mine - for endte gang. Jeg trenger ro til å 
produsere foredrag og kopper, svare på epost, og sortere tanker. Men jeg må roe ned valpen, kanskje må han på do?

Jeg tar en tur ud i skogen udenfor og tenker på hvor viktig det er å ta pauser i en hektisk hverdag. Jeg må smile av en vilter valp, og blir glad. Skuldrene (og er høye i denne (og alle?) gründerfasen faller ett hakk ned. Jeg tenker på hvor viktig det er å fokusere, men at avkobling er en viktig bid av tilkobling og det å ta vanskelige valg. Hvem skal jeg si ja til, hvem og hva skal jeg si ja til. Hvem må jeg skuffe? 

Jeg trenger tanketid, turer i skog og mark. Tankene flyr tilforfatter Hilde Diesen, som i fjor skreiv ei fantastisk viktig bog om nasjonsbygger Elisabeth Sverdrup. Hvordan hun sitter timesvis, dagesvis, ugesvis på arkiver og jobber - stein på stein. - Da er sulten ev god venn, skriver hun, fordi hun da får pauser, hun ellers ikke ville tatt. - Det er jo da de gode ideene, løsningene og grebene kommer.

Men det er ikke lett.... Jeg lurer fremdeles på hvem som stryrer arbeidsdagen min, er det meg, kunder, teknologien, CNN, Twitter, valpen eller familien? Dette dialemmaet mener jeg er størst for kvinnelige, familieorienterte gründere. De av oss som har barn og familie, ved at det kommer først - uansett. Det sidder faktisk i kroppen, viser forskning, spesielt vi kvinner har en ubevisst beredskab som tar tid, både fysisk og tankemessig. Dette prøver jeg å snu til min styrke. At når familien er der, prøver jeg å gjøre ting med dem, være med dem, og så er det å fokusere på gündinga mellom kl 7.30-14.00 og ei kveldsøkt kl 18-19.00. 

Balansen, hvordan finner man den. Hva er dine greb? 

#5 Viktigheden av hardt arbeid

Birgitte Kleivset: Se Netflix-dokumentar om Paula Scher 

Familien har fått valp i sommer, og for at de med fast skole/arbeid skal få søvn, og at jeg er et udprega a-menneske, er det mitt lodd å stå opp flere ganger nattestid med den lille. Klokka fem er det ikke nok med en liden tur ud lenger - valpen vil ha kos. Jeg stuber ned i sofaen foran Netflix, og finner en dokumentar, etter at Flekken endelig har funnet roen på brystet mitt. Etter å ha sett de fleste filmdokumentarer om musikere, entreprenører og politiske ledere er det én ting som slår meg: Modvinden; at alle kjemper, og at de legger inn enormt mye arbeid i det de gjør. Når de sidder som 70-80-90-åringer og ser tilbage på livet sitt virker ting kanskje glossy og lettvint på skjermen. Heldigvis er mange av stjernene ærlige på hvordan reisen egentlig har vært, de har også delt opp- og ikke minst nedturer nært underveis som hentes fram fra glemte arkiver. Dette er utrolig inspirerende. I mitt tilfelle som fersk grunder gjelder det å møysommelig legge stein på stein.

“ Modvinden; at alle kjemper, og at de legger inn enormt mye arbeid i det de gjør

Jeg blir inspirert av dyktige, utrettelige folk på Sørlandet - se deg rundt, det fins nok av folk å la seg inspirere av! Lytt f eks til Tine Sundtoft, nåværende fylkesrådmann i Agder og tidligere klima og miljøminister når hun sier: “Ingenting slår hardt arbeid.” Hvordan tror du ellers den unike Parisavtalen ble til?

Mens jeg legger valpen i kurven sin igjen etter nattas dokumentartime tenker jeg mye ser

enkelt ut fra udsida, men man må være tålmodig, hardtarbeidende, åben og legen underveis. Jeg blir inspirert av mennesker rundt meg som samskaber og får til resultater: Sjekk gjerne ud dokumentarer på Netflix - se og lær. Min favoritt er den om legendariske grafiker og kunstner Paula Scher. Digg deep!

Jeg begynner på null... - Følg meg på ett år med gründerliv - Del 1

Dag 1, det er ferie, men jeg begynner allerede å bekymre meg for hvordan jeg skal klare meg gjennom august, økonomisk....

Men først: Jeg har alltid hatt en hobby, jeg elsker kommunikasjon, språk og design - jeg har solgt noen småting, og har vært fornøyd med å gå sånn tålig i null. Og hjelp! - nå har jeg sagt opp jobben min og skal tjene penger på det jeg driver med! - Dette er å kaste seg ut på dypt vann, sier venner og familie, selv synes jeg at det er som å kaste seg ut av et fly, der jeg er litt usikker på om jeg har pakket fallskjermen riktig - og jeg hater både høyder og kald sjø!

Jeg må ha en forretningsplan, sier ekspertene. Min forretningsplan er enkel: jeg ønsker å leve av det jeg gjør, om det betyr at jeg må arbeide 200 %, stadig omstille meg og skape nye produkter, så er det helt greit. Om jeg så må gå tilbake til å være "stuepige" igjen, som jeg begynte mitt arbeidsliv som 16-åring... Og det er der jeg begynner. Jeg kan jo vaske og leie ut lita hytta familien min eier i skogen? Det er jo en start på å klare seg økonomisk, men ikke egentlig en del av gründinga. Mens jeg vasker ned hytta, bretter nyvaska håndklær og legger på nyvaska sengetøy, tenker jeg at dette blir vanskelig, men at jeg SKAL greie det:

1. Jeg skal besøke og forsøke å få avtale om salg av mine selvproduserte kaffekopper (med sørlandsdialekt) i (minst) én butikk i hver av 30 kommuner på Agder - Jeg skal slik produsere og selge minst 100 kopper i måneden.
2. Jeg skal holde kurs, både via en skole som har bestilt kurs av meg, og samarbeide med andre flinke fagfolk på å sette opp kurs/eventer om temaer jeg elsker og er god til å formidle på.
3. Jeg skal finne på noe nytt! - Jeg skal snakke med andre entreprenører, se hva slags behov de har og være produsent/konsulent for dem.- Tanken er at når man ikke trenger å arbeide 100 % med "vanlig" arbeide, og skifter fokus, så vil ideene komme!

Hva er ressursene mine?

• Jeg har utdannelse og erfaring. Jeg er bl a ekspert på sørlandsk språk og kultur, og sier litt fleipete: Sørlendinger klarer ikke lenger å bruke "blaude konsonanter" - med de kan kjøpe dem. Det er flere som har tenkt den tanken - og jeg mener det er bra. Jeg skal gjøre dette på "min" måte: selge sørlandske produkter og kurs alle elsker, men få klarer å "leve" uten bøker om temaet og design-hjelpemidler som kopper, tallerkener, buttons, plakater o.l.
• Jeg har stort nettverk og flinke og rause folk rundt meg. Jeg har en entreprenørfar som kan være bokholder, han sender ut faktura og holder økonomi, skatt, moms, tipp topp. Jeg er har kritisk og raus mor og ektemann lærer meg å sette grenser og være tydelig - og som kan trøste når problemene inntreffer. Jeg har keramikkovn, datamaskin og bil.
• Jeg har (foreløpig) god nattsøvn, arbeidsiver og svært godt humør - samtidig som jeg har 20 års arbeidserfaring i høyere utdanning, med mye undervisning, prosjekter og samskaping -  og vært ute ei vinternatt før. 

Så langt, så godt, nå skal jeg lage 100 kopper, og kjøre rundt på Agder. Følg meg videre her på bloggen, hva skjer rundt neste sving? Klarer jeg dette, tro?